Vinterdepresjon.

Jeg er drittlei av skulderplager, drittlei av å føle tiden aldri strekker til, drittlei av å sove vekk dagene, drittlei av å være drittlei.

Det verste er jo at alt er min egen feil. Jeg trente for hardt og fikk betennelse I skuldra mi. Jeg roter vekk min egen tid foran tv’n med HBO hver morgen. Jeg velger selv å slumre fordi jeg er trøtt om morgenen, eller i et desperat forsøk på å få en ‘lucid dream’, som naturligvis aldri dukker opp nå lengre som jeg har fått smaken for de.

Alt er min egen feil, og jeg lærer aldri. Hver gang jeg står opp tidlig, jogger eller går meg en tur, gjør litt husarbeid for så å lese eller tegne er dager jeg elsker, men allerede dagen etter er det glemt.

Jeg har allerede nå, i September, fått vinterdepresjoner. Jeg klarer liksom ikke å nyte de fine, varme og solfylte dagene vi har hatt, for hver morgen ser jeg at det tar lengre tid før solen treffer i vår hage. Hver morgen er det litt kaldere, litt mørkere og en del mer trist. Jeg skulle aller helst hatt sola hver dag. Jeg er kanskje gjerrig sånn, men jeg skulle virkelig hatt den rundt meg hele tiden.

Hadde hver dag vert solfyllt ville jeg gått tur hver morgen, vasket og hengt ut klær så fort det hadde vert nok klær til å fylle en maskin, klipt gresset hver uke og stelt blomsterbeddene våre. Jeg ville bodd på verandaen med bøkene og tegningene mine og ikke minst spist sunnere. Trøstemat er ikke til å spøke med skal jeg si dere.

Jeg vet hvor ille vinterdepresjonene mine kan bli. Det har vert ganger jeg ikke har klart å fått mot til å komme meg ut av sengen. Dager jeg gråter og gråter uten å egentlig ha noen grunn.

Når jeg bor i Norge tilbringer jeg tross alt mer enn 2/3 av livet i mørket. Skal man regne på antall timer sol jeg faktisk får nyte i forhold til hvor mange timer jeg er i live blir vel brøken nærmere 1/20.

Dette er klimaet jeg er laget for. Sol, strender, uteliv og varme. Hadde ikke trengt å bo ved stranden eller i en by, hadde jeg bare fått noen flere soldager i livet..

Det er mer enn to år siden jeg var i Kreta, og siden da har jeg ikke vert utenfor landegrensa omtrent (Sverige telles ikke). Jeg holder faktisk på å gå på veggene på grunn av savnet jeg føler. Jeg trenger sol. Solbleket hår, brun hud. Det er ingenting jeg trenger mer, faktisk..

Betennelse, halvmaraton og skjønnhet.

Tre ting som jeg føler er verdt å nevne.

Betennelse.
Jepp, skuldra er igjen betent og ødelagt. Altså, ikke helt ødelagt men ødelagt nok til at den må være helt i ro lenge, og brukes veldig forsiktig enda lengre. Så den er ute av drift en liten stund fremdeles.

Halvmaraton.
Siden jeg ikke kan bruke skuldra i heletatt kan jeg heller ikke holde stang hverken på rygg eller i clean og ta knebøy, så da kjørte jeg like godt 30minutter air-squat. Jeg kjørte ca 20rep i minuttet og endte på 606repetisjoner! Den henger i enda etter fredag for å si det slik, men korsryggen fikk det faktisk verst. Her er et lite klipp ca 5min før jeg var ferdig.

video:video

Bare ignorer faktum at kjæresten raper mens han filmer… Haha!

Skjønnhet.
Jeg hadde jo egentlig gått fullt inn for crossfit, og hadde alle intensjoner om å bli “Stor og sterk” og ignorere hvordan kroppen ble seende ut som et resultat, men jeg klarer det ikke. Kreatin og store måltid har gitt med èn ting og det er 3kg mer å bære på. Derfor skal jeg prøve å spise magert og sunt i tillegg til å øke aktivitetsnivået. Da altså gå og jogge mer. Jeg ønsker bare å bli “lean”, stram og markert, og det oppnår jeg ikke ved å spise brød med prim eller gryteretter hver dag. Jeg har også kjøpt en shampoo som lysner håret, og skal prøve å ta sol 1-2 ganger i uka fremover, både fordi jeg ønsker å bli brun, og fordi det hjelper mot/forebygger vinterdepresjoner. Målet er å bli superbabe i vinter, booyah. Just kidding, men jeg må gjøre noe for å få opp igjen selvtilitten som falt i gulvet og knuste da jeg gikk på vekta sist.

Hva har dere gjort i det siste?

Hellvetes forbanna dritt.

