Howl at the moon

Hatt litt “dilla” på månebilder siden dagen før “blood moon” og her er resultatene.

På grunn av skyer så gikk jeg jo glipp av blodmånen, dessverre, men jeg redigerte bare bildet jeg tok i forveien! Tror det ser ganske realistisk ut, og var ingen som reagerte på at det ikke var en ekte blodmåne.

Langt mer fornøyd med dette bildet da, ble mye stiligere med fjellsiden som silhuett istedenfor bare svart himmel rundt.

Det er jo gøy med fotografering, men jeg er mer foss, solnedgang og regnbuer type fotograf, så mørke eller hvite vinterbilder er bare ikke “min greie”..

Dette er kanskje det eneste “typisk vinterbildet” jeg har tatt så langt i år, og det krevde heftig redigering før det jeg ble fornøyd. Selv nå etter overredigering til gangs er jeg ikke spesielt imponert. Det blir bare for kjedelig, så selv om jeg fremdeles leker mye med kameraet så har jeg lagt det litt på hylla frem til våren.

Men jeg har ikke gitt helt opp da, bare fokusert på andre ting!

Egoisme.

Idag var vi i skibakken på Oppdal, og det gikk jo fint det med klar himmel, sol og nydelig føre. Dessverre gjennom hele dagen, og spesielt på siste turen, fikk jeg bekrefta at folk generelt er egoistiske og tankeløse.

Vi satt i stolheisen og nærmet oss avstigningspunktet. Foran oss i heisen var en jentegjeng på fire. Tre av de kjørte til venstre, èi kjørte til høyre. Da hun merka at de andre hadde valgt ei anna løype så begynte hun å kjøre inn mot heisen og stilte seg midt i veien. Jeg som kom med brettet bare festa i ene foten hadde to valg; Skjær brettet nedi snøen og gå på snørra selv eller kjør på idioten som plasserte seg midt i løypa. Så jeg gikk på trynet, ca 30cm unna skituppene til frøken “Me, myself and I”.

“JAMEN FOR I HELLVETE DA” skriker jeg ut, og for å si det sånn venta hun ikke på at jeg skulle komme meg på beina. Er litt glad hun “tok skiene fatt” og kom seg unna, for er virkelig ikke sikker på hva jeg hadde gjort om hun hadde blitt stående.

Jeg sørget i det minste for å prate høyt nok til at hun forsto hva jeg mente om “Idioter som står i veien!” og kanskje hun tenker to ganger før hun stiller seg på en så idiotisk plass igjen. Likevel hadde det føltes godt om jeg hadde fått tak i henne og gitt henne en skikkelig snøbask, bare for å være helt sikker på at beskjeden nådde frem.
Jeg hadde prestert å stilt inn Go-Pro’en til å ta bilder hvert tiende sekund istedenfor å slå det av, så fikk jo et bilde ganske nøyaktig 10 sekunder før jeg gikk på trynet. Har også plassert ei nydelig pil (Tegna med Paint) hvor hun stilte seg opp.

Som et resultat av at jeg gikk på snørra fikk jeg en hellvetes whiplash i nakken og siden jeg prøvde å ta meg for med hendene fikk håndleddet en skikkelig kakk. Heldigvis går jeg såpass ofte til Kiropraktor at jeg fikk “løsnet opp” i håndleddet, men nakken føles forferdelig og uansett hvilken stilling jeg prøver å ligge i så knyter det seg fra venstre skulder og opp.

Jeg skulle egentlig bare kjørt henne ned.

Men nok syting! Det her var ment litt mer generelt når det kommer til alle dere egoistiske folk, i skiløypa og ellers.

Løypene er for alle, og selv om du tror at det betyr at du kan gjøre akkurat som du vil, krysse hvor du vil og ta så stor plass som du vil, så er det lov å ta LITT hensyn. Det gjelder egentlig overalt. Folk som blokkerer halve butikken med vogner som står på tvers mellom krydder- og saushylla. Dere som har kjøpt en alt for stor SUV og bruker 2 parkeringsplasser fordi dere ikke kan avstandsberegning (Og nei, enkelte menn er faen ikke ett gram bedre enn damene til å parkere, men hurra for stereotyper).

Nå skal ikke jeg si at jeg alltid parkerer perfekt, men når det står 3 biler på en parkeringsplass som rommer 12 og jeg skal inn og hente meg en brus så gidder jeg ikke legge sjela mi i å parkere verken beint eller med nøyaktig like mange cm mellom bil og strek på begge sider. Likevel er det en gjennomtenkt prosess hvor jeg bruker det jævla huet som vi har fått for å vurdere konsekvensen! Samme i skibakken, klart jeg kan stoppe opp eller sette meg ned i løypa, men da kjører jeg til siden, jeg stiller meg ikke opp midt i løypa eller rett under en bakketopp så folk som kommer ovenfra ikke ser meg.

