Livet, sånn generelt.

Det skjer ting, og de skjer fort og overlapper hverandre. Ting går mye godt i ett, og jeg har hendene mine fulle – og trives i grunn godt med det. Det eneste problemet er at jeg begynner å bli litt sliten.

Det kjennes helt klart på kroppen med en gang jeg får økt ansvar eller flere baller i luften. Kroppen låser seg som en ball, jeg blir bare ei eneste stor knute. Kombiner dette med ei ny treningsplan, fulltidsjobb, deltidsjobb og et par hobbyer flere enn jeg har tid til så går det fort ut over kvaliteten på helsa.

Det har vert en dalende kurve siden jeg var ferdig som lærling. Som lærling er ansvaret ganske lite på jobb. Ja man har et ansvar om å gjøre jobben man blir tildelt, men hvis man er sjuk en dag så er det alltid en person ekstra til å ta dine oppgaver. Hvis man står fast i en oppgave har man noen å støtte seg til. Som lærling er du den ekstra personen de helt egentlig ikke har bruk for – du er der for å lære.

Selv om jeg helt klart har yrkesstolthet og ønsker å gjennomføre hvilken som helst jobb med høyest mulig kvalitet, så følte jeg ikke så tungt et ansvar som lærling. Nå føler jeg ansvaret av å være fulltidsansatt og med-driver av en klubb veldig godt. Det er jo ikke så mye hardt arbeid når man har en nyoppstartet klubb, men det ligger alltid og kverner bak i hodet, “Hva har jeg glemt nå?”. 

For å toppe det hele har jeg fått et valg. Jeg kan ikke si hvilket valg det er, jeg vil helst holde det litt for meg selv, men valget har en mulighet til å endre fremtiden min ganske mye. Valget er jo i grunn enkelt for det står mellom å gjøre noe jeg har lyst til men ikke burde, eller være streng mot meg selv nå for å få økt frihet i fremtiden.

Vi mennesker er jo bygd slik at vi ønsker “Instant gratification”. Hvis vi bestiller noe på nett vil vi ha det på døra dagen etterpå. Hvis vi har oppnådd noe publiserer vi det for å få “Wow” og “gratulerer” med umiddelbar virkning, istedenfor å fortelle det til de nærmeste neste gang vi møter de. Å ikke gjøre som jeg vil akkurat nå vil lønne seg i fremtiden, men det gjør meg ingen tjenester .

Kanskje dette valget er noe av det beste som har hendt meg, jeg får testa selvdisiplinen og tålmodigheten min, og det kan gjenspeile positivt på andre aspekter av livet.

Tja, det ble jo litt av et innlegg, et jeg egentlig ikke hadde tenkt å skrive engang, men her kommer det. Jeg vet alt er veldig diffust, og dere blir nok verken klokere eller spesielt underholdt, men jeg føler jeg fikk mye ut av å skrive litt. Kanskje det til og med kan hjelpe meg å sove bedre i natt!

 

Trondheimsnatt.

På onsdag i 13-tiden gikk turen til Trondheim. Jeg og mamma pakket bagger med sorte klær og tok oss god tid på turen med mange små stopp og gode samtaler. 

Siden jeg alltid har bodd i Sunndal er jeg veldig lite komfortabel i bytrafikk, men vi kom oss velberget til hotellet på Tiller, og videre gikk turen på besøk til storebror. 

Jeg klipte håret hans, og så gikk turen opp i høyden og inn i mørket. 

Jeg er ikke helt sikker på hvor vi var eller om turen i det heletatt har ett navn, men det var overraskende fin utsikt til å være i en by. Det var så flott med det varme lyset fra husene som ga gjenskinn i skyene over byen, det føltes godt å legge alt fokus og all min energi i kameraet.

Etter en pizza og et glass rødt dro vi til hotellet og la oss for å sove, og for første gang på fire uker sovnet jeg uten timer med tankespinn, eller å sloss med dyna. 

