Jeg skal ikke lyve, dette har vert en skikkelig blåmandag. Selv om jeg ikke måtte stå opp før klokka var halv ti syntes jeg forferdelig synd i meg selv, og ville aller helst holde sengen hele dagen. Helgen var helt super, først på lørdag hadde vi sirkeltrening, deretter spilte vi 4 volleyballkamper og toppet av kvelden med pizzabuffet og pilsing med de andre lagene. ‘
Jeg hadde det skikkelig morsomt på lørdagskveld, men det stoppet dessverre ikke fyllesjuka fra å komme (Går ut ifra at den bare ble forsterket av den grunn). Uansett synes jeg det var verdt det. Det var utrolig gøy å gjøre noe annet med folk jeg normalt bare trener sammen med.
Det er hverken salmonella, influensa eller spysjuka som er den verste folkesyken som går rundt for tiden. Den verste folkesyken er nemlig den at vi skal være best, i alt, alltid.
Det er greit nok at vi før i tiden (Og ja jeg sier “vi” selv om dette er lenge før min tid) sto opp klokka 6 om morgenen og jobbet på gården eller i huset til klokka 18 kvelden; men etter klokka var 6 hadde vi i det minste hele kvelden på oss til å gjøre håndarbeid, underholde barna våre eller for de mer lekne; ‘hoppe i høyet‘. Nå har vi ikke tid lengre.
Dagens ungdom og unge voksne må være best i alt. Vi går skole eller hjemmeskolerer oss, samtidig som vi jobber på si. Når fagbrev nr.1 er i boks er det bare å jobbe på med det neste, mastergraden eller annen kursing (Gud forby at vi har bare ‘alminnelig’ utdanning).
Vi skal ha både barn og husdyr før utdanning er i boks; og de får selvfølgelig all kjærlighet og oppmerksomhet de trenger. Huset er alltid ryddig og nyvasket, og så stilrent at det ikke ser ut som noen bor der. Å trene eller trimme er en selvfølge nå til dags, og middagen skal være så sunn og avansert at det kunne vert på menyen til Hells Kitchen. Det viktigste er å poste et bilde av maten på facebook slik at alle våre såkalte “venner” skal vite at nettopp du, er perfekt.
Vi jobber så hardt for å være fantastiske, at vi ender opp utbrente, ulykkelige og i ustand.
Som 21åring er jeg også fra ‘generasjon perfekt’, og sykdommen har nok smittet meg som så alt for mange andre. Jeg vil være best i alt jeg prøver! Nei, jeg måvære best…
Jeg skal løpe raskest, løfte tyngst og tjene mest. Jeg har allerede et fagbrev og fire førerbevis – og er nå på vei mot fagbrev nummer to. Målet er en CV som ikke lengre kan komprimeres til èn enkelt side. Mekaniker, prosessoperatør, personlig trener, kunstner, verdens beste kjæreste, norgesmester, fredsmegler, helt..
Har vi blitt så besatt av tanken på å være best, at vi har glemt helt av hva som er viktigst? Det er ikke utdanningen vi tok, pengene vi tjente eller middagene vi hadde som varmer hjertet når vi blir gamle. Ikke vårt rykte, utseende eller vår støvfrie sofa heller. Det som er viktigst er at vi har det gøy, skaper minner og lever (nesten) hver dag som det var vår siste! Selv om vi ønsker å tenke på fremtiden, så er det ikke nødvendig å glemme at vi lever nå. Vi må alle lære oss å slappe av en gang i blant. Legge fra oss leksene, slå av telefonen, ta oss en fridag og lytte til fuglene kvitre. For fortell meg; når var sist gang du slapp alt du hadde i hendene, og bare nøt at du er i live?
Idag har jeg hatt 3 timer med trening/coaching. Først Kettlebell (som jeg selv deltok på) deretter to timer med Tabata, og de som var med var helt rå! Jeg ble så imponert over pågangen deres, og hvor lett de justerte teknikken sin da jeg ga tips til mer skånsomme måter å gjøre øvelsene på!
Det er en hærlig følelse å bidra til at noen får gitt det lille ekstra, og å få høre at de er fornøyde med treningen! You guys rock!
