For et liv

Ja da var man her igjen. *Ler ondskapsfullt*

Etter å scrolla litt igjennom denne gamle bloggen blir jeg både pinlig berørt men også litt glad. Det er gøy å se hva som betydde mest av alt ‘back in the days’ som kanskje ikke nå er så viktig. Jeg har jo ikke endret meg mye de to siste årene føler jeg selv, men tydeligvis nok til at det føles litt som å lese noen andre sin blogg.

Det siste/nyeste innlegget handler om stress og kroppslige plager på grunn av stresset. Bitch, what stress? Jeg tror nok jeg absolutt følte på stress, men det var jo bare småtterier sammenligna med hva coviden (Ikke selve covid men alt i rundt) har påført både meg og samboer de siste 18 månedene, og de 10 foregående for den del.

Så hva har skjedd i livet de siste 28 månedene, siden sist innlegg? Mye. Veldig mye. Jeg hverken ønsker eller kommer til å gå noe særlig i dybden, da ikke alt er min historie å fortelle eller at jeg gidder å starte med 13 A4 sider som første innlegg.

Det jeg kan si er at jeg har byttet avdeling, som en tur/retur i en periode på et år før jeg havnet tilbake i min gamle stilling. Dette fikk meg til å innse at jeg kanskje aller helst kunne tenkt meg å være i en annen avdeling enn der jeg ‘hører til’ akkurat nå. Jeg har faktisk søkt meg over på den andre avdelingen, og venter bare på intervju, og håper jeg kommer meg inn!

I februar kjøpte jeg meg valp, og den stakkars gutten har på ingen måte hatt en enkel start på livet. Litt høysensitiv på grunn av gen og rase, og meg som til tross for at jeg er en forholdsvis erfaren hundeeier så har jeg aldri hatt valp (Disse to er vidt forskjellige ting). Han er hærlig, nydelig, morsom og har gitt meg ekstremt mye glede de syv siste månedene, men han har også (uten å mene det selv) knust hjertet mitt utallige ganger. Historien om Leon kommer nok snikende, men skriver ikke mer om han akkurat i dette innlegget.

23 August dro jeg og Bodil på grunnkurs i sivilforsvaret. Dette fikk vi innkalling til rundt september i 2020 (her går vi litt frem og tilbake i tid, så det er sagt). Jeg gledet meg veldig til dette kurset fordi jeg er over snittet interessert i alt og ingenting, men jeg var ikke forberedt på hvor mye dette kurset ville gjøre for meg. Dette fortjener også ett eget innlegg, da man ikke kan komprimere de 3 ukene til å passe inn her.

Jeg har begynt med ihvertfall 3 ulike nye hobbyer siden sist jeg skrev her inne, og jeg er faktisk ganske sikker på at det ene innlegget jeg skrev her, hvor jeg hadde mulighet til å endre livet drastisk eller noe sånn morsomt og teit, faktisk handlet om ene hobbyen jeg hadde startet med (Og i ettertid da slutta med, heheehehehe). Hobbyene mine føler jeg at hadde en stor del i blogghverdagen min før, så disse vil nok dukke opp igjen.

Så, hvorfor begynne å blogge igjen, etter 28 måneder? Jeg synes det er digg å skrive, og jeg ser at min konstante ‘plapring’ på sosiale media som enten er engelsk eller på dialekt har ødelagt mitt “korrekte” norsk-språk. Jeg trenger faktisk å øve, en del, på riktig punktsetting, rettskriving og forskjellen på å og og (Eh, what?). Ja nettop det.

Så; Du som nå finner dette innlegget, hva kan du risikere å lese om fremover? Hvorfor skal nettopp du følge meg? Hobby (DIY, tegning, heklemønster, syoppskrift m.m), fotografering, hund og en dønn ærlig presentasjon av min kanskje noe uvanlige livsstil. Vi får se.

XoXo TG