11.10.2018
12:00

Vi møtte resten av familien på parkeringsplassen utenfor Kolstad kirke. Håndtrykk, klemmer, beskjedne tårer og tomme ord om sorg. 

13:00
Presten sier noen ord om guds kjærlighet, sanger blir sunget og familien deler noen ord fra hjertet.
Trondheimsnatt spilles på orgelet samtidig som jeg og fem andre familiemedlemmer bærer kista ut, og vi tar et siste farvel med morfar.

Det har vert noen særdeles tunge uker, og jeg har ikke ønsket å delt noe om det. Jeg har kun snakket med noen få om det som har hendt, og gjerne bare de aller nærmeste. Jeg har ikke følt for å annonsere det til verden.

Når man allerede har det vondt gjør det ikke ting bedre å alltid få blikk av medynk, og et ukomfortabelt “går det bra med deg”. Enda værre når folk ser på deg som en bombe som er i ferd å detonere, og de unngår temaet fullstendig.

Allerede for en måned siden viste vi jo at morfar var syk, og vi dro på besøk. Det er ei helg jeg alltid kommer til å holde kjært. Et siste minne hvor han var seg selv. Han var oppe og gikk, pratet og lo. Han virket som seg selv, slik jeg alltid har kjent han. Dessverre var det desto mer sjokkerende når vi tre uker senere fikk beskjed om å komme hvis vi ville se han en siste gang. Det var vondt å se han så svak, men det var godt å kunne holde han i hånda og ta farvel. 

Dere har kanskje hørt om de syv stegene av tap/sorg, og jeg var igjennom alle de seks første stegene, allerede før vi fikk beskjeden om at det var ‘over’. Jeg har full tro på at hvis man er klar over stegene og tillater seg føle på de, så vil man takle slike situasjoner bedre. Sjokk, fornektelse, sinne, trygling, skyldfølelse, depresjon – og til slutt, når man er klar, aksept og håp. 

Idag føler jeg meg bedre. Jeg forstår hva som har skjedd. Jeg har innsett at jeg ikke kommer til å få møte han igjen. Jeg veit at han blir et savn. Likevel føler jeg at det kommer til å gå bra med oss alle, på ett eller annet vis går livet videre og det ville morfar helt sikkert at vi skulle gjort også. En mer generøs og omtenksom person må man lete lenge etter, så jeg skal ikke sette meg ned og gråte. Jeg ønsker å hedre han ved å være så bra et menneske som jeg kan. Hvor jeg skal begynne er jeg ikke sikker på, men jeg skal gjøre små steg for å bli bedre enn det jeg er, for han. 


“Verden den viske god natt og sov godt, og deinn gamle dom’en hoill vakt. Over hjerta som banke, over store og små, over ei tronheimsnatt.”

Hvil i fred.

Ny uke, nye muligheter!

Idag kjenner jeg på en ny form for motivasjon til å gjøre en endring i livsstilen min! Jeg har jo hatt en dårlig periode lenge, hvor spesielt kostholdet har vert elendig. De to siste ukene har også alt som heter trening og bevegelse vert nedprioritert som følge av ‘feriemodus’. 

Jeg har egentlig vert mest fokusert på å utforske med kameraet og finne gode plasser å ta bilder, og det er ikke alltid de største og mest krevende turene som gir de flotteste bildene, så da har jeg jo også prioritert fjellturene annerledes. 

Heldigvis som jeg skrev har jeg fått tilbake motivasjonen!

Jeg har ei plan om å trene styrke 3 ganger i uka hvor jeg to av dagene fokuserer på baseløft og acessory-work, og at jeg har èn dag til litt røffere trening som f.eks teamwod/gruppetrening. Kostholdet må jeg bare gradvis forbedre for å hoppe på en streng diett har ikke funka for meg det siste året – så jeg skal spise husmannskost og gjøre smartere valg i hverdagen, enkelt og greit! 