Det er lov å tenke på andre enn seg selv.

Hvit måned <3

Jeg må bare si en ting, at jo lengre inn i hvit måned jeg kommer, jo mer fornøyd er jeg over valget jeg har tatt! Jeg kommer aldri til å bli avholds, veganer eller sukkerfri på heltid, men jeg kjenner så utrolig godt de positive effektene, selv etter bare 18 dager, at jeg tror jeg kommer til å fortsette, med én dag utskeielser i mnd.

Jeg går for første gang denne måneden inn mot helg med full tro og selvtillitt på at jeg ikke kommer til å sprekke. Jeg har ikke engang lyst på brus eller godteri, og nyter kullsyrevannet mitt i skrivende stund.

Noen er kanskje ikke enig i at jeg gjør det rett siden jeg unner meg en pose ostepop hver helg (evt popcorn) men reglene jeg satte meg var enkle; null sukkerbrus, null is, sjokolade eller annen godteri med tilsatt sukker, og ikke en dråpe alkohol. Noe friere tøyler på helg, men fremdeles med kaloriunderskudd hver dag.

De to tingene jeg anser som en sprekk eller i grenseland er at jeg drakk en frozen cappuchino uten å tenke over at det både er karamelsirup og vaniljeis i den. Dette var etter 5 dager. Forrige helg spiste jeg en Barebell-is uten tilsatt sukker. Usikker på om det er en sprekk eller ikke, men jeg MÅTTE bare prøve den og siden regelen jeg satte meg var sukkerfritt så ser jeg på den som innafor etter en hel dag i skibakken. Jeg er ikke perfekt, og verden er ikke lagt opp for at sånne utfordringer skal være enkle, men jeg synes det har gått bra så langt, og føler det stadig er enklere å ta avstand fra både alkohol og godteri.

Resultatene jeg har fått går over all forventning. Gikk ned 2kg på 13 dager (veide meg 13 Januar og skal holde meg unna vekta til lørdag 2 februar), og har spart omtrent 2000,- fra 1 Januar til nå. Jeg vet det høres ut som jeg er fullstendig alkoholisert med tanke på hvor mye jeg har spart, jeg har allerede fått kommentarer på at det er sykt mye penger og alle går ut fra at det er alkohol kostnader.

La meg sette opp regnestykket. Jeg kjøper minst en 1/2l cola hver dag på jobb. Det er 25,- hver flaske. 125,- hver uke, pluss gjerne ei storflaske annenhver dag som jeg har hjemme. Tror de koster 35,- det blir 230,- i uka bare for brus. Nå kjøper jeg 1 sukkerfri brus eller energidrikke på jobb på fredag, og ei storflaske til å ha i helga så da trekker jeg fra 60,- av totalen og ender med 170,- spart hver uke = +510,- på disse 17 dagene bare i brus.

Så kommer alkoholkostnaden. Jeg kjøper som oftest en dyrere vin, 2l eller 3l (I really don’t remember) men den koster 399. Drikker sikkert en kartong annahver uke, andre ganger slår jeg til med en dyrere witbier i tillegg. Det varierer hvor ofte og hvor mye jeg drikker i helga, kan til og med ta helt av og ta ett vinglass på en onsdag, men dette er et ca regnestykke (Virker dette alkoholisert? You decide.) Da har jeg etter denne helgen spart minst 600,- bare på vin. Siden det er 100 ulike hveteøl-typer er det regnestykket vanskelig, men la oss si 1 halvliter hver helg til 50,- så da er det ytterligere 150,-.

Det er 1265,- spart i drikke (brus og alkohol).

Skal vi se videre på den sørgeligheten som er virkeligheten av mitt forferdelige kosthold de siste månedene så har vi én boks Inspira med lys sjokolade og kjeksbiter hver helg. Ca 70,- hver helg der altså. 230,- på 3 uker, BARE PÅ IS FOLKENS.

Sier aldri nei takk til en pose godteri heller, gjerne i løsvekt. Kjøper ikke så voldsomme mengder da jeg bare liker surt godteri, men vingummi er TUNGT og ender kanskje på pluss/minus 100,- i uka.

Kjøper også en del donuts, er veldig glad i de. Kjøper 4 i slengen minst en gang i uka, med coop sin 4 for 40 deal er det 120,- på tre uker.

