I dag vokna vi veldig tidlig til tross for at begge har fri, så da begynte vi å pakke litt til turen før vi (les: Jeg) mekka frokost til oss.
Pannekakene er fra Proteinfabrikken, men jeg klarer ikke å bestemme meg om jeg liker de bedre enn bodylab sine. Disse tar definitivt mye lengre tid å steike opp for en eller annen grunn, men når det kommer til smaken er det ikke så stor forskjell.
Vi har gleda oss i ukesvis på denne turen til Trondheim! Kettlebell-klubben her på Sunndal skal delta i NM i Trondheim så da utnytter vi oss av muligheten til en skikkelig bytur. Klokka 12 kjører vi herfra og drar rett til Rush Trampolinepark! I morgen har vi planlagt å dra på Maxpuls på tabata også satser vi på en del shopping, og selvfølgelig få med oss de som løfter! Håper bare vi ikke går glipp av noen av de herfra mens vi er på maxpuls.
Siden det garantert blir mye shopping i Trondheim så vil jeg bare vise frem to ting jeg har kjøpt som jeg eeeelsker! (Viser jeg det ikke frem med en gang blir det glemt).
Bestilte et par sko fra Wish, de er egentlig litt for små siden den EU størrelsen ikke stemmer overens med norske størrelser, men de er fremdeles mer comfy enn høye hæler.
De skal egentlig være brettet opp med “belter” med nagler hele veien rundt bootsa, men jeg har for tjukke legger så den når ikke rundt haha.. Husker veldig godt at Ke$ha hadde lignende boots med nagler på “tunga” og de flappene på siden, så kanskje jeg setter på noen etter hvert. Kommer ikke til å kjøpe de som hun hadde i alle fall for tror de kostet sånn 5000,-
I går fikk jeg også enda en RWDZ shorts i samlingen min da Elin skulle selge sin!
Jeg elsker disse shortsene. De er jo omtrent evigvarende (De er jo redesigna vintage Levi’s så allerede ved kjøp har de levd lenge) og de er overaskende comfy til å være denim. Eneste som er synd med de er at de er sviiiindyre!
Men nå må jeg faktisk stikke, kiropraktor-time om 30min deretter drar vi rett på Rush!
Til helgen er det nok en gang tid for norgesmesterskap i Kettlebell. For tre år siden var jeg med og deltok på dette, knappe halvåret etter jeg tok borti den første kula. Jeg hadde et knallhardt mål om å bli norgesmester på denne tiden, så skadet jeg skuldra og sliter med den enda.
I tre jævla år har denne skuldra knust alle drømmer jeg har hatt innen trening. Den har jo ikke hindra meg fra å bli sterk i knebøy og markløft riktig nok, men den har uten tvil gjort det meste andre vanskelig. Den blir jo grei nok til tider så klikker den igjen, jeg kommer meg jo aldri forbi dette.
Det skulderskaden har gjort er at jeg ikke kan konkurrere i en dritt. Så tenker kanskje noen at jeg ikke trenger å konkurrere, men jeg gjør det! Noen mener sikkert jeg har oppnådd en del med treningen med tanke på at jeg ikke begynte før for noen år siden – men det er ikke bra nok å ‘oppnå noe’ for min egen del, jeg har jobba knallhardt for å virkelig oppnå noe. vanskelig å sette ord på det, men jeg liker ikke tanken på å jobbe så hardt som dette uten grunn. Uten å ha noe å vise for jobbinga. Så hva kan jeg konurrere i?
Crossfit? Nah, klarer ikke en eneste pull-up og skuldra ga klar beskjed om at jeg bare kan drite i å kjøre press eller thruster som er omtrent 50% av crossfit om man er uheldig.
Styrkeløft? Nah, kan ikke ta benkpress.
Løping? For det første var jeg aldri rask, og for det andre liker ikke leggene løping lengre.
Roing? Jeg fikk jo et bra resultat første gang jeg rodde 500m på tid, kanskje jeg klarer å skvise ned den tiden etterhvert også, men det er en så sykt basic sport at jeg tror ikke jeg kommer til å nå langt. Dessuten er det ikke noe folk hører om eller akkurat synes er spennende.
Sykling er bare å drite i for jeg har faktisk mere vett i hodet enn å sykle 50 stykker i bredden i 70 km/t. Det er galskap.
Så siden jeg ikke kan konkurrere i noe som faktisk er treningsrelatert så begynte jeg å se litt i retning av fitness. Sier absolutt ikke at de som deltar ikke trener, men det blir dømt fra utseende, ikke prestasjon så jeg trenger ikke å få til press eller pull-up for å kunne delta! Så da var det jo å se litt på de ulike grenene innen fitness.
Bikinifitness har jeg aldri hatt noe til overs for. Jentene er alt for tynne, mange blir syke under oppkjøringen og de får faktisk trekk om de er for muskuløse som ikke passer meg med hestelåra mine.
Bodyfitness er også uaktuelt da jeg nekter å tro at kvinner får en sånn kropp helt naturlig. Sier ikke de doper seg, men det er definitivt noe testo i bildet da de til og med får manndig stemme og ansikt (ikke alle, men de fleste). Uansett er det ikke en kropp jeg vil at kjæresten min skal måtte ligge ved siden av hver natt. Tror nok det kommer til å tulle med legningen hans. Smakssak, deal with it.
Women’s Fitness er ihvertfall uaktuelt da de må ha en dans eller “rutine” som de viser frem. Igjen skal heller ikke de ha så høy muskelmasse.
Women’s Physique er jo litt kult, synes kroppene til deltagerne er veldig imponerende, men der også må de posere til musikk i 30sek alene, som blir alt for kleint.
Så da har vi egentlig bare ÈN igjen å vurdere. Wellness Fitness.
Jeg hadde aldri hørt om denne fitnessgrenen før ei uke eller noe siden, så jeg kan egentlig ikke en dritt om sporten, men hallo for en rå fysikk da! De har jo fremdeles en feminin fysikk i forhold til mye annet fitnessrelatert, da de har litt fett på kroppen i tillegg til at det er lår og rumpe som er størst.
De har jo fremdeles den poseringen og “quarter turns” osv, men klarte jeg å lære meg en step-rutine på 3.5min og fremføre den foran hele sunndal på lørdag, så klarer jeg å komme meg gjennom litt posering! Jeg hater jo tanken på spraymalingen de har på kroppen, fullkroppsbarberingen og det å sminke og dolle seg opp, men jeg føler jeg ikke har annet valg hvis jeg ønsker å oppnå noe med treningen jeg driver med. Det er jo legs legs og legs jeg kan trene, så da kan jeg like gjerne gjøre noe utav det også, dra det til min fordel å ha ei skada skulder liksom, er jo på tide at den gjør nytte for seg.
Hvis jeg skulle deltatt –og da mener jeg hvis for dette er kun i det desperate “tenke på hvis at om” stadiet og det er null gjennomtenkt– så blir det jo tidligst om et år på neste sandefjord open/NM alt etter hva jeg skulle klare å få til frem til da. Som sagt, hvis at om,ikke skrevet i stein..
Det hadde bare vert så gøy å konkurrere i noe igjen, spesielt hvis det er noe jeg kunne gjort det bra i, men det er jo umulig å vite før man prøver. Jeg veit ikke om fitnessgreia er noe for meg, men alt må prøves og skulle jeg finne ut at det ikke er noe for meg så får jeg jo uansett trent masse bein i mellomtiden, og skuldra får tid til å “Heale”.
