Nå er det ei stund siden jeg laget Henna tattoveringer, jeg har vert Ganske opptatt og ikke prioritert det, så fordelt på de to siste dagene har jeg laget to.
Jeg begynte med armen på mandag men ble ikke fornøyd med det første resultatet. Det ble litt for lite siden jeg bestemte meg for å droppe fingrene.
Så jeg fortsatte med den i går oppover armen, men det er helt håpløst å jobbe seg oppover, istedenfor å f.eks begynne ved albuen og jobbe nedover, så resultatet ble ikke det beste. Ble jo to vidt forskjellige stiler også fra ganske hardt og mørkt til lyst og lett, så får prøve igjen senere.
Hele greia ble ganske skjev, en liten vridning på armen så var egentlig resten ødelagt. Jeg prøvde også min første lår-henna. Er jo mye enklere å gjøre det der siden man får låret rett foran og har begge armene til å støtte opp, men måtte fremdeles gjøre designet opp-ned for at det skulle bli riktig vei når jeg står oppreist så noen “helligdager” ble det helt klart!
Får jo ikke sett hundre prosent resultat før jeg dusjer neste gang da jeg tegnet opp omrisset med tusj som naturligvis forsvinner etter en dusj. Jeg må helt sikkert gå over og friske opp litt etter første dusjen, så da får jeg jo kanskje rettet opp enkelte ting!
Kjenner virkelig dette er noe jeg kunne tenkt meg å hatt fast, ikke akkurat denne, men noe lignende ihvertfall. Har vurdert noe fargerikt, men føler det blir så brutalt og “overvelmende” så en litt lettere tattoo som denne hadde vert perfekt!
Crossfit Open er I gang, og nå kommer det hver uke ei ny økt som er kvalifisering til Open. Man må filme seg selv mens man gjennomfører øktene og sende inn for å bli kvalifisert (sånn ca). Helt ærlig har jeg ikke satt meg så veldig mye inn I det siden open er en fjern drøm for meg enda med tanke på skuldra. Kanskje om ett år, eller to. Likevel skal jeg prøve å delta på alle øktene.
På søndag testet vi 17.1 økta, som var grusom men heldigvis til dels gjennomførbar med èi arm. Økta var som følger;
Jeg veit ikke nøyaktig hvor lang tid jeg brukte, men det var rundt 19minutter, med en 20min timecap. Jeg brukte da en 9kg Hantel fordi jeg hadde aldri I verden klart 150 reps med 15kg med ei arm, og ihvertfall ikke innenfor tidsgrensa.
Jeg kan ikke beskrive nøyaktig hvor jeg fikk vondt, men det satt egentlig I hele kroppen. Ryggen er helt klart den som er vondest nå, for en dumbell-snatch er jo Ganske likt en markløft med rykk bare med lettere vekt, så det gikk jo mye utover korsryggen.
Legger ved den lille snutten som jeg delte på Instagram!
Vurderer faktisk å starte opp med youtubefilmer etterhvert også, der kan jeg jo dele hele filmer og ikke bare korte snutter av ei økt. Hva tror dere?
Denne dagen har egentlig vert perfekt! Klokka 04:00 sto jeg opp og så én episode av seriene mine (skriver ett innlegg senere om hva jeg ser på for tiden). Klokka 5 kom besteforeldra hit og jeg kjørte de til flyplassen.
Jeg kjørte hjem igjen og sov noen timer før jeg sto opp, spiste frokost og dro på trening.
Kjørte en Invictusøkt med noen få endringer slik at jeg kunne gjøre det samme som de andre uten å belaste den betente skuldra. Jeg føler virkelig at den er på bedringens vei, men skal ikke mye til før den blir vond igjen.
Treningen var fordelt på to:
100 air squat
100 power clean (jeg tok enhånds clean med KB)
100 markløft
100 burpee
Vi var 4 personer som tok økta sammen (50rep hver øvelse per person) og brukte 37min. Digg økt!