Jeg kommer til å fortsette å gå tur så fremt det er vær til det også, men nå kommer høstværet sakte men sikkert, og da gidder jeg ikke på tur når det regner (Slik som det gjorde på turen hvor jeg tok dette bildet). 

Målet mitt er å ned 8kg før jula, og å bli sterkere i overkroppen, og mer utholden i beina! Fler mål kommer!

Typisk meg.

For meg er det at jeg er fjern, glemmer og legger igjen ting overalt, roter, ødelegger og generelt kløner det til med det meste. Det er en konstant kamå for meg å prøve å endre på disse kjennetegnene. Jeg prøver å legge ting på samme plass hver dag, som f.eks å henge nøklene i nøkkelskapet eller å la de ligge igjen i ryggsekken jeg bruker på jobb. Jeg prøver å tenke litt fremover, slik at jeg ikke ødelegger noe ved et uhell, for det skjer dessverre ofte, og jeg tror kanskje det også skjedde idag.

Da jeg kom på jobb så jeg at kontoret ‘mitt’ eller da skiftrep kontoret var nymalt og nesten alt innholdet på kontoret var dratt ut på gangen. Jeg benytta muligheten til å rydde og tørke litt støv på de gjenværende møblene. Jeg så at tastaturet var direkte møkkete og bestemte meg for å rengjøre dette også.

I mean, check this out (Håper ingen sitter og spiser mens dere leser dette);

Altså, det er jo ikke så veldig rart tastaturet blir litt skittent. Det blir jo brukt så og si døgnet rundt av mekanikere som ikke alltid har mulighet eller orker å kaste bort tid på å skrubbe hendene før de bruker det, men dette var faktisk ille.

Jeg prøvde å være framsynt og brukte en “Contact cleaner” for å få vekk det verste, dette er forresten et rengjøringsmiddel som brukes på støpsel og kontakter så den er ment til elektriske dingser, etterpå gikk jeg hardere til verks og sprayet en papirbit med universalvask og gikk grundigere til verks og resultatet ble egentlig veldig bra;


Så skulle jeg koble det opp til pc’n, og hva tror dere skjer? Det funker ikke. Prøver å bytte batterier og tilkaller en av de som jobber mest fra kontor i håp om å få det til å virke, noe det ikke gjorde, og han endte opp med å tilkalle IT-avdelingen slik at jeg fikk helt nytt tastatur.

Som jeg skrev; så sykt typisk meg!

Nå vil ikke jeg ta på meg noen skyld i at tastaturet ikke fungerte, for før jeg vasket det noe i det heletatt så ‘børsta’ jeg over knappene for å få vekk noe støv, og datamaskinen reagerte ikke på at jeg rørte knappene så jeg tror nok at det har falt ned da de malte kontoret, men uansett er det typisk meg for enten har jeg ødelagt tastaturet med rengjøring, eller så har jeg brukt 30minutter av dagen på å vaske et ødelagt tastatur *facepalm*.

Andre ting som er typisk meg? Jeg har helt spaced på bursdagen til typen. Hadde ikke han kommet med en ironisk kommentar da jeg så at Reebok hadde 50% avslag på salgsvarer (Noe som “Ja men da kan du jo kjøpe gave til meg også da!) så har jeg seriøst kommet til å glemt det, frykter jeg.

Det med bursdager har for meg bare blitt værre med årene. Til tross for Facebook så glemmer jeg å gratulere selv nære venner og familie, litt fordi jeg ikke egentlig bruker facebook, men også for at tid egentlig har blitt mer som en illusjon for meg, spesielt etter jeg kom på dagtid. Jeg trenger aldri å tenke hverken på hvilken dag eller dato det er. Nå som jeg jobber skift igjen jeg jo være litt obs på datoer på grunn av at jeg må sjekke skiftplan for å se når jeg jobber og hvilket skift jeg skal på osv men det er jo bare tre uker.

