Oppsummering Mai!

Jeg tok en liten runde på Instagram og så igjennom bildene, og jeg har lagt ut hele 60 bilder, bare i Mai! Jeg er fullstendig klar over at det er voldsomt å legge ut 2 bilder om dagen, men det har skjedd mye denne måneden, så da tar jeg en oppsummering her inne også!

I mai har jeg vert på hyttetur med noen av mine favorittmennesker, jobbet hardt for å holde kostholdet i sjakk, gått på tur, møtt min første hund av Neo’s rase (de bare elsket hverandre <3), ryddet frem sommergarderoben, vert på grillfester med venner, gått mer på tur, tatt pers i både knebøy, markløft og frontbøy, vert på konsert, feiret 17mai slik som resten av Norge, fått ny hårsveis (Rastafletter som jeg tok ut idag, faktisk), vert på enda flere turer og i helga var jeg på vikingmartnad!

Dette har vert en fantastisk flott måned, en av de beste på lenge! Det store høydepunktet er selvfølgelig ikke spesielt sjokkerende; konserten med Mumford and Sons. Konserten i seg selv var veldig unikt, da musikken deres er så fantastisk hærlig, men hele opplevelsen av å være i Oslo på sikkert den fineste helga som har vert der på lenge var magisk. Det er noe spesielt med Oslo’s gater, en sjarm jeg egentlig ikke skjønner helt – men digger likevel!

Det andre store høydepunktet var nok badestampkvelden etter bootcampen. Herregud jeg kan ikke huske sist jeg har hatt det så gøy på en fest! Masse latter, god mat, drikke og desverre noen brannsår.

Det må også nevnes at å ta pers i to øvelser samme måned virkelig gir mersmak! Tok 95kg på begge øvelsene – og selv om jeg faktisk klarte 95kg for ca et halvår siden så forsvant mye av styrken i korsryggen da bekkenet mitt ble ‘knekt på plass’ til kiropraktor, så jeg måtte bygge opp de musklene jeg ikke har fått tak på før – så samme pers, bare med bedre og mer riktig teknikk. Utrolig merkelig hvordan litt knekking her og der kan forandre så mye i kroppen.

Takket være massevis med turer og styrketrening (I kombinasjon med relativt bra kosthold) har jeg endelig begynt å se resultater på kroppen min! Jeg har mer enn nokk fett igjen på kroppen, og jeg går egentlig bare og fantaserer om den flate magen som ikke har dukket opp – men jeg har blitt mye mer markert enn før. Om morgenen kan jeg faktisk se antydning til både kjærnemuskulatur og ‘v’ på magen. Stremmer jeg låra blir quadsene sykt tydelige og jeg har bulker både her og der på armer selv om jeg nesten aldri får trent de. Senest i går la jeg merke til en muskel på ryggen jeg ikke har sett før. Har lenge hatt ei såkalt ‘renne’ nedover ryggraden, men om jeg vrir meg eller på en annen måte aktiverer ryggmuskulaturen så har jeg faktisk en slags “V” der også fra korsrygg og opp mot skulderblad!

Jeg er ikke komfortabel med å skulle kaste klærne og vise meg frem, men jeg håper bare jeg klarer å stremme inn kostholdet de kommende ukene slik at jeg faktisk blir så komfortabel!

Nå har jeg skrevet mer enn noen orker å lese uansett, så nå får det være nok! Ha en fin morgen/dag/kveld til de som evt. orker å lese, og ha en fin Juni, det skal jeg!

To turer!

Her i Sunndal er det på ingen måte mangel på trimturer, stikk-ut turer og fjellturer. De kan ta alt fra 20minutter totalt, til 6 timer en vei. Alt avhengig av hvor fjellvant man er!

På fredag var jeg, Frank, Vera og Jonny på tur på Karihaugen (en kort og lett tur som passer de fleste), eneste vi gjorde litt annerledes var at vi gikk en helt annen rute som var en del tyngre enn den vanlige ruten. Den brede grusveien jeg er vant til å gå ble byttet ut med en trang sti i bratt terreng. Synes det var utrolig digg å teste en ny rute!

Selv om turen tar knappe 40min uansett hvilken av veiene vi går (i et rolig tempo) så får man fantastisk fin utsikt da det er åpent i de fleste retninger!

Jeg og Frank slo som vanlig til med et helt nydelig “laddj” bilde! Vi er veldig lekre, we know.

