Jeg er så lei av smerte nå. Det er enkelt for andre å tenke at det bare ligger i mandlene mine, og i all hovedsak er det jo der smerten sitter. Dessverre så er det ikke bare det. Alt der oppe er jo i kontakt med hverandre, så hodepine og øreverk er jo selvfølgelig med. I tillegg er kroppen så tom for energi fordi jeg ikke får i meg mat. I går drakk jeg en proteinshake, spiste vel fem bitt av en vannmelon og helt på slutten av kvelden kvelte jeg ned en porsjon med fiskeboller i hvit saus. Hele kroppen verker etter næring, og jeg klarer ikke å tilføre den akkurat det fordi jeg er ei pingle når det kommer til smerte.
Jeg er så sykt klar for å bli frisk. For ei halv uke siden ville jeg bare bli frisk for å kunne trene igjen, nå er det fordi jeg ikke takler mer smerte.
Nå skal jeg dra på butikken og kjøpe inn en stor pose med isbiter. Det er den letteste måten for meg å få i meg vann, i tillegg til at jeg får kjølt ned mandlene nok til at jeg kan presse ned en proteinshake eller en porsjon havregrøt.
Jeg er ingen fotball-entusiaist, men noe har jeg fått med meg. Suarez biter. Messi og Ronaldo er guder. Balotelli er gal, men har likevel et motto jeg kan forstå.
Why always me?
Jeg tror på at det finnes en lov i verden. Den loven sier at hvis man har vert utrolig høyt oppe, så må man bli slått hardt ned igjen. Jeg var i skyene. Alt begynte å rette seg opp for meg og jeg var overlykkelig. Energien og den fysiske formen min var på topp, og jeg smilte og lo på meg smilehull, rett og slett. Så kom nedturene. Dag for dag ble jeg slått lengre og lengre ned, men jeg klarte å holde meg flytende. Helt til idag.
Monunkulose er en sykdom som gjør deg slapp, energiløs og hoven i halsen. Ved fysisk aktivitet kan milten sprekke, og man kan da hverken trene mens man er syk, eller de kommende 2-4ukene etter man er blitt frisk. Dette fikk jeg da bekreftelse på at jeg har idag.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å forbli syk, men jeg kan regne med å måtte holde meg fullstendig treningsfri i 1.5mnd (fra hva jeg har opplevd av de rundt meg), i tillegg til ytterlige to uker før jeg kan trene så hardt som jeg ønsker. Dette er det desidert verste som kunne skje meg nå. Jeg kjenner jeg både er sint og direkte deprimert.
Farvel alkohol. Farvel Kettlebell. Farvel drømmer om NM. Farvel tabata og crossfit. Farvel fjellturer og joggeturer. Farvel alt som gjør meg lykkelig.
Idag dro jeg og mamma på lørdagsløpet i Fagerhaugen. De gangene vi drar sammen så løper jeg løypa først, så drar jeg tilbake og møter henne så vi går ferdig sammen.
Løypa er 2.5km på sti. Idag løp jeg på 16min og 46 sek. Et minutt tregere enn sist.
Da jeg var ferdig fant jeg igjen mamma og vi gikk sammen da DEN floskura kom. Vi var gjennomvåte begge to.
Da vi kom hjem igjen dusjet jeg og laget et måltid proppfult med karbohydrat og protein! Ikke en ting usunt her, men sikkert totalt 700kalorier i hele porsjonen (som jeg knapt klarte 1/4 av, heldigvis).
Nå er jeg sliten, så da blir det Weeds frem til noen begynner å 'mase' (fyi, jeg elsker maset over alt på jord) om enten trening eller fest!
Idag har jeg virkelig fått testa sykkelen min! Konklusjon; det er så absolutt ingen diamant eller nakamura!
Jeg, Stig, Kalle og Kolbjørn dro på en tur som tilsvarer 5mil. De kalte det en "bokturne" siden vi skulle skrive i 3 trimbøker iløpet av turen!
Jeg klarte ikke henge med når det kom til fart, og jeg kom meg ikke helt opp på Vettamyra på grunn av korsryggen, men jeg sier meg likevel greit fornøyd! Jeg er ikke en sykler, har vert på bare to halvlange turer så langt før denne. Så en utrent kropp på europris-sykkel i nesten 5mil? Helt greit!
Klokka 12 idag slengte jeg meg med på ei Kettlebell trening på Stig’s Gym. Det var jeg, Stig og Tove som kjørte på i varmen. Vi startet med Long Cycle 5x2min. Jeg prøvde med to 14kg’s kuler, men hadde ikke sjangs. Så da byttet jeg og Tove annenhver runde mellom 10 og 12.
Deretter hadde vi snatch i 5min med et armbytte etter 2,5min. Jeg gikk gradvis fra 14kg og helt ned til 8kg som var en nedtur, men armene var så sykt slitne! Så hadde vi Rack Hold, two arms hold og en helt syk avslutning;
20xslamball (15kg), Farmers walk 26kg, 20xBoxjump på dekket og 20xPushup. Dette gjorde vi i tre runder.