Jeg må også nevne at jeg veit beskrivelsen av bloggen er ‘veien til fitness’, men det er ikke relatert til denne brainfarten jeg plutselig fikk lyst å teste ut, det var personlig fitness som var i tankene mine da jeg la inn den beskrivelsen, så dette men konkurransefitness er noe jeg først har begynt å fundere litt på siste uka.
Denne friperioden min har faktisk vert for lang. Jeg gikk av tirsdag kveld og begynner klokka 6 i morgen, så jeg har hatt fem dager uten jobb. Vanligvis setter jeg veldig stor pris på denne litt lengre friperioden, men denne gang føltes den for lang.
Jeg har hatt en cheat week mildt sagt, og det ble alt for mye av det gode så jeg føler meg rett og slett litt dårlig. Jeg er så utrolig glad at det er den effekten cheaten hadde på meg, slik at jeg kan sette pris på et normalt kosthold igjen!
I går var egentlig den eneste spennende dagen min denne uka, med bootcamp, oppvisning på kjøpesenteret og snap-dag på ‘aktivejenter’.
På bootcampen kom det 86 spreke folk og deltok, og loddsalget samlet inn 12000(!!) til Barneavdelingen på St.Olavs! En av våre mer vellykkede bootcamps vil jeg si!
På oppvisningen var jeg med på å vise frem Kettlebell, spinning og STEP av alle ting. Jeg kan ikke step, er absolutt ikke skapt for sånn, så det var mildt sagt pinlig.
Nå gleder jeg meg å komme tilbake til noe jeg faktisk kan; jobben min!
Jeg har bare fire dager igjen på Brennovn som operatør. Tenk på det!! Fire dager, så skal jeg begynne i ny jobb som mekaniker. Jeg føler en merkelig blanding av glede og frykt, forandring er skummelt når man har gjort det samme i over et år – men jeg ser veldig frem til det! Det blir hærlig å drive med noe jeg virkelig syntes var spennende og gøy før, og jeg ser frem til å fortsette å lære nye ting!
I dag var jeg rett og slett litt slem mot meg selv og Janne, og satte opp ei skikkelig selvpiningsøkt!
Vi kjørte;
10×5 Back Squat
Vi kjørte også kick-back 3×20 per fot med tynne strikk. Den er jo faktisk best å ta med cable-cross, men strikk funker også!
Deretter kjørte vi 3×10 med hip-thruster på 60kg!
Etterpå kjørte vi step up, 3×15 (15rep hver fot). Jeg kjenner at kneet ikke er helt hundre prosent, spesielt på ettbeins-øvelser, så jeg må nok ta det litt med ro, og kanskje få kiropraktoren til å se på det i morgen,sånn i tilfelle.
Selv om kneet var litt ‘surt’ ville jeg fullføre økta, så da kjørte vi pistol-squat fra kasse. Jeg synes det er en god måte å gjøre det på for å trene opp øvelsen uten å måtte fokusere så mye på det beinet som er “fritt”.
Hvis du ser på foten som er utstrekt så vises det godt hvilken side jeg er mest stødig på, som er venstre fot. Alle har jo ett bein som er sterkere og stødigere, men for min del er forskjellen helt syk!
Vi avslutta med utfall, jeg kjørte utfall bak, og Janne kjørte bulgarske utfall!
Jeg trakka midt oppi bagen til Janne på reppen før dette bildet, så derfor lo jeg! Det var absolutt ikke latterlig lett, for jeg hater virkelig utfall! Da kjører jeg mye heller pistol squat altså!
Må likevel si at jeg er glad jeg kjørte utfall bak, for den her er jo helt gruuuusom for fremside lår, og kanskje enda hardere for knær.
Nå sitter jeg og drikker mitt andre glass med sitronvann og eddikk. Jeg har jo som sagt hatt et avbrekk i diett for å få tilbake gnisten, så da er det greit å begynne med det jeg faktisk elsker og som hjelper meg å få vekk litt av “bloatingen” fra de siste dagenes kos!
