Idag var jeg til legen, igjen. Jeg har brukt å vært der inne støtt og stadig skal jeg være helt ærlig, og 2015 er det første året på tre år hvor jeg ikke har fått frikort.

Jeg la frem mine plager. Blodtrykksfall, tidvis kvalme, svimmelhet og manglende matlyst. Han konkluderte med at jeg var gravid, jeg konkluderte med at han tok feil. Jeg er faktisk ikke gravid – så han tok noen prøver. Jeg måtte reise meg, sette meg, reise meg igjen. Ligge på benken, reise meg og deretter ta 3 knebøy. Underlig, joda, men jeg ble faktisk ikke det minste svimmel. Typisk at når man skal vise frem hva som er problemet, så er man friskere enn noen gang. Selv tannpina var borte da jeg var på lege-kontoret.

Han sa det ikke direkte, men som en underliggende beskjed at jeg kanskje er bittelitt hypokonder. Jeg? Jeg som ikke kan fordra folk som syter og klager over egen situasjon, fysisk og psykisk. Jeg som er motstander av tabletter med mindre jeg har så vondt at jeg hverken hører, ser eller orker å prate. Er jeg hypokonder? Kanskje litt. Men si meg dette, ville ikke du vert det?

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

De siste årene har jeg blitt sendt til Ålesund i hui og hast etter den fjerde legen jeg besøkte over 2mnd fant ut at jeg hadde en abcest i halsen. Jeg har hatt knekt fot, kyssesyke, fler influensaer og forkjølelser enn man kan telle, beinhinnebetennelser i fleng, betennelse i underarm to ganger, betennelse under visdomstann og ei skulder ingen helt klarte å finne ut som feiler (Men som jeg selv fant ut at faktisk er ‘løs’).

Hver gang jeg har følt noe har vert galt, så har det faktisk vert noe, og i de fleste tilfeller har det blitt bagatellisert av leger. Jeg er da ganske sta, så når jeg faktisk har kjent at det har vert problemer har jeg ikke gitt meg på det. Arcoxia og apocillin kan ikke fikse alle problemer, så da har jeg dratt til andre leger og til slutt fått svar.

Kanskje jeg er litt hypokonder, og har litt lett for å besøke fastlegen, men da jeg snøt meg ista holdt jeg på å gå i gulvet fordi jeg var så svimmel. Ei nattvakt på jobb reiste jeg meg fra stolen, ble svimmel, så ble det svart og jeg ‘våknet’ ved do-døra som er seks meter unna stolen. Poenget er at jeg har ikke tenkt å en dag sitte hos en lege og få beskjeden “Har du bare kommet til oss tidligere…”

(U)Heldigvis mente han også at å bli så svimmel at det svartner er ganske alvorlig, spesielt i så ung alder i tillegg til mitt aktivitetsnivå. Jeg tok tre blodprøver og iløpet av de ti neste dagene får jeg innkalling til MR av hodet for å se om det er noen merkelige aktiviteter der oppe. Jeg kan garantere at det er ganske mye rart som foregår i mitt hode, men håper det ikke er mer alvorlig enn at jeg tenker for mye. Kanskje det bare er kostholdsforandringer, kanskje jeg bare er så høy at lufta brått blir for tynn når jeg reiser meg, men jeg kommer til å sove mye bedre når jeg vet om jeg er frisk.

Som jeg fortalte så hadde skuldra begynt å bli bra, jeg kjente nesten ingenting annet enn at den føltes litt “løs” på en måte, så jeg var kjempelykkelig! Så begynte betennelsen i underarmen, men etter jeg fikk arcoxia hos bedriftslegen ble det bedre hver dag. Jeg var ferdig med kuren og armen var nesten helt bra, og når begynner skuldra å gjøre vondt igjen. Jeg vet ikke hva jeg har gjort. Jeg har jo nesten ikke gjort NOE som har involvert venstrearmen, kun russian twist med lett kule.. Kanskje det var nok.

Jeg vet ihvertfall at det er en kjent følelse. Det går greit nok når jeg ikke bruker skuldra, men hvis jeg beveger armen bak ryggen river det i. Jeg håper det er bare en bitteliten betennelse igjen, og at hvis jeg tar de to siste arcoxiatablettene så er det håp..

