En ny start.

Som jeg nevnte i forrige innlegg er jeg rett og slett deprimert for tiden, og jeg har prøvd å grave litt dypt i hvorfor jeg har blitt deppa – for jeg kan ikke klage over livet mitt!

Problemet er nok at jeg ikke har ett “oppdrag” på lenge. Det høres teit ut, men jeg er mer lykkelig når jeg utfordrer meg selv, og som dere vet har jeg ikke hatt verken treningsplan eller kostholdsplan på lenge. Jeg har knapt nok trent siste halvår. Jeg har hatt to runder med sjukdom, vert generelt utslitt og egentlig deprimert så og si hele perioden.

Energinivået mitt har endelig bedra seg, jeg sover svært sjeldent på sofaen etter jobb noe jeg var avhengig tidligere for å fungere. Nå har jeg jo sovet sikkert 14 timer om dagen for å bli frisk igjen men det synes jeg ikke burde være en del av beregningen.

ANYHORSE!
Jeg har lyst å gi meg selv ei utfordring/oppdrag for å se om det hjelper på humøret. Målet er å gå ned til ei viss vekt før desember. Nå vil jeg ikke dele hvor mye jeg veier, ønsket vekt osv for uansett hvor mange ganger jeg skriver “Dette er passende vekt for meg og min kropp” blablabla så hjelper det sårt lite hvis noen veier det samme eller mer enn meg og blir krenket fordi jeg synes selv jeg er ‘for tung’.

Men målet vil være å gå ned 9kg på 9 uker, som er hundre prosent gjennomførbart og ikke egentlig veldig vanskelig hvis jeg er veldig streng med meg selv. Jeg hadde ei plan om å spise vanlig husmannskost og bare telle macroene mine, men problemet er bare at det er så utrolig lite spesifikt og det kan ta flere uker før jeg får noen resultater, derfor skal jeg gå tilbake til min gamle kostholdsplan disse ni ukene bare for å sikre at jeg når dette målet.

Jeg bladde nettopp gjennom bildene mine fra diett-tiden. Selv slik jeg så ut på det absolutt første formbildet gir meg nesten tårer i øynene. Hvordan kunne jeg la meg selv gå opp så mye i vekt igjen etter all den harde innsatsen jeg la ned for å bli kvitt de ekstra kiloene? I HAD ABS FOR GODS SAKE. Jeg blir så irritert fordi jeg sier alltid til alle andre at jojo-slanking ikke er bra, men så gjør jeg det selv omtrent hvert år.. Dette er jo fullstendig ‘besides the point’ men jeg måtte bare få litt utløp.

Poenget er ihvertfall at jeg har funnet et prosjekt. Jeg tror det blir bra, for jeg har egentlig sjukt mye tid til overs om dagene, og de kaster jeg uansett bort på frustrerte fruer binge-watching. Da kan jeg heller bruke de 1.5 timene på å lage mat. Så nå skal jeg finne den hersens kostholdsplanen og skrive opp den ukentlige handlelisten, så blir lørdag fast handledag, søndag fast mealprep dag.

Jeg har jo prøvd og feila på de diettgreiene hele året, så jeg tror at ved å gjøre det til et prosjekt med spesifikke mål og en “finish-line” så kan jeg klare det. Men igjen så er det ikke første gang jeg har skrevet et langt innlegg om at jeg skal begynne på diett og at jeg endelig har “en grunn” til å klare det bare for å drite meg ut 2 sekunder senere og drukne sorgene i en ostepop-pose. Vi får se. Nei vi får ikke se jeg SKAL klare dette. Fast bestemt. Basta bom, tankens kraft og slik. Ugh, jeg må begynne med den listen nå. Kommer tilbake neste uke for å fortelle hvordan det har gått! (Flere andre urelaterte innlegg kommer før den tid)

bye!

Syk igjen.

Været er sørgelig, jeg er syk – og nå kjenner jeg egentlig på at jeg blir deprimert av hele høsten.

I går gikk jeg, Elin og Neo en lett og fin tur ned til båthavna. Jeg hadde et håp om at frisklufta skulle få fortgang på ting siden jeg har gått småsjuk i to uker nå. Håpet var egentlig at friskluften skulle kurere meg, men det skjedde jo ikke. Klokka ni i dag innså jeg at jeg var ferdig og sa fra at jeg kom til å dra hjem til lunch, deretter sov jeg mer eller mindre til klokka 15. Men nok om forkjølelsen min! I går gikk vi som sagt på tur, og jeg prøvde som vanlig å få noen bilder på veien.

Jeg lekte en del med kameraet, og siden det var mørkt så tok jeg frem 50mm linsen, da den har størst åpning og slipper inn mer lys enn alle de andre linsene mine. Den linsen overrasker meg gang på gang egentlig, og den begynner å bli en av favorittene mine – til tross for at den er relativt ubrukelig på fjelltur på grunn av at det er så kraftig zoom.

Jeg fikk også klar beskjed om at bildene mine var “Oversaturated Garbage” i dag, men istedenfor å bli sint så skal jeg prøve å gjøre noe med det. For dere som ikke vet hva det betyr så har jeg for mye metning i bildet, altså, for mye farger. What can I say, jeg elsker fargerike bilder, men kanskje jeg fremdeles drar den for langt. Uansett så prøver jeg å minne meg selv på at det er en prosess som vil ta lang tid. Det er stor forskjell på et bilde av høy kvalitet med alle de riktige innstillinger og et bilde som gjør det bra på Instagram, for å si det sånn, så jeg vil fortsette å prøve og feile, så blir jeg forhåpentligvis bedre underveis.

Når det kommer til den vloggingen som jeg skulle begynne med så har jeg laget flere filmer allerede, men å trykke på “upload” knappen er skremmende. Jeg som nesten alle andre hater å høre meg selv prate, så jeg føler video og redigering på den biten er noe jeg må jobbe enda mye mer på før jeg klarer å publisere.

Trondheim!

I helgen var jeg, Andreas og mamma i Trondheim!

Vi var der i all hovedsak for å hilse på besteforeldrene mine, men tok det som en skikkelig shopping og fototur!

Jeg hadde med alt av fotoutstyr pluss at jeg kjøpte ei ny Canon vidvinkel-linse!

Dagene gikk på å spise mest mulig og ta flest mulig bilder. For ei deilig helg det var!

Nidarosdomen

Nidelv

Munkholmen

Vår frues kirke (tror jeg)

Var ei nydelig helg med fantastisk sommervær!

I går lekte vi oss i pirbadet (fordi vi er 8år i hodet) og etter to timer var vi helt kjørt. Jeg sovna i 9-tiden i går liksom, det er ikke hverdagskost!

Var virkelig ei helg vi trengte sårt, og jeg føler meg fantastisk!

Go vlog?

Jeg vurderer faktisk å kutte ut hele blogg-greia og erstatte det med vlogging på youtube. Folk i det tjueførste århundre gidder jo faen ikke lese med mindre det handler om dåsa mi og hvem som befinner seg inni den, så da vurderer jeg faktisk å bytte bloggplattform. (Vlogplattform?). Jeg tror ihvertfall at til tross for at vlogging ikke kan gjøres hvor som helst, så er det noe jeg vil trives mer med. 

For det første blir 90% av alt jeg skriver missforstått. Jeg skrev en gang at jeg mislikte navsnyltere og alle i hele norge som er hjemme på permisjon kom til unnsetning for å fortelle meg at jeg ikke viste en dritt – dette var naturligvis en stor missforståelse som jeg ikke engang gidder å forklare. 

Alt blir enklