Dagen ble absolutt ikke så god som forventet, alt på en måte raknet.

Da jeg kom hjem fra jobb i natt lå Neo i senga – som er kjempekoselig og vel fortjent når han er skadet og må ha på “krage” – men å krangle om dyna klokka 6 på morgenen er ikke det jeg helst gjør etter 12timerskift. På sett og vis klarte vi å bli enige om plassfordeling, og jeg sovnet sikkert rundt syvtiden.

Da klokka var rundt 11-12tiden vokna jeg av at Andreas kom hjem fra jobb, og siden jeg hadde gruppetime klokka 15 sto jeg opp selv om det egentlig var alt for tidlig. Dessverre viste det seg at til tross for min egen innsats å rekruttere så mange som mulig til å bli med på gruppetimen, så ble det ikke nok. Heller ikke at jeg reklamerte for det på facebook (og dette innlegget ble delt av mange!) så var det ingen som ville være med. Eller det var tre, blandt annet min samboer, men det må være minimum 5 påmeldte for at timen skal gjennomføres…

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg blir bare så lei meg og motløs når så utrolig mange viser interesse for en time når jeg pratet om den på andre gruppetimer. Da blir jo jeg kjempegira selv fordi det gir meg glede å være coach når de som trener får det de vil ha – men så er det ikke noen som faktisk blir med..

Det er jo ekstra ille nå, siden jeg ikke får trene skikkelig selv på grunn av skuldra. I tillegg så satt jeg oppe i natt som var, i samtlige pauser og la sjela mi inn i å lage et bra oppsett. Ikke minst at jeg sto opp mange timer tidligere enn nødvendig fordi jeg gledet meg.. Det er litt sårt, og skuffelsen bare bygde seg opp iløpet av dagen.

Det ble rett og slett alt som kom over meg på en gang. Hvordan det å ha betent skulder påvirker livet mitt på daglig basis, det at jeg alltid legger sjela mi I alt jeg gjør, og for hva? Nei som sagt, det ble for mye til slutt, og jeg kokte over.

Heldigvis har jeg opplevd slike “Blowouts” før, og vet å håndtere de.

Fysisk aktivitet og friskluft funker nesten alltid, så vi gikk en tur med Neo!

Til tross for at han er en skikkelig lykkespreder, og det var litt tragikomisk å se han prøve å navigere seg frem med kragen rundt hodet så hjalp det ikke særlig mye, så da gikk turen til Solariumet! Siden vinterdepresjoner er reelt og man blir ekstra trist I perioder med lite sol så vet jeg veldig godt at dette fungerer på meg!

#TurnThatFrownUpsideDown

Solarium er dritdeilig, og det at jeg faktisk sto og betalte for 18minutter sol med kronestykker hjalp også på humøret, rett og slett for at det var en komisk situasjon!

Siste ting på lista over ting som hjelper mot å være trist? God mat I magen! 

Hehehe..

Det ble så sykt enkelt som Toro Carbonara, men det var ikke mindre godt fordi om det var enkelt!

Nå er jeg kommet på jobb, og tidligere når jeg har hatt skikkelig dårlige dager, så ber jeg om å slippe unna kranarbeid (Rett og slett fordi man blir ukonsentrert om man tenker mye på andre ting), men jeg nektet å la dette påvirke meg, så jeg kjører kran som en helt og har sjeldent følt meg mer tilpass I krana enn det jeg gjør nå!

Dagens moral er at uansett hvor mye som går imot, så må man ikke la seg knekke! Jeg kommer ikke til å slutte å legge sjela mi i gruppetimene eller jobben min selv om jeg ikke får igjen noe for det! Jeg kommer ikke til å gi opp “DT” timen bare fordi ingen hadde guts til å delta første gang den var på timeplan, for så let lar jeg meg ikke knekke, faktisk.

Kommende torsdag får jeg enda et forsøk på å kjøre denne timen, og GOD DAMMIT jeg skal klare å rekruttere nok folk før den tid, slik at jeg får gjennomført den!

Tre dager.. Tre jævla dager uten trening, og jeg holder på å løpe på veggene. Idag har jeg vert så slapp at jeg tror nesten sofaen har fått liggesår av meg. Jeg har hatt hodepine, og bare det å skulle ta på meg klær var en kamp i seg selv.