Det er rett og slett skremmende hvor lite jeg ‘får med meg’ av datoer og sånn, og hadde ikke alle rundt meg (Venner, familie, sosiale media og tv-reklamenevert så sjukt “på” før 17mai, jul, påske osv så hadde jeg nok ikke fått med meg det heller.

Det er definitivt noe jeg bør jobbe med, men i første omgang burde jeg nok fortsette å få kustus på rotingen og ødeleggelsene rundt meg (Og ja, viste dere at jeg har knust telefonen min igjen?)


Jeg kan riktig nok ikke ta all cred for denne ødeleggelsen siden jeg ikke hadde mista den om det ikke var for at Neo så en sau, skjøt fart og røsket armen min fremover. Jeg merka ikke engang at den ble knust før mange dager senere siden jeg hadde deksel på den som dekker mesteparten.

Det her ble egentlig et superlangt innlegg nesten helt uten innhold det gitt! Nå skal jeg begynne å forske litt i retning av gaver til Andreas, tror jeg holder meg til norske nettsider slik at jeg slipper å være den som sier på bursdagen “Gaven din kommer altså, jeg sverger!”. Det har jeg gjort alt for mange ganger i det siste, og til Jul fikk han et løfte/gavekort til Trondheim Rocks, men vi ble enige om at vi egentlig ikke var så gira på det så jeg betalte sydenturen istedenfor (jeg fikk jo tur til Egypt av han i julegave, så det var helt fair synes jeg)

Nei nå skal jeg holde kjeft, drikke litt vann og krysse fingrene for at det ikke blir fler oppdrag før avløsninga mi kommer om 45min!

Spørsmålsrunde!

Må bare kjapt innom for å minne dere om spørsmålsrunden! 

Jeg skal jo filme svarene til spørsmålsrunden, så det kan være spørsmål som dere ønsker at jeg skal besvare, eller om dere ønsker å se noe, sånn, hva som helst. Hva som i kjøleskapet, klesskapet eller treningsbaggen min. Jeg veit jo ikke hva som er interessant å se, så det er sikkert helt idiotiske forslag men dere skjønner vel poenget, haha!

Så ja, spør om hva dere ønsker, så skal jeg besvare når (hvis) jeg får nok spørsmål til det er ett poeng å lage videoen! Dere kan kommentere her eller på det originale spørsmålsrunde-innlegget (her)!

Instawhore!

Instawhore er jo et “kallenavn” som er nokså kjent i denne generasjonen. Ifølge urban-dictionary er det damene som poster eksepsjonelt mange lettkledde selfies på instagram som kalles dette, men det blir også brukt generelt på alle veldig aktive instagrammere. 

Selv har jeg blitt kalt dette av flere, og med mer enn 1300 publiseringer kan jeg ikke nekte på det.


Likevel vil jeg ikke ha på meg at det handler om å ha et sykelig behov for oppmerksomhet eller en form for bekreftelse, og det gjelder jo denne bloggen også! På bloggen har jeg et total av 4 faste lesere, og 15 på en god dag – så min aktivitet på sosiale medier har ingenting med at jeg søker en eller annen form for “Internet-fame”.

Jeg har Tumblr, youtube, NOUW. twitter, facebook, wordpress, periscope og snapchat, ja egentlig alt man kan ha av sosiale medier, og de fleste er jeg ikke akkurat veldig aktiv, men jeg liker godt å ha muligheten til å publisere på alle disse plattformene.

Det jeg prøver å få frem her, er at det å være aktiv på sosiale media ikke et “skrik om hjelp”, det er en del av den jeg er. Jeg har alltid elsket å ta bilder, designe, redigere og publisere. Jeg har “vert på nett” siden det var noe nett å snakke om. Jeg husker jeg som elleveåring hadde noe kalt “Piczo”, og på den tiden var det jo “The shit”, bare synd det ikke eksisterer lengre, samme med nettby.