Deretter dro jeg og Andreas hjem og laget kebab og tok noen pils sammen med Kristian og Kolbjørn. Da filmen var over dro vi bort til fagerhaugen. Det er en liten bakke som er populær å kjøre akebrett i.
Jeg tok med meg snowboard og Andreas tok med søppelsekker.
For å si det sånn var det dødsmoro! Det var nesten umulig å ha noen kontroll på brettet siden ca 100 unger hsr vert i bakken før oss og lagd spor, men for ei vill fart vi fikk da vi tredde søppelsekkene på oss!
Da vi kom hjem igjen så vi én film til og jeg er helt kake, så utrolig klar for senga! Jeg skal bare dusje nå så er det rett i seng! Håper dere har hatt en like god dag som meg!
Vi har hatt to fantastiske dager i bakken og jeg kjenner at det har vert god trening selv om det ikke kjennes der og da!
Dag 1. Meg og Kristian. Holdt oss i stolheisen og kjørte mest i pudderløypa. 20cm nydelig løssnø som gjorde det utrolig mye enklere å kjøre bra. Lørte å kontrollere svingene mine nesten perfekt.
Dag 2. Meg, Andreas, Kolbjørn og Kristian. Fremdeles nydelig føre, men flatt lys og tett med snø. Fremdeles nydelig føre. Kjørte over til Ådalen (?) Som i mitt hode ikke er ei løype beregnet for brett, mye banning og tryning. Overlevde. Lærte meg noe kalt “butter” hvor jeg snurrer rundt og rundt med brettet istedenfor å bare kjøre med ene kanten ned hele tiden.
I morgen er jeg egentlig klar for en snøfri dag med fysioterapi og tøying, men who knows! Nå må jeg sove, for jeg skal opp klokka 4 og kjøre besteforeldra mine til flyplassen. God natt!
I går da jeg sto opp følte jeg meg full av energi. Jeg var så lett og glad, og da jeg kom ned på badet så jeg meg i speilet i bare undertøyet. Det er jo uunngåelig å se i speilet når det er det første som møter meg og til vanlig så tenker jeg enten “æsj” eller ikke tenker noe som helst. I går derimot tenkte jeg “wow, jeg har gjort noe riktig”.
Følelsen av å se et resultat på den måten der er verdt alle kjedelige måltider som jeg spiser gjennom uka kun for å få i meg næring. Det er verdt å holde seg unna sukker, potetgull og feit saus. Den følelsen av å se i speilet og å bli glad fordi man ser at noe har skjedd – det er den beste følelsen i verden.
Jeg påstår absolutt ikke at jeg ser bedre ut enn andre folk, eller at andre nødvendigvis ville ment at jeg ser bra ut, men for egen del så er det bra nok! Jeg har jo fremdeles mål om å få synliggjort musklene på magen og lårene, men jeg føler ikke at jeg trenger å stresse. Det kommer etterhvert.
Jeg har ingen problem med å fortsette kostholdet jeg har nå – og i sommer blir det mye mer cardio så jeg er ikke bekymret. Det kommer til slutt, og når det jeg gjør nå tydeligvis fungerer så trenger jeg ikke “Skjerpe inn” eller endre på noe, og det er en lettelse!
Jeg har jo måling på fredagen. Jeg har ikke veid meg eller tatt mål siden fredag 10 så om det faktisk har skjedd noe med kroppen eller om jeg hadde en god dag vet jeg jo ikke før kommende fredag, men jeg er ihvertfall positivt innstilt og tror jeg kan bli gledelig overrasket av resultatene!
Idag klokka 10 hadde jeg fysioterapi på treningssenteret. Når man blir medlem på Impulse får alle en veiledningstime, men jeg tok ikke I bruk min da jeg begynte – men jeg var så heldig at den ikke var “utgått på dato” så da fikk jeg bruke den nå!
Jeg må bare si at jeg ble gledelig overrasket over hvor flink han var! Jeg var jo i utgangspunktet kritisk til fysioterapi på Sunndal. Jeg har jo nevnt alle mine dårlige erfaringer med leger og fysioterapauter herfra som har poket meg i skuldra og bare skrevet ut en resept. Har lenge følt at det er hit de sender de som ikke har gode nok karakterer til å få seg jobb i en by. Det er jo sygt å forhåndsdømme på den måten, men mange dårlige erfaringer gjør noe med deg. Heldigvis tok jeg veldig feil og han viste seg å være utrolig profesjonell og dyktig.
Han kjørte en rekke tester, mange av de som jeg har gjort før, og noen nye tester som jeg ble litt overrasket over selv, fordi det rett og slett bare stoppet opp når jeg trodde “Pff det her blir jo enkelt”.
Da han hadde testa ferdig var konklusjonen ganske grei, jeg har ikke typisk hypermobile skuldre, kun hvis hendene er bak ryggen. Skulderbladene mine er vist også rotert på en annen måte enn normale skulderblad. De skal egenlig peke litt innover helt øvers, mens på meg er det nedre del som peker inn. Til slutt så har jeg noe asymmetri som gjør at skulderbladet ikke har lyst å være med på løftene mine, og når skulderbladet ikke hjelper til så blir det trangere pluss at all belastning legger seg på skuldra I seg selv = betennelse.
Jeg fikk tre øvelser, den ene av de jeg har brukt så langt pluss to til. I tillegg må jeg bli bedre på å ha rett rygg og haken løftet når jeg gjør alle øvelser med hendene over hodet. Jeg har en tendens til å se ned når jeg trener, og da skjer det vistnok noe I ryggen som gjør det tyngre og vanskeligere. Oppfattet ikke alt egentlig, var mye å ta inn på en time – men det viktigste er jo at jeg veit hva som må gjøres.
Det som egentlig var det beste med hele timen var at han ikke var bekymra eller negativ til problemene, og at det nesten virket som at det vil bli bra så fort jeg får trent opp skulderbladene til å følge skuldra!
Er skikkelig positiv nå, og føler at alt vil ordne seg med tiden!
Jeg har funnet en todelt kjole som rett og slett bare er… ubeskrivelig vakker. Jeg har jo funnet brudekjoler jeg har fått ‘hjerteøyne’ av, men dette er jo rett og slett en ballkjole og den er så nydelig at det er til å grine av!
Disse er jo ikke samme kjolen engang, men close enough.
Den er nydelig, og den er overalt.. Ebay, Luulla, 24promdress er noen plasser jeg har sett den, men samtlige av disse sidene er jo veldig shady. Ebay sier jo seg selv er litt shady, det eneste som gir håp er når de har bilder av kjolen på ei ‘sydukke’ for det gir litt mer trygghet av at de faktisk kan å lage den.
Det var en side jeg fant som faktisk hadde ekte bilder av kjolen bare i hvit.
Den må jo selvfølgelig være rosa, hvis ikke blir det faktisk en litt trashy brudekjole. (Sorry damer, men jeg er litt mer tradisjonell enn at jeg synes det er greit å ha todelt brudekjole)
Jeg tenker at hvis den skreddersydde kjolen jeg har bestilt fra Ebay er bra, så kan jeg vurdere denne til jul/nyttår. For å si det slik, klarer de å lage den jeg allerede har bestilt så klarer de ihvertfall denne selv om jeg ikke tror de har den opplistet per dags dato (Det er ihvertfall helt uaktuelt å bestille den fra brukeren “CockOdress”).
Hvis noen vet hvem som originalt lager denne kjolen (the real deal) så skrik ut for jeg er veldig interessert!
Siden jeg har bestemt meg for å kutte ut stangøvelser ble rumpetreninga litt amputert i går, men det kjennes idag så noe fikk jeg gjort da!
Brukte minibands for å aktivere rumpa først. Festet strikket rundt anklene og trekte benet ut til siden, så rett bak til jeg følte jeg hadde fått litt pump.
Kjørte så 3×10 step up på box jump, ca 5cm over kneet i høyde. Deretter 3×10 kick-backs med cable-cross og hovedelen av treninga var selvfølgelig min desiderte favoritt! Jeg vet ikke om den har et navn men kaller den “invert step-up” eller så enkelt som stående ettbeinspress.
Sjekk slitarmaska! Heavy AF!
Dette er jo et dip/chins apparat hvor platen og vektene egentlig skal brukes som motvekt slik at det blir lettere å løfte kroppen.
Kjørte 5×5 på 91kg. Det ene som er litt synd (men også digg) er at det er max vekt. For høyre bein sin del er det mer enn nok (Sier det igjen, sjekk slitarmaska) men jeg er mye sterkere i venstrebeinet så der begynner det å bli litt for lett egentlig.
Kjørte også 3×20 ins&outs med strikk rett før uttøyinga.
Vises sikkert ikke i det heletatt at jeg prøver å presse rumpa så langt bak som mulig? Hahaha er så teit.
Idag kjørte jeg 5 runder på 20sek med hollow hold. Rota litt med butterfly også, men måtte følge med på tv’n smtidig så det ble egentlig ei ganske dårlig mageøkt, men litt er bedre enn ingenting!
Nå er det bare 1.5 skift igjen før helg! Håper det legger seg tjukt med snø på oppdal, for da drar vi dit for å stå på brett lørdag eller søndag!
For ca to uker siden bestilte jeg og Andreas tur til Platanias i Kreta! Jeg kan ikke tro at det allerede har gått to uker, og nå er det “bare” ti og en halv igjen før vi drar! Jeg foretrekker sommer av årstidene, men jeg elsker syden uansett årstid.
Jeg har vert i Spania (GranCa), Hellas, Romania, Bulgaria, Tyrkia og Kreta (som teknisk sett er en del av Hellas) og jeg ønsker å sette enda flere plasser på kartet, men det føles helt greit å dra tilbake! Av alle de plassene jeg har vert så er det ingen av de jeg ønsker mer å dra tilbake til enn Kreta. Jeg hadde jo egentlig kjempelyst å returnere til Tyrkia, men det kommer nok ikke til å skje med det første når man ser hva som foregår der og i landene som ligger på grensa til Tyrkia.
Da jeg var i Kreta i 2014 var jeg på et ganske shady hotell på et bittelite tettsted kalt “Georgiopolis”, så jeg ser frem til å bo ei uke på et Spahotell midt i Platanias for å kanskje få opplevd mer enn sist! Jeg ønsker også å ta massevis med bilder slik at jeg har til senere. Det ble nesten ikke tatt bilder i Kretasist gang, noe jeg synes er forferdelig synd, så i år blir jeg både fotograf og linselus! Derfor skal jeg følge noen konkrete mål for å se så bra ut som mulig til denne turen!
På treningsfronten skal jeg kun fokusere på det som gir utseendemessige fordeler og som på ingen måte gjør at jeg risikerer å terge opp igjen betennelsen. Da blir det to rumpeøkter i uka, to mageøkter i uka og to økter med ren cardio (enten fjelltur, spinning eller jogging).
Da blir det altså 10 hviledager, 20 cardioøkter, 20 rumpetreninger og 20 mageøkter. Hvis det ikke gir meg de formene jeg ønsker så er det ingenting som vil gi meg det.
Når det kommer til mat har jeg egentlig god kontroll sånn som ting er akkurat nå. Jeg går nedover, sakte, men det går riktig vei. Hvis jeg ser på fredagen som kommer nå at jeg har stagnert må jeg naturligvis endre på kostholdet mitt. Alternativene mine er å kutte ut alt av godteri (også det som er sukkerfritt), snacks, brus, propud og proteinbarer. Jeg har jo brukt disse “sunne” løsningene for å ikke sprekke fullstendig fra kostholdet, men hvis jeg stagnerer må jeg gi slipp på alt som ikke er helt naturlig, og som evt har sukker-erstatning i seg. Går det ytterligere to uker uten at jeg får fremgang må jeg gå helt cold turkey og faktisk begynne med matplanen igjen – fremdeles uten cheat days eller noen form for godterierstatning. Svakheten min har jo alltid vert disse “kosedagene” som går over styr.
