Har aldri tegnet hverken ull, skjegg eller trestubber før, så det var mye nytt for meg, men en erfaring rikere.
Jeg må innrømme at selv om det finnes sykt mange av akkurat denne tegningen (eller denne karakteren i den her posituren) som er veldig mye bedre enn min, så er jeg fornøyd. Det er nok den beste som jeg har tegnet, og jeg skal bli flinkere til å se på det positive istedenfor det negative i alt jeg gjør.
Men nå har jeg gitt meg selv litt skryt her, så nå er det deres tur! Gi deg selv et klapp på skuldra, tenk at du gjør det godt, og tenk på alle de som setter pris på deg!
Idag tørr jeg påstå at jeg har vert mere på treningssenteret enn hjemme!
Dagen startet som nevnt i innlegget under med teknikktrening på hoppetau og Toe-to-bar. jeg var kommet rett før 9 og dro ikke før halv 11.
Jeg dro tilbake klokka 15 for å gjøre klart og teste oppsettet på min første DT-gruppetime, timen begynte 16 og var ferdig 17. Jeg var en snartur hjemme for å spise litt mat før jeg dro tilbake rundt 17:45. Så hadde jeg Kettlebell fra 18:30 til 19:30, nå er jeg hjemme og kommet i seng.
I morgen begynner formiddags-helga mi, så da må jeg stå opp klokka 5. Jeg er faktisk helt utslitt etter dagen. Selv om jeg ikke trener på egne gruppetimer så er det mye å følge med på, en del roping og høy musikk, og det tar faktisk på!
Nesten sånn at det blir deilig med arbeidshelg, for da slipper jeg å tenke på noe annet før onsdag!
Nå skal jeg prøve å sove (noe som aldri går bra før første skift på formiddag)
Andre ting går treigt, som å tegne, lese ut en bok eller å lære en ny øvelse;
Jeg tror aldri jeg har vert så desperat etter å få til noe før. Rettelse; Jeg har fått det til to ganger før, men bare den aller første repetisjonen. Hendene mine er så såre etter alle forsøkene nå at absolutt ALT gjør vondt. Å kjøre bil, støvsuge, selv bare å holde mobilen i ei hånd svir noe sinnsykt. Når jeg tenker meg om er det faktisk vondt selv når jeg ikke holder noe..
//En ting man ikke får av crossfit; feminine hender.
Jeg bare lengter så fælt etter å få til Toe-to-bar at det har gått meg fullstendig til hodet. Jeg lar det tross alt gå så langt at jeg rakk både å få og sprekke vannblemmer i hendene. Det at jeg faktisk kan gjøre denne øvelsen selv om jeg har betent skulder gir meg også stor motivasjon til å jobbe med den.
Den andre øvelsen jeg virkelig har lyst å få til er Double Unders som tidligere nevnt. Jeg klarer en og annen ‘DU’, men når hoppet er fullført lander jeg for hardt og klarer ikke neste hopp. Timing, koordinasjon og terping, terping og enda mer terping!
Jeg er mye nærmere å klare det nå enn jeg har vert før, på begge øvelser, og jeg må bare lære meg å ikke bli så knekt de gangene jeg ikke får det til. Jeg må lære meg å være tålmodig og fortsette å jobbe med de til det går. Hvis noen har gode tips for å bli bedre i disse øvelsene, kom med de!
Disse to øvelsene har blitt mine to store mål fremover.
Skuldra krangler enda, og kommer sikkert til å krangle i ytterlig en måned om ikke lengre. Betennelser er seige, og man klarer bare ikke å øa skuldra være 100% i fred (med mindre jeg teiper den fast til kroppen..)
På grunn av dette har det vert mye godt bein og magetrening i det siste, men for noen dager siden testet jeg toe-to-bar igjen og jeg klarte den første jeg tok, men ingen fler.
Når jeg prøver å ta de så føles det som det stopper i korsryggen, men hvorfor klarer jeg det av og til da?