Til tross for den heller intense økta på fredagskvelden kom jeg, Andreas, Bodil og Odd oss opp på Vettafjellet! I motsetning til Karihaugen er dette en skikkelig fjelltur. Den er ikke så veldig vanskelig, da den er relativt kort med tanke på hvor høyt oppe man starter turen (vi går ikke fra havgrensa med andre ord).

Omnomnom

Endelig et perfekt familiebilde av oss (Da Neo som oftest nekter å se i kamera med mindre store mengder godbiter er involvert) ♡

Her ser vi Øksendalen fra toppen! Det fine med vettafjellet er at det basically er på ‘toppen av verden’ slik at man får utsikt overalt!

Her er utsikten mot Sunndal fra toppen!

Jeg har virkelig fått tilbake gleden av å gå på fjellturer, og generelt alt som har med trening å gjøre! Nå er det da dessverre kostholdet som har sklidd litt ut igjen. Jeg vet det bare er meg selv det står i å klare å holde ut nå, så jeg er bare pent nødt til å skjerpe meg!

Heldigvis jobber jeg nattskift kommende uke. Da har jeg god tid til å planlegge måltidene mine, og da er det en bedre sjanse for å klare å holde meg til plan. Jeg nekter å.’bli større’ igjen nå som jeg selv begynner å se at jeg har fått resultat av det jeg har gjort!

For en dag!

Har hatt en helt nydelig dag med litt selvpleie i form av soling, rydding og vasking (som tro det eller ei jeg nyter) og masse god mat og drikke! Avsluttet dagen med ei utrolig tøff beinøkt!

Elsker den bkinien her fordi den er så hærlig med alle fargene!

Neo ble også med ut til tross for at det var i overkant varmt! Han har vert uvanlig slapp i det siste, men håper det bare er på grunn av varmen.

Det ble et par pils til maten, noe jeg ikke ser et problem med, selv om mange tror at man må være avholds for å få fremgang på trening.

Noe skuffende kjøtt, ble overstekt og helt uttørket, men maiskremen skuffer aldri og veide opp for det seige kjøttet!

Økta var helt rå!

Begynte med gradvis økning på back squat. Startet med 20rep med stanga og økte med 20kg opp til 60kg hvor jeg videre økte med 10kg og så 5kg opp til 95kg (1 rep). Gikk da altså gradvis ned på repetisjonene og opp med vekta, så gjorde jeg motsatt (drop-set).

Deretter var det beinpress med 20+ rep fra 25kg opp til 125kg.

Neste var leg curl(?) – eller som jeg kaller den “hamstring murder” – med 3 runder max rep hver gang.

Kjørte samme type sett på den motsatte som jeg heller ikke husker hva het, og avsluttet siste runde med 2 rep hvor Petter presset beina mine ned mens jeg prøvde å holde de oppe. Jeg kan bare si at jeg gruer meg til å kjenne beinformen i morgen og på Søndag, det blir nok ufrivillig duck-walk i to til tre dager!

Overvektig.

Idag havnet jeg helt tilfeldig inne på appen “S Health” fordi jeg fikk beskjed om at det daglige aktivitetsmålet mitt var nådd 50%.

Der inne kan man egentlig legge inn alt. Daglig vanninntak, kosthold, stressnivå også videre. Jeg endret da vekten min siden det var lenge siden sist. Jeg rundet vekten min 77,? til 78 og fikk sjokk – jeg er på grensa til overvektig. Registrerer jeg så mye som at jeg er 78,1kg er jeg overvektig ifølge denne appens utregnelse. 

Jeg ble litt irritert, for jeg føler meg normalvektig for første gang på lenge, ja faktisk på grensa til slank – selv om jeg enda har en håndfull med kjærlighetshåndtak på hver side.

Så jeg bestemte meg for å se hvor mye jeg må gå ned før jeg er på grensa til undervektig – og dette var virkelig priceless!

Jeg har ikke veid mindre enn 60kg siden barneskolen. Bare for å sette det i perspektiv; hvis jeg sier at en håndfull fett tilsvarer 0,5kg, så kan jeg fysisk klare å komme meg på 72kg (igjen; for perspektivet sin del – jeg var 74kg på mitt letteste etter 1,5mnd med sykdom). Da har jeg hverken igjen bryster, rumpe eller noe fett på kroppen – og likevel vil jeg ikke nå den såkalte ideal-vekten som tydeligvis er 68kg når man er 178cm høy.