Tortilla chips, ostepop, og en storpose potetgull. Siden jeg fremdeles kjøper en pose ostepop hver helg trekker vi fra den og ender på 60,- i uka. Så la oss virkelig se på dette.

1265,- i drikke
180,- i snacks
120,- i bakevarer
300,- i smågodt
= 1865,- i de kostnadene jeg er helt sikker på. Så har vi de tilfeldige kakestykkene jeg unner meg på jobb når jeg er stressa til 40,- stykket. Ei og annen svele. En milkshake her og der. Kanskje jeg er superfysen en dag og kjøper en sjokoladebar til 30,-.

Når jeg er ferdig med måneden har jeg garantert spart 3000,- så lenge som jeg holder meg til de reglene jeg har satt meg i forhold til inntak. Hvis jeg kjører repeat neste måned har jeg på to måneder spart nok penger til å dra på en ekstra ferietur i år (ihvetfall råd til bilettene og overnattingen på et shady hotell). Hvor sjukt er ikke det!? På ett år er det 36k,- spart, det tilsvarer faktisk en to ukers luksus tur til Thailand for to. Når jeg ser disse kostnadene/besparelsene blir jeg bare mer sikker på at jeg vil fortsette med dette!

Jeg har altså ikke gjort regnestykket før akkurat nå i skrivende stund, så er fornøyd med hvor nære jeg traff på virkeligheten, men ringvirkningene har også hatt en stor innvirkning på andre kostnader enn godteri og alkohol!

Jeg drikker en høykalori (men veldig sunn) proteinshake til frokost nesten hver dag. kostnaden her orker jeg ikke bry meg med å regne ut, men er ikke den helt store utgiften. Spiser deretter lunch som jeg kjøper på jobb, det koster 35,- daglig.

Før spiste jeg ikke frokost hjemme, men i 9-pausen. Kjøpte lunchrett til 54,- nesten hver dag. Ble sulten igjen til klokka 13 og kjøpte middag på jobb til 69,- eller 64,-. Der har vi jo 123,- også kan vi jo trekke fra de 35,- som jeg fremdeles bruker på lunch – og vi havner på 88,- spart hver dag.

Det er 1320,- på de 3 ukene her.

Legge til disse som ikke er en del av challengen men som ble dratt med i dragsuget så er vi veldig fort oppe i 5k i mnd, ihvertfall hvis man skal regne med utemiddager, ting man bare ‘røsker med’ ala smoothies, is-kaffe, dropsesker m.m som ligger ved kassen.

Nå har jeg jo ikke det mest stabile kostholdet, så å få et 100% korrekt regnskap kan bare gjøres om jeg hadde spart alle kvitteringer, men røfflig 5k spart i måneden er helt villt, og det er spart på noe som ikke påvirker livskvaliteten min på en negativ måte.

Jeg er en veldig materialistisk person. Jeg liker ting. Jeg liker dingser, duppeditter, klær, sko og sportsutstyr. Jeg har også opptil flere dyre hobbyer (fotografi, reise m.m) Jeg liker alt som koster penger. Å spare penger er for meg en større motivasjon enn det å gå ned i vekt eller bli i bedre form, ikke fordi de to tingene ikke er like viktig, men fordi man kan ta på penger. Det er et tall på en konto man kan se vokse hver måned. Man merker ikke vektreduksjon eller det at helsa blir bedre på samme måte (selv ikke når man setter opp en systematisk måte å måle på i form av maxløft f.eks). Vekta vingler etter hva man spiste dagen før, hvor man er i hormonsyklusen og om man har trent cardio eller styrke uka før. Målene kan stemme men bare hvis man ikke er oppblåst eller bærer mye vann i kroppen. Maxløft og løpetester må gjøres på en god dag for å gi korrekt resultat så den er jo ikke helt til å stole på heller.

Penger er det mest synlige måten å få sett resultatet på når det kommer til denne challengen, vektnedgangen og å bli ‘sunnere’ får faktisk være en knallgod bonus for min del!

Føler jeg delte masse idag, oversharing is overcaring? Men hvis folk "ikke gidder" denne challengen fordi "man må jo kose seg også" så kan dere jo se på det sånn; tenk hvor mye du kan kose deg på éi helg i måneden med 5k ekstra i baklomma, i motsetning til når det blir fordelt utover hver uke. For ikke å snakke om hvor utrolig godt det er å ta seg ei pils, vinglass eller ei sjokoladeplate når man har vert uten i en mnd.

Anbefaler alle å gi det et forsøk, se hvordan det påvirker kontoen din og livet ditt generelt så vil også du bli overbevist!

Hvorfor DU gjør at jeg ikke vil ha barn.

For 10år siden var mammablogging noe som nettop hadde blitt poppis. Noen ganger virket det faktisk som at enkelte opprettet bloggene sine før graviditetstesten var tørr, fordi alle ville dele om det fantastiske mammalivet. De postet fine bilder av babyklær, interiør på barnerommet og de svindyre designervognene som de måtte ta opp lån for å ha råd til.

Trenden har snudd seg de siste fem årene og både bloggere og andre influencere (instagram, youtube osv). Ærlighet varer vist lengst, og jeg får fler og fler overdrevent ærlige grunner til å droppe å bli mor.

Her er noen av de;

1. “Jeg har ikke sovet godt siden 2010”
Masseprodusenter av barn får mange søvnløse år og de prøver ikke å skjule det. De tror de eier det å være trøtt, og får null sympati fra meg fordi du har selv valgt å få barn. Personlig blir jeg sur om jeg får mer eller mindre enn 7.5 timer. Jeg må ha nøyaktig 7.5 timer søvn, pluss/minus 15 minutter. Noe som stjeler søvn fra meg i flere år er noe jeg ikke har interesse av å produsere.

2. De bæsjer over alt og alltid.
Jeg vet ikke om jeg trenger å forklare hvorfor dette ikke appelerer til meg? Noen presterer å komme med kommentarer som “Jamen du har hund og han bæsjer jo også!” Ja, en hund bæsjer utendørs. Jeg må ikke tørke han i rumpa, og jeg kommer aldri i nærkontakt med skiten hans.

3. Tantrums, hissy-fit og generell trass oppførsel.
Jeg gidder ikke!! Jeg har faen ikke tålmodighet til noen som setter seg ned og hylgriner fordi de ikke få ta på sine egne sko selv. 

4. Grining. Sånn generelt.
Jeg er følsom for høye lyder. Hvis bikkja bjeffer så kan jeg holde over snuten hans i 3 sekunder så blir han stille (funker ikke når vi får gjester, dessverre), men om man kniper igjen kjeften på en unge så vil ikke bare barnet grine høyere, men man blir også meldt til barnevernet.

5. Barnebursdager.
Minimum en gang i året må man slite seg gjennom en barnebursdag hvor man plutselig må takle 10 ville barn som er høye på sukker. Det i seg selv er nok til å ha lyst til å klippe eggstokkene.

6. Mamma-mafiaen.
Alt du gjør er feil, og mamma-mafiaen står alltid klar for å poengtere det. Selv om jeg ikke har barn har jeg fått terget på meg disse løvemødrene flere ganger, og jeg er faktisk litt usikker hvordan det går an. De veit alt, du kan ingenting.

7. Barn er et jævla pengesluk!
Bare det første året blir sikkert 70.000 brukt på den nyfødte. Trillevogn, krybbe, klær, baby-badekar, bleier, bilsete, brystpumpe, vugge, lekegrind osv. De påfølgende årene etter er det barnehage, vaksiner, sko, leker, mer leker, tv-spill, iPad og mobil (for det er tydeligvis noe barn i 2-3årsalderen trenger). Jo eldre de blir, jo dyrere er de i drift, og selv om det er sagt at de koster foreldrene 1mill på 18år så tror jeg nok de koster mye mer i det samfunnet vi lever i nå.

8. Tidsklemma.
Jeg veit dette får meg til å høres gammel ut, men jeg mener det har en verdi at barna er utendørs og leker, gjerne sammen med mor og far. Dessverre er foreldra blitt stadig mindre interessert i å faktisk være foreldre. Det er jo ikke foreldra sin feil helt egentlig, for mødrene forventes å være i full stilling igjen etter ett år, og hjemmeværende mødre hører man jo knapt nok noe om lengre.

Poenget er uansett det at mamma og pappa ikke gidder sure/vrange unger, eller for den del en unge som løper i hælene på seg når de prøver å lage mat o.l, så “værsågod” her har du en iPad å leke deg med.

Min mening er den;
Har du ikke tid eller ork til å ta deg av ungen din så trenger du heller ikke lage barn. Med mindre jeg sier opp minst en av mine to jobber og slutter med 3 av mine 10 hobbyer så har jeg ikke tid til barn, og bare det i seg selv er grunn nok til å ikke få barn.

(Oversettelse; har jeg ikke tid til å være verdens beste mamma så gidder jeg ikke være det i det heletatt. Det har jeg for høyt konkurranseinnstinkt til)

9. Hva om barnet blir mobba?
Hvis det er sant det folk sier at man aldri elsker noen så høyt som barna sine så er det ikke godt å si hva som ville skjedd med de som hadde mobbet mitt hypotetiske framtidige barn.