Jeg blir så frustrert, trist og hjelpesløs.. Jeg føler jeg har gjort mitt aller beste for å gjøre alt riktig den siste tiden for å bli bra igjen, men kanskje det beste ikke er bra nok. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre hvis samme dritten skjer igjen, og at jeg har 6nye måneder uten mulighet for å bruke armen til det jeg liker best. Jeg blir så sint, hvorfor kunne ikke legen min bare tatt en skikkelig sjekk på meg første gangen jeg kom innom? Hvorfor ikke sende meg til en spesialist hvor de faktisk kan finne ut akkurat hva jeg trenger?

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Mest av alt er jeg sint på meg selv. Hvorfor kunne jeg ikke stoppet mens leken var god. Tatt ei friuke, eller jobbet meg sakte opp med lettere kuler. Det er nesten nøyaktig 1år siden (13/14 des 2014) jeg var på NM og kjørte på med to friske hender, og knuste min gamle LC rekord. Nå gjør det vondt å løfte armen over hodet.

Hadde det vert en annen type smerte. Stølhet for eksempel kunne jeg tatt det som et positivt tegn, men nå føler jeg bare alt raser fra hverandre.

Ugh, nok negativitet. God jul, og sånn.

Som forventet ble jeg sjuk I går natt. Jeg har tross alt berget nesten et år uten sykdom, mye takket være mandelfjerningen I fjor, så det var vel på tide. Etter gårdagens Kettlebell og tabata-økt føltes hele kroppen betent ut. Først trodde jeg det var fordi jeg var sliten, men det ville vise seg at jeg hadde blitt forkjølt. Fra jeg voknet I 9tiden og til jeg dro på jobb rundt halv to så gikk all tiden med på å teste “kjærringråd” for å bli frisk.

Da spiste jeg et halvt eple (For det var alt jeg fikk I meg), slukte alle vitaminer og mineraltabletter som vi hadde I hus, tok paracet og la meg igjen. Etter å slappet av I kanskje 1-2 timer sto jeg opp og prøvde noe kalt “Oil-pulling”. Da tar man ei spiseskje med olje (Jeg brukte kokosolje) og skylte munnen med den I 1-2min før jeg spyttet det ut. Om det har noen effekt er vanskelig å si, men etter å vert på jobb I ca 1t og svettet ut sikkert 3dl så føler jeg meg mye bedre enn tidligere I dag!

Jeg håper virkelig at jeg blir frisk raskt, for jeg kjenner at den fysiske formen (Spesielt kondis) er stigende, og det er da det blir gøy å trene!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det blir bare lengre og lengre mellom hver gang jeg skriver noe her, men egentlig er det bare bra for det betyr jo èn ting; Jeg har ikke tid! (Ooog jeg har heller ikke fungerende pc lengre)..

Hva er nytt? Venstre skulder er på nytt F’ed. Jeg tror jeg tok meg litt mye ut på Kettlebell Open I Trondheim (totally worth it da jeg fikk med meg en Rank 2 I proffklassen hjem), så nå er det igjen mye som er smertefullt. Jeg trener mye bein, og høyre arm er sterkere enn noen gang før, men det hadde likevell vert ideelt å faktisk kunne bruke begge armene.

Som en bonus har jeg også midlertidig rassert høyre kne. Det er noe så trivielt som et sprengt blodkar, men det gjør meg likevel utrolig avstivet I det beinet. Heldigvis går jeg ut ifra at det allerede er på bedringens vei da det ser verre ut enn noen gang (Blodet sprer seg, så da er ikke presset like stort men jeg ser skambanket ut).

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så er alt bare fælt? Neida. Jeg er inne I mi fjerde uke som skiftarbeider (lærling) som prosessoperatør. Jeg sitter på to ulike kontrollrom med 15 ulike skjermer. Jobben er en perfekt blanding av nerdete og aktiv, da jeg I tillegg til de 15 skjermene, har 9 etasjer å sjekke iløpet av skiftet. Det er heller ingen som nekter meg å løpe opp og ned trappene når vi har pause, bare for trimmens skyld.

Jeg var utrolig skeptisk den første Helga jeg jobbet her, for jeg fryktet rett og slett at jeg var for “Mekanisk” av meg til å skjønne prosessen. Heldigvis har jeg spesielt de siste dagene fått gått gjennom veldig mye på datamaskinene, og sakte men sikkert gir alt mening. Jeg finner frem til kurvene som viser hvordan produksjonen har vert de siste dagene, jeg kjenner godt til fabrikken og hvilke maskiner som står I hvilken etasje. Hvis jeg har såppas grei kontroll etter fire uker, så må det være håp for meg å bli en god operatør til slutt!

