Det er ikke uten grunn at jeg til slutt måtte lage en egen kategori på bloggen som heter “skader og sjukdom”, for surprise, jeg er skadet igjen.

På mandag var jeg jo på jobb som normalt, og hadde et særdeles unikt uhell. Jeg skulle dytte på plass et deksel (enkelt forklart ei stor stålplate) da det reiv i albuen. Det var ikke veldig tungt eller en dum vinkel, bare veldig typisk meg. Jeg tok heldigvis til fornuften og dro til bedriftshelsetjenesten som sendte meg rett til legen. Han kom frem til at jeg hadde ei sene/leddbånd i albuen som var delvis avrevet. Jeg måtte jo egentlig bare se på det positive; den var ikke helt avrevet. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå må jeg da bruke armen minimalt de neste ti dagene, minimum. Jeg har laget putefort i sofaen for å avlaste når jeg ser på TV, bruker støttebandasje hele tiden utenom når jeg sover, og har fått oppgaver på jobb med pc, så jeg styrer egentlig bare datamusa med høyre armen.

Det er håpløst å bruke mobilen noe særlig siden alt jeg gjør må gjøres med venstre hånd, noe som jeg ikke er vant med. Hele greia ender sikkert med at skulderbetennelsen kommer tilbake siden jeg må bruke venstre arm til absolutt alt. 

Alternativt kan jeg bli bedre til å bruke venstre hånd til vanlig. Kanskje styrken jevnes ut litt mer, og skuldra blir bedre av å brukes mer, men jeg tviler sterkt. Så heldig er jeg jo ikke.

Men jeg gidder ikke ha en pity-party, livet byr på mye rart og en av de tingene er jo skader og vondter. Jeg skal fortsette å trene de tingene som jeg kan uten at det går utover armen, som beinøvelser uten vekt og tur. 

… men siden november 2017 har jeg behandla den som et Mexicansk horehus.

Kroppen har fått mye juling, lite hvile og nesten bare søppelmat. Som et resultat begynte kroppen å gi beskjed om at jeg måtte ta grep. Allerede i Desember begynte korsryggen å krangle, men jeg klarte meg både i hverdagen og på jobb/trening – så hvorfor endre noe?

Deretter begynte nakke og skuldre å krangle. Nå har jeg hatt betennelse i 1mnd. For en gangs skyld hørte jeg etter og endret hvordan jeg behandle kroppen. Vel.. delvis ihvertfall.

Så fort jeg fant ut at en høyfettsdiett aka Keto ikke fungerte særlig bra sammen med betennelse så slutta jeg med det, og har etter det spist bare dritt.

De to siste dagene derimot, oh boy.

Dere skjønner at kroppen min  tydeligvis ikke mente at ett fornuftig måltid om dagen var godt nok, så for å strø salt i såret har jeg også blitt syk. Forkjølelse, influensa eller pesten – ikke vet jeg, men jeg tror det var ett hint om at en kropp trenger mer enn ben & jerry’s og pasta for å fungere.

Så i tillegg til B&J og pasta har jeg i hele to dager inhaleret all mulig dritt som liksom skal være bra for meg. Spiser spirulina, C- og D-vitamin som om det var godteri. Jeg lager shots av eddikk, vann, gurkemeie og ingefær. Jeg gurgler olje to ganger daglig, da dette tydeligvis suger bakteriene ut av munnhulen slik at man raskere vlir kvitt sykdom, og ja, hadde jeg hatt salvie skulle jeg brent den ved sengen – til tross for at dette egentlig skal drive ut demoner, ikke sykdom.

To dager med ekstrem helsefix (som egentlig føles awesome) så begynner jeg å tenke litt. Hvorfor i hellvete gjør jeg ikke bare en litt mindre ekstrem versjon av de siste dagene hele året rundt? Hvorfor kan jeg ikke bare være litt fornuftig fra januar til desember istedenfor å ha nazidiett mellom mai og oktober for å fullstendig miste all sans og samling fra november til april?

Ett kosthold burde bestå av litt mer enn bare is, pasta og ketchup. Det er så sykt mye god mat der ute, og en god del av den maten er faktisk bra for kroppen, så hvorfor utsetter jeg meg for denne dritten hvert år?

Hvorfor må en betennelse og en form for sykdom til før jeg klarer å skjerpe inn kostholdet?

