Dere aner ikke hvor lykkelig jeg er, virkelig, det kan ikke besrives med ord (som sikkert er grunnen til at jeg har skrevet innlegget sånn ca 8 ganger uten å publisert det).

Jeg har kanskje ikke skrevet så mye om det fordi det har vert utrolig vanskelig de siste månedene, men jeg hadde jo en ‘deadline’ den 30 August. Da var lærekontrakten gått ut og innen den tid viste jeg at jeg måtte få enten kontrakt eller jobb hvis jeg ville bli på Hydro. Det har jo hele tiden vert drømmen og målet mitt å jobbe på Hydro, one way or another, og prosessen jeg gikk gjennom de siste månedene mens datoen nermet seg har vert nervepirrende, mildt sagt.

Jeg meldte meg arbeidsledig på NAV f.o.m den 30 August (Man kan endre datoen når man ønsker selv så jeg ville ha backupen klar), jeg søkte på alle jobber som kom ut på Hydro’s internside som jeg hadde kvalifikasjoner for pluss de jeg kanskje var litt underkvalifisert til.

Jeg fikk stillingsanonser fra Nav omtrent daglig og jeg googlet alle plassene og arbeidsstedene jeg fikk som forslag. Jeg så til og med på Hydro Karmøy og stillingene i utlandet. Jeg søkte jobb som Fagleder her på hydro og var på intervju. En fagleder burde naturligvis ha noe mer fartstid på Hydro i tillegg til noe komunikkasjonsutdanning, så jeg fikk ikke den jobben, men det var jeg veldig forberedt på og ble egentlig ikke noe overrasket.

Da industrimekaniker stillingen ble utlyst søkte jeg med en gang, dette var jo jobben jeg ville ha i utgangspunktet, i tillegg til at det var på Hydro. søknadsfristen gikk ut samme dato som kontrakten min gikk ut, men jeg fikk heldigvis 20 dager forlengelse av kontrakt da det var en del av de på skift som skulle ha ferie (Som også er grunnen til at jeg har hatt litt merkelige arbeidstider og fullstendig ignorert bloggen siste måneden).  

Jeg finner ikke igjen meldingen, men tror at jeg var inne til intervju enten 6 eller 7 August. Jeg ble gledelig overrasket over å møte fadderen min fra da jeg var lærling på mekanisk (han skulle egentlig ikke ta del i intervjuene, men på grunn av sykdom var det behov for en person til). Det var et hyggelig intervju, men jeg følte ikke at jeg fikk vist godt nok hva slags person jeg er, og hvor lyst jeg hadde på jobben.

På onsdag sto jeg og trente fysioterapi da jeg så at telefonen lyste opp. Jeg hadde ett ubesvart anrop og èn ny mail, og det som lyste opp var;

“TILBUD OM ANSETTELSE I HYDRO”

Jeg kunne ikke tro det. JEG FIKK JOBBEN! Jeg skrek ut, hoppet rundt, ga Janne som jeg var med på trening den største bamseklemmen noen gang og begynte nesten å grate. Naturligvis og helt uten tvil takket jeg ja umiddelbart. Nå jobber jeg ut tiden min som prosessoperatør så blir det oppstart første oktober. Tror dere jeg er spent eller? Fy søren som jeg gleder meg! Dette blir bare monsterbra!

Hele prosessen har vert så fantastisk, og alle rundt meg har vert utrolig støttende, og å se hvor genuint glad folk blir på mine vegne varmer hjertet mitt, og jeg blir super rørt! Det er jo de som har hatt en mer lunken respons enn andre, men ikke alle forstår hvordan det føles å måtte jobbe for noe, for alt bare faller i fanget på de. Jeg har jobba bra for å få dette til å gå, i tillegg var jeg superheldig som fikk denne muligheten når jeg gjorde det! Jeg er så takknemmelig for muligheten, for folka som faktisk støtter meg og for alle som har deltatt i opplæringen min som gjør at dette er mulig. TAKK <3