Jeg flytta knestøtta fra ene foten og over på den andre så den ligger dobbelt på det beinet som er vondt slik at det ikke skal stivne bort mens jeg sitter i ro. Jeg skal lære meg en step-rutine ikveld så jeg må holde liv i kneet til da!
Det er bare så sykt bra livet for tiden! For det første fikk jeg jo vite at jeg endelig er fast ansatt, og det er en trygg ansettelse så jeg er sikret i flere år fremover, og å se gleden til de rundt meg på mine vegne varmet hjertet mitt sykt! Jeg blir så rørt av at folk blir glad på mine vegne!
Denne nydelige blomsteroppsatsen fikk jeg i gave av svigers på onsdagen da jeg fikk mailen om at jeg ble ansatt!
Mamma kom innom dagen etter jeg fikk jobben med disse nydelige røde rosene.
På torsdag skal jeg på middag for å feire sammen med besteforeldra til Andreas! Det er så utrolig godt å kjenne på alle støtten fra de rundt meg, det gjør meg skikkelig lykkelig!
I tillegg til det relatert til jobb så har jeg begynt å fått et nytt mål innen treningen, hvor hardt jeg skal sates har jeg ikke bestemt meg for, men har prata med coach om han kanskje vil hjelpe meg!
“Er det så big deal å få et nytt mål da?” tenker sikkert noen, mer imponerende å nå et mål enn å sette seg ett, men for meg er det faktisk viktigst å ha et mål å strekke seg etter! PR i markløft på 150kg er så langt frem i tid at det ikke motiverer meg, så hvis jeg skal satse på noe som kan oppnås snart så vil det motivere mye mer, og det gjør meg glad!
Jeg har jo også hatt to dager med diett-fri hvor jeg bare har slappa av og spist det som falt meg inn, og det hadde jeg sykt godt av! Jeg må få vekk det der “Full gass i 3mnd så drite i diett” tankegangen, og å ta et par dager av og til helt uten diett-tanker hjelper meg veldig å skjønne at det er ikke en periodegreie, men noe jeg skal leve med lenge. Om jeg ikke har coach lengre om et par mnd så må jeg likevel fortsette å spise sunt og variert for å beholde den gode formen jeg føler jeg har nå – så dette gjorde såååå godt!
Oh happy days!
Håper alle får ei like flott uke videre som jeg har!
Jeg har lett for å bli veldig opphengt i ting over perioder. Det kan være hobbyer, treningsøvelser eller klær og smykker. Husker veldig godt at jeg i 2009 hadde superdilla på armbånd, og kjøpte pakker med 20 stykker eller fler i slengen. Jeg var seriøst dekt halveis opp til albuen til tider (ikke så seriøst men det var ganske fullt rundt håndledd). Har hatt samme hang-up på sko så jeg har et skap fullt av kjempefine sko jeg føler meg alt for høy til å bruke da de fleste gjør at jeg blir 190cm.
Siste tiden (Egentlig de siste tre årene) har jeg hatt dilla på ringer. Det er det eneste pyntetingene jeg føler jeg kan bruke til vanlig, pluss eventuelt en choker da den ikke er i veien, men igjen er den jeg har av plast – som ikke er så lurt når jeg jobber i et relativt varmt miljø.
Her er ihvertfall tre av de fineste ringene mine! Ignorer man-hands’ene mine please, I can’t help it, var født sånn og treningen har ikke gjort ting bedre.
Det som er litt gøy å tenke på er prisforskjellen på ringene. Spør du meg ser det ut som de alle kunne kostet omtrent det samme, men det gjorde de altså ikke.
Hvilken tror du kostet mest og minst?
Den jeg synes er definitivt finest var nest billigst, andreplassen var dyrest og den billigste er også den jeg egentlig ikke liker så veldig godt.