Det er ikke godt å vite, men en ting jeg veit er at jeg har fått en ny kostholdsplan. Den har sunnhet og helse så jævlig i fokus at jeg kommer til å bli tidenes friskeste klump av helse når jeg går på den!

Vektnedgang er tatt helt ut av likningen, men med tanke på hvor krisedårlig kostholdet har vert frem til nå, så vil selv den minste endring i spisevanene mine naturlig gjøre at jeg går ned i fettprosent, over tid.

Siden jeg er en betent jævel og har forska som en tulling på matvarer som har betennelsesdempende egenskaper så var det litt som en test da jeg ba om denne planen for å bli frisk, men etter å ha sett på plana er jeg ikke i tvil om at coachen kan mye om mat (evt at han har lest de samme artiklene som meg). Jeg er veldig gira på å komme i gang, etter vi kommer hjem fra Kreta.

Idag dro jeg til kiropraktor igjen, etter å gått rundt med heftige smerter mesteparten av påska. Jeg Har jo hatt problemer med korsryggen lenge, men i det siste har det vert øvre del av ryggen, altså bak skulderbladene som har vert vondest. Jeg har gjort fysiotrening, tatt det med ro og restituert, men smerten har bare økt.

Da jeg kom til kiropraktor og forklarte smertene til henne så var saken enkel mente hun; Jeg var full av betennelse i ryggen. Jeg fikk klar beskjed om dra direkte til fastlegen og få meg betennelsesdempende tabletter, så da gjorde jeg det. 

Jeg har aldri prøvd denne typen før, da jeg alltid har fått arcoxia utskrevet, men er sikkert greit å bytte litt på også! Siden jeg ikke har testet den før ville jeg lese litt om den men fant fort ut det var noe jeg ikke orket.

Har jo seriøst lest bøker som er kortere og med mindre tekst. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg ble skikkelig deppa av å høre ordet “betennelse” nevnt om kroppen min igjen. Det er noe jeg har slitt så sjukt mye med, og i mange år, så jeg er ikke klar for en slik kamp igjen. Jeg prøver å oppmuntre meg selv ved å tenke at jeg er eldre og smartere nå, og veit hva jeg må unngå når jeg har betennelse men det svir uansett (Både bokstavelig og figurativt ment).

Idag synes jeg rett og slett så synd i meg selv at jeg slo på stortromma og kjøpte inn til den cheaten. Jeg er jo ikke helt idiot så jeg kjøpte bare ting som hadde lite eller ingen karbohydrater da, for å ikke ødelegge alt jeg har jobba for de siste to ukene. 

Jeg har jo fått helt dilla på peanøtter og det er jo selvfølgelig noe av den godkjente snacksen som har mest karbohydrater, men jeg får bare regulere mengden jeg konsumerer hver dag.Jeg kjøpte til og med snus med godterismak for å trøste meg selv, men jeg har dessverre så vondt i overleppa på grunn av kjedesnusingen (Som igjen er en måte jeg har ‘dempet’ smertene på) at jeg ikke fikk til å nyte den akkurat nå ihvertfall. Jeg burde sikkert bare slutte med snusen, ifølge slutta.no så KAN skader i forbindelse med trening være linket til snusing, faktisk. Det gir jo på en måte mening da det øker pulsen og sånn, men jeg veit ikke. Det blir ihvertfall ikke så lenge jeg går på diett eller når jeg er i Kreta, så det får være et prosjekt til sommeren hvis det er noe jeg skal vurdere. 

Det blir ihvertfall ikke noe trening på to uker, men jeg skal selvfølgelig passe på å få sykla og gått noen turer nå som det begynner å bli varmere, men jeg må vel bare “legge stangen på hylla” inntil videre. Jeg håper bare at kuren hjelper slik at jeg slipper to bortkastede uker etterfulgt av masse tester, mr, ct og lignende. Jeg er dritt lei av en kropp som ikke fungerer, så for en gangs skyld skal jeg være flink og ta det med ro til kroppen gir tegn til at det går bra igjen. 

Jeg liker egentlig ikke å sutre, spesielt når jeg ikke engang er sur/trist! Det er faktisk litt komisk og noe jeg har blitt vant til, men jeg mener det helt seriøst – jeg er overbevist om at kroppen min hater meg.

Jeg har slitt med skuldra i to år men endelig har den hatt en skikkelig bedring. De fleste dagene har jeg ikke vondt, og det føles bare bedre av å trene fysioterapi og de andre øvelsene jeg stoler på.

Jeg er jo kjempeglad for at den endelig begynner å funke som normalt, men gleden er som alltid kortlevd.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg har beinhinnebetennelse, ei hofte med krampetendenser og et kne som er sjukt vondt så og si hele tiden – og alt har skjedd etter skuldra begynte å bli bedre. Det er så typisk mitt hell at når èn ting er på bedringens vei så kommer det ti nye ting som ødelegger. I tillegg klarte jeg å dra på meg en strekk i en muskel eller sene mellom hals/nakke og skulder i går på jobb. Jeg gjorde ikke noe spesielt, jeg bare strakk meg. POFF, fort gjort.

Problemet med hofta kan jeg bare anta har noe med at jeg hadde uttøying etter en gruppetime, og selv om jeg kjente at det ble ubehagelig så holdt jeg stillinga av den enkle grunn at det er kleint når coachen ikke får til å vise frem øvelsen engang. Det er lite motiverende det.

Kneet har jeg flere forslag på hva som feiler. Jeg har ofte litt småvondt i knær, det kan ha med at jeg jobber mye godt på murgolv å gjøre, eller at jeg har vert lat hele livet frem til nå de siste tre årene. For å ta litt nyligere ting er det ikke lenge siden jeg kjørte 10×10 på knebøy med 40kg på ryggen. Når jeg allerede hadde vondt klarte jeg å slå kneet inni en skaplås og knakk nøkkelen, så det er jo awesome og veldig hjelpsomt når man har vondt fra før av.

Legghinnebetennelsen er antaglig noe som ikke kommer til å forsvinne igjen, sånn, noen gang. Jeg drepte vel leggene allerede i 2015/2015 da jeg løp veldig mye og ofte og gjerne ignorerte at jeg hadde vondt. Dessuten hadde jeg lange perioder hvor jeg trente veldig intenst med hoppetau på relativt hardt gulv.

Jeg tror og håper at strekken går fort over, for jeg har følt veldig på at skuldra blir vondere i de periodene jeg ikke bruker den, men å trene ei skulder når jeg har strekk skal jeg si er drittvondt. Det er som å bli smekket med en knallhard gummistrikk som brenner.

Alt i alt er kroppen veldig i mot meg. Det eneste jeg alltid kan trene er mage, men jeg blir jo selvfølgelig støl i den også, og klarer ikke yte hver eneste dag. Dessuten er det ikke bra å ikke bevege seg heller, så da må man egentlig bare bite i seg smerten, og jobbe seg gjennom det en dag av gangen.

Det verste er ikke engang smerten, eller det at jeg alltid har vondt et sted. Det aller verste er at jeg føler at folk blir lei av meg. Absolutt alle jeg prater med på treningssenteret veit jo om skuldra, og at jeg har hatt problem med den. De er jo kjempesnille og spør hvordan det går når de ser meg, og jeg har så lyst å bare si “Det går kjempefint!” Men så drar jeg alltid inn den “Meeeeen altså…” så legger jeg ut om neste vonde ting. Jeg klarer ikke stoppe meg selv heller, jeg er vokal av meg, og legger ut i det vide og brede når det er noe som plager meg. Tett som ei sil, egentlig.

Jeg vil egentlig gi meg selv litt skryt, for har jeg vondt i kneet gjør jeg ting som ikke irriterer knær. Har jeg vondt i skuldra trener jeg ting som ikke gjør vondt for den. Har jeg vondt i rygg trener jeg mage og omvendt. Jeg gjør det jeg kan med det jeg har, men akkurat idag så hadde jeg ikke noe av noe.

Støl i mage, vondt i hofte og knær og toppet det hele med en strekk i skuldra. Endte med at jeg kjørte 104 hamstring curl (Liggende lårstrekk på godt norsk).14kg på 3×15, 20kg på 3×10 og 27kg på 4×8.

Jeg blir smågal når jeg ikke får trent, og når jeg alltid sliter med et eller annet så blir alle treningene halvgjort og shitty, men det positive er jo at jeg faktisk blir veldig kreativ.

Jeg er bare så lei av å hangle på 10%-50%, og kunne tenkt meg, bare èn dag hvor jeg er 100%. Men 80% funker det også! En dag hvor jeg kan gjøre alt det alle andre kan (Med forbehold at de ikke er av de tullingene som tar handstand-pushups på strak arm og human flag som deload). Please liksom. Lord give me strenght.