Altså, hadde jeg sett noen være slem mot hunden min hadde jeg nok kakka de i bakhodet og kasta de på elva, så da kan man jo bare forestille seg hva som hadde skjedd med noen som hadde mobbet mitt barn.

10. Hva om barnet blir en drittsekk?
Sett at jeg faktisk bestemte meg for å få barn og de hadde blitt mobberne? Den skammen hadde jeg ikke klart å leve med. Eller hva om de blir 13år og begynner å ruse seg? Hva om de i 17åra dropper ut fra vgs for å bli modell eller rockestjerne (og de hverken er pene eller talentfulle)? Eller hva om de blir en “player/tøs” som er kronisk utro mot partneren sin, får fullt av løsunger og bringer skam over familien?

Så mye kan gå galt under en oppdragelse, man kan aldri vite helt sikkert hvordan de ender opp. Ser jo mange fæle folk som har hærlige foreldre og man tenker “hva i hellvete skjedde?”, man har ikke alltid kontroll eller mulighet til å forme barna til eget ønske, så da tenker jeg det beste er å gi faen.

Ja jeg kan ende opp med å lage det barnet som i 30åra kurerer kreft for godt, men jeg kan også ende opp med det barnet som i 30åra har 3 bastardbarn, går på heroin og koster skattebetalerne millioner av kroner.

Mitt valg er å bare la være å lage barn, på den måten er jeg sikker. Så til alle dere som maser om at jeg skal lage barn; ryk og reis. Eller prøv å komme med 10 like gode grunner som meg til hborfor jeg burde få barn. Klarer jeg ikke motargumentere de? Vel da skal jeg likevel ikke få barn.

Folk som hater nyttårsforsett.

I fjor og de fleste årene før har nyttårsforsett vert "all the rage". Folk som aldri har sett innsiden av et treningsstudio skulle bli fit på ett år, folk som aldri har satt foten på en sti skulle bestige mount everest og folk som levde på junk food og sukker skulle ha ett år uten godteri.

Målene som ble satt var hårete, uoppnåelige og helt på trynet, men det fikk mange til å prøve nye ting. Disse som aldri har sett et treningsstudio begynte kanskje å trene fast, kanskje de ikke ble fit på det året, men kanskje de kom i bedre form!

De som aldri hadde vert på en sti fikk kanskje sett bygda si fra nye høyder for første gang, og kanskje de som levde på junk food fant ut gulerot ikke var så ille likevel.

Nei. Man blir nok ikke et helt nytt menneske av å sette seg ett nyttårsforsett, men hvorfor er det plutselig blitt en trend å hate de?

Ja, er det noe du virkelig vil endre på så kan man gjerne begynne en torsdag i Juni og ikke vente helt til 1. Januar, men for de som egentlig ikke vil trene men føler de må på grunn av overvekt, helse eller dårlig form så er kanskje starten på året den eneste gangen de føler noen motivasjon for å prøve å få det til?

Jeg satte meg bare ett typisk nyttårsforsett (pluss mange mål) for året. Hvit måned var forsettet (alkoholfri, godterifri, brusfri), og så langt går det veldig bra. Jeg er klar over at 3 dager ikke er så mye å skryte av, men det er 3 dager mer enn hvis jeg ikke hadde satt forsettet, og jeg har ikke tenkt å gi meg enda.

Kanskje jeg på slutten av måneden ikke lengre føler et behov for å drikke brus som jeg tidligere har vert helt sykt avhengig av. Hva om jeg går 365 dager uten å røre hverken alkohol, brus eller godteri og får bedre hud, hår og helse som resultat?

Nå sier jeg ikke at det vil skje, eller at det i noen form er sannsynlig, men jeg liker tanken på at begynnelsen av et nytt år kan være begynnelsen på et bedre liv for noen.

Jeg er drittlei av folk som svartmaler og gjør ønsket om å gjøre en forbedring i livet til noe negativt og uoppnåelig. Selv har jeg oppnådd så mye jeg ellers kanskje ikke hadde orket på grunn av nyttårsforsett. De forsettene jeg har likt har jeg tatt med meg og jobbet videre med, de jeg ikke har trivdes med har jeg avkastet.

Poenget er at ingen kan sitte å si at nyttårsforsett er bortkastet og aldri blir gjennomført, for selv om kanskje de fleste går i glemmeboka allerede første uka i Januar, så er det mange som gjennomfører de og får et litt bedre liv som resultat.