Okei, så favoritten min er den øverst til høyre er min favoritt! Jeg bestilte den på wish av alle ting og den er allerede slitt. Kan ikke klage på kvaliteten i det heletatt, men det er jo definitivt ikke en ekte opal (man kjenner det godt på den at den er fake, da den ikke skal være så glatt eller ‘glitrende’ som den er). Tror jeg betalte 28,- haha.
Andreplassen er den på nederste bildet, jeg tror denne opalen faktisk er ekte, men er vanskelig å si sikkert da den ikke var så jævla dyr denne heller. Tror jeg betalte enten 30 euro for den da jeg var i Kreta. Stenen er jo ganske liten, men synes det er litt rart om jeg skulle fått den så billig likevel da opaler fort går for $200 per karat hvis de har god kvalitet – men det er jo fra en proff opal-forhandler så, ja, who knows om de er groteskt overpriset eller ikke.
Den lilla ringen fikk jeg nylig, den er også fra Wish. Grunnen til at jeg ikke liker den så godt er fordi det faktisk ikke er ringen jeg bestilte, bare en ring som ligner. Haha.
Alle ringene skal være ‘sterling silver’ men er veldig usikker da ikke alle har stempelet som ofte betyr at det er tull. Jeg blir ikke grønn av de ihvertfall!
Jeg har mange andre også, men kan heller lage eget innlegg om alle (og det er mange) en dag jeg kjeder meg og har tid!
Dere aner ikke hvor lykkelig jeg er, virkelig, det kan ikke besrives med ord (som sikkert er grunnen til at jeg har skrevet innlegget sånn ca 8 ganger uten å publisert det).
Jeg har kanskje ikke skrevet så mye om det fordi det har vert utrolig vanskelig de siste månedene, men jeg hadde jo en ‘deadline’ den 30 August. Da var lærekontrakten gått ut og innen den tid viste jeg at jeg måtte få enten kontrakt eller jobb hvis jeg ville bli på Hydro. Det har jo hele tiden vert drømmen og målet mitt å jobbe på Hydro, one way or another, og prosessen jeg gikk gjennom de siste månedene mens datoen nermet seg har vert nervepirrende, mildt sagt.
Jeg meldte meg arbeidsledig på NAV f.o.m den 30 August (Man kan endre datoen når man ønsker selv så jeg ville ha backupen klar), jeg søkte på alle jobber som kom ut på Hydro’s internside som jeg hadde kvalifikasjoner for pluss de jeg kanskje var litt underkvalifisert til.
Jeg fikk stillingsanonser fra Nav omtrent daglig og jeg googlet alle plassene og arbeidsstedene jeg fikk som forslag. Jeg så til og med på Hydro Karmøy og stillingene i utlandet. Jeg søkte jobb som Fagleder her på hydro og var på intervju. En fagleder burde naturligvis ha noe mer fartstid på Hydro i tillegg til noe komunikkasjonsutdanning, så jeg fikk ikke den jobben, men det var jeg veldig forberedt på og ble egentlig ikke noe overrasket.
Da industrimekaniker stillingen ble utlyst søkte jeg med en gang, dette var jo jobben jeg ville ha i utgangspunktet, i tillegg til at det var på Hydro. søknadsfristen gikk ut samme dato som kontrakten min gikk ut, men jeg fikk heldigvis 20 dager forlengelse av kontrakt da det var en del av de på skift som skulle ha ferie (Som også er grunnen til at jeg har hatt litt merkelige arbeidstider og fullstendig ignorert bloggen siste måneden).
Jeg finner ikke igjen meldingen, men tror at jeg var inne til intervju enten 6 eller 7 August. Jeg ble gledelig overrasket over å møte fadderen min fra da jeg var lærling på mekanisk (han skulle egentlig ikke ta del i intervjuene, men på grunn av sykdom var det behov for en person til). Det var et hyggelig intervju, men jeg følte ikke at jeg fikk vist godt nok hva slags person jeg er, og hvor lyst jeg hadde på jobben.