Grunnen til at jeg har denne “avhengigheten” av å være så synlig på nett er delt i to. Grunn nummer en er at hvis jeg ikke finner et spor av noen på nett så eksisterer de ikke og jeg mister all interesse. Grunn to er nostalgi. 

For noen dager siden fant jeg igjen en gammel blogg.
Jeg storkosa meg i timesvis da jeg gikk gjennom bloggen! Fikk skikkelig #TB følelse, lo, gråt litt, og husket at jeg faktisk var en skikkelig shitkid.

//2011
– Første og siste danseoppvisning.

Ja forresten, jeg pleide å gå på dans! Det er faktisk noe jeg hadde glemt frem til jeg leste opp igjen bloggen. Det er så utrolig gøy å finne igjen slike ting som det her, og litt (veldig) flaut. Det er så utrolig gøy å finne igjen gamle bilder og innlegg! Jeg digger å snoke i min egen fortid for å se hvor langt jeg har kommet.

Noen strikker, andre tegner og jeg gjør begge de to og sosiale medierer! Ick, noen burde finne opp et ordentlig verb for å være aktiv på sosiale media..  

Konkurranseinnstilt!

Jeg er så sykt klar for konkurranse nå! For en gangs skyld har jeg ikke noen smerter! Både kne, rygg og skulder har vert helt eksemplarisk hele dagen. Jeg bestilte time til kiropraktor i går på grunn av hofte/rygg men etter beinøkta så fikk jeg det igang igjen. Det hindrer meg uansett ikke fra å dra til kiropraktor og ta en sjekk. “If it aint broke, break it” eller hva? Hun finner garantert noe smårusk rundt omkring å rette opp i, og da kommer jeg til å være helt fit for fight!

Jeg vet ikke om jeg har skrevet noe om det, men en gang i året er det konkurranse i Kristiansund som vi deltar på. Vi er 3 på lag som samarbeider gjennom øktene, og jeg kunne ikke vert mer fornøyd med laget mitt! Vi har alle våre styrker og svakheter, jeg er sterk og seig i beina, kolbjørn har rå kondisjon og er knallsterk i armene og andreas er gjennomtrent og har ingen skader i motsetning til vi to andre. I tillegg til at vi kjenner hverandre så godt at vi rett og slett utfyller hverandre som et team. I fjor gikk vi ikke videre i konkurransen, men jeg håper vi har en sjanse i år! De to første øktene får alle være med på, og tredjeøkta bruker å være OLY-relatert med litt mer avanserte crossfitøvelser, så hadde vert veldig gøy å komme videre! Jeg vil ikke ha noen forventninger fordi det er så mange rå deltagere fra Crossfitsenteret bade i KSU, Molde og Trondheim som bruker å delta, men jeg tror vi har mye større sjanse i år enn vi hadde i fjor.

Jeg tror det jeg burde fokusere mest på er utholdenheten, det er sjeldent at musklene mine gir seg uansett hvor harde økter vi kjører, det er alltid pulsen, så hvis jeg kjører en del harde kondisøkter kommende måneden så er jeg så god som jeg har sjans å bli til den tiden! Jeg må jo naturligvis sørge for å ikke bli skadet igjen til den tid, men jeg er så forsiktig nå i forhold til før at jeg tror ikke det blir et problem!


Tror ikke det er et eneste bilde fra konkurransen i fjor som har blitt publisert, men dette er ihvertfall fra fjorårets “Crossfit mot kreft”. Jeg har utrolig lyst å delta i år også (10 November), men ingen fra laget mitt kan være med, så jeg veit ikke om jeg orker å kjøre dit helt alene. Vi får se om noen plutselig slenger seg med, synes uansett ikke det er verdt å droppe det bare fordi jeg må være for meg selv.

Nå er det tid for kiropraktor og hviledag! Kanskje jeg bryter meg på litt husarbeid og en liten luftetur med hunden, men det spørs helt på hva Kiro anbefaler!