Grunnen til at jeg har hatt treningsfri så lenge er at både jeg og Andreas har vert helt grusomt støl etter “Sterk kropp” seminaret, men ikke nok med det, men når det verste av stølheten forsvant så hang det likevel igjen. Hvor hang det igjen? Venstre skulder, som bestilt. Jeg har bare gått og ventet på det egentlig. Jeg hadde endelig fått begynt å trene armer igjen. Jeg både så og følte fremgang i samtlige øvelser, i tillegg til at tricep har blitt synlig for første gang siden starten av 2015. Jeg skrev vel et innlegg om dette, at det har gått bra så lenge at noe snart måtte gå til hellvete. Siden det ser ut til at ankelen ikke tok noe særlig skade av overtråkket – jo da måtte jo skuldra klikke.

Det må liksom alltid være en kamp å skulle få trene for meg. Enten blir jeg syk, skadet eller får betennelser. Er jeg jævla utsatt eller sliter flere med dette?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Klokka 12 går turen til Kiropraktor for å få dommen, om det er betent/låsning eller at skuldra har ‘løsnet’ litt igjen. Det er også veldig tydelig at håndleddsproblemene mine er svært relatert til skuldra, for der har jeg også blitt nummen igjen, og ‘støtene’ har kommet tilbake.

Det er jo ganske tydelig hvorfor jeg har hatt og stadig får tilbake skulderproblemene. Kettlebell Snatch.

Det ene positive er at jeg har bekreftet det nå. Så nå blir den øvelsen fjernet fullstendig for meg. Aldri igjen.

Grugleder meg til å høre hva Kiroen har å si, og om hun klarer å fikse det..

Ja, da har jeg jo klart det nok en gang.. Jeg tråkket over og vrikka foten min idag, og sånn helt egentlig var det forventet.

Jeg har jo endelig blitt bra i skuldra. En og annen murring får jeg fremdeles, men jeg klarer å bruke den! Så da må jeg jo ødelegge noe annet. Sånn er det bare, jeg kan aldri være helt frisk.
Jeg skal likevel ikke bli for negativ – for det føles ikke så ille. Jeg tror ikke noe er “ødelagt”, men jeg det er vondt hvis jeg bøyer ankelen, uansett vinkel og retning, så jeg halter rundt som en tomsing.

Dagens økt (Med unntak av wall-ball og OHS) var snill med beina, så kom meg gjennom den uten å risikere noe med tanke på ankelen! 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Må si det er enklere å ta burpee på en fot, enn med ei arm – som jeg da måtte gjøre da jeg hadde ødelagt skulder.

Hvis videoen ikke kommer opp, kan dere sjekke den ut på Instagram! Jeg legger ut bilder eller videoer nesten hver dag.

Nå skal jeg sove med foten (Og hodet) høyt hevet i håp om at det allerede er litt bedre i morgen!

Selv om vi virkelig trengte denne hviledagen så har jeg vert litt rastløs! Jeg fikk helt ut av det blå veldig lyst til å ta push-up. Har også gjort masse fornuftig! Jeg har vasket, hengt opp og bretta klær – klipt plen og luket blomsterbed!

Men jeg skal ikke skryte på meg så alt for mye her. Mellom hver fornuftige ting jeg har gjort, så satt jeg innpakket i pledd og spilte Far Cry Primal, så avslappet har jeg vert likevel!

Avslutta kvelden med sunne havrevafler søtet med Sukrin Gold og Black Sails!

Til slutt er jo naturligvis ingen hviledag fullstendig uten massasje!

Denne “Whee mee” massasje roboten kjøpte jeg på XXL til den nette sum av 199,- men må ærlig innrømme at den faktisk ikke er verdt mer med tanke på at den bruker 3 AAA batteri som må skiftes etter 10min bruk sånn ca.

Men nå må jeg sovne, for jeg skal opp om 6 (!) Timer. God natt!

Jeg tror jeg nevnte det i forrige innlegg, men jeg vred skuldren i en ugunstig situasjon (over noe så teit som å få tak i dyna) og fikk skikkelig vondt, i tilleg til et grusomt “popp” i skuldra.