Tre dager.. Tre jævla dager uten trening, og jeg holder på å løpe på veggene. Idag har jeg vert så slapp at jeg tror nesten sofaen har fått liggesår av meg. Jeg har hatt hodepine, og bare det å skulle ta på meg klær var en kamp i seg selv.

Grunnen til at jeg har hatt treningsfri så lenge er at både jeg og Andreas har vert helt grusomt støl etter “Sterk kropp” seminaret, men ikke nok med det, men når det verste av stølheten forsvant så hang det likevel igjen. Hvor hang det igjen? Venstre skulder, som bestilt. Jeg har bare gått og ventet på det egentlig. Jeg hadde endelig fått begynt å trene armer igjen. Jeg både så og følte fremgang i samtlige øvelser, i tillegg til at tricep har blitt synlig for første gang siden starten av 2015. Jeg skrev vel et innlegg om dette, at det har gått bra så lenge at noe snart måtte gå til hellvete. Siden det ser ut til at ankelen ikke tok noe særlig skade av overtråkket – jo da måtte jo skuldra klikke.

Det må liksom alltid være en kamp å skulle få trene for meg. Enten blir jeg syk, skadet eller får betennelser. Er jeg jævla utsatt eller sliter flere med dette?

Klokka 12 går turen til Kiropraktor for å få dommen, om det er betent/låsning eller at skuldra har ‘løsnet’ litt igjen. Det er også veldig tydelig at håndleddsproblemene mine er svært relatert til skuldra, for der har jeg også blitt nummen igjen, og ‘støtene’ har kommet tilbake.

Det er jo ganske tydelig hvorfor jeg har hatt og stadig får tilbake skulderproblemene. Kettlebell Snatch.

Det ene positive er at jeg har bekreftet det nå. Så nå blir den øvelsen fjernet fullstendig for meg. Aldri igjen.

Grugleder meg til å høre hva Kiroen har å si, og om hun klarer å fikse det..

Vil jeg ha barn..?

Jo mer jeg tenker på det, jo mer usikker blir jeg på dette spørsmålet.

Jeg har samboer, jeg er deleier av et hus, jeg har innen februar er over to fagbrev og forhåpentligvis fast jobb. Jeg er voksen, og jeg må begynne å vurdere spørsmålet om å få barn. Det er en tanke jeg har ‘lekt med’ flere ganger, men kommer aldri til et fast, bestemt og sikkert svar.

Hvorfor skulle jeg ønske barn? For å ha noen å dulle og leke med? Noen å le av når de begynner å prate og sier mye rart? En arving? Noen til å ta seg av meg når jeg blir gammel og grå? Fordi foreldre og svigerforeldre har lyst på barnebarn?

Er dette gode grunner? Finnes det andre grunner til å få barn som jeg ikke ser?

På andre siden finner man en liste over grunner til å ikke få barn. Den er betraktelig lengre enn listen over, og inneholder blandt annet; Kroppen blir ‘ødelagt’ av en fødsel, man >kan< rett og slett ødelegge seg selv og ‘understellet’. Å bli foreldre er en livslang forpliktelse, man kan ikke levere tilbake barnet om det viser seg at du ikke liker å være en forelder. Ni-jævla-måneder. Et år uten arbeid. Trassalderen. Tenårene. Barn er svindyre. Man får ikke tilbake friheten sin før barna er gamle nok til å ta seg av seg selv (8-10år?).

Hvis dette er listefordelingen min, hvis dette er “Pro’s and con’s” for å få barn eller ikke, er jeg ikke da fullstendig uskikket til å bli mor? Kan det forandre seg i fremtiden når det ikke har gjort det til nå?

Det er så vanskelig, for “alle” har barn. Hvor mange godt voksne mennesker kjenner du som ikke har barn? Det er ikke mange. Alle får barn, det er liksom en del av livs sirkel. Man blir født, man får barn, man dør. Men må jeg få barn for å være et velfungerende menneske? Kommer jeg til å sitte og angre meg som 40åring om jeg dropper barnegreia og heller kjøper meg en hund?

Jeg hater dette temaet og tror nok jeg aldri vil være sikker på hva jeg mener om saken, og da burde jeg heller ikke vurdere eller planlegge å få barn.

Hvis du har barn eller er gravid; viste du at du ønsket å få barn før ‘det skjedde’?
Hvis du ikke har barn eller er gravid; Ønsker du barn eller ikke, og er du helt sikker?

Sterk Kropp – Crossfit & Kettlebell

Gårsdagen var utrolig moro og lærerik! I tillegg fikk jeg bekreftet at jeg faktisk kan en del, i form av at mye av det vi lærte var ting jeg kunne fra før av.

Dagen startet med en crossfit-trening. Vi kjørte god oppvarming og en 8minutter og en 20minutters wod.