Anyways, det føltes ikke som det var problem å henge der med tanke på skuldra, det er liksom ingen fasit på hvilke øvelser som trigger, men så lenge det ikke gjør vondt/er ubehagelig så tar jeg det som at de øvelsene er “good to go”! Derfor skal jeg prøve mere på den øvelsen, jeg bare må få det til, for alle andre klarer det jo. Rettelse alle mannfolka jeg trener med får det til.
Den andre øvelsen jeg vil fokusere på er double-unders! Egentlig er jeg jo fornøyd bare for at jeg klarer å hoppe enkle hopp, for jeg var elendig bare for en måned siden, men jeg klarte flere double-unders da jeg testa sist nå, så nå gjelder det å klare fler sammenhengende!
På DU’s gjeder det vel egentlig bare å ikke trekke beina så høyt, og å ikke feige ut etter den første og bare holde tempoet på tauet helt til jeg pisker meg selv et sted og tauet stopper av seg selv.
På toe-to-bar får jeg kommentarer på at jeg ‘trekker’ meg, og at jeg tenker for mye istedenfor at jeg bare gjør det. Så da er vel eneste måten å gå all in og ikke overtenke det jeg skal til å gjøre.
Hvis noen har råd på toe-to-bar som ikke normalt er beskrevet i de venligste videoene om øvelsen, kjør på. Trenger alle råd dere kan avse!
Idag ble det en kort men intens løperunde på en av våre lokale “trimturer”. Turen er 2km lang, give or take, og jeg brukte 14min og 10sekund! Den gamle tiden min er nesten på 16 minutter, så å slå tiden min med nesten 2 minutter var stort!
Mens jeg løp, nesten hele vegen etter første minuttet, så følte jeg meg ødelagt. Jeg var sikker jeg ble nødt å gi opp mange ganger, enten fordi jeg ikke klarte å puste eller fordi syren i beina ble for vond. Heldigvis var Frank der og han lar meg aldri gi opp. aldri.
Det minner meg om ordtaket “It doesn’t get easier, you just get better.”
Jeg har vert så sliten som jeg var idag tidligere, men jeg har aldri løpt denne distansen så raskt. Eneste forklaringen er at det kommer aldri til å bli mindre smertefullt, jeg vil bare gjøre det jeg skal bedre.
Det vil aldri bli mindre vondt å løpe 3km. Det vil aldri bli mindre vondt for meg å maxe på backsquat eller markløft, men hver gang vil jeg løpe litt raskere eller løfte litt tyngre.
Alt i alt, så ble denne 30minutters turen vi løp en oppvekker. Jeg kommer aldri til å føle meg noe spesielt sterkere, men med tall kan jeg se fremgang.
Jeg er sterkere, raskere og i bedre form enn noen gang før, og selv om skuldra er betent så kan ikke det stoppe meg fra løping eller beintrening.
Da jeg var på trening skulle jeg filme en ny rumpeøvelse som jeg testet for første gang og som føltes utrolig effektiv ut. Men som vanlig greier jeg alltids å rote det til, men det førte ihvertfall til et litt morsomt videoklipp!
Denne videoen er seriøst definisjonen av livet mitt, det går tilsynelatende bra, så raser en ting av gårde og resten følger. Det er liksom alt som skjer på en gang, og jeg klarer ikke la være og le av det!
Over til den andre delen av økta som jeg faktisk fikk gjennomført!
Vi begynte med 10×3 One legged glute bridge, da altså 10 per fot, 3 runder.
Så var det One-legged straight deadlift, 10×3 (5 per fot)
Jeg droppa vekta for skuldra sin del, men jeg tror ikke jeg hadde greid dette med vekt uansett, fy søren så ustabil jeg er i anklene! Snubla på annenhver repetisjon!
Deretter sto egentlig roing med hantler, markløft med øking opp til 95% av max og en “chipper” 21-15-9 med box jump og ‘lett’ markløft for tur, men på grunn av skuldra kunne jeg ikke være med der, og resten av økta ble relativt amputert for min del.