Ellers Går livet sin vante gang. Jeg kjører gruppetimer 2-3 ganger i uka med kettlebell, tabata og sirkeltreninger. Jeg jobber ikke lengre fast som resepsjonist på treningssenteret, men tar på meg vakter som ingen av de andre har kapasitet til å ta.

Alt i alt er livet veldig aktivt, og jeg trives med å ha såppas mange baller i lufta, selv om det blir litt vel mye av og til! Heller travel enn kjedelig, synes nå jeg!

I går kjørte jeg, Andreas og Kolbjørn ei OLY-relatert bein økt! 

Vi kjørte frontbøy, over-head squat, markløft og overhead utfall. På grunn av skuldra droppet jeg vekt på over-head øvelsene, og holdt bare et kosteskaft over hodet, og isteden for markløft kjørte jeg litt mage/rygg øvelser. Det er ingen tvil om at jeg får gjort mye mindre siden skuldra ikke er 100%, men den er på bedringens vei, så jeg tenker den skal få helt fri ei uke til, og SÅ kan jeg starte på igjen med forsiktige løft som ikke oppfordrer for mye rotasjon og sånn på leddet!

Glder meg til å komme i gang igjen. Det har vert noen forferdelig kjedelige uker, vel, måneder faktisk.

Jeg sliter for tiden med 3 problemer. En fot som låser seg fullstendig ved jogging, to legger som konstant er betente og ei skulder som ikke synes å bli bedre etter jeg (ifølge legen) har fått ei rift i muskelen. Jeg vet at hvis jeg stikker til legen, så vil han sette kortison på meg, og det har jeg ingen interesse av da det er gift for kroppen. 

Jeg er drit lei nå, og ønsker klarhet i hva som faktisk feiler meg. Derfor vurderer jeg å dra til fysioterapaut. De skal jo liksom vite hva de driver med, så jeg håper at de faktisk gjør det og kan hjelpe meg. Er det noen som har erfaring med fysio kontra leger? Burde jeg heller vurdere kiropraktor? Eller skal jeg ta rådet om å hinte frempå til legen om at det er mye værre enn det faktisk er, og få en full scan med MR og hele hopprennet for å være på den sikre siden?

Jeg hater å skulle være hypokonder, men jeg hater mer å være redusert, så kanskje dette er det eneste håpet. Kom gjerne med tips, jeg trenger det virkelig nå.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har gått såppas lenge skade og sykdomsfri at jeg så den faktisk komme. Jeg har klart å få en rift i en muskel i skulderen min, så jeg kan ikke trene kettlebell før jeg har “Healet”, og med mitt hell så går det nok ikke fort. Jeg går på “Arcoxia” tabletter hver morgen, jeg har igjen to dager før jeg er ferdig med den og håper for guds skyld at det går bedre til da, slik at jeg slipper å ta kortisonsprøyte.

Jeg er bare så sliten og lei. Skulderen er vond, jeg aner ikke når det vil gå over og i tillegg får jeg knapt nok til å sove på grunn av at jeg er så ufattelig sensitiv når det kommer til lys. Jeg vil bare trene, spise, sove og være lykkelig. Kan jeg aldri bare få være frisk og sterk uten skader og sykdom?

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det virker kanskje som om jeg overdriver hvor dramatisk en liten rift i skulderen er, men med tanke på at jeg måtte ha en egen kategori på bloggen kalt “Skader/sykdom” fordi det alltid feiler meg noe, så tror jeg at jeg har lov til å være litt negativ. Det er bare så deprimerende å alltid falle tilbake så fort som jeg får noen form for fremgang. Jeg vet ikke hvor mange tilbakefall jeg klarer før jeg gir opp..

Idag på trening dro jeg frem den gamle treningsdagboken min for å sjekke hvor tungt jeg løftet sist jeg trente baseøvelser. Da jeg bladde litt i boken fant jeg “treningsloggen” fra i sommer, og for å si det slik ligger jeg rett og slett på latsiden i forhold til da! Iløpet av ei uke løp jeg 17,5km + et bakkeløp (Usikker på lengde), hadde 2timer tabata, 2 timer kettlebell og syklet 20km. Uka etterpå hadde jeg 3,5t kettlebell, 1time tabata og en 2timers bootcamp. I Juni hadde jeg 18 REGISTRERTE treningsdager, hvor det ofte var 2-3 timer/økter om dagen, – og da er det verdt å nevne at Juni var langt ifra den mest aktive måneden min i sommer! 

Sommeren 2014 var fantastisk, jeg trente masse, koste meg gløgg ihjel og til tross for mye trening tok jeg meg tid til å slappe med filmkvelder med Frank og Marianne; og tok meg en og annen fest med Marion, min bror og mange andre! Livet mitt var så og si perfekt, og jeg håper kommende sommer blir nesten helt lik den i fjor. 