Begge wod’ene ble kjørt som lag. 8minutteren var en emom med 1-3rpm wall-climbers og 1-8 rpm box-jumps. Her var eneste gang jeg fikk litt problem med ankelen, men så lenge jeg landetstødig og gikk ned fra boxen så gikk det fint!

20minutteren var sånn at totalt på laget var det 5-10-15-20 osv reps DHS og kcal roing. Jente kula var 24kg og guttekula var 32kg RX vekt men alle kunne ta kula de selv ønsket. Jeg og Andreas som liker å blø tok selvfølgelig rx-vekten og det kjennes i ryggen idag. Vi kom til runden med 45rep/kcal, da altså den 8nd runden.

Neste på plan var crossfit-forelesning. Jeg tror egentlig ikke vi lærte så mye nytt der. Vi har jo lest om og sett utallige videoer for å lære oss mest nulig om crossfit, men selv om det han fortalte ikke var helt nytt for oss, så var det definitivt interessant. I tillegg var jo han som coachet oss og hadde foredraget en utrolig moro personlighet, og var veldig åpen for å ta mot spørsmål.

Et av de andre foredragene vi var på vil jeg skrive et eget innlegg om faktisk, for det er så bra det hun snakket om – og jeg lever etter den tankegangen selv!

Vi fikk også to kettlebell-økter og ei stretch/mobility-økt og den fikk jeg utrolig mye ut av! Lærte mange øvelser og metoder for å løse opp i ryggen. Ene kb-økta og mobility-økta var utført av Ken Blackburn, og han er ikke en liten mann for å si det sånn, så at han går ut i spagaten var mildt sagt imponerende – og ga ikke minst troen på at disse mobilityøvelsene virkelig løser opp i musklene.

Alt i alt et utrolig flott kurs! Kunne så abolutt tenkt meg å vært med på det som er idag også, men jeg skal som sagt ha kettlebellkurs klokka 13:00, så da måtte vi bare droppe det.

En stor takk til coachene og de som holdt foredrag! Ble en hærlig dag!

Sterk kropp seminar!

Da er vi på tur til Trondheim for å delta på ‘Sterk kropp’ seminaret i regi av Hit the Gym!

Det er heldigvis hviledag, for jeg tror det blir en del teknikktrening i morgen. Ikke noe overlag tyngdemessig men likevel slitsomt når vi skal holde på hele dagen. Håper bare det ikke er noe særlig løping, hopping eller gåing med tanke på ankelen, men får bare surre den inn i teip før vi drar dit i tilfelle!

Bilettene var vi så heldige å få gratis av Allan Fallrø, som er en av arrangørene og som skal ha opplæring på seminaret. Det blir utrolig gøy tror jeg! Bare synd vi ikke har mulighet å delta begge dagene, siden jeg har kettlebell-opplæring klokka 13 på Søndag. Hadde vert utrolig kult å møte Lasse Tufte og Funkygine! Men det får bli en annen gang!

Jeg lover også å dele all den kunnskap jeg får denne helga med dere, så stay tuned!

Oppsummering August!

Da ble jeg litt sein denne gang også med dette innlegget, men det skjer mye for tiden!

August høydepunkter:
♡ Vi har endelig fått stell på huset og er virkelig innflytta!
♡ Ble ferdig med hobbyrommet som var mitt ‘hemmelige’ prosjekt.
♡ Var i bryluppet til Frank og Marianne som var så utrolig hyggelig at jeg ikke får sagt det engang!
♡ Hadde treningsferie med ‘Crossfit-to-Crossfit senter hopping’ på Maxpuls og Crossfit Kristiansund.
♡ Begynte på Crossfit-treningsplan.
♡ Nye maxløft på Snatch, Clean, Jerk og OHS! (Skulle ikke mye til da det er relativt nye øvelser for meg)

Vi klarte også å klemme inn noen fjellturer denne måneden selv om finværsdagene har vert få og sjeldne. Alt i alt en vellykket måned! Håper likevel at September kanskje fører med seg flere PR’s og kanskje min første toe-to-bar!

Overtråkk..

Ja, da har jeg jo klart det nok en gang.. Jeg tråkket over og vrikka foten min idag, og sånn helt egentlig var det forventet.

Jeg har jo endelig blitt bra i skuldra. En og annen murring får jeg fremdeles, men jeg klarer å bruke den! Så da må jeg jo ødelegge noe annet. Sånn er det bare, jeg kan aldri være helt frisk.
Jeg skal likevel ikke bli for negativ – for det føles ikke ille. Jeg tror ikke noe er “ødelagt”, men jeg det er vondt hvis jeg bøyer ankelen, uansett vinkel og retning, så jeg halter rundt som en tomsing.