Da jeg var til kiropraktoren min idag sa hun at jeg skulle ta helt fri fra trening idag og begynne forsiktig på igjen i morgen og de påfølgende dagene. På mandag har jeg neste time og da håper jeg at hun mener alt har gått greit.

Så sinnsykt kjipt å falle tilbake når vi hadde så fin progresjon. Heldigvis så er det håp likevel! Nå iser jeg ned skuldra for å holde den lille betennelsen som er igjen i sjakk.

Denne supersøte isposen fikk jeg kjøpt på Søstrene Grene og den er helt fantastisk genial! Fylte den med vann og hadde den i fryseren i ca 2 timer, genialt! Skal teste den på skulder og øvre rygg (som aldri har vert mer stiv noen gang!)

Som en litt mer hyggelig overraskelse fikk jeg denne nydelige buksa i posten idag!

Maten har absolutt ikke vert helt “planmessig godkjent” men ganske nære. Frokost var som vanlig yoghurt og havregryn, men da jeg ble invitert ut på lunch ble det litt utenfor godkjente “retningslinjer” med en club sandwich. Personlig tror jeg den er ganske greit innafor middagsmessig da det er kyllingfilet, potet, to brødskiver og salat – men man vet jo aldri som er hatt i når man ikke har lagd det selv. I morgen vurderer jeg da altså å faktisk prøve å lage selv, siden det har blitt en av mine livretter! Eneste ‘problemet’ er hvordan jeg skal klare å lage en sunn løksaus (for let’s face it, det er ikke det samme uten).

Den er så sykt god! I tillegg synes jeg den faktisk er fin nok til å kunne brukes til og fra butikk for eksempel.

Helt til slutt kan jeg informere om at vi har sett ferdig alle 8 Harry potter filmene nå. Jeg sitter igjen med en tom følelse inni meg, og vet ikke om det er sorg fordi HP er over, eller rett og slett at det har slått inn at jeg faktisk er alene. I TI JÆVLA DAGER ENDA..

Kjære helsenorge, idag var jeg til kiropraktoren igjen. Jeg har vert der 3 ganger på 8 dager. Vil dere vite hva hun sa? Joda, jeg kan begynne å trene igjen. “Bare slik uten videre?” Jepp, tre kiropraktortimer, og skuldra er på plass og jeg kan begynne å trene forsiktig igjen. Jeg skal tilbake om en uke, for å se etter at alt er på plass, men mest sannsynlig er mine mange måneder med smerter og problem over.

Hva sier det om legene i dette landet? Jeg har utallige ganger vert hos lege som jeg har sagt før, men å faktisk gi meg hjelp, hva som helst annet enn arcoxia og en sur tone om at jeg “trener for mye” var ikke legen villig til å gi.

Leger skal jo egentlig være smarte. De skal kjenne til kroppen, vite hvordan den fungerer og hva som må til når den ikke fungerer som den skal. Hvis legen har noe som helst mellom ørene burde han vist med en gang at skuldra var skjevbelastet. Legen burde sett eller kjent det at skuldra var seget ned. Jeg skal love at kiropraktoren så det med en gang.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dessverre virker det som leger vegrer seg for ordet “Kiropraktor”. Man ser det jo på tv-serier også, at leger er nedlatende mot kiropraktorer.

Så tusen takk til alle legene som har “sett” på skuldra. Tusen takk til de som var med på denne syv måneders reisen med ei skulder som ikke ble bra, og aldri, aldri nevnte ordet kiropraktor. Takk for at dere har latt overkropps-styrken min forfalt, for å bevare deres stolthet. Tusen takk for at dere er så opptatt av å ikke miste “kunder” til de som faktisk ønsker å hjelpe, at dere velger å gi feilbehandling, eller ingen behandling i det heletatt. Tusen takk for at når jeg endelig begynte å bli sterk i en sport jeg virkelig elsket, og faktisk begynte å se frem mot VM, så lot dere meg gå uviten om hva jeg kunne gjort for å faktisk få fortsette treningen.

Takk, kjære leger. Jeg kommer aldri til å stole på dere igjen.