På onsdag sto jeg og trente fysioterapi da jeg så at telefonen lyste opp. Jeg hadde ett ubesvart anrop og èn ny mail, og det som lyste opp var;
“TILBUD OM ANSETTELSE I HYDRO”
Jeg kunne ikke tro det. JEG FIKK JOBBEN! Jeg skrek ut, hoppet rundt, ga Janne som jeg var med på trening den største bamseklemmen noen gang og begynte nesten å grate. Naturligvis og helt uten tvil takket jeg ja umiddelbart. Nå jobber jeg ut tiden min som prosessoperatør så blir det oppstart første oktober. Tror dere jeg er spent eller? Fy søren som jeg gleder meg! Dette blir bare monsterbra!
Hele prosessen har vert så fantastisk, og alle rundt meg har vert utrolig støttende, og å se hvor genuint glad folk blir på mine vegne varmer hjertet mitt, og jeg blir super rørt! Det er jo de som har hatt en mer lunken respons enn andre, men ikke alle forstår hvordan det føles å måtte jobbe for noe, for alt bare faller i fanget på de. Jeg har jobba bra for å få dette til å gå, i tillegg var jeg superheldig som fikk denne muligheten når jeg gjorde det! Jeg er så takknemmelig for muligheten, for folka som faktisk støtter meg og for alle som har deltatt i opplæringen min som gjør at dette er mulig. TAKK <3
Denne uka har jeg hatt bra fremgang kroppsmessig. Det er ikke ei hel uke siden jeg hadde en megasprekk – og likevell har jeg gått ned 500g. 500g på 6 dager, ikke inkludert den kiloen jeg la på meg på grunn av sprekken! I tillegg har jeg gått ned et total av 9cm på de ulike plassene hvor jeg måler meg (5punkter) og da må jeg jo være superfornøyd, sant?
NOPE! Jeg er likevel ikke fornøyd! Jeg er naturligvis fornøyd med akkurat dette resultatet i form av cm og vekt, men jeg ser meg i speilet og jeg føler ikke jeg har forandra meg noe som helst. Da tenker jeg at “Hva faen er vitsen med diett når ingenting skjer!?”
På en måte veit jeg det har skjedd ting, jeg veit jeg er mer fit enn noen gang for jeg har aldri hatt ei så smal midje som nå (jeg har målene svart på hvitt foran meg, så dette vet jeg sikkert). Jeg har aldri følt meg så motivert og energisk før. Jeg har aldri sovet bedre eller følt meg freshere, og likevell så klarer jeg å se meg selv i speilet å tenke at “Det der er faen ikke bra nok”.
Jeg skjemmes over denne tankegangen. Jeg skader meg selv og folka rundt med når jeg er så sykt negativ om meg selv. For ikke å snakke om at jeg sikkert gjorde Coach dritforvirra da jeg trygla om å få beholde kostholdet sånn som det er uten å minke matmengden for et par døgn siden, og at jeg i går kveld sendte en på grensa skarp mail og krevde lavere matinntak fordi “jeg ikke får resultater”. Jeg ser på vekt og mål at jeg går ned, jeg får fremgang, men i speilet så ser jeg fremdeles den halvtykke jenta som bare spiste kebab og sjokolade i 2013.
Hvorfor skal selvbildet og hjernen kødde så sjukt med hvordan vi oppfatter resultat på egen kropp egentlig? Jeg har aldri hatt en Coach som gir mer og hjelper mer. Han stiller opp 100% uansett, og når noe ikke har vert bra eller jeg ikke har fått resultater, så er det alltid jeg som har kødda det til med å cheate på planen.
For å toppe det hele har jeg begynt å føle skyld fordi jeg er på plan. Jeg blir jo ganske ufin mot kjæresten hver gang han sitter og gomler i seg mat eller godteri som ikke jeg kan spise, og det er jo ikke rettferdig! Det er jo jeg som er på diett, noe han ikke engang mener at jeg trenger. Det er så egoistisk av meg å være sur på han fordi jeg har tatt et valg om at jeg ikke er fornøyd med kroppen min.
