Jeg har siden tenåra prøvd mitt beste å være ærlig. Jeg har jobba mye for å ikke lyve, og å alltid si ting som de er. Dessverre blir ikke all ærlighet mottatt like positivt.
Jeg som de fleste andre jenter opplevde depresjon i tenårene. Der er vel ingen hemmelighet at presset fra venner, foreldre og lærere kan tære på ei usikker tenåringssjel. Grunnen til depresjonen man får i de “vanskelige åra” er et virrvarr av hormoner, følelser og et ønske om å prestere over evne, om det er i en sport, på skolen eller blant venner. Jeg klarte alltid å komprimere det ned til at det kun var hormoner som utløste det, for ekte depresjon var tabu og skambelagt, og snakket aldri med noen om hva jeg følte.
Selv om depresjon er svært vanlig i tenåra, så kan depresjonen komme løpende frem igjen i voksen alder. Jeg er 26år nå, og kan ikke lengre gi hormoner skylden. Jeg har ikke lengre presset fra foreldre med store forhåpninger, for jeg veit de er stolte over hvor jeg er idag. Det eneste vennene mine ønsker er at jeg skal være lykkelig, så hvorfor får jeg det ikke helt til?
All logikk tilsier at jeg skal ha det bra og burde være lykkelig, så hvorfor sitter styggen på skuldra mi og hvisker?
Han sier jeg er naiv som tror noen bryr seg om meg. “Alle ler bak ryggen din, og de ønsker å se deg feile”.
Han forteller over og over historiene mine. Alle de pinlige, dumme, teite tingene jeg har sagt eller gjort. Han sitter alltid klar til å fortelle hvor udugelig jeg har vert, og alltid vil være.
Hvis noe som blir sagt kan tydes på mer enn én måte, vil det overanalyseres og bety noe helt annet enn det som var ment.
“Ta ut av oppvaskmaskinen” betyr “du gjør aldri en dritt for å hjelpe til”
“Så fin du ser ut idag” betyr “Oi, du ser mindre stygg ut enn vanlig”
“Flytt deg” betyr “Kom deg ut av livet mitt”
Gud forby at noen avblåser en avtale med deg, for alle veit vel hva det betyr; “Jeg fant noe bedre å gjøre på”
Det er ikke bare ord som får en ny mening når Styggen er på besøk. Hvis noen kjefter betyr det at de hater deg og ønsker at du skal dø, ikke sant? Styggen er ihvertfall enig, og han kan være ganske overbevisende.
Jeg kan sitte her og lese dette, og le litt av meg selv. Normale folk snakker ikke i koder, og det som blir sagt betyr akkurat det som blir sagt, ikke mer eller mindre. Litt kjefting eller oppildet diskusjon betyr ikke mer enn at personen som kjefter/diskuterer føler sterkt om temaet og vil få det frem, eller at man ønsker å bli hørt.
Likevel er følelsen der. Følelsen av at det er du mot verden. Følelsen av å være dårlig likt, missforstått og at ingen setter pris på deg, og den følelsen blir man ikke så enkelt kvitt.
Styggen har vert på besøk nå, på og av i 11 måneder. Han er dårlig på å annonsere sin egen velkomst og kjenner ikke sin besøkstid.
Problemet er egentlig ikke å ha han på besøk, men å skulle forklare noen hva han gjør her, og hvordan han påvirker meg.
Hvordan kan man forklare en person som aldri har møtt styggen hvordan det føles, og hva det gjør med hodet?
“Slutt å tenk så mye” får man som svar. De ønsker å bytte tema så raskt som mulig, for å snakke med noen som har et godt liv men likevel er deprimert, er jo irriterende. “Slutt å tenk, og smil istedenfor”. Vi jenter er jo penere når vi smiler, ikke sant? Det er jo deprimerende å tilbringe tid med noen som er deprimert. Det er jo bare logisk, så da avslutter man samtalen så raskt som mulig, eller unngår å svare. Som et resultat sitter man igjen med en bekreftelse på at man faktisk er alene mot resten av verden, jeg og Styggen.
Ja, jeg har et godt liv. Jeg har en god jobb et godt hjem og gode venner. Jeg har alt jeg trenger.
Jeg har et godt liv, men jeg har også noen på skuldra mi som prøver å overbevise meg om noe annet. Vis litt forståelse, eller i det minste lat som om du gjør det.