Kjære helsenorge, jeg har vondt. Skuldra mi har vert betent, hatt en rift i muskelen, hatt stram muskulatur eller vert delvis ute av ledd i 7måneder, alt etter hvem jeg har spurt.

Legen gir meg Arcoxia, fysioterapauten gir treningsøvelser og akkupunktøren løser muskelknutene mine. Ingen av de er enige om hva som egentlig er problemet, men alle har  løsninger på det. Dessuten forandrer jo forklaringen på hva som er problemet seg for hver gang. Betennelse og muskelrift er to konklusjoner fra samme lege med et par ukers mellomrom.

Jeg kjenner også 3 andre som har hatt skulderproblemer, og de gikk gjennom akkurat det samme som meg. Fler forskjellige leger, fysioterapi, akkupunktør og til slutt kiropraktor (som jeg enda ikke har besøkt, men vurderer å ty til).

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det virker som de eneste tingene som faktisk funker er akkupunktør (det hjalp for meg) og kiropraktor som hjalp en av de 3 andre. Begge disse tar alt fra 3-600,- for 30-50minutter behandling, og da begynner jeg å lure på hvorfor vi har velferdsordningen. Hvorfor ha gratis legehjelp hvor feil diagnoser blir stilt, når vi kan betale for å få hjelp? For å si det slik ville jeg gledelig betalt ‘fullpris’ den første legetimen, hadde jeg fått riktig diagnose og blitt henvist til den som faktisk kan gi meg hjelp. Selv om jeg nesten tror det eneste som kan fikse skuldra mi er en eksorsist..

Jeg skal ikke sitte og være for negativ mot de norske legene. Hadde det ikke vert for ene legen den ene gangen ville jeg voknet midt på natten første juledag fordi jeg ikke hadde klart og puste, og i verste fall blitt kvelt av min egen hals. Det at denne legen var den fjerde legen som sjekket meg, og den første til å se hva som faktisk var galt burde ikke ha noe å si, vel? Det var sikkert nødvendig at jeg levde en hel måned på flytende pencilin, kraftig smertestillende og melk. Det var vel nødvendig at jeg gikk på pencilin i over to måneder og en dag voknet av smerte og ikke klarte å prate lengre, før noen tenkte “her er noe galt”.

Det er sikkert tilfeldig at jeg ble sendt hjem fra sykehuset med forstuet fot med bare en støttesandal og krykker til hjelp. Det gikk vel to dager før jeg ble oppringt og fortalt at beinet faktisk var knekt, og at jeg måtte gipses. Første legen fortalte at jeg hadde et knekt bein i foten. Neste lege så to. På tredje sjekken var det brått hele tre knekte bein og en bristet knokkel. Men dette er vel irellevant, et knekt bein eller tre, prosedyren er jo den samme uansett, ikke sant?

Sommeren 2014 fikk jeg også tre ulike diagnoser på omtrent 1mnd. Første lege mente jeg hadde lungebetennelse. Neste så jo helt klart det var en halsbetennelse. Tredje lege ga riktig diagnose. Kyssesyken. Da jeg til slutt ble sendt til sykehuset fikk jeg vite at det hadde spredt seg til stemmebåndet mitt som igjen gjorde jeg ikke klarte å prate. Hun som foretok undersøkelsen sa hun aldri har sett et så voldsomt tilfelle. Jeg fikk de kraftigste antibiotikaene som de hadde og ble frisk iløpet av kort tid.

Nå har jeg vert til lege, på mr og tilbake til lege for å finne ut hvorfor det svartnet for meg og jeg voknet på gulvet utenfor toalettet på jobb. Det var jo ikke alvorlig, for jeg kjente at det kom og fikk tak i dørhåndtaket før jeg datt sammen. Første legesjekk var alt normalt. Blodprøvene fikk jeg som svar var fine. Neste legesjekk etter MR var tatt fikk jeg vite at alt var normalt, men nå var plutselig blodtrykket mitt lavt? Vel det kan vel skje det, blodtrykket forandrer seg vel hele tiden, eller hva?