Dette er sinnssykt! Jeg hater det at man skal måtte føle seg utenfor når man er tung fordi det liksom finnes en “fasit” på hva vi skal veie i forhold til høyde.

Samme med at jeg aldri i hellvete kan kunne klare å komme meg under “tungvekter”-klassen på kettlebell fordi “68kg+” er den tyngste klassen. Vekt har alltid vert et sårt tema, og når man til og med må slite med det etter man er voksen – da sier det seg selv at det et problem med vårt samfunn – ikke kroppene våre!

Moteslave!

Jeg har alltid mobbet folk som kjøper dyre merkeklær og vesker. Alltid hatet at en tilfeldig tekst på et plagg skal utgjøre så store summer når kvalitet er den samme som på Cubus. Likevel har jeg blitt bitt av weheartit, pinterest og instagram basillen og er hekta på å se hva andre på min alder kler seg i. Ikke bare har jeg kjøpt meg 3 levis-shorts – noe jeg IKKE skjemmes det minste over fordi kvaliteten er i stil med pris. Men jeg fikk meg selv til å bestille Calvin Klein undertøy.

Fikk den idag og jeg gleder meg til å dusje og ta det på meg! Jeg bare skjønner ikke hvorfor. Ser man objektivt på det er det jo veldig simpelt undertøy, men jeg var forelska fra første gang jeg så den! Jaja – da vet man hvilken effekt reklame har..

Det som er hakket kleinere er at jeg har kjøpt ca 10 crop-tops jeg aldri får brukt fordi magen min nekter å bli flat. Ugh. Matlei og motivasjonsløs for tiden. Nei “back on the threadmill” for meg nå – the pity-party is over.

Forvrengt selvbilde.

Jeg har jobbet med å komme meg ned i vekt omtrent siden starten av 2016. De siste to månedene har jeg vert enda mer fokusert og flinkere til hverdags. Jeg vet det har skjedd ting. Det går litt treigt, men det går fremover.

Problemet er bare at jeg ikke klarer å se det. Selv ikke nå.

Jeg ønsker selvfølgelig å klare å se hva jeg har oppnådd når jeg når målene mine, men jeg frykter at jeg kan bli “cocky”. Det er utrolig mange folk som blir utålelige etter vektnedgang fordi de får for seg at de brått er verdensmestere. Jeg vil ikke bli sånn. Hvorfor kan vi ikke bare ha et realistisk syn på vårt eget utsende egentlig?

Uansett – jeg har igjen ca 4 uker med matplan før jeg i teorien er ferdig. 4 uker burde være tilstrekkelig for at jeg akal få flat mage, men tiden vil vise.

Flaggnuten!

Flaggnuten er en semi-drøy tur her på Sunndal. Selv om det å komme seg på toppen tar mindre enn 1t hvis man er i relativt grei fjellform så har man 2.5 hinder å komme seg forbi, nemmelig å klatre i kjetting (den halve regnes på et tau hvor man kan klare å komme seg opp selv uten tauet).

Første gang jeg var der trodde jeg kjettingen var festet langs en vegg fordi det var så smalt at man kunne falle utenfor et stup, men man må faktisk dra seg opp etter en kjetting, og selvfølgelig bruke beina for å komme seg opp.

Det høres mer brutalt ut enn det er, men både styrke i bein og armer er en god egenskap å ha med seg på denne turen.

Digger dette bildet fordi det ser ut som jeg omtrent knekker av meg venstre ben! Haha

Her er silje på tur opp! Den ene fjellveggen er vel omtrent 6m med klatring (bildet under) og den andre er knappe 3m (på bildet over). Jeg synes det faktisk gjør jele turen mer morsom, men så har jeg hverken høydeskrekk eller respekt for potensielt farlige ting.

På toppen!

Som sagt; litt liten respekt for potensielt farlige ting.

Fikk tatt veldig lite bilder da telefonen gikk tom for strøm rett etter vi kom opp. Telefonen tar knapt nok imot strøm for tiden, og jeg vet ikke om batteriet begynner å bli dårlig eller om det kan ha noe med de mer enn 2000 boldene jeg har inne som tar stor plass og mye strøm. Skal flytte over bildene til datamaskinen og se om det hjelper!

Klokka 19 blir det rigging for morgendagens bootcamp. Jeg gleder meg utrolig til å være coach i år da
det ser ut til å bli et fantastisk oppmøte! Skriver om det i morgen!