Hele opplegget gjør at jeg blir litt mindfucked og delvis schizofren. Problemet er at jeg ikke veit hvordan jeg skal få snudd på denne tankegangen. Hvordan skal jeg få til å endre alle tankene om meg selv når jeg ikke har klart det enda? Altså jeg husker veldig godt at jeg var selvsikker og følte meg utrolig bra da jeg var på diett forrige gang. Jeg var faktisk “større” i form av høyere fettprosent, men var likevell så stolt over hva jeg hadde oppnådd på de tre månedene jeg var på diett forut for dette.
Hvorfor kan jeg ikke føle det sånn nå? Hvorfor kan jeg ikke bare være stolt over det jeg har oppnådd så langt på diett, når det faktisk bare har vert to måneder og jeg allerede har oppnådd mer kroppslig fremgang enn før? Jeg har en liten plan for å kanskje få fortgang på et sunnere selvbilde, og det er å fokusere 100% på det som er positivt og glemme alt jeg ikke er fornøyd med, bare på den måten tror jeg at det er håp for å reparer den skada tankegangen min.
Ellers tar jeg mot alle tips for å klare meg på dietten uten å bli helt ødelagt i hodet av det, og kanskje tips til å få et mer reelt selvbilde?
Typen mesket seg med grøt, spekemat og pils, en av kollegaene mine bestilte seg innbakt pizza spekket med ost og béarnaise og klasket foran trynet mitt, begge de to andre jeg jobber med hadde medbrakt pizza som de stekte opp mens jeg satt der og sikla, ja selv coachen min har kjøpt seg kebabsjappe pizza og publisert bilde på Snapchat!
Hva spiste jeg til middag? Jo det skal jeg fortelle!: Go’ og mager pølse med søtpotet og brokkoli.Når ble jeg den som holdt seg i skinnet liksom?
Jeg skal ikke bli for “High and mighty” her siden jeg gikk på en storsmell på tirsdag, men jeg fant faktisk ut at jeg hadde en hel måned ekstra (Da i tillegg til de seks ukene jeg var forberedt på) med diett foran meg. Det var en blanding av feiring og sorg, men likevell en helt unødvendig cheat day.
Det er litt spesielt hvordan jeg reagerer på andre sitt kosthold, for når alle spiser masse drittmat og prøver å friste meg så er jeg knallhard og holder meg til planen, men plutselig har jeg en dag som tirsdagen hvor jeg bare revna fullstendig, og det var kun min egen feil og min hjerne som hvisket “treat yo’self” som om det var den siste dagen jeg hadde lov å spise noe som helst på flere mnd. Q: Er det flere som har det sånn?
Jeg har ihvertfall nå spist helt rent og 100% etter plan de fire siste dagene, og skal fortsette med dette frem til den 29 september, for da drar vi på weekendtur til Trondheim for å se på NM i kettlebell! Jeg skal ikke delta selv, men nesten 50% av lockout kettlebell club skal delta og da vil jeg være med å heie på de! I tillegg kommer vi til å utnytte oss av turen for å stikke innom Crossfit Maxpuls og kanskje Rush trampolinepark!
Det blir jo ei kjempeaktiv helg sånn sett, men jeg kommer ikke til å ha på dietthodet. Jeg skal ha biff med saus, vin og donuts. Kanskje vi til og med drar innom det bakeriet som selger hundrevis med cupcakes med ulik frosting og smak *hjerteøynesikletryne*. Jeg skal passe på å ta bilde av alt jeg har i meg den helga sånn at dere får se hvor jævla stort et matvrak jeg faktisk er – for det er ganske skremmende mengder som konsumeres på slike dager. Selv om jeg såklart håper på at slike ting ikke frister så mye at det tar helt av.