Skal absolutt ikke klage på denne økta! Den varte i 1t og 40min og jeg tror aldri jeg har vert SÅ glad for å være ferdig med trening før.
Når klokka blir 17 skal jeg prøve å holde følge med Stig, Kolbjørn og Kalle på en sykkeltur på 4mil. Sykkelformen er elendig, så det kan bli spennende å se hvor mange mil bak jeg ender opp, men alt må prøves!
På fredag rundt 12tiden begynte jeg å få litt feber. Som vanlig ignorerte jeg det da jeg vet at stress kan utløse svettetokter og lignende, så jeg dro på innflyttningsfest. Dagen derpå kjørte jeg igang med Tabata og løping før jeg havnet på fest igjen. På søndagen kjentes det ut som noen hadde slått meg under ribbeina med et balltre hver gang jeg trakk pusten. Fra mandag til nå har jeg vert på og av i formen, men da jeg sto opp idag føltes det som jeg hadde en taggete golfball der mandelen min skulle vert.
Da jeg dro til legen fikk jeg den nydelige nyheten; Infeksjon. Overalt. Hele veien fra mandlene til nedre del av lungene har infeksjon, så da blir det antibiotika hele første halvdel av ferien. Nedtur.
Så nå ligger jeg og bytter mellom snus, ricola og kjærlighet på pinne.
Idag skulle jeg egentlig vert på Tabata-gruppetime. Jeg hadde ‘endelig’ en unnskyldning til å ligge og dra meg i senga og droppe trening, men hva gjør jeg? Joda, jeg klipper hekken. Jeg klarer ikke være lat lengre. Jeg kjenner allerede etter en dag at jeg er frustrert på grunn av treningsfri. For meg er jo dette et godt tegn, men det blir moro å se hvor mange av de 7 opprinnelige dagene jeg skulle hatt treningsfri, som faktisk blir det. Jeg tipper to.
Idag gikk turen opp til Øverakselshaugen! Er vel omtrent 350 moh. på toppen, og vi skulle jogge hele veien! Det gikk traktorvei i sikksakk mesteparten av veien, og avsluttes med sti (der jogget ikke jeg). Skal jeg følge pulsmåleren tok det 26:35min opp til toppen hvor jeg da hadde gjennomsnittspuls på 155bpm og max på 166bpm (oh lord jeg tipper det er gøy med alle disse tallene).
Kalle, Kolbjørn og Frank!
Kjenner det er 100% mer motiverende å ta slike turer sammen med andre! Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at alene; da hadde jeg aldri klart å jogge sammenhengende helt opp til stien. Det var en helt knall tur og det kjennes at det var godt for kroppen!
Som barn var jeg aktiv, men kun på min egen måte. Da jeg skjøt ivei og ble klassens høyeste mistet jeg nesten all kontroll over beina mine. I tillegg hadde jeg elendig balanse og ikke-eksisterende koordinasjon, som førte til at lagsport aldri ble min greie. Jeg var jo som andre barn, klatret i trær, lekte i snøen og løp så raskt jeg kunne for å unngå juling, men det var likevel ikke nok.
Å være skillsmissebarn har fordeler og bakdeler. Blandt annet så vil begge foreldrene prøve å kjøpe din kjærlighet, gjerne med godteri. Lang historie kort; Jeg var alltid litt større enn de andre på min alder, og i elendig form i forhold. Da jeg begynte på ungdomsskolen bøyde jeg meg under for nysgjerrighet og gruppepress. Jeg var 13år da jeg begynte å røyke og drikke alkohol. Dette i tilegg til lite aktivitet og tidvis spillavhengighet (Rayman og sims, ikke poker og bingo) førte naturligvis til at min fysiske form nådde bunn. Da jeg begynte videregående gikk jeg inn i mitt første forhold og kjærestekiloene krøp innpå gradvis for hvert år. Røykeslutt og å bo på hybel et år med elendig kosthold hjalp ikke på heller.
På mitt desidert største veide jeg like under 90kg, og det var vinteren 2013 etter jeg flyttet hjem fra hybelen igjen. Da hadde jeg allerede i nesten to år prøvd å begynne med trening, men å dedikere seg var vanskelig. Februar 2014 ble jeg introdusert for Kettlebell, og jeg ble umiddelbart hektet. Siden da har jeg blitt mer og mer interessert i trening, og nå klarer jeg nesten ikke ha treningsfrie dager.
Jeg har møtt motgang som brekt bein, senebetennelse, kyssesyke, skulder nesten ute av ledd (inkludert kraftig betennelse) og mere til, men jeg nekter å gi meg.
Drømmen er en slank, stram og markert kropp og å kunne delta på alt jeg måtte ønske, fra halvmaraton til Crossfitkonkuranser.
I tillegg til å være svært treningsinteressert er jeg av den kreative typen. Jeg elsker å sy, strikke, tegne og generelt det å lage ting.
Her inne vil dere kunne lese om kosthold, trening, fremgang, motgang og alt mulig hobbyrelatert!