Jeg vet det finnes gode og dårlige leger. Du har de som elsker jobben og virkelig gjør det lille ekstra for sine pasienter, men også de som kun ser på det som en jobb. Noe man må gjøre for å ha mat på bordet og tak over hodet. Jeg vet også at legesenter rundt om i Norge, og sikkert hele resten av verden kryr med hypokondere. Folk som drar til legen fordi de nøs to ganger forrige tirsdag, eller de som tror de har betente muskler hver gang de er støle. Dette betyr ikke at man kan slutte å ta jobben sin seriøst. En lege har faktisk kunnskapen til å forbedre folk sin livskvalitet, uansett om det betyr å gjøre ekstra forskning på menneskekroppen eller bare forsikre en hypokonder om at de er friske.

1 av 100 gidder kanskje å lese alt dette, og ingen av de kan gjøre en ting for å fikse skulderen min, men det måtte bare ut. Jeg har hatt smerter av ulik grad i 1/4 (for å ta hardt i) av mitt “halv-voksne” liv og mye kunne vert forhindret hadde jeg fått riktig diagnose ved første legebesøk..

Jeg vil også legge til helt til slutt at dette ikke er min måte å si at legene i Norge er ubrukelige, eller at velferdsordningen bør avskaffes. Jeg vet veldig godt at det finnes fantastiske leger, og at vi er heldige som har krav på hjelp! Folk blir kurert for kreft, får gipset brukne bein og lærer å gå igjen takket være helsenorge. Men på den andre siden av skalaen har man de som ikke får hjelp, ender opp med varige men og til og med dør på grunn av feil legene gjør. Det er ikke svarthvitt og det finnes alltid to sider av en sak, men av egen erfaring så skulle jeg ønske noen tok tak, og ryddet opp i de som skal sørge for at alle får riktig hjelp når vi trenger det..

Da er jeg vel omtrent på dag 10 av å være “under the weather” og begynner å bli sånn passe lei. Det begynte som en stusselig forkjølelse, litt hosting og snufsing, men utartet seg til “full on” influensa.

Formen er forbedret siden i går, da jeg nermest trodde at jeg hadde fått pesten selv, og vurderte å ringe mannen med Ljåen for å få fortgang på ting. Idag kom jeg meg opp etter bare andre alarmen ringte, og det er en imponerene selv når jeg er frisk! Selv om formen er forbedret er jeg snufsete og begynner å svette bare jeg reiser meg, i tillegg til at jeg da selvfølgelig blir dødssvimmel hvis jeg reiser meg i normalt tempo . Heldigvis har jeg funnet en teknikk på hvordan jeg skal slippe å gå i gulvet. Hvis jeg reiser meg opp så forflytter jeg meg kjemperaskt dit jeg skal og setter meg igjen før jeg svimer av, så det er egentlig bare forflyttning fra sitteplass til sitteplass.

I går var jeg instruktør på Tabata og Kettlebell-timer på Impulse. Normalt sett elsker jeg å være coach, men feberhjernen visket ut det lille jeg har av talekunnskaper og sosiale antenner, så jeg var rett og slett litt folkstygg. På Kettlebelltimen ga jeg beskjed om at jeg var syk og svak men glemte det helt på tabataen, så de som var med trodde sikkert jeg hadde slag eller noe der jeg vimset rundt meg selv og unngikk øyenkontakt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I tillegg til å være syk skal jeg ikke skryte over at groende sår i kjeft/kjeve akkurat er deilig heller. På toppen av det hele er knærne vonde fordi jeg nesten ikke har brukt beina disse ti dagene, så egentlig er det bare sorgen. Neida. Som et plaster på såret fikk jeg masse fint i posten for to dager siden, vaser, skjermbeskytter til telefon og negledilldall er aldri feil, dessuten spanderte kjæresten mat på meg ute <3 

Jeg bare ELSKER Kähler Omaggio serien! Har nå alt i sølv-serien, det meste i gullserien og alt av det som er lyseblå/lysegrønn bortsettfra den medium vasen, men den finner jeg liksom ingen plass heller. Jeg har dekorert så mye hjemme til samboeren at det knapt nok er gjenkjennelig fra da jeg først flyttet inn der i fjor. Han mener jo selv at han liker hvordan jeg dekorerer, så satser på at han mener det også!

