Førsteinntrykk av kameraet!

Jeg ser ikke poenget i å legge ut så veldig mange bilder av selve kameraet, for vil dere se hvordan det ser ut skikkelig kan dere jo bare google, men ett bilde skal dere få! 

I en av reviews’ene jeg har sett om kameraet klager de over at det er så utrolig stygt, og jeg må innrømme at jeg ikke ser det. Er egentlig usikker på hva som skal til for at et speilrefleks liksom skal se pent ut uansett. 

Jeg har jo lekt meg litt med kameraet idag, men jeg har bare tatt bilder i auto-modus. Jeg føler at det er ikke før man begynner å ta bilder i manuell modus man virkelig får testet grensene til et kamera.

De to tingene jeg virkelig har lyst å dra frem right off the bat er den flotte skjermen og mobiltilkoblingen! Skjermen kan vris og tiltes i de aller fleste retninger, og jeg tror det skal være en utrolig snodig stilling å ta bilde i før skjermen ikke strekker til. Den er også eksepsjonelt god på fokus! Du stiller bare kameraet mot det du skal ta bilde av og trykker på skjermen der du vil at kameraet skal fokusere! Synes det fungerte over all forventning

Mobiltilkoblingen gikk som forventet, om ikke over forventningene. Ja det var litt knotete å koble sammen med WiFi den første gangen, men når det først er gjort så er det som en lek å koble de sammen neste gang! Gjennomgang og overføring av bilder til mobil er veldig enkelt, og jeg synes det gikk veldig greit å styre kameraet med mobilen. Det var selvfølgelig noe forsinkelse fra kamera til mobil, men det er det jo på GoPro appen også så det forventet jeg. Jeg kunne også stå rundt 8-10m unna kameraet og likevel ta bilder via mobilen, så det er jo veldig bra! 

Til slutt må jeg jo nevne at bildene jeg har tatt så langt ble utrolig bra! Ikke noe støy, enkle å finjustere og så utrolig klare og crisp! 

Live view


 


Jeg dro jo på jobb klokka 22 så jeg har jo nesten ikke fått brukt kameraet, men jeg synes allerede det var verdt hver eneste krone!

Jeg kommer til å prøve å sette sammen en video hvor jeg virkelig tester grensene til kameraet på godt og vondt for å sette sammen en skikkelig ‘review’, men så langt er jeg veeeeldig fornøyd!

Om 2timer begynner vi så smått å bevege oss i retning av Oslo, så hører dere ikke fra meg før Mandag veit dere hvorfor!

BoostBox Juli!

Idag fikk jeg månedens boostbox, og jeg må si jeg ble ganske fornøyd med innholdet!

Eneste skuffen var at det ikke var med noen nocco eller type brus, synes det er gøy å teste de pluss at de blir alltid brukt.


Disse gleder jeg meg virkelig til å teste etter jobb idag! Sjukt digg stoff, det eneste negative er at jeg ikke tror jeg får den feite ræva mi inn i ei truse i størrelse medium.


Digg pålegg, alltid en bonus!


Lavkarbo-brød til å ha pålegg på, potetgull og en liten pose sukrin gold (boring).

Gleder meg faktisk til å teste brødet! Tenker vi lager deigen og mekker rundstykker istedenfor et brød, men smaken er jo akkurat den samme fordi. Potetgullet var helt innafor det, smaker jo null som vanlig potetgull og mer som potetmos med krydder men er på en måte godt likeve. Det smaker ganske likt som det “sunne” potetgullet som du finner på de fleste dagligvarebutikkene, der har de jo blandt annet søtpotet-chips også, for de som liker det.

Jeg liker veldig godt disse pakkene fordi de er relativt billige og jeg får testa en del produkter jeg kanskje aldri ville kjøpt selv, sånn som de proteinpannekakene som vi fikk i ene boksen. Tror både min og samboerens boks var tom på en mnd, så de slo an!

Nå har jeg 8t jobb foran meg, så skal jeg sove, forhåpentligvis vokne til ei melding om at kameraet mitt  har kommet til Sunndal, jobbe 8 timer til så reiser vi til Oslo! Vi skal feire bursdagen til Ona på lørdag og bestemte oss for å ta ei skikkelig langhelg. Har ikke vert i oslo siden 2016, så det blir gøy, håper bare værmeldingene har bommet fullstendig og at vi faktisk får finvær!

Cya!

Jeg har kjøpt nytt kamera!

Som jeg skrev for to uker siden i et eget blogginnlegg (her) så gikk nikon-kameraet mitt i stykker da jeg var på viklandet for å prøve å fange opp bilder av solnedgangen. Jeg var helt knust og leverte kameraet ASAP på Elkjøp. De brukte sikkert ei uke for å finne et firma som reparerer kamera, og de antok det ville koste mellom 2000,- og 4000,-. Det er jo helt sinnsykt dyrt! Jeg kunne forstått det hadde det vert et Canon eos 5D Mark IV til 20k, men til dette kameraet som samboeren betalte omtent 2k for brukt så ble det litt ‘hot’ pris å skulle betale for en reparasjon på ett 9 år gammelt kamera.

Heldigvis har jeg lenge tenkt på å oppgradere til noe nyere. Jeg så først på Nikon D7500. Dette kameraet ligger et sted mellom 10k og 12k, så det var noe jeg hadde hatt i bakhodet en stund, men trodde jeg ville ha god tid til å spare før Nikon kameraet gikk istykker.

D5600 lå også høyt på lista da det er noe billigere, og hadde overraskende gode spesifikasjoner og ganske fornøyde kunder. Dessverre hadde ikke Elkjøp noen av disse på lager, hverken her på Sunndal eller på hovedlageret – så vi gikk gjennom hele listen til Elkjøp sine kamera og jeg fikk øye på ett jeg ble litt forelska i; Canon eos 200d/SL2.

Uten linse veier det fantastiske 453 gram! Det er et veldig lite og lett speilrefleks-kamera altså, som passer meg perfekt som drar med meg kameraet på lange fjellturer, og egentlig overalt ellers. Det som passet meg enda bedre var prisen. Dette kameraet er jo en del av “billig-serien” til Canon, og når det da toppes med at Elkjøp hadde supersalg på kameraet så var det vanskelig å ikke bestille det med en gang. Likevel holdt jeg meg hard, og sa jeg skulle komme tilbake når jeg hadde sjekket det ut mer (Jeg hadde aldri hørt om kameraet før jeg så det på elkjøp).

Jeg dro hjem og så cirka 7 youtube reviews av kameraet, og jeg var solgt!

Jeg hadde fire krav til mitt neste kamera, basert på manglene til de forrige;

  • Video med autofokus
  • Lcd-skjerm som kunne flippes ut til siden (I motsetning til det på mitt som flippes ned)
  • Snapbridge eller annen måte å trådløst overføre bildene til mobilen
  • Kameraet måtte ha mulighet for å bruke trådløs kontroll (Hadde faktisk kontroll på nikon-kameraet men var veldig lite tilregnelig)

Kameraet besto alle kravene, og overgikk de med glans! Kameraet fikk utrolig masse skryt for den fantastiske autofokusen, som slo ut samtlige andre kamera i samme prissjikt. Skjermen er ikke bare flipp-bar, men har i tillegg touch som kan styre hvor kameraet skal fokusere. Canon Connect var mye mer stabilt enn nikon sin snapbridge når det kom til overføring av bilder, og ikke nok med det men du kan se hva kameraet filmer/tar bilder av og styre kameraet via mobilen (Likt som med GoPro hero5). I tillegg hadde kameraet 24mpx som er det dobbelte av hva Nikon kameraet mitt hadde. Hvor vilt er ikke det?

Kameraet har alt jeg trenger og mere til. Jeg er så fornøyd med at jeg kom over dette og ikke gikk for en av de andre jeg så på! Jeg tror absolutt ikke at jeg ville blitt skuffa over å kjøpt Nikon D5600 heller, men det er både tyngre og har langt dårligere overføringsevne til mobil samt en en autofokus på video som, and I quote; “Ikke er å anbefale”.

Jeg tror og håper kameraet kommer i morgen, og er egentlig ganske innstilt på det, og jeg gleder meg helt sjukt! Hvis det kommer så blir det garantert en review av kameraet allerede i morgen, deretter en til når jeg har brukt det litt lengre!

Speaks!

Solnedgang.

video:GOPR0881

En kort time-lapse av solnedgangen jeg filma her om dagen! GoPro Hero 5 er faktisk helt genial til sånn type bruk, for jeg fant ut at istedenfor å ta ett bilde hver 10’ende sekund som jeg må redigere etterpå (Som jeg gjorde med min første timelapse) så kan den faktisk sette sammen bildene til en video uten at jeg må samle bildene og sette de sammen selv. Dessverre er det ikke alltid den funkjsonen kommer opp av seg selv på kameraet når jeg slår det på. Jeg har nok mye å lære, både om speilrefleks og GoPro før jeg blir god, men jeg er ihvertfall veldig interessert i å bli flinkere!

Q: Har du noen tips til GoPro-bruk?

Heartbroken.

I går kjørte jeg opp til Vettamyra for å ta noen solnedgangsbilder. Jeg innså ikke hvor jævlig basic det er å ta bilder der før jeg kom opp dit og møtte på en som var på tur ned igjen med et kamera jeg tror koster et sted mellom 15-20.000,-

Jeg innså også at jeg var for seint ute. Jeg klarte vel så vidt det var å skrape sammen et par bilder som ble helt OK etter kraftig redigering. Okei det er bare teit å si for jeg fikk faktisk et par jeg ble kjempefornøyd med blant annet dette;


Det jeg liker med det er mest at jeg traff stilen jeg er ute etter ganske perfekt, og med bittelitt cropping så får jeg en perfekt balanse mellom trær, himmel og vei.

Jeg hadde med både Canon, Nikon og GoPro, som dere skjønner trodde jeg dette var en skikkelig kul event (det var det ikke).

Canon gikk tom for strøm etter 20 bilder. GoPro’en etter ca 3sekunder med filming. Suveren planlegging Gunnhild.

Jeg fikk rundt 160 bilder med Nikon før jeg så at kameraet begynte å gjenta det siste bildet om og om igjen. Bildene jeg tok ble ikke lagret. Jeg prøvde å bytte linse, minnekort og å ta ut batteriet men ingenting fungerte.

Etter intensiv googling fins det bare en løsning, og det er å sende kameraet på service/rep.

Jeg har endelig lært meg å ta bilder manuelt. Jeg har endelig fått fjernkontroll til kameraet. Jeg var så sjukt gira på å bare “Shoot Wild” nå, så skjer dette.

Jeg skal kjøre bort til Elkjøp og levere kameraet nå, så får jeg i hvert fall et prisoverslag på hva reparasjonen vil koste, og eventuelt om det skulle vert bedre å bare gå til innkjøp av ett nytt kamera. Jeg trenger jo uansett ei vidvinkel-linse (10-20mm ish) til å ta lanskapsbilder med, så jeg får begynne å se litt etter det sånn i tilfelle kameraet er ‘tapt’.

Typisk meg.

For meg er det at jeg er fjern, glemmer og legger igjen ting overalt, roter, ødelegger og generelt kløner det til med det meste. Det er en konstant kamå for meg å prøve å endre på disse kjennetegnene. Jeg prøver å legge ting på samme plass hver dag, som f.eks å henge nøklene i nøkkelskapet eller å la de ligge igjen i ryggsekken jeg bruker på jobb. Jeg prøver å tenke litt fremover, slik at jeg ikke ødelegger noe ved et uhell, for det skjer dessverre ofte, og jeg tror kanskje det også skjedde idag.

Da jeg kom på jobb så jeg at kontoret ‘mitt’ eller da skiftrep kontoret var nymalt og nesten alt innholdet på kontoret var dratt ut på gangen. Jeg benytta muligheten til å rydde og tørke litt støv på de gjenværende møblene. Jeg så at tastaturet var direkte møkkete og bestemte meg for å rengjøre dette også.