I går prøvde jeg meg på ei litt mer gjennomført skulderøkt. En fysio-øvelse, to vanlige øvelser med lav motstand. Jeg tenkte bare på at disse øvelsene skal være veldig gunstige fordi de er “naturlige”. Øvelsene var push-up og ring-row.

Alle veit vel hva en push-up er, og ring rows er denne øvelsen, bare at jeg brukte TRX istedenfor turnringer.

Hadde 3x15reps på alle øvelsene og det føles kjempebra! Jeg har ingen smerter andre enn at jeg er skikkelig støl i skulderbladene. Det er jo heller ikke så rart med tanke på at det er utrolig lenge siden sist. Da jeg var til fysioterapaut så sa han at jeg kunne trene armer, men bare på 60-70% av maksimal tyngde (og så lenge det ikke gjør vondt), så da velger jeg disse to øvelsene, no doubt about it.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det er de eneste rene armøvelsene jeg virkelig liker sett bort fra vanlig pull-ups, men det hadde jo vert alt for tungt for meg selv om skuldra hadde vert bra, og da er ring-rows det beste alternativet. Hvis jeg kan gjøre som i går annenhver dag så er det 100% større sjanse for at jeg kommer til å gjennomføre opptreningen enn hvis jeg skal stå og nappe i en strikk i en time. Jeg liker jo godt den ène fysioøvelsen, kanskje fordi den er ganske teknisk krevende med hvordan man står og retningen på bevegelsen, men de andre blir for simple, og jeg føler push-ups gir bedre effekt.

Alt i alt så synes jeg dette er veldig lovende! Fingers crossed!

1 kommentar

Jeg er lei. Så JÆVLA LEI!! Jeg gidder faktisk ikke mer. Idag har brenningen og stikkingen returnert til håndleddet. En følelse som jeg forbinder med betennelse eller annen skade i nakke/skulderområde.

Jeg føler meg så jævlig deprimert nå. Alt har liksom føltes så bra i det siste. Som om at det har vert håp, men nå føles det ikke sånn lengre. Om jeg trener som vanlig eller har fullstendig treningsfri virker ikke som gir den helt store forskjellen og nå er jeg lei av å være et halvt menneske!!

Jeg skal være i ro denne uka og se hva som skjer, men når lørdagen kommer gir jeg alt. Hvis jeg kjenner at skuldra blir veldig mye vondere av å trene hardt så vet jeg jo hva jeg må gjøre. Legge meg ned og dø.

Men frem til da skal jeg ihvertfall holde meg i live på trøstemat og Sims.

Klokka 12 har jeg time hos kiropraktor. Jeg er ganske sikker på at det er noe rart som foregår i øvre del av ryggen siden jeg har vondt selv om jeg både har treningsfri, har vert til massasje og masserer og bruker foamroller selv. Det kommer jeg jo uansett til å få svar på nå da, og i morgen skal jeg tilbake til massøren og kanskje jeg får noen gode råd om hvilke muskelgrupper jeg burde får henne til å massere mest. jeg er helt sikker på at Åshild som er kiropraktoren min vet akkurat hvilke punkt som må trykkes på for å få det til å løsne igjen.

Skuldra har jo egentlig føltes overaskende bra lenge, og det er kun når nakken min er i en ugunstig posisjon, eller at jeg har låsninger at smertene kommer tilbake. Hvis jeg bare klarer å løse opp rygg og nakke skikkelig så vil jo smertene da mest sannsynlig avta eller forsvinne helt (frem til jeg får låsning igjen.. hehe)

Uansett, kiropraktortimer er noe av mine favoritttinger å gjøre, for jeg føler meg alltid så fresh etterpå. Jeg håper bare det ikke er forgjeves siden jeg skal på jobb igjen ikveld, men jeg får bare passe på å holde hodet oppe og være forsiktig med tunge løft (det er jo ikke så tunge løft heller).

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

#VeienMotEiSkulderSomFunker hahaha

Oppdatering;
Jeg fikk løsnet opp i ryggen, det var noen få områder som var låst bak der, spesielt i nakke, men ifølge kiro løsnet det veldig fint som mest sannsynelig var et resultat av massasje og det jeg har holdt på med her hjemme. Dessverre fikk jeg en beskjed som jeg har fått av andre før også “Kanskje du burde vurdere en annen jobb?”