Når jeg kommer hjem fra jobb klokka 18 i kveld skal jeg prøve å spise ordentlig mat igjen. Jeg har egentlig bare fått i meg to OK måltider siden forrige Fredag (En kyllingwrap og club sandwich) ellers har det gått i blomkålsuppe, måltidserstattere, proteinshakes og boks-nudler som jeg helt ærlig ikke ser på som skikkelige måltider. Det vises godt på vekta at det har vert lite mat (2/3kg siste uka) men jeg har heldigvis en del ekstra å gå på, så ingen fare der! Nå som jeg alikevell er såppas småspist for tiden skal jeg utnytte meg av det å starte dietten tidligere enn planlagt. Dietten består av yoghurt til frokost, cottage cheese til lunch, kylling og ris/potet/pasta til middag og egentlig karbonadedeig til kvelds, men jeg vurderer å bytte ut den med proteinshake og havregryn evt. fruktsalat!

Så jeg får bare fortsette å smøre meg med tålmodighet og satse på at hellet snur!

HVIS DU HAR TANNLEGESKREKK, SKAL FJERNE VISDOMSTANN ELLER GENERELT ET SVAKT HJERTE/MAGE, IKKE LES VIDERE. Jeg legger ikke skjul på en eneste del av operasjonen. Dette er for spesielt interesserte eller nysgjerrige 🙂

Som jeg skrev i forrige innlegg hadde jeg time for å fjerne visdomstanna mi i går. Da jeg kom dit ga jeg beskjed om at > Jeg skal ha beroligende <. Fylte ut pasientskjema, leverte dwt, fikk beroligende, tok beroligende, så ventet vi. Både Tora og broren min ble med meg. Min bror som sjåfør og Tora som psykisk støtte. Vi satt sikkert i 30-40min og ventet på at jeg skulle få effekt av den beroligende tabletten. Jeg følte meg litt roligere, faktisk. Det var ikke slanger i magen lengre og pulsen sank litt. Men jeg tror ikke tabletten egentlig hadde så mye med det å gjøre.

Jeg aner ikke hva klokka var da de hentet meg inn, men da var brått slangene og hjerteklappen tilbake. De tok sånn superfancy røntgen av tennene mine hvor jeg sto oppreist, bet på en pinne mens en omvendt “U” snurret rundt hodet mitt. Dette var det minst skremmende som skjedde. Jeg la meg i stolen, ble tildekt med hårnett og en sikleduk under haka. Jeg ga beskjed om at jeg ikke ville vite hva de gjorde, at jeg helt ærlig var livredd og bare ville at det skulle være over. Jeg fikk en bedøvende spray på jeksel og kjeveområdet hvor han skulle sette bedøvelsen. Den svei på tunga i noen sekunder, så ble det ømt. Naiv som jeg er trodde  jeg den ville fjerne følelsene slik at jeg ikke kjente sprøyta. Jeg tok feil.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg knep sammen øyene og tok et kraftig tak med høyre hånd rundt venstre håndledd. Bedøvelses-sprøyta var så smertefull at tårene begynte å trille, og jeg kleip så hardt rundt håndleddet at jeg mest sannsynlig stoppet blodsirkulasjonen i venstre hånd. I tillegg klynket jeg som en hund. Lydene som kom var vel så fæle som smerten. Knasing og kntitring. Når han endelig trakk ut sprøyta fikk jeg skylt munnen mens han gjorde klar ei ny dose. Leppa og tunga visnet vekk, så da ville jo ikke den neste sprøyta gjøre vondt, sant?

Jommen sa jeg smør. Den var mye verre. Knaselyden var høyere og det føltes mer som at han skjærte med i kjeven enn at han stakk. Jeg vet også at han på et eller annet tidspunkt enten stakk meg eller skjærte i tannkjøttet for å sjekke om det gjorde vondt noen plass, men jeg husker ikke i hvilken rekkefølge det skjedde.

Jeg skalv. Mer enn noen gang. Mer enn noen gang heg har vert kald eller redd. Hele kroppen vibrerte, tårene trillet og jeg var så skremt.

Nå var jeg tross alt bedøvd, jeg skulle ikke kjent noe smerte, men ubehaget og faktum at jeg var livredd for hva som egentig skjedde var verst da han begynte å skjære, eller hva det var han gjorde.