Kroppsmålene jeg ønsker å nå er at midja ikke øker, evt inn 1cm. Her er alt en bonus. Over hofta vil jeg ned 5cm eller mer, jeg vil 2 cm ned over lårene og beholde størrelsen men endre på muskel/fettprosenten over rumpa. Det er ikke mange cm det er snakk om her som må endres, men det er vanskelig nok når jeg allerede nå føler jeg har “gitt slipp” på så mye. Er jo vant til å spise 2-3 måltider i uka som er i pizza/taco/kebab området, for ikke å glemme minst en liten pose godteri og 1-2 poser med div. potetgull.
Jeg må bare få det inn i hodet at å føle meg vel i eget skinn er viktigere enn ubetydelig godterikos som man ikke engang husker. Man tenker aldri “Åååh husker du den ene kvelden da vi spiste en kilo godis på deling og så en eller annen film?” Nei! Det man husker er den gangen man endelig kom seg inn i ei bukse i størrelse small, eller når man ser på sydenbildene og tenker “Damn, så/ser jeg så bra ut?”.
For litt over en måned siden skrev jeg et innlegg om at jeg var utrolig blind jeg var i sommer da jeg så bedre ut enn jeg klarte å innse på den tiden. I dag fikk jeg en motsatt opplevelse.
Jeg skulle egentlig prøve å sortere bildene mine fra den eksterne harddisken, men som vanlig endte det opp med at jeg bare bladde gjennom bilder, helt til jeg kom over noen jeg ikke hadde sett siden de ble tatt.
Bildene jeg fant var fra Juli 2015, da vi var på kurs innen Olympisk Vektløfting (OLY). Bare for å ha det helt klart, jeg er ikke akkurat i min beste form for tiden på grunn av lavere aktivitetsnivå og at jeg ikke har begynt med kostholdsplanen, men likevel er forskjellen fra da til nå skremmende;
Jeg måtte bare ta på meg samme klær for å se forskjellen. Jeg prøvde å stille meg opp sånn ca likt som på det første bildet, men ser jo nå at det faktisk ikke spiller noen rolle, forskjellen – uansett stilling – er alt for tydelig.
Det jævligste er at jeg husker at jeg kommenterte at det var vanskelig å dra stanga opp og legge den på skuldra fordi magen min var i veien, likevel innså jeg ikke at det ville gått bra, hadde bare ikke magen min vert et jævla fjell. ALTSÅ HALLO!! Når du ikke lengre ser tærne i dusjen så burde man faktisk ta et hint. PS: Gilde ringte, de ville ha tilbake pølseskinnet sitt. Jeg prøvde å veie meg en gang, men baderomsvekta løp sin vei da den så meg. OH! bare èn til; Hva er forskjellen på Gunnhild i 2015 og ei gjødselbille? Gjødselbilla spiser mindre dritt.
Sånn. Nå er jeg ferdig.
Fra spøk til alvor, jeg kan ikke huske at jeg var så ‘stor’. Jeg husker ikke å ha følt meg overvektig, eller at jeg skjønte at jeg hadde lagt på meg så mye. Dessverre, det jeg husker alt for godt, er hvordan jeg kunne begynne å gråte av mitt eget speilbilde, men forsto ikke hvorfor jeg hatet det så mye. Jeg trodde jeg bare var hormonell.