I tillegg, for å toppe av hele dagen, fikk jeg sett nordlyset for aller første gang! Det var så vakkert og bevegde seg på en sånn måte at jeg ble helt oppslukt. Så jeg tok på meg varme klær og satt ute og stirret på himmelen leeenge! Håper det ikke er siste gang jeg opplever nordlyset (eller fornøyde tabataere!)
Idag på trening dro jeg frem den gamle treningsdagboken min for å sjekke hvor tungt jeg løftet sist jeg trente baseøvelser. Da jeg bladde litt i boken fant jeg “treningsloggen” fra i sommer, og for å si det slik ligger jeg rett og slett på latsiden i forhold til da! Iløpet av ei uke løp jeg 17,5km + et bakkeløp (Usikker på lengde), hadde 2timer tabata, 2 timer kettlebell og syklet 20km. Uka etterpå hadde jeg 3,5t kettlebell, 1time tabata og en 2timers bootcamp. I Juni hadde jeg 18 REGISTRERTE treningsdager, hvor det ofte var 2-3 timer/økter om dagen, – og da er det verdt å nevne at Juni var langt ifra den mest aktive måneden min i sommer!
Sommeren 2014 var fantastisk, jeg trente masse, koste meg gløgg ihjel og til tross for mye trening tok jeg meg tid til å slappe med filmkvelder med Frank og Marianne; og tok meg en og annen fest med Marion, min bror og mange andre! Livet mitt var så og si perfekt, og jeg håper kommende sommer blir nesten helt lik den i fjor.
Bilde fra en av de lengste turene i sommer (Sunndalsmarsjen, 22km).
Jeg skriver nemlig ikke innlegget for å fortelle hvor deilig min “treningssommer” var; Men for å fortelle hvor nære jeg var til å gå på en skikkelig smell. Mot slutten av sommeren var jeg nemlig utslitt. Jeg ville så gjerne delta på alt, være med alle på fest og stille opp hver gang noen ville ha besøk eller trengte sjåfør og lignende. Stig sa ifra til meg mange ganger at jeg måtte roe ned, men jeg skjønte ikke alvoret før jeg to dager på rad “gikk tom” fordi jeg ikke fikk i meg nok mat. Ene dagen endte jeg opp med å krabbe rundt i lyngen på en fjelltur for å plukke blåbær og spise, på dag 2 spilte jeg volleyball. Jeg så på ballen i det den kom mot meg, men brukte ikke en muskel for å stoppe den, for jeg klarte ikke. Jeg sto mer eller mindre oppreist og sov, for jeg reagerte ikke engang da jeg ble pratet til. Det var da det gikk opp for meg.
Et egenprodusert Paint-bilde som viser hvordan man møter veggen… ish.
Det er egentlig rart at jeg ikke ‘tok hintet’ tidligere, men det hadde jo blitt helt normalt for meg å stå opp tidlig, trene, hjem og sove, bli vekt av noen som skulle ha meg med på noe (Deretter delta på det de foreslo), hjem og sove enda mer også videre. Jeg tror at Kalle er den som best kan bekrefte det her, for omtrent samtlige telefonsamtaler vi hadde i sommer startet med et grynt fra min side og “Ja, jeg sov”. Det var faktisk en gang jeg var på trening og da jeg kom hjem i 7-8tiden på kvelden veltet jeg opp i sengen, udusjet og fullt påkledd, og der sovnet jeg.
Jeg sleit med vond korsrygg, kramper, løpelegger og nærmest narkolepsi (Jeg kunne sovne når som helst, hvor som helst og gjerne midt i en spennende BB episode), og hadde jeg fortsatt slik som jeg gjorde på det verste vet jeg virkelig ikke hvordan jeg hadde hatt det den dag idag. Konklusjonen her er at jeg oppfordrer naturligvis alle til å leve et sunt og aktivt liv, men føl an kroppen. Ikke kjør deg selv i grøften, la deg selv ha avslapning, spis nok mat, lær deg å si nei av og til, og ta deg en “Me myself and I”-dag en gang iblant, for alle har godt av litt selvpleie!
Før jeg får fullt av gratulasjonskommentarer; dette innlegget er ikke helt det dere tror.
Jeg er nemlig 3kg lettere enn for 24timer siden. Nå tenker sikkert mange “Oi! Jeg MÅ finne ut hvordan det går an!”, jo, alt jeg har hatt i meg (som er 3 riskjeks, 1.5boks ananas og 1/4 pizzastykke) har kommet ut igjen.
Jeg har nemlig fått farang. Antageligvis den desidert verste omgangssyken.
Jeg måtte bare fortelle om disse kiloene som jeg har tapt på 24t for å få flere av dere der ute som har misforstått alt til å forstå; man ser ikke nødvendigvis bedre ut selv om man går ned i vekt, det er snakk om stort væsketap og mangel på næring! Senest denne helgen leste jeg et innlegg om ei som skulle slanke av seg 10kg før sommeren, og jeg ble så sinnsykt provosert fordi hun til og med fortalte i innlegget at hum gjorde det samme året før; og nå har gått opp igjen de 10kg hun mistet.
Så til de av dere som ikke takler å gå litt opp og ned i vekt; kast baderomsvekten! Få inn 30-60min effektiv trening noen ganger i uka istedenfor å sulte der; for sunnhet og en fin kropp er så mye mer enn kilo og gram!
Denne helga har vert den tyngste, vondeste, mest lærerike og beste helga på utrolig lenge!
På fredag klokka 14:00 kjørte vi fra Sunndal til Værnes, tok fly til Oslo, ventet i 2 timer før vi fløy videre til Kristiansand. Vi var kommet på hotellrommene våres rundt 22:30 på kvelden, så da var det bare å legge oss, for på lørdag begynte morroa!
Kurset ble holdt av kettlebell norgesmester Per Helge Fjørtoft, og han hadde med seg Mergim Neziraj som hjelper! Begge to er i helt fantastisk bra form, og det var utrolig gøy å se hva de kunne gjøre (Og hvor lett de fikk det til å se ut).
Jeg vil ikke gå gjennom alt vi lærte, for det var mye, men jeg kan si jeg tok med meg mye hjem. Alle teknikkene er ikke inne på ei helg, men jeg vet hvordan de gjøres, og jeg skal ihvertfall fortsette å øve til det sitter!
En øvelse som var litt gøy, og som jeg tror jeg fikk til var “Galaxy Swing” som på bildet over. Da tar man en høy swing og snur seg 180grader rund før kula kommer ned igjen. Litt skummelt hvis man feilplasserer beina, men med lette kuler går det jo bra!
En annen øvelse jeg virkelig likte var “Turkish Get-up” jeg fikk den ikke til, men gud så morro det var å prøve! Det samme gjelder egentlig “Windmill” også.
På søndagen hadde vi en fysisk test som gikk på kroppsvekt/kulevekt. Jeg måtte ha 2×12 kuler på Long Cycle med 45reps på 10min (Det som jeg har prøvd å få til ei stund nå). Uten å overdramatisere for mye, så klarte jeg det og perset med 63reps (tidligere pers 47rep)! Det er ikke det at jeg klarte å gjennomføre som er så stort, men det at jeg trente 6 timer dagen før, og 2 timer samme dag før testen og likevel perset. Jeg tror det blandt annet har utrolig mye å si at jeg fikk innføring i pusteteknikk og beinstilling, som jeg riktignok har fått før også men ignorert (Sorry Stig).
Alt i alt har det vert ei fantastisk bra helg med mange nye bekjentskaper, og det skal veldig mye til for å toppe den!
Det er vel også verdt å nevne at jeg nesten begynte å gråte da jeg prøvde å få på meg sokkene i dagtidlig, så istedenfor trange jeans gikk jeg for den grå joggebuksen min i størrelse XL. Det er ikke særlig pent, men det er heller ikke gangstilen min idag (Nyfødt giraff-stil, google it).
I tillegg så kom vi hjem klokka 2 i natt, så jeg har bare tatt en “Trailerdusj” etter gårsdagens trening. Det er vel kanskje ikke så rart at det er bare fire stykker i klasserommet, inkludert læreren min. Love is in the air…?