Jeg hørte knasing, som om at han prøvde å skjære tanna mi over på midta. Knasing, press, vridning og riving for å åpne kjeften. Jeg var så redd for jeg var sikker på at “NÅ kommer kniven til å glippe sånn at han setter den gjennom kinnet mitt”. Jeg kjente at hjelpepleieren hadde ek hånd på skuldra mi, som at hun prøvde å trøste meg. Samtidig tørket hun tårene mine som jeg ikke klarte å holde igjen.

Etter mye knasing, knekking og det som hørtes ut som skjæring sa han fra at han MÅTTE skjære litt, og at det ville sprute saltvann og set var bare å svelge. Jeg forsto ingenting hva han mente før jeg hørte en grusom lyd. Det hørtes litt ut som en bitteliten vinkelsliper, men på ingen tidspunkt torte jeg å åpne øynene for å se. Det presset og knaset og det føltes ut som det sprutet små tannbiter i hele kjeften. Det kjentes ut som han dro kniven frem og tilbake på langs over krona på tanna. Etter ei stund sluttet skjæringen. Så var det på igjen. Det var så ubehagelig. Lydene var verst.

Så stoppet ‘saga’ og pleieren sa “NÅ er tanna ute! Men vi må sy”. Jeg kjente egentlig ikke mye av selve syingen, bare tråen som lå over  tunga og i munnviken. Så klippet han tråden. Jeg skylte munnen og spyttet blod, så la de en “dott” med gasbind der tanna en gang hadde vert, og jeg var ferdig. Jeg skalv enda, men tårene sluttet å trille. Jeg kjente endelig effekten av bedøvelsen, jeg kjente faktisk ingenting på venstre side av munnen. Det var ikke vondt lengre!

De spor om jeg ønsket å ha med tanna hjem. Selvfølgelig ville jeg det!

Jeg fikk regning, 4 paracet, en pose med gasbind og en resept på smertestillende, så fikk jeg dra. Jeg var så lykkelig! Det var faktisk ferdig, det aller verste jeg hadde opplevd var over!

Så var det på tide å dra. Ca 20min etter jeg var ferdig slo plutselig den beroligende inn, og jeg endte med å gå sidelengs, snøvle og le uten grunn. Jeg var rett og slett litt full. Det var litt deilig. Å bare bli helt avslappet igjen etter en sånn fæl opplevelse.

Nå er jeg forferdelig opphovnet, men ellers går det greit. Jeg klarer ikke åpne munnen særlig mye, eller tygge, men jeg ser på det som en diett.

Jeg er tilbake på jobb og nå er det bare å ta det med ro til smertene er borte. Jeg sier ikke at jeg angrer på at jeg fjernet tannen, men jeg tror jeg heller lever med betennelse annenhver måned enn å gjennomgå dette en gang til!

Jeg må selvfølgelig vise stingene mine, så lukk øynene hvis du ikke vil se!

Stolt, faktisk!

Vel ikke akkurat, det er faktisk visdomstanna som skal ut, men samme det vel. Midt på dagen i morgen skal jeg trekke/operere ut visdomstanna mi (hurra!) og jeg gleder meg til å få den ut men gruer meg til prosessen.

Ekstrem sprøyteskrekk i tillegg til det å hate å ikke ha kontroll kan bli problem, men jeg fikk heldigvis muligheten til å få beroligende før tanna skal trekkes, så da krysser jeg fingrene for at den faktisk beroliger meg.

Jeg har operer kun en gang, og det var da mandlene så jeg var i full narkose. Aller helst skulle jeg jo hatt det nå også. Å vokne ferdig operert var så bra, da slipper man liksom skrekken av å vite man blir skjært i (eller i dette tilfellet “nappet i” med tang).

Jeg har lovt meg selv å ikke overtenke det, så jeg prøver å dra tankene unna det som skal skje så mye som mulig. Så det har vert ufattelig mye spam på bl.a instagram, men det funker! I morgen rundt 15tiden er alt over, og jeg er ferdig med det!

Har noen av dere trukket visdomstann, eller noen tann som helst? Alltid vert null hull og generelt lite tannproblem, så har ikke noe å sammenligne med.