Det knuser hjertet mitt, rett og slett, fordi Hydro er og har alltid vert min jobb. Det er der jeg hører til og skal jobbe. Heldigvis er Hydro stort. Det er massevis av jobber jeg kan utføre når jeg får fagbrevet mitt, og hvis jeg endelig til slutt klarer å få løsnet opp all dritten bak i rygg og skuldre, og er veldig forsiktig slik at jeg ikke terger det opp igjen ved å trene for hardt, så nekter jeg å tro at alt håp er ute uansett jobb. Jeg har gått 3 år videregående og snart 4 år som lærling totalt for å få denne jobben. Det er totalt 7 år utdanning. Jeg kunne blitt lege eller advokat hadde jeg brukt disse årene annerledes, men det er denne jobben jeg har lyst på.

Jeg vet ikke engang hva annet jeg kunne jobbet med? Jeg fantaserte jo lenge om designerjobb. Enten interørdesigner, negledesigner eller klesdesigner, men alle disse jobbene tvinger meg jo til å sitte i ei stilling som gang på gang har vist seg å være forferdelig for rygg og skuldre.

Å starte eget crossfitsenter har jo vokst seg opp til å bli en fantasi i det siste, men ikke bare mangler vi miljøet her i Sunndal, men vi har heller ingen plass å ha det, i tillegg til at jeg jobber på treningssenteret her, så det ville vert forferdelig stygt gjort etisk sett. Personlig trener er jo også et alternativ, men da kommer vi jo tilbake til det med hvilken etterspørsel man kan få på noe sånn, og om det går an å livnære seg av det. Kostholdsveileder, kanskje, men da trenger jeg jo mer utdanning for å få en større forståelse for næring.

Jeg har jo “Resell Coaching”, hadde jeg hatt alle underliggende kunnskaper som kreves for å bli sertifisert innen kost og treningsplan har jeg naturligvis kunne tatt i bruk enkeltpersonsforetaket mitt og blitt selvstendig næringsdrivende, men jeg tror det er svært stressende og helt klart vanskelig å drive regnskapsføring frem til jeg eventuelt kommer langt nok til å faktisk tjene noe særlig på det.

Nei, det er svært vanskelig. Men kanskje jeg hadde gjort det lurt i å prøve å sette meg litt inn i hva som kreves hvis man skal drive et enkeltpersonsforetak. Bare sånn i tilfelle kroppen min virkelig ikke takler en fysisk jobb som jeg har nå.

Jeg tror jeg tar et godt innpust, spiser litt mat og lar hele temaet ligge frem til jeg enten blir bra i kroppen, eller jeg rett og slett blir tvunget til å ta et valg.

Jeg er en ekspert på å finne det negative i det meste. Jeg er også veldig flink å tenke på hvor mye bedre ting kunne vert hvis jeg bare hadde gjort èn ting annerledes.

“Hadde jeg bare begynt å trene styrke tidligere…”
“Hadde jeg bare vert mer tålmodig med kulene…”
“Hadde jeg bare holdt meg unna snatch etter den første skaden..”
“Hadde jeg bare oppsøkt kiropraktor tidligere..” (Vel, jeg gjorde på en måte det, men han var udugelig)
“Hadde jeg bare droppa seminaret i Trondheim..”

Det er veldig enkelt å tenke “Hvis at om jeg bare hadde…” men så har det seg jo slik at det ikke er tilfellet. Jeg hadde ingen interesse for trening før jeg var tjue år. Jeg var (og er) utålmodig når det kommer til fremgang, selv om jeg har blitt flinkere til å lytte på kroppen. Jeg viste ikke at en kiro kunne mer om kroppen enn en lege, og stolte alt for mye på leger generelt. Jeg dro på seminaret og fikk masse god info der, og ville nok ikke droppa det uansett om jeg viste hva det kom til å gjøre med skuldra. Eller, jeg hadde nok ikke vert med på den kettlebell-økta hadde jeg vist at det var dråpen som fikk begeret til å renne over (I form av at det fikk skuldra til å bli betent igjen).

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Tingen er likevel at jeg hadde fått så utrolig smaken for å trene overkropp, slik at jeg trente litt for mye armer i utgangspunktet. Så jeg hadde mest sannsynlig endt opp med å få betennelse, uavhengig av akkurat den økta. Den bare fremskyndet prosessen.

Det jeg skal bli flinkere til nå er å se på det positive. Jeg har jo allerede egentlig resonert frem at jeg mest sannsynlig ville overarbeidet skuldra uansett, så jeg vet at når jeg er kvitt betennelsen, låsningene og muskelknutene – så må jeg være mer forsiktig.