I mean, check this out (Håper ingen sitter og spiser mens dere leser dette);

Altså, det er jo ikke så veldig rart tastaturet blir litt skittent. Det blir jo brukt så og si døgnet rundt av mekanikere som ikke alltid har mulighet eller orker å kaste bort tid på å skrubbe hendene før de bruker det, men dette var faktisk ille.

Jeg prøvde å være framsynt og brukte en “Contact cleaner” for å få vekk det verste, dette er forresten et rengjøringsmiddel som brukes på støpsel og kontakter så den er ment til elektriske dingser, etterpå gikk jeg hardere til verks og sprayet en papirbit med universalvask og gikk grundigere til verks og resultatet ble egentlig veldig bra;


Så skulle jeg koble det opp til pc’n, og hva tror dere skjer? Det funker ikke. Prøver å bytte batterier og tilkaller en av de som jobber mest fra kontor i håp om å få det til å virke, noe det ikke gjorde, og han endte opp med å tilkalle IT-avdelingen slik at jeg fikk helt nytt tastatur.

Som jeg skrev; så sykt typisk meg!

Nå vil ikke jeg ta på meg noen skyld i at tastaturet ikke fungerte, for før jeg vasket det noe i det heletatt så ‘børsta’ jeg over knappene for å få vekk noe støv, og datamaskinen reagerte ikke på at jeg rørte knappene så jeg tror nok at det har falt ned da de malte kontoret, men uansett er det typisk meg for enten har jeg ødelagt tastaturet med rengjøring, eller så har jeg brukt 30minutter av dagen på å vaske et ødelagt tastatur *facepalm*.

Andre ting som er typisk meg? Jeg har helt spaced på bursdagen til typen. Hadde ikke han kommet med en ironisk kommentar da jeg så at Reebok hadde 50% avslag på salgsvarer (Noe som “Ja men da kan du jo kjøpe gave til meg også da!) så har jeg seriøst kommet til å glemt det, frykter jeg.

Det med bursdager har for meg bare blitt værre med årene. Til tross for Facebook så glemmer jeg å gratulere selv nære venner og familie, litt fordi jeg ikke egentlig bruker facebook, men også for at tid egentlig har blitt mer som en illusjon for meg, spesielt etter jeg kom på dagtid. Jeg trenger aldri å tenke hverken på hvilken dag eller dato det er. Nå som jeg jobber skift igjen jeg jo være litt obs på datoer på grunn av at jeg må sjekke skiftplan for å se når jeg jobber og hvilket skift jeg skal på osv men det er jo bare tre uker.

Det er rett og slett skremmende hvor lite jeg ‘får med meg’ av datoer og sånn, og hadde ikke alle rundt meg (Venner, familie, sosiale media og tv-reklamenevert så sjukt “på” før 17mai, jul, påske osv så hadde jeg nok ikke fått med meg det heller.

Det er definitivt noe jeg bør jobbe med, men i første omgang burde jeg nok fortsette å få kustus på rotingen og ødeleggelsene rundt meg (Og ja, viste dere at jeg har knust telefonen min igjen?)


Jeg kan riktig nok ikke ta all cred for denne ødeleggelsen siden jeg ikke hadde mista den om det ikke var for at Neo så en sau, skjøt fart og røsket armen min fremover. Jeg merka ikke engang at den ble knust før mange dager senere siden jeg hadde deksel på den som dekker mesteparten.

Det her ble egentlig et superlangt innlegg nesten helt uten innhold det gitt! Nå skal jeg begynne å forske litt i retning av gaver til Andreas, tror jeg holder meg til norske nettsider slik at jeg slipper å være den som sier på bursdagen “Gaven din kommer altså, jeg sverger!”. Det har jeg gjort alt for mange ganger i det siste, og til Jul fikk han et løfte/gavekort til Trondheim Rocks, men vi ble enige om at vi egentlig ikke var så gira på det så jeg betalte sydenturen istedenfor (jeg fikk jo tur til Egypt av han i julegave, så det var helt fair synes jeg)

Nei nå skal jeg holde kjeft, drikke litt vann og krysse fingrene for at det ikke blir fler oppdrag før avløsninga mi kommer om 45min!