Jeg burde egentlig innsett at jeg begynte å bli stor da vi skulle på klubbmesterskap i kettlebell. Dette var i starten av August, omtrent to uker etter kurset. Jeg husker at jeg var gråtkvalt da jeg måtte veie meg inn og alle kunne se hva som sto på vekta. Det var en grusom følelse, når man ikke veit hva man veier, og tror man ikke har lagt på seg særlig mye, for så å få et tall større enn de verste forventningene slått i trynet. Likevel så var jo dette ‘bare et tall’, kanskje jeg trodde det var vannvekt, eller muskelmasse. Jeg skjønte i hvert fall ikke at jeg faktisk var på grensa til overvektig enda. OG JEG VAR FAKTISK DET. For å regne ut med BMI (som naturligvis ikke er en fasit, men likevel en liten pekepinn) så var jeg overvektig (BMI på 28), og 5-7kg unna å være kandidat for slankeoperasjon (gastric binding).
Jeg mener ikke det er korrekt på noen måte fordi jeg er fremdeles overvektig ifølge den kalkulatoren (BMI på 25), men dere skjønner tegninga.
Jeg husker også veldig godt en annen hendelse, dette var to uker etter klubbmesterskapet. Vi skulle i et større familieselskap og jeg hadde bestilt meg flere nye kjoler for anledningen. Problemet var bare at jeg bestilte i min gamle størrelse. Som sagt var jeg aldri klar over at jeg hadde blitt så stor. Det var en kamp, rett og slett. Jeg prøvde på en etter en av disse nydelige kjolene – I “min” størrelse – og de passet naturligvis ikke. Det endte faktisk med at den siste jeg prøvde (Da jeg var svett, sliten og på gråten), satt seg fast. Jeg rev i stykker glidelåsen for å få den av meg og satt meg ned på badegulvet og hylgrein. Det var en forjævlig følelse, rett og slett.
Jeg tror det var da jeg skjønte det. Jeg hadde jo så lyst til å skylde på nettbutikken for at de produserte alt for små kjoler i forhold til størrelsene. Det er jo alltid enkelt å skylde på alle andre enn seg selv – men innerst inne viste jeg vel at noe måtte gjøres. Jeg ser jo på bloggen at det skjedde ting i perioden etter dette, jeg fant også et formbilde fra oktober, så jeg tipper jeg hadde begynt så smått å skjerpe inn og ville ha bilder for å følge prosessen.
Jeg veit at fra klubbmesterskapet i August til Mars så hadde jeg gått ned 8kg på egenhånd, etter dette kjøpte jeg jo kostholdsplan og gikk ned fem ytterligere kilo før Juni da jeg var på mitt desidert letteste. Per dags dato er jeg ganske lik sånn jeg var i Mars i fjor når det kommer til vekt, men noe ‘strammere’ ifølge kroppsmål.
Egentlig er det jeg ville frem til med innlegget at fysisk form og utseende har alt å si for det psykiske velbehag – uansett om man innser det eller ikke. I sommeren 2015 var jeg deprimert og uvel uten å være klar over at jeg hadde blitt lettere overvektig, men i sommeren 2016 var jeg utrolig lykkelig og selvsikker – uten å se hvor bra jeg så ut i forhold til året før. Akkurat nå er jeg på mellomstadiet. Jeg veit jeg har ei ganske sunn vekt og at jeg ikke ser ut som, vel, “Gunnhild2015”, men jeg veit også at jeg klarer bedre. Jeg gikk ned TRETTEN KILO, og de første 8 helt på egen hånd, uten kostholdsplan eller måltidserstatninger.
Jeg veit jo fra i fjor at jeg har minst fem kilo på kroppen jeg ikke trenger, sikkert enda mer også siden målet er å lure frem noen mageruter. Etter å ha sett disse bildene veit jeg også hvor jeg kan ende hvis jeg ikke begynner å ta kostholdet mer seriøst igjen, så jeg føler meg endelig klar. Jeg ønsker å satse på kostholdsplanen, så da får jeg heller gå glipp av kosekveldene med potetgull og brus. Jeg vet jo at “Nothing tastes as good as fit feels” er et ganske stygt ordtak, men det er mye sannhet i det også, og jeg vil heller føle meg som jeg gjorde i fjorsommer, enn i 2015…