17 Mai!

Rask oppdatering av dagen; klokka 10 dro vi på Nuten Café og møtte svigermor og svigerbesteforeldra mine! Vi ga opp å få oss soft-is da køa var ut døra på alle plassene hvor det ble solgt. Klokka 12 var det Kabaret hos mormor og “photoshoot”!

Jeg dro på jobb kl. 14 og var der til 22. Nå er vi akkurat kommet hjem fra Pappa hvor vi fikk koldtbord som kveldsmat! Er faktisk helt utslitt av dagen, så i morgen blir det godt å sove litt lengre – og å dra på massasje!

Gratulerer med dagen, Norge!

Helligdastur!

Selv om ingen av disse dagene føles noe særlig hellig, så kommer jeg nok til å føle helligdommen av det når lønningen kommer. Sprenghelg + to ettermiddagsskift på rød-dag vil nok redde starten av sommeren for min del, og sommeren er virkelig snart i gang!

Da jeg ikke begynte på jobb før 14 så hadde vi tid til å gå en tur! Turen gikk opp på Viksætra og videre i retning Vettafjellet. Hadde jeg hatt litt bedre tid ville jeg så gjerne gått helt opp dit, men det ble så absolutt en nydelig tur likevel!

Utsikten rett før Viksætra!

Utsikten på utsiktspunktet (har ikke annet navn på plassen)

Til slutt utsikten litt oppe i stien mot vettafjellet!

Egentlig akkurat samme utsikta på alle bildene da, men det er noe helt annet å være oppe der!

Nå er det 4 timer igjen av arbeidsdagen, så blir det en kort 17maifeiring før siste skiftet før hele 5 dager fri! Gleder meg kjempemasse til å arrangere Lockouts fjerde (?) bootcamp til helga!

Soul searching

For et par måneder siden var jeg på jakt. Ikke etter et dyr eller en person som man vanligvis jakter etter, men sjela mi, som jeg ikke klarte å forstå jeg hadde.

Det er vanskelig å forklare hvordan jeg fant ut at den var forsvunnet – men plutselig betød ingenting noe som helst for meg. Jeg følte meg lammet og uten et snev av sympati. Triste filmer var jeg helt uberørt av, om folk rundt meg var lykkelig eller triste spilte liten rolle for meg og på innsiden var jeg tom.

Jeg gikk gjennom noe som nermest kunne minne om depresjon i vinter. Jeg gråt mye og ofte. Følte meg stadig vekk overveldet – enten av sorg eller store gleder. Helt ærlig var det deilig å bli “følelsesløs”, men når der pågår i mange måneder blir man litt skremt. Hva om jeg aldri føler lykke igjen? Jeg kan klare meg uten sorg, men lykke er, vel, lykke.

Jeg kjørte på med soul-searching. Jeg så triste filmer og feel-good filmer i håp om at det ville vekke noe i meg. Hva som helst.

Jeg lyttet til alle mulige musikktyper for å se om det vekket noe i meg, og av og til funket det delvis. Jeg fikk ikke hverken sorg eller gledesfølelse av musikken – men jeg følte det slik jeg gjorde den første gang jeg hørte de ulike sangene. Følelsen forsvant like raskt som musikken stoppet – og jeg var lam igjen.

Jeg har som nevnt jobbet lenge med dette, og jeg tror noe har skjedd! Om morgenen er jeg glad fordi jeg har en jobb og dra på. Etter hvert måltid er jeg stolt for at jeg har startet på med ny kostholdsplan. Etter trening er jeg tilfreds med innsats, selv om den ikke alltid er på topp. Hver gang kjæresten holder rundt meg føler jeg meg heldig som har en så snill og tålmodig mann i livet mitt – og hver kveld før jeg sovner er jeg lykkelig fordi livet mitt er så bra.

Alt i alt har jeg følt de fleste følelser som er mulig å kjenne på bare den siste tiden – bare en sto igjen. Sorg.

Idag kom den frem. Jeg og kjæresten så en film idag kalt “Marley and me”, og uten å spoile for mye; så fikk den meg til å gråte.

Når det kommer til deg å gråte over filmer er jeg mer mann enn kvinne. Jeg synes det er flaut og ekkelt, men jeg gjorde det likevel. Gråtkvalt men fornøyd krøp jeg inntil kjæresten, jeg har funnet sjela mi.