Gårsdagens økt! (Video)

Jeg har ikke slutta å trene helt selv om jeg prioriterer fjellene!

I går ble det en grusom teamWOD som jeg aldri vil gjenta, men det var så godt for kroppen og jeg er så insane støl i skuldre idag at jeg ikke kommer på sist de føltes slik!

Nå finner jeg ikke noen måte å legge ut videoen direkte via mobil så dere får gå på YOUTUBE for å se den, og økta ligger i beskrivelsen under videoen!

Nå står to ettermiddags-skift for tur før jeg får fem dager fri, og drt skal bli godt! Bestiller sol og skyfri himmel til da!

Fotografi og redigering.

Jeg skrev jo ett innlegg i går om hva jeg har lyst å rette fokuset mitt mot fremover, fotografering. Jeg har jo som sagt alltid elsker å ta bilder, jeg har gradvis blitt bedre, men jeg har ikke nok fritid til å skulle ‘figure it all out’ på egenhånd, så jeg har hatt en skikkelig ‘puggeseksjon’ omtrent konstant siste døgnet for å få så mye inspirasjon og input som overhode mulig på kortest mulig tid! (Vel, frem til mandag når jeg har fri på formiddag, slik kan ta i bruk de triksene jeg har lært). 

Jeg har lært mer om ISO og lukkertid, vinkler, hvordan ta gode portretter. Jeg har til og med hatt en “Cram session” på hvordan man burde redigere ulike typer bilder for best resultat.

Hvis jeg går litt tilbake på IG ser jeg at jeg hadde ‘en mørk periode’ i livet, hvor alle bildene er grusomt overredigert, og de svir faktisk å se på. 

Altså.. Gud hjelpes det her ser jo ikke bra ut! Det kunne jo blitt ganske bra bilder, og jeg har jo bare destruert de fullstendig! Det er heldigvis lenge siden jeg gikk vekk ifra denne stilen (Bildene er fra 2015), men jeg har jo fremdeles en tendens til å overdrive med både farger og eksponering.

Et eksempel, her er hvordan jeg normalt ville redigert bildet mitt, det tok i underkant av 20 sekunder, jeg bare dro fargemetning til himmels, eksponeringen rett opp til maks, senket varmen i bildet og boostet strukturen;

For det første; Slik overredigering gjør bildet kornete, alt for skarpt og ikke noe behagelig å se på. Ja bildet blir dramatisk, men ikke en levende sjel ser bildet og tenker “Oi så vakkert og naturlig!”

Slik bestemte jeg meg for å redigere bildet istedenfor.
Å tone ned galskapen litt gir et mye mer behagelig og naturlig utrykk enn å bare skyte alle farger og eksponering til himmels. Dette bildet ble jeg faktisk utrolig fornøyd med. Det var jo et nydelig bilde i utgangspunktet (Takket være Andreas overraskende gode fotoøye), og med riktig redigering ble det kanskje ett av de bedre bildene mine på veldig lenge. Jeg har prøvd å ‘etter-redigere’ mange av de andre bildene jeg har tatt også (Som dere skjønner har jeg hatt to rolige dager nå *kremt*) men så langt har jeg egentlig bare fått til ètt bilde slik som jeg ønsket det, og jeg skal love at det tok på tiden å redigere og justere det perfekt, eller hva jeg anser som perfekt i forhold til akkurat det bildet.  

Etter å ha sett på så mange proffe fotografer sine bilder, hvilken tone de setter på bildene sine og slik så føler jeg at mine bilder rett og slett kommer til kort! Jeg veit det er helt normalt (For de sa det i ene videoen 😉 men istedenfor å være demotiverende har jeg aldri hatt ett så stort behov for å komme meg ut og fortsette fotograferingen! 

Med det håper jeg virkelig at dere har lyst til å fortsette å følge meg på denne foto/instagram/road-to-fame (TULLA) eventyret! Kjenner jeg meg selv riktig (og det frykter jeg at jeg gjør) så går det enten 3 måneder og jeg har funnet en ny hobby, eller så har jeg tatt ut permisjon for å reise rundt og fotografere ‘hot spings’ på Island! Haha, ønsk meg lykke til!