Jeg vet at jeg bør begynne med ren styrke på støttemusklaturen og ha stor fokus på restutisjon mellom øktene. Dvs. at jeg har tilegnet meg nødvendig kunskap for å forhindre at dette skjer igjen.

Jeg har også fått bekreftet at snatch ikke funker for meg. Det er en øvelse som jeg (ihvertfall per dags dato) ikke er sterk og stabil nok i skuldra til å utføre.

Nå som jeg ikke har kunne trent armer har jeg kunne fokusert på andre ting! Jeg har trent utrolig mye mage, og det beginner å vises på kroppsholdningen min som normalt ser ut som en “S”.

Jeg har også blitt 10 ganger bedre til å hoppe med hoppetau. Hadde jeg ikke skadet meg ville jeg garantert ikke brukt like mye tid på å trene opp teknikken min som jeg har gjort, så det er en stor bonus.

Denne helga har jeg vert på to helt fantastiske fjellturer, og hadde jeg kunne trent som vanlig er det en ganske stor sjanse for at ihvertfall en av de hadde blitt droppet til fordel for styrke eller oly-trening.

Det er mange positive ting som har kommet ut av denne negative tingen, og selv om jeg aldri ville velgt å bli skadd, så er det godt for psyken å vite at det har ført noe godt med seg! Hvis jeg bare klarer å se det positive i de negative tingene så vil det ha mye å si for psyken. Jeg håper bare jeg klarer å se det positive mens jeg venter på at skuldra blir bra igjen!

Venstre skulder er fremdeles ikke i nærheten av bra enda, den er vel om noe blitt værre enn før. Det låser seg til stadighet opp nakken og ut mot skuldra, og prikkingen rundt håndleddet er tilbake, likevel nekter jeg å gi meg.

Combat Kristiansund er en Crossfit-konkurranse den 19 November. Man melder på lag av 3 (må være blanding av begge kjønn).

Jeg skulle egentlig være med i fjor også, men den gang var “buy in” 50 pushups fordelt på gruppa. Selv om mengdefordelingen var frivillig måtte alle ta minimum én. På denne tiden klarte jeg ikke en halv push-up engang – i tillegg til at jeg skulle på jobb.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Følelsen av å sitte på arbeidsplassen og se det rase inn med notifications fra eventen med at laget ‘mitt’ gikk videre til event 3 var bittersøtt, men medt bittert. Jeg bestemte meg for at i år så skulle jeg være med uansett, og det skal jeg også.

Jeg vet at 5 uker er knapt med tid å bli kvitt en betennelse, men så lenge jeg er forsiktig med skuldra bør det være tilstrekkelig for å ihvertfall klare konkurransen hvis jeg tar på meg ekstra mye av beinøvelsene.

Jeg gleder meg helt sykt til å delta på dette! Det blir helt rått, både å trene crossfit i seg selv, å få konkurrere sammen med venner og mot folk jeg har respekt for, og ikke minst å møte mange folk som elsker det samme som meg!

Så får skuldra bare “briste eller bære”!

Nå er jeg skikkelig deppa. i 4 dager har jeg følt meg litt “stram” og stiv i venstre side av kroppen. Jeg trodde at det ville gi seg, men idag var den sviende følelsen kommet tilbake i skuldra, så da måtte jeg dra til kiropraktor.

Hun knakk det som knekkes kunne – som var langt mer enn jeg forventa, og absolutt ikke på de plassene jeg trodde låsningene var. Hun fant også muskelknute både ‘bak’ skulderblad og i nakke (hvor jeg bruker å være stram).
Da jeg egentlig var ferdig fant hun ytterligere en, mellom nakke og skulder. Jeg har ikke lav smerteterskel, men dette var vondt!

Jeg gnissa tenner og knep sammen øynene for å ikke knurre eller vræle i smerte, og da hun var ferdig å massere knuta var jeg svett fra hodebunnen til knærne!

Skulle jeg satt opp liste over de vondeste tingene jeg har opplevd er den massasjen der like under bedøvelsen før fjerning av visdomstann, og over det å løpe vekk fra veps med knekt fot i gips.

Jeg vet ikke hvor ting går herfra. akkurat nå brenner hele venstre siden min. Ikke direkte smertefullt, men svært ubehagelig. Jeg håper dett løsner litt, men med tanke på hvor stramt det var så må jeg mest sannsynlig ta en runde til, enten hos kiropraktor eller massør, men akkurat nå skal skuldra få hvile!