Jeg kjørte en øvelse (den jeg prøvde å filme) med sikkert 10×2 reps eller noe før jeg velta ned halve gymmet. Siden jeg ikke fant et navn på øvelsen kaller jeg den bare “Faceplant booty-crunch”.
Siden jeg ville se på hva Andreas og Kalle gjorde dilta jeg egentlig mye godt etter de resten av dagen. Rota litt med 100kg beinpress (20, 16,14 og 13 reps), tok noen en-hands nedtrekk men fant fort ut at det ikke er så lurt å trene ene siden av kroppen når jeg ikke kan trene den andre.
Sist jeg var skada i skuldra (Og da var jeg skada lenge fordi legene ikke klarte å forstå at det var en skade, og ikke bare en betennelse) så kommenterte faktisk en kompis etter noen måneder at den ene arma mi var mye større enn den andre, og det blir for dumt.
Jeg avslutta økta med å øve på clean-teknikken min med et kosteskaft. Man skal jo egentlig involvere mye skuldre på denne øvelsen, men den biten har jeg ganske bra inne fra før av, så for å skåne skuldra mest mulig jobbet jeg bare med å få ei fin og rett linje på stanga (kosteskaftet), og fotarbeid. Det føles jo ikke naturlig å skulle hoppe for å sette seg ned, og jeg har hele tiden bremset når jeg tar imot stanga. Etter 10-20 repetisjoner kjente jeg at fotarbeidet begynte å sitte, så kanskje det er håp for at jeg kan bli god i denne øvelsen selv om jeg ikke får gjort den med vekt på ei stund!
Det var egentlig en kjempegod økt på den måten, selv om det ble mye rot endte den med at jeg fikk nytt håp om å meste en av mine favorittøvelser!
Dagen ble absolutt ikke så god som forventet, alt på en måte raknet.
Da jeg kom hjem fra jobb i natt lå Neo i senga – som er kjempekoselig og vel fortjent når han er skadet og må ha på “krage” – men å krangle om dyna klokka 6 på morgenen er ikke det jeg helst gjør etter 12timerskift. På sett og vis klarte vi å bli enige om plassfordeling, og jeg sovnet sikkert rundt syvtiden.
Da klokka var rundt 11-12tiden vokna jeg av at Andreas kom hjem fra jobb, og siden jeg hadde gruppetime klokka 15 sto jeg opp selv om det egentlig var alt for tidlig. Dessverre viste det seg at til tross for min egen innsats å rekruttere så mange som mulig til å bli med på gruppetimen, så ble det ikke nok. Heller ikke at jeg reklamerte for det på facebook (og dette innlegget ble delt av mange!) så var det ingen som ville være med. Eller det var tre, blandt annet min samboer, men det må være minimum 5 påmeldte for at timen skal gjennomføres…
Jeg blir bare så lei meg og motløs når så utrolig mange viser interesse for en time når jeg pratet om den på andre gruppetimer. Da blir jo jeg kjempegira selv fordi det gir meg glede å være coach når de som trener får det de vil ha – men så er det ikke noen som faktisk blir med..
Det er jo ekstra ille nå, siden jeg ikke får trene skikkelig selv på grunn av skuldra. I tillegg så satt jeg oppe i natt som var, i samtlige pauser og la sjela mi inn i å lage et bra oppsett. Ikke minst at jeg sto opp mange timer tidligere enn nødvendig fordi jeg gledet meg.. Det er litt sårt, og skuffelsen bare bygde seg opp iløpet av dagen.
Det ble rett og slett alt som kom over meg på en gang. Hvordan det å ha betent skulder påvirker livet mitt på daglig basis, det at jeg alltid legger sjela mi I alt jeg gjør, og for hva? Nei som sagt, det ble for mye til slutt, og jeg kokte over.
Heldigvis har jeg opplevd slike “Blowouts” før, og vet å håndtere de.
Fysisk aktivitet og friskluft funker nesten alltid, så vi gikk en tur med Neo!
Til tross for at han er en skikkelig lykkespreder, og det var litt tragikomisk å se han prøve å navigere seg frem med kragen rundt hodet så hjalp det ikke særlig mye, så da gikk turen til Solariumet! Siden vinterdepresjoner er reelt og man blir ekstra trist I perioder med lite sol så vet jeg veldig godt at dette fungerer på meg!
#TurnThatFrownUpsideDown
Solarium er dritdeilig, og det at jeg faktisk sto og betalte for 18minutter sol med kronestykker hjalp også på humøret, rett og slett for at det var en komisk situasjon!
Siste ting på lista over ting som hjelper mot å være trist? God mat I magen! Hehehe..
Det ble så sykt enkelt som Toro Carbonara, men det var ikke mindre godt fordi om det var enkelt!
Nå er jeg kommet på jobb, og tidligere når jeg har hatt skikkelig dårlige dager, så ber jeg om å slippe unna kranarbeid (Rett og slett fordi man blir ukonsentrert om man tenker mye på andre ting), men jeg nektet å la dette påvirke meg, så jeg kjører kran som en helt og har sjeldent følt meg mer tilpass I krana enn det jeg gjør nå!
Dagens moral er at uansett hvor mye som går imot, så må man ikke la seg knekke! Jeg kommer ikke til å slutte å legge sjela mi i gruppetimene eller jobben min selv om jeg ikke får igjen noe for det! Jeg kommer ikke til å gi opp “DT” timen bare fordi ingen hadde guts til å delta første gang den var på timeplan, for så let lar jeg meg ikke knekke, faktisk.
Kommende torsdag får jeg enda et forsøk på å kjøre denne timen, og GOD DAMMIT jeg skal klare å rekruttere nok folk før den tid, slik at jeg får gjennomført den!
Dagens trening ble litt for rolig for min del, og føler egentlig jeg fikk utrolig lite ut av den, men bedre litt enn ingenting! Jeg må bare tåle å ha litt lavgear på treningene mine, for det viktigste er uansett at skuldra blir bra!
Treningen var som følger;
Oppvarming med lårpress, ca 60rep på 55kg, 10 på 100kg
20×3 Utfall ned fra step-kasse
10×3 Butterfly sit-up
20×3 Step up (knehøyde)
10×3 inverted sit-up
10×3 Hip Thruster
Jeg ble jo litt svett, men kjenner ikke noe av treningen nå lengre, så om det hadde den helt store effekten vet jeg ikke.
I morgen skal jeg ha min første DT (dagens trening) gruppetime på Impulse, og jeg gleder meg helt sikkert mer enn de som skal delta!
Jeg kommer til å kjøre 10min EMOM, 20min AMRAP og 10min AFAP! Siden en time er 60min totalt har jeg da 20minutter til forklaring av oppsett, oppvarming og uttøying (som jeg håper holder!)
Da har endelig motivasjonen for tegning returnert! Tror det er bortimot halvåret siden jeg har tegnet noe annet enn kruseduller i notatblokker.
Jeg ble egentlig ferdig med den første tegningen for et par dager siden, men ble ikke helt fornøyd, så jeg tok en “runde” med ekstra skyggelegging og fiksing av hår.
Det er to tinger jeg absolutt ikke klarer å bli fornøyd med, hendene og ørene. Begge er veldig tricky fordi det er så mange små konturer og skygger, og skulle jeg klart å fikse øret måtte jeg voldtatt arket med viskelær, og det kunne umulig endt bra. Det skal da forestille “Tauriel” fra Hobbiten filmene.
Jeg hadde også såvidt begynt med en Ragnar Lothbrok tegning som jeg aldri fullførte, så jeg begynte litt med den før jobb.
Siden jeg fant ut virkelig hvor vanskelig ørene og hendene var fra forrige tegning – så begynte jeg det og er egentlig fornøyd med det foreløpige resultatet.
Det er sykt mye arbeid ser jeg, spesielt skjegget (noe jeg aldri har prøvd før) så blir sikkert ikke ferdig med det første, men gleder meg til å fortsette!
