Hei igjen!

Det blir bare lengre og lengre mellom hver gang jeg skriver noe her, men egentlig er det bare bra for det betyr jo èn ting; Jeg har ikke tid! (Ooog jeg har heller ikke fungerende pc lengre)..

Hva er nytt? Venstre skulder er på nytt F’ed. Jeg tror jeg tok meg litt mye ut på Kettlebell Open I Trondheim (totally worth it da jeg fikk med meg en Rank 2 I proffklassen hjem), så nå er det igjen mye som er smertefullt. Jeg trener mye bein, og høyre arm er sterkere enn noen gang før, men det hadde likevell vert ideelt å faktisk kunne bruke begge armene.

Som en bonus har jeg også midlertidig rassert høyre kne. Det er noe så trivielt som et sprengt blodkar, men det gjør meg likevel utrolig avstivet I det beinet. Heldigvis går jeg ut ifra at det allerede er på bedringens vei da det ser verre ut enn noen gang (Blodet sprer seg, så da er ikke presset like stort men jeg ser skambanket ut).

Så er alt bare fælt? Neida. Jeg er inne I mi fjerde uke som skiftarbeider (lærling) som prosessoperatør. Jeg sitter på to ulike kontrollrom med 15 ulike skjermer. Jobben er en perfekt blanding av nerdete og aktiv, da jeg I tillegg til de 15 skjermene, har 9 etasjer å sjekke iløpet av skiftet. Det er heller ingen som nekter meg å løpe opp og ned trappene når vi har pause, bare for trimmens skyld.

Jeg var utrolig skeptisk den første Helga jeg jobbet her, for jeg fryktet rett og slett at jeg var for “Mekanisk” av meg til å skjønne prosessen. Heldigvis har jeg spesielt de siste dagene fått gått gjennom veldig mye på datamaskinene, og sakte men sikkert gir alt mening. Jeg finner frem til kurvene som viser hvordan produksjonen har vert de siste dagene, jeg kjenner godt til fabrikken og hvilke maskiner som står I hvilken etasje. Hvis jeg har såppas grei kontroll etter fire uker, så må det være håp for meg å bli en god operatør til slutt!

Ellers Går livet sin vante gang. Jeg kjører gruppetimer 2-3 ganger i uka med kettlebell, tabata og sirkeltreninger. Jeg jobber ikke lengre fast som resepsjonist på treningssenteret, men tar på meg vakter som ingen av de andre har kapasitet til å ta.

Alt i alt er livet veldig aktivt, og jeg trives med å ha såppas mange baller i lufta, selv om det blir litt vel mye av og til! Heller travel enn kjedelig, synes nå jeg!

Skuffende trapp

Jeg jobber som lærling på et sted kalt massefabrikken. Dette er et 10 etasjers høyt bygg som “sorterer” massen vi bruker i ulike fraksjoner, og blander tørrmassen med bindemiddel.

På utsiden av dette bygget (og selvfølgelig innsiden) er det da trapp hele veien opp. Disse gikk jeg idag.

165 trappetrinn telte jeg; og det tok ganske nøyaktig 2.5min. Jeg ble rett og slett litt skuffet da jeg ser hvor stort bygget er, og hvor mye trapp det faktisk er. Men jeg ble jo skikkelig anpusten, og da fikk jeg jo selvfølgelig noe utav det!

Jeg hadde likevel håpt at det tok lengre tid, og at det ble mer som en trening, for tror ikke å løpe opp og ned er så lurt da det helt sikkert sliter litt på knærne.

Men hvis jeg prøver å gå opp så ofte som mulig, og heller bruke heisen ned så sparer jeg knær og får brukt beina litt, så slipper jeg dårlig samvittighet de dagene jeg ikke har energi til å trene etter jobb.

Har dere noen alternativer til trening?

Ny jobb nye muligheter!

Denne uken er den første “vanlige” uken min som lærling. To dager med dagtidsarbeid (7-15), deretter starter skiftarbeidet!

Etter et år på skolebenken med kun kveldsjobb må jeg si at det blir deilig å jobbe fulltid igjen, spesielt på en plass som Hydro aluminium. Jeg tror ikke mange føler seg like vel på en arbeidsplass som det jeg gjør her.

Det skal bli utrolig godt å ha råd til mer enn bare mobilregning, forsikring og mat, kanskje nok til at jeg klarer å spare litt også! I tillegg er det utrolig deilig å vite hva jeg skal gå til hver dag i 1.5år! Og med to fagbrev på innerlomma satser jeg på at det er muligheter for å få en fast jobb etterhvert også!

Når det kommer til trening vet jeg ikke helt hvordan det blir. Kjæresten jobber jo dagtid, så jeg vet ikke hvor ofte vi to får trent ilag, men nok trening skal jeg nok klare å få til uansett!