Bilde fra en av de lengste turene i sommer (Sunndalsmarsjen, 22km).

Jeg skriver nemlig ikke innlegget for å fortelle hvor deilig min “treningssommer” var; Men for å fortelle hvor nære jeg var til å gå på en skikkelig smell. Mot slutten av sommeren var jeg nemlig utslitt. Jeg ville så gjerne delta på alt, være med alle på fest og stille opp hver gang noen ville ha besøk eller trengte sjåfør og lignende. Stig sa ifra til meg mange ganger at jeg måtte roe ned, men jeg skjønte ikke alvoret før jeg to dager på rad “gikk tom” fordi jeg ikke fikk i meg nok mat. Ene dagen endte jeg opp med å krabbe rundt i lyngen på en fjelltur for å plukke blåbær og spise, på dag 2 spilte jeg volleyball. Jeg så på ballen i det den kom mot meg, men brukte ikke en muskel for å stoppe den, for jeg klarte ikke. Jeg sto mer eller mindre oppreist og sov, for jeg reagerte ikke engang da jeg ble pratet til. Det var da det gikk opp for meg. 

Et egenprodusert Paint-bilde som viser hvordan man møter veggen… ish. 

Det er egentlig rart at jeg ikke ‘tok hintet’ tidligere, men det hadde jo blitt helt normalt for meg å stå opp tidlig, trene, hjem og sove, bli vekt av noen som skulle ha meg med på noe (Deretter delta på det de foreslo), hjem og sove enda mer også videre. Jeg tror at Kalle er den som best kan bekrefte det her, for omtrent samtlige telefonsamtaler vi hadde i sommer startet med et grynt fra min side og “Ja, jeg sov”. Det var faktisk en gang jeg var på trening og da jeg kom hjem i 7-8tiden på kvelden veltet jeg opp i sengen, udusjet og fullt påkledd, og der sovnet jeg. 

Jeg sleit med vond korsrygg, kramper, løpelegger og nærmest narkolepsi (Jeg kunne sovne når som helst, hvor som helst og gjerne midt i en spennende BB episode), og hadde jeg fortsatt slik som jeg gjorde på det verste vet jeg virkelig ikke hvordan jeg hadde hatt det den dag idag. Konklusjonen her er at jeg oppfordrer naturligvis alle til å leve et sunt og aktivt liv, men føl an kroppen. Ikke kjør deg selv i grøften, la deg selv ha avslapning, spis nok mat, lær deg å si nei av og til, og ta deg en “Me myself and I”-dag en gang iblant, for alle har godt av litt selvpleie! 

Før jeg får fullt av gratulasjonskommentarer; dette innlegget er ikke helt det dere tror.

Jeg er nemlig 3kg lettere enn for 24timer siden. Nå tenker sikkert mange “Oi! Jeg MÅ finne ut hvordan det går an!”, jo, alt jeg har hatt i meg (som er 3 riskjeks, 1.5boks ananas og 1/4 pizzastykke) har kommet ut igjen.

Jeg har nemlig fått farang. Antageligvis den desidert verste omgangssyken.

Jeg måtte bare fortelle om disse kiloene som jeg har tapt på 24t for å få flere av dere der ute som har misforstått alt til å forstå; man ser ikke nødvendigvis bedre ut selv om man går ned i vekt, det er snakk om stort væsketap og mangel på næring! Senest denne helgen leste jeg et innlegg om ei som skulle slanke av seg 10kg før sommeren, og jeg ble så sinnsykt provosert fordi hun til og med fortalte i innlegget at hum gjorde det samme året før; og nå har gått opp igjen de 10kg hun mistet.

Så til de av dere som ikke takler å gå litt opp og ned i vekt; kast baderomsvekten! Få inn 30-60min effektiv trening noen ganger i uka istedenfor å sulte der; for sunnhet og en fin kropp er så mye mer enn kilo og gram!

Nå har jeg  i flere dager slitt med smerter  mellom ryggrad og skulderblad. Smerten kjennes som en slags pumping/dunking eller kliping og brenning. Det er så vondt at jeg faktisk blir småkvalm til tider. Jeg aner ikke hva det er, hvor det kom fra eller hvordan jeg blir kvitt smerten, men jeg er sinnsykt forbannet og må bare få ut litt agressjon. Hvis noen har opplevd noe lignende, gi beskjed om hvordan du fikset det er dere snill!