Dagens økt (Med unntak av wall-ball og OHS) var snill med beina, så kom meg gjennom den uten å risikere noe med tanke på ankelen! 

video:video
Må si det er enklere å ta burpee på en fot, enn med ei arm – som jeg da måtte gjøre da jeg hadde ødelagt skulder.

Hvis videoen ikke kommer opp, kan dere sjekke den ut på Instagram! Jeg legger ut bilder eller videoer nesten hver dag.

Nå skal jeg sove med foten (Og hodet) høyt hevet i håp om at det allerede er litt bedre i morgen!

Tjukkdilemma.

Som tidligere nevnt har jeg begynt med en tyngre og tøffere treningsplan. For å klare å restituere godt nok og ha energi til disse harde treningene har både jeg og kjæresten brukt Kreatin i denne perioden. I tillegg spiser jeg bortimot det jeg føler for naturligvis med noen restriksjoner (sukker).

Dessverre vet jeg at dette ikke er helt bra for meg. Jeg frykter veldig vektoppgang, for jeg jobbet jo så vanvittig hardt for å komme hit jeg er nå, og har som mål å gå ned ytterligere 5kg.

Er det verdt det?

Vet jo at det er begrenset hvor mye jeg klarer å legge på meg på en måned, for når treningsplana er ferdig så kommer jeg til å gå tilbake til kostholdsplana og slutte med Kreatin igjen – men det kan jo faktisk koste meg en måned ekstra på plan før jeg når målvekt!

Jeg tror jeg rett og slett må holde meg unna vekta og målebåndene i 17 dager og uten å se for mye i fullkroppspeila. Jeg har jo veldig lyst å kjøre lavkarbo igjen, men da må jeg ha kostholdsveileder slik at det blir gjort rett.

Uansett så trives jeg så utrolig godt med hvordan vi trener nå, at hvis jeg må velge mellom å være slank eller trene som dette – så velger jeg treningen. Kommer til å skrive om økta fra i går senere, for den var veldig moro selv om håndledda mine er helt ødelagt idag!

Mål forandres.

Etter å rotet rundt litt på bloggen her har jeg funnet ut at målene mine innen trening endrer seg hvert år. I slutten av 2014 var alle målene kettlebell-relatert. . I slutten av 2015 var det kun styrkerelatert (Markløft og knebøy MAX i hovedsak), og jeg vet at i 2013 (som er før denne bloggens tid) var de eneste målene å bli “tynn” og å løpe 3000m på kortest mulig tid.

Målene vil alltid forandre seg med sesong og interesse. Jeg liker fremdeles svært godt å løpe, men jeg kan ikke løpe særlig ofte fordi jeg får beinhinnebetennelse bare jeg ser på joggeskoa. Fjellturer er kjempekoselige og god trening, men de er tidkrevende og veldig vær/sesong-avhengige. Kettlebell er jo kjempegøy, men når jeg vet hvor fort gjort det er for meg å ødelegge både skuldra og håndledd igjen så tørr jeg bare ikke å risikere noe. Så hva sitter jeg igjen med? Crossfit!

Det som er så fint med crossfit er at omtrent uansett hvilke mål man setter seg, og hvor man er sterk, så vil nettop den styrken være en fordel i crossfit. I tillegg til olympiske løft og styrkeløft er det jo løping, roing, svømming, turn, ja det meste egentlig! Når det kommer til Crossfit må man være litt god i absolutt alt. Man trenger ikke ha en fordel om man er verdens sterkeste i markløft hvis man ikke klarer å løpe – eller omvendt!

Jeg trenger ikke å løpe 1mil på under timen så lenge jeg kjenner løpeformen min og vet hvilken fart jeg må legge meg på i de ulike distansene. Samme gjelder for eksempel snatch. Kanskje det ikke kommer til å bli en veldig sterk øvelse for min del, men det jeg mangler der kan jeg ta igjen i  burpees (Ikke at jeg er noen ekspert på burpees, kun for eksempelet sin del)

Når sant skal sies så var jeg nærmere en pall-plass i et VM innen Kettlebell, enn jeg noen gang vil være til å stå på pallen med de store heltene mine som Sigmundsdottir, Davidsdottir og Ence – men målet mitt er ikke å vinne (eller for den del kvalifisere meg) til crossfit-games – men jeg ønsker å bli fit. Det vil alltids være noen som løper fortere og lengre. Det vil alltid være noen som tar flere snatch sammenhengende eller løfter tyngre enn meg. Målet kan ikke være å bli best, men å bli den beste versjonen av meg selv – og jeg vet at crossfit er veien å gå. Det viktigste må være at jeg trives med denne treningsmetoden. Det at jeg trives mye bedre i en frisk og sterk kropp enn den slappe, kondisløse kroppen jeg en gang var fanget i.