 

 

Alt for lenge fri.

Denne friperioden min har faktisk vert for lang. Jeg gikk av tirsdag kveld og begynner klokka 6 i morgen, så jeg har hatt fem dager uten jobb. Vanligvis setter jeg veldig stor pris på denne litt lengre friperioden, men denne gang føltes den for lang.

Jeg har hatt en cheat week mildt sagt, og det ble alt for mye av det gode så jeg føler meg rett og slett litt dårlig. Jeg er så utrolig glad at det er den effekten cheaten hadde på meg, slik at jeg kan sette pris på et normalt kosthold igjen!

I går var egentlig den eneste spennende dagen min denne uka, med bootcamp, oppvisning på kjøpesenteret og snap-dag på ‘aktivejenter’.

På bootcampen kom det 86 spreke folk og deltok, og loddsalget samlet inn 12000(!!) til Barneavdelingen på St.Olavs! En av våre mer vellykkede bootcamps vil jeg si!

På oppvisningen var jeg med på å vise frem Kettlebell, spinning og STEP av alle ting. Jeg kan ikke step, er absolutt ikke skapt for sånn, så det var mildt sagt pinlig.

Nå gleder jeg meg å komme tilbake til noe jeg faktisk kan; jobben min!

Jeg har bare fire dager igjen på Brennovn som operatør. Tenk på det!! Fire dager, så skal jeg begynne i ny jobb som mekaniker. Jeg føler en merkelig blanding av glede og frykt, forandring er skummelt når man har gjort det samme i over et år – men jeg ser veldig frem til det! Det blir hærlig å drive med noe jeg virkelig syntes var spennende og gøy før, og jeg ser frem til å fortsette å lære nye ting!

Fagprøven!

Dette blir første av flere innlegg som foeklarer min inaktivitet.

Mandag og tirsdag hadde jeg fagprøve. Skiftene begynte 6 og jeg voknet klokka 3 begge dagene i full panikk for at jeg forsov meg. Heldigvis gikk jo prøven veldig bra, og jeg besto, meget godt.

All skrekken forut før prøven har gjort at jeg egentlig har gått rundt i ei slags boble hvor alt annet enn egne tanker ble nedprioritert, å da ble det ikke trening eller noe annet sosialt og jeg fikk rett og slett brakkesyke. Jeg har vert deppa i flere dager, selv etter at jeg besto prøven, fordi jeg har stengt meg selv inne.

I går var så og si hele familien innom for å gratulere meg, spise kake og drikke kaffe. Jeg fikk blomster i en steinkrukke (forma som et hjerte♡) av mamma og hvite roser med besteforeldra og idag kom kjæresten hjem med TO tightser i fagbrevgave!

Jeg har så utrolig mange flotte mennesker rundt meg at uansett hvor dyster jeg var den uka, så *snappet* jeg meg ut av det.

Dagen idag har vert utrolig god nettop på grunn av gårsdagen, så jeg føler meg mye bedre! Jeg er en dobbelt fagarbeider med de beste folka rundt meg, så jeg har ingen grunn til å være missfornøyd med noe!

En stille stund.

Jeg har ikke blogget på en stund. Det har vert så sjukt mye som har foregått, spesielt i hodet mitt, så jeg har ikke klart det.

Er utrolig sliten hele tiden egentlig, har så mye jeg ønsker å gjøre men ikke hsr energi til. Mye av tiden går bort på tv-serier og sofasliting, litt til husvask og minimalt til kosthold og trening.

Det er mange grunner til at jeg ikke klarer noe, og jeg har lyst å forklare nermere senere når jeg har datamaskinen min til å skrive på. I morgen har jeg en fridag, og jeg har tenkt til å bruke den godt. Riktig mat, trening, husarbeid og å fortelle om hvorfor jeg ikke har energi til overnevnte.

Nå skal jeg ha ei knallgod natts søvn for første gang siden, vel…. your guess is as good as mine.