Okay så jeg har et litt underlig problem. Jeg har da aldri blitt skutt i armen eller noen andre plasser, men jeg se for meg at følelsen er ca den samme (litt overdrivelse må være lov).

Hvis jeg veldig forsiktig stryker på innsiden av armen på biceps så får jeg forferdelig vondt. En intens smerte som minner om en skikkelig blåkul egentlig, men det vises ikke noe, og jeg har ikke slått meg. Ikke ligger smerten i selve muskelen heller så det er ikke stølhet. Det jeg lurer på er om det kan være rett og slett ømt på grunn av at jeg har massert litt hardt? Jeg kan ikke komme på å massert akkurat den muskelen heller, så det er litt rart, men alle tips til hva det kan være taes gledelig imot!

Jeg trenger jo egentlig ikke å stresse da jeg uansett må bite tenna sammen og være litt forsiktig siden hele armen føles som om den har fått juling. Skuldra (der jeg hadde betennelsen) er betraktelig bedre og jeg tror jeg snart kan begynne å trene mer eller mindre som normalt igjen (men selvfølgelig mye lettere enn før)!  Eneste jeg vil passe litt på er å ikke irritere betennelsen i underarmen mer enn nødvendig slik at den forsvinner så fort som mulig.

Jeg og Andreas var jo på Crossfit Maxpuls i helgen på en tabata-time, og det var bare på swing jeg fikk vondt, fordi jeg har med venstre arm på bevegelsen selv om jeg har kula i høyre hånd. Det er jo den utstrekkingen av albueleddet som gjør at jeg får vondt. Ellers følte jeg meg fit-for-fight, og selv om det var kjempetungt så var det også deilig å kjenne at ting begynner å fungere!

Her er noen av øvelsene! På ‘kunstgresset’ kjørte vi prowler og bear squat, mattene ulike sit-ups, boksene var box-jump og toetouch(?), de grønne kulene var push-up og dips, de andre kulene var swing og hoppetau og på romaskinene var øvelsen slik at vi skulle ligge på mindre enn 2min på 500m. Var litt stolt da jeg klarte å komme helt ned på 1:40 ene runden!  

Alt i alt føles ting greit, eller bedre enn før, så jeg må bare være litt forsiktig så jeg ikke “river opp” igjen. Det blir mye trening med strikk og massasjer og stretching før jeg starter på med noe tyngre løfting. Kjedelig men nødvendig! Satser på at innen 3-4uker give or take så kan jeg kjøre vanlig kettlebell med lett kule igjen, og da har jeg bestemt meg for å gå rolig frem. Likt antall treninger som tyngde på kule, f.eks. (8treninger med 8kg, 12 med 12kg osv). Jeg vil heller stå med 16kg neste NM enn å kjøre på for 20 og skade meg igjen!

Jeg har selvfølgelig kjempelyst å trene på olympiske løft også, men det er hardt for skuldre, så blir det OLY-treninger kommer jeg til å kun fokusere på teknikk, helst uten noen vekt.

Kjenner jeg virkelig gleder meg til jeg kan trene som normalt igjen, å ha vert redusert i nærmere et halvår er så sinnsykt vondt å tenke på. Hadde jeg tatt det med ro da det første tegn til betennelse kom, så kunne jeg ha redusert skadeperioden ned til kanskje to måneder eller mindre. Heldigvis lærer vi så lenge vi lever, og jeg kan nesten garantere at jeg ikke bagatelliserer betennelser flere ganger!

Så til alle der ute som går og kjenner på noe, ikke nøl med å dra til fastlegen og sjekk det opp. Hvis lege er uaktuelt, ro ned på treningen og se om det løser seg. Ikke gå på samme tabben som meg, og risiker å gå glipp av et halvt år med det du elsker!

I’m out!

#trening #Skade #hjelp

Neida, jeg mener ikke at jeg tegner noe negativt, men at jeg tegner i negativ!

Alle har vel testet den effekten på bilder man har tatt, hvor huden blir blåsvart og pupillene store og hvite (for eksempel). Denne effekten gjør alle farger til det absolutt motsatte og dette har jeg da leket litt med.

Jeg tegner svarthvite portretter til vanlig, men nå tegner jeg den negative versjonen og inverterer bildet slik at det blir som et svart-hvitt bilde. Jeg elsker denne effekten, og føler egentlig at portrettene ser mye kulere ut når jeg gjør nettop dette!

Det første portrettet jeg tegnet i negativ;

Tegningen til høyre ser jo forferdelig ut, men etter inverteringen ser det ut som jeg har tegnet med kritt på ei tavle!

I går prøvde jeg for andre gang da jeg absolutt elsket denne metoden, og resultatet ble betraktelig bedre.

Det er en kraftig forbedring fra første forsøk, men selvfølgelig langt fra hva jeg håper å få til! Denne tegningen er da av meg selv. Er ikke forøvrig en kjempefan av å tegne meg selv da jeg legger merke til absolutt hver feil. Har aldri følt jeg hatt noe særlig potetnese før jeg tegnet dette, men jeg skal vel klare å leve med det!

Neste ting jeg skal prøve er en mye mykere form for tegning, det absolutt motsatte av denne stilen, med bare noen få detaljer og resten hvitt. Gleder meg til å se om jeg får det til!

Jeg klarer ikke mer nyheter nå. Drap, bombinger, terror, brann og naturkatastrofer. Verden holder virkelig på å gå til hellvete og jeg takler det ikke lengre.

Jeg er så redd for alt som skjer at jeg allerede har funnet ut alle vinduer og nødutganger som kan brukes her hvor jeg jobber, bare sånn i tilfelle noen bestemmer seg for å sprenge fabrikken eller komme med våpen og drepe alle insatte. Høres kanskje usannsynlig ut, men det er jo ikke mer usannsynelig enn det som skjedde i Paris, eller for den saks skyld på Utøya.

Hele livet har jeg prøvd å unngå nyheter så godt som det lar seg gjøre for det er så sjeldent man får gode nyheter i motsetning til dårlige. Jeg klarer ikke all negativiteten! Jada kall meg egoistisk om du vil, men tenk sånn; Ingen i f.eks Bulgaria bryr seg om drapet som var her på Sunndal på Torsdag for det er en så liten del av alt som skjer. Alle har nok å tenke på, om det er trivielle hverdagsoppgaver eller krig og verdensproblemer. Jeg har nok med meg selv og mine, og jeg klarer ikke mer negativitet. Hjernen min blir overopphetet og skal jeg prøve å følge med og føle empati med alle som sliter i verden så kommer jeg til å kollapse.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det siste året har vert så hærlig, jeg har endelig kontroll på livet og kjenner jeg båder nyter tilværelsen og gleder meg på fremtiden. Dette er de tingene jeg vil fokusere på, så da legger jeg et lokk på all ondskap i verden, og fortsetter å leve livet mitt.

Man ser ofte reklamer på tv’n. Mirakelkurer og tabletter som gjør deg ung, vakker og frisk. Man får også for høye forventninger til alt mulig egentlig. Noen påstår at en hodebunnsmassasje kan få håret til å bli lengre, eller èn enkelt massasje som gjør deg mjuk som ei katt. Dette er et innlegg dedikert til alle produkter o.l som faktisk gjør det de lover!

B-vitaminer!

Det er fint og flott at vi burde spise mer variert for å få i oss alle vitaminer via mat, men det er ikke alltid så enkelt! Disse tablettene er ikke større enn en dråpe, og ved daglig bruk har jeg minsket hårtapet betraktelig! Før ble hårbørstene mine “fulle” iløpet av en dag, nå mister jeg kanskje 1/10del av hva jeg gjorde før jeg startet med disse tablettene. Jeg har vert på og av når det kommer til disse, og det er ingen tilfeldighet at røytingen avtar etter 1-2ukers bruk! I tillegg virker neglene mine sterkere enn før!

Argain/moroccan oil!
Dette er genialt å bruke på hår og negler. Jeg bruker ikke et bestemt merke, men så og si alt jeg har prøvd funker likens, største forskjell er konsistens og lukt. Jeg påstår ikke at håret blir sterkere av det, men jeg merker stor forbedring etter hårklipp for eksempel. Normalt vil det gå knapt nok ei uke før endene på håret er splittet og knekt, men når jeg bruker olje daglig blokkerer den mye av slitasjen virker det som! Det er ihvertfall en måned siden sist klipp, og likevel er det knapt nok noen knekte eller slitte tupper.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Depend har også slike mini-neglelakker med olje som virkelig fungerer (mintfarget etikett, that’s all i know), men dette er selvfølgelig mye dyrere i lengden da flaskene kanskje bare varer til 20 gangers bruk (som tilsvarer 30dråper av ei oljeflaske). Det er også verdt å bare si fra at matolje ikke har noe i hår og gjøre, du ender opp med hår som ser fritert ut. Tro meg, jeg har prøvd.

Olaplex!
Jeg var selvfølgelig skeptisk til denne “MIRAKELKUREN” som de hadde fått inn på hårsmia (frisørsalongen), men etter en klipp og denne behandlingen kjentes håret tykkere ut med en gang! Det ble også glattere å ta på. Jeg har også bleiket håret til frisøren med denne behandlingen i håret, og det kjennes ikke det minste slitt ut av det. Kan bare anbefales for alle som har “over all” slitt hår. Det gjelder selvfølgelig bare hår som er slitt eller porøst på grunn av varmebehandling eller bleiking, du kan ikke reparere splittede tupper, de må klippes vekk.

Å drikke mye vann!
Dette er jo noe man hører over alt. For det første forhindrer det hodepine. For det andre hjelper det på huden, for man blir ikke tørr på lepper og i ansiktet like fort, jeg tørr også påstå at håret får en positiv effekt av vann. Det neste er jo at du blir kvitt masse avfallsstoffer i kroppen, som selvfølgelig et supert.

Magnesium!
Disse tablettene er for meg et mirakelmiddel!

Jeg har brukt begge disse, og de fungerer som bare det! Spesielt hvis jeg trener mye tung styrketrening eller jogger en del. Da er disse et absolutt must å ha i “pilleskuffen”. De gjør at jeg ikke blir fullt så støl, og jeg får aldri kramper hvis jeg er flink å ta disse. Kramper i leggene fikk jeg annenhver dag før jeg begynte med magnesium så det er helt klart en effekt der! Du får også samme effekt av ZMA, men det slår ikke feil at jeg får sinnssyke og intense drømmer hvis jeg ikke bruker de hver dag i flere uker, så jeg har gitt opp fordi jeg ikke har noen nattesøvn å miste.

Akkupunktur!
Etter å prøvd alt for å “fikse skuldra” (bortsettfra det å være treningsfri *kremt*) så gikk jeg til akkupuktør. Etter 2 behandlinger klarte jeg å ligge på skuldra igjen. Hvis ikke det er seier vet ikke jeg! Går ut fra at betennelsen er der enda, selv om musklaturen rundt problemområdet er ‘løst opp’ så vil jo betennelsen herje frem til den selv bestemmer seg for at nok er nok.Det å gå og hele tiden prøve å holde skuldra mest mulig i ro har gjort meg så stiv i hele venstre overkropp at jeg var en eneste stor knute. Dette har hun løst opp og det føles fantastisk. Jeg hadde også ei knute ‘under’ skulderbladet som har kommet og gått i flere år, og etter hun poket den i går kjenner jeg den ikke i det heletatt. Anbefales for alle med stressnakke og kontorskuldre!

Bilde av meg selv som nålepute. Og NEI, det gjør faktisk ikke vondt! Eneste ubehagelige er når hun treffer et anspent punkt, men dette ubehaget går over etter 2 sekunder (Som er valgfri behandling), så kjennes det ikke lengre! Bare se hvor mye lengre inn den nåla nermest hodet er, enn den bak. Det er sikkert minst 1cm lengre inn og det kjentes overhode ikke mens jeg lå der.

Jogging mot depresjon/urolig hode!
Jeg skal ikke sitte å si at jeg sliter med depresjon (lengre) men da jeg har hatt tøffe perioder, har jogging vert det eneste som har hjulpet. Man slenger på headsettet og skrur av hjernen og det fungerer bedre enn å ‘prate om problemene’. Jeg sier ikke at man skal begrave problemer man har i trening, men det er alt for ofte at man skaper mer problemer av å tenke for mye. Etter en skikkelig joggetur er det så mye enklere å tenke logisk på ting, og problemene føles gjerne mye mindre og ubetydelige. Det samme hvis man må ta opp noe med noen, ta en jogg først så man ikke går inn i en slik samtale med unødvendig oppbygd sinne og frustrasjon!

ZYX!
Dette er den eneste halstabletten som har noen effekt! Den funker som bedøvelse, så tunga blir helt nummen, men det funker ihvertfall mot sår hals! Anbefales! Kjøpes på apoteket!

Tanntråd ffs!
Tannlegen din sier det, tannkremreklamen på tv’n sier det, og likevel hører nesten ingen etter! Dette er og forblir superviktig hvis du ønsker å slippe unødvendige smerter i tenner. Jeg får alltid vondt i min nest bakerste jeksel hvis jeg går lenge uten å bruke tanntråd, så er det 2-3 dager med tanntråd som gjør at smerten forsvinner. Tannbørsten er også utrolig viktig, og jeg er rett og slett frelst av min elektriske tannbørste og har blitt helt avhengig! Hør på noen som aldri har hatt hull eller tannskader av noen slag (og det er langt fra genetisk da halve familien har gebiss og den andre halvparten burde hatt det)!

Så det ble ikke så mange punkt som jeg egentlig ønsket, men disse tingene fungerer bra, og jeg anbefaler folk å teste disse tingene!

Jeg var helt sikker på at jeg aldri kom til å bli voksen. At den barnlige usikkerheten min alltid ville være der, og selv de mest trivielle “Voksen-oppgaver” ville være skremmende. I tillegg til å sky “voksen oppgaver” så var jeg direkte folkestygg før. Noe så enkelt som å ringe og bestille take-out, eller ringe for å sjekke bussruta var skremmende, og tok meg mange minutter med opp-psyking før jeg fikk til. Nå går slike ting betraktelig bedre.

På jobb hender det seg at noen av ‘fadderne’ er på do, eller ute å sjekker noe i fabrikken, og da må jeg kvittere alarmer eller ta telefoner. Før ville jeg blitt så nervøs hvis noe skjedde at jeg ikke har tort å reagere på det, men nå klarer jeg å vurdere situasjonene og ta tiltak. Skulle det skje at jeg gjør noe galt, så får vi rette på det når de kommer tilbake. Jeg stoler også på at jeg klarer å ta riktige valg uten å måtte dobbeltsjekke med de rundt meg. 

Kanskje det har mer med selvsikkerhet å gjøre enn voksenhet, men jeg føler meg ihvertfall mer voksen med den ekstra selvtilitten!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I tillegg til at ting går bedre i jobbsammenheng så klarer jeg å fikse og holde avtaler i motsetning til før. Avtale legetimer, akkupunktur, massasje eller fysioterapi går som en lek, og jeg blir ikke så stresset av å møte folk ute som jeg kanskje helst ikke har et behov for å møte. Jeg kunne nesten gå inn i sjokktilstand hvis jeg møtte feil person på butikken før, men sånn har jeg ikke følt på lenge!

Jeg tror på en måte at balanse i kroppen har mye å si. Jeg tror jeg må ha vert i hormonell ubalanse store deler av de siste årene, for jeg var så lettbevegelig i tilegg til den generelle folkstyggheta og at jeg ikke stolte på at jeg kunne gjøre noe som helst riktig.

Jeg finner til og med stor glede i det å være en “home-maker”. Det å rydde, vaske og støvsuge (som var min store fiende før) har blitt en glede, for jeg får det så godt med meg selv. Det er så godt å sette seg ned og bare se på alt man har gjort og føle seg virkelig hjemme! Selv om det er rart å føle glede over husarbeid, så er det ikke noe som er bedre! Hvis man klarer å finne glede i slike små hverdagslige ting vil man aldri være trist!

Jeg har skrevet om det opptil flere ganger, men jeg er så tilfreds med slik jeg har det, og selv om jeg gleder meg til tiden og årene fremover, så kunne jeg også tenkt meg at tiden sto stille.

Jeg vet helt sikkert innerst inne hvem du er, og hva du heter, men i et litt småstresset øyeblikk så jeg deg knapt nok, og ihvertfall ikke nok til å plassere deg. Jeg fikk heller ikke vist hvor stor takknemmelighet jeg følte for det du gjorde for meg. En liten sak føler du sikkert selv, men det gjorde mer for meg enn du kanskje kan forstå.

Jeg ranet bare sparebøssa for å kunne løpe inn på butikken og kjøpe energidrikke og lipsyl før nattskiftet. Jeg plukket raskt opp de to tingene og småjogget til kassa. Der sto det to foran meg, en som sto klar for å betale og ei dame med ei full korg. Da skjer dette; Hun med korga snur seg mot meg, søker øyenkontakt etter å sett de to tingene jeg bar i ei hånd, og ba meg om å gå foran henne i køen. Jeg smilte og sa tusen takk men føler egentlig ikke det var nok, for det hadde så sinnsykt mye å si for meg på en dag som dette.

Selv om jeg var kort da jeg takket deg, og var rask til å ta plassen du ga, så betød det veldig mye for meg. Det var ikke bare en kø-plass, men et håp. Et håp om at det fremdeles finnes mennesker som så enkelt kan gi noe uten å forvente noe tilbake. Så tusen takk dama-foran-meg-i-køa på Bunnpris for at du viste meg at det fremdeles er mennesker der ute som er kapable til å utføre slike små godheter til en fremmed, bare fordi man føler for det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mange ting irriterer meg.

Den krøllen på lakenet som man ligger og kjenner på om natten.
Den stikkende følelsen man får i huden etter man har skrubbet seg for hardt i dusjen.
Hvor fort hårene vokser på bena, og hvor sakte det vokser på hodet.
Hvor ofte Norske reportere sier “eeeeh”.

Men mest av alt irriterer det meg hvor lite utviklet mennesker er. Vi vet mer, er mer opplyst om det meste, men likevel gjør vi de samme tabbene igjen og igjen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Som helt sikkert alle har fått med seg har Paris blitt utsatt for terror i går kveld/natt. Vi hadde også noe lignende i Oslo og på Utøya, en forferdelig hendelse, planlagt og utført av en mann som ikke fortjener å bli nevnt med navn. Det skjer verden over. Meningsløse drap av uskyldige mennesker som helt sikkert aldri har møtt gjerningsmennene.

HVORFOR!?
Kan noen forklare til meg hvorfor dette skjer om igjen, gang på gang? Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt med nok, hverken på nyheter eller i historietimen til å vite hva som er grunnlaget for disse forferdelige hendelsene, men ingen grunn er god nok. Hadde Russland snudd seg mot Russland for å få bukt med homofobi og de andre ‘syke’ regler så ville det gitt mening, men det er jo ikke der det skjer! Norge ble utsatt for terror, Hellas, Syria og nå Frankrike rakner og for å bruke et engelsk ordtak “To what end!?”. Hva prøver de å få ut av dette? Oppmerksomhet? Å få frem et poeng? Er vi virkelig ikke utviklet nok til å kunne veie opp og forstå når noe ender i faenskap og ødeleggelse?

Man kan ikke sette seg på et fly lengre uten å la baggasjen bli gjennomsøkt og plukke av seg alt av metall, men tenk; Hvordan ville verden vert uten all vold?

Kunne man fly dit man ønsket uten bekymring for livet sitt? Kunne vi følt oss trygge i våre egne hjem, og når man møter noen i ei mørk bakgate hilse og gå videre uten å se seg bak? Hvorfor kan vi ikke leve i en slik verden? Hvorfor må noen individer være så ytters oppsatt på seg selv og sin oppfatning på rettferdighet at de er blind for all godhet og logikk?

Jeg vet ikke jeg, men en tanke som streifet meg allerede som 11åring, så er ikke dette en verden jeg ønsker å fø et barn inn i. Jeg vet ikke om jeg klarer å skulle utsette et uskyldig liv for slik ondskap, slik egoisme som finnes der ute. Det virker ikke som det er noe håp, når vi ikke nå har innsett hvor mye bedre vår verden ville vert med litt godhet og solidaritet, så vil vi aldri klare å få bukt på alle terrorister, mordere og generelt ondskapsfulle mennesker.

Jeg har egentlig ikke annet å si enn slutt å drep hverandre jævla IDIOTER!!

For 9 dager siden skrev jeg et innlegg om hvor lykkelig jeg er med tilværelsen, og som oftest når jeg gjør noe slik, at jeg publiserer min egen glede; Så snur det seg.

Normalt ville jeg etter et slikt innlegg innen nå vert singel, arbeidsledig og skadet; men tvert imot. Ting blir egentlig bare bedre. Jeg har hatt min første akkupunktur-time, og føler egentlig at noe av stølheten jeg hadde mellom skulder og nakke har løsnet. Selv om økonomien har “tanket” fullstendig, så har jeg ikke noe mot det fordi jeg vet hvor pengene går. Julegaver, interiør, akkupunktur og andre ting jeg har stor glede av.  

Jeg har forholdsvis god kontroll på julegavene. Mange er kjøpt/laget, og de som ikke er ordnet enda er “under produksjon” eller i det minste planlagt. Jeg tror kanskje den store skyen jeg har hatt rundt meg har lettet litt, hvor det alltid var et problem rett rundt hjørnet er det nå en løsning i hvert hjørne. Jeg tror nok ikke det egentlig er mindre motgang, men hodet mitt er mer forberedt på hva enn livet kaster mot meg, og da takler jeg det på en bedre måte. Livet er endelig i balanse, MEN;

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I morgen er det Fredag den 13, og jeg har nattskift.

Det kan tenkes at dette skjer; Jeg forsover meg (Som i seg selv skal godt gjøres da jeg starter 18:00), jeg finner ikke bilnøklene, pengbok, mobil eller adgangskort. Hvis jeg til slutt kommer meg på jobb pungterer sykkelen min, jeg kommer frem svett og det første som skjer er at det blir blackout på hele verket. Etter det er fikset må alle datamaskiner rebootes/oppdateres og alle maskiner renskes og startes på nytt. Det blåser opp til storm og taket flyver av massefabrikken. Et russisk jagerfly styrter inn på kontrollrommet og alle dør.

Det eskalerte litt vel mye, men det er greit å være forberedt på alt!

Har du dårlig erfaring med fredag den 13?

Den siste tiden har jeg følt meg veldig glad. Jeg har hatt stor nedtur grunnet skulderen min som da er og forblir betent (Og har vert det i nermere et halvår) men til tross for dette har jeg det veldig bra. Jeg koser meg på jobb, jeg har fantastisk gode venner, en hærlig kjæreste og det virker som om familien min har det bra eller ihvertfall er på “bedringens vei” da mamma endelig har fått flytte hjem igjen etter noen måneder med opptrening etter beinbrudd.

Det har virket som jeg egentlig i 8 år alltid har slitt med et eller annet. Enten har mine forhold vert dårlige, med for eksempel venner som ikke har ønsket det beste for meg eller at de har løyet til meg (Som er det verste jeg vet), sykdom (veeeldig mye sykdom) eller generelt følt meg litt fortapt fordi jeg ikke har vert tilfreds med meg selv. De siste ukene har en etter en ting falt på plass, som jobbsituasjonen min. Jeg føler jeg får bare bedre og bedre kontroll på de oppgavene vi har, jeg skjønner programmene og hvorfor vi gjør de ulike tingene i fabrikken. Jeg vet også at de jeg jobber med stoler på meg. De kan gi meg en ordre og sende meg ivei uten å føle de må følge meg for å se at jeg gjør det riktig. Det er utrolig tilfredstillende å ikke føle at jeg er konstant stressa i jobbsammenheng.

I tillegg til fulltidsjobben føler jeg at mye har begynt å falle på plass når det gjelder gruppetimene mine. Selv om jeg har fått hørt at jeg har ganske harde timer så er de fleste fornøyde med at de virkelig får mye ut av disse timene. Jeg skjønner bedre hva de ønsker å gjøre på timene, og hvilke øvelser de helst vil slippe unna. På denne måten har de timene jeg setter opp blitt forbedret, og så lenge de er fornøyde, så er jeg fornøyd!

Jeg kjenner også at alle mine forhold er sterkere og bedre enn på lenge. Jeg vet hvilke venner som er der for meg, som bryr seg og som ønsker å være i livet mitt, og de er så sinnsykt viktige for meg. Kjæresten er helt fantastisk, og han har aldri gjort noe annet enn å stille opp for meg “trough sickness and health”, sant? Jeg føler også at jeg er flinkere til å ta kontakt med familien enn jeg har vert på lenge. Når livet blir kaotisk glemmer man fort slike ting. Bare det å ringe og spørre “hvordan går det?” føles enklere nå, og jeg er veldig glad jeg har fått mer kontakt med familien enn jeg hadde for f.eks 2 år siden.

I treningssammenheng står jeg kanskje litt stille. Skuldra vil liksom ikke bli helt god, så da er jeg redusert til å kunne trene bare halvparten av alt jeg ønsker å trene. Når såppas mange timer i uka går bort til gruppetreninger som jeg faktisk ikke kan delta på nettop på grunn av skuldra, så blir det litt lite tid til å trene ting jeg kan være med på. Dette er jo likevel ingen unnskyldning. Jeg vet jeg bare trenger å planlegge litt bedre, for en joggetur trenger ikke ta lengre enn 30-40minutter for å være veldig effektiv! Jeg ser likevel at vekta sakte men sikkert går ned på grunn av små justeringer i kosthold. Baby steps!

Alt i alt er jeg veldig glad for den situasjonen jeg er i nå, og jeg måtte bare få det ut. Å dele gleder er noe jeg sjeldent gjør, så det var på høy tid med et glad-innlegg!

Et bilde av de som var hos oss på Halloweenfeiringen i helgen! Noen av de beste folka jeg kjenner, og en av grunnene til at jeg er så lykkelig nå!

<3