Jeg husker godt da jeg og samboer dro på vår første weekendtur sammen på hytta hans, og deretter kjørte over til sverige. Da hadde jeg gått på “paleo” ei stund og begynte å bli heftig fysen på alt med sukker og karbohydrater. Han har sagt i ettertid at han var helt sjokkert over mengdene jeg hadde i meg, og sa rett ut at han ikke forsto hvorfor jeg ikke veide 150kg. Søt historie å fortelle barnebarna.
Men for å si det sånn kom denne søte histoien med en mindre søt pris, for dette var en cheat day jeg ikke kom meg ut av, og på rundt 9 måneder gikk jeg fra 74kg til nesten 90kg.
Hvert eneste år den 9. August popper dette bildet opp i newsfeeden min og jeg ler meg skakk fordi jeg egentlig ikke kjenner igjen dette trynet. Samtidig blir jeg mint på at jeg aldri må la en cheat day bli et cheat svangerskap (9mnd, opp 15kg, get it?).
Så nå er det fullt fokus frem til slutten av måneden, tre dager hvor jeg gir litt faen, så er det sluttinnspurt mot oktober når dietten min er over. Målet? Sterkere, friskere, slankere.
Både jeg og kjæresten har kjørt hver sin treningsøkt i garasjen etter vi fikk opp utstyret, men siden omtrent alle de vi normalt har TeamWOD med er borte så gikk vi ut fra at det bare ble oss to, men så kom Janne hit tidligere enn forventa så da ble det ei tremannsøkt!
Både jeg og Janne sliter mye godt med det samme når det kommer til skuldrene våre. De er tiltet fremover og vi er ganske stramme i brystmusklaturen. Dessuten er vi begge frelst av trening og har en tendens til å bli litt overivrig når det kommer til intensitet og mengde. Nettop på grunn av dette tok jeg på meg å sette opp ei økt som funket for alle parter og som ville skåne skuldrene våre greit.
AFAP
21 – 15 – 9
Pull-up (i TRX slynge for min del)
BoxJump (20″/24″)
Ab-mat sit-up
Deadlift (60/70kg)
Assault airbike (Magda)
Økta var knallgod, vi traff perfekt på markløft tyngden (ihvertfall for oss jentene) da det var utrolig tungt men ikke så tungt at teknikken svikta, og siden vi begynte på ulike stasjoner så slapp vi å vente noe særlig på hverandre mellom øvelsene!
Fy søren for en frihet det er å kunne bare gå ut i garasjen og kjøre ei trening når det passer seg, racken er alltid ledig, vi spiller musikken vi selv ønsker – så høyt som vi ønsker – og man får være i fred! Når vi får inn det utstyret vi mangler nå og litt mer gulv så blir det her helt gull!
Vi kan selvfølgelig ikke fylle garasjen helt opp med folk, ikke uten å ha noen øvelser ute ihvertfall, så vi må naturligvis fremdeles dra på impulse for å kunne kjøre økter med flere folk.
Jeg tror dette kommer til å ha en fantastisk innvirkning på den fysiske formen til meg og Andreas, for selv om vi elsker å trene så kan dørstokkmila være lang for oss også, men når man faktisk bare må over sin egen dørstokk så blir det noe helt annet. Jeg tror vi klarer å fokusere bedre på det å varme godt opp og tøye skikkelig ut også når vi slipper kjøretid og den runden innom butikk fordi man alltid er dødssulten etter ei økt (+ at det er mye enklere å få i seg proteiner og carbs rett etter trening!). Vi slipper utgiftene fra salgsautomaten som alltid har noe digg som står og frister og selv om det ikke er langt til treningssenteret så sparer man jo litt bensin på det. Alt i alt en utrolig god investering som gir mer enn det koster på sikt! Kjenner jeg allerede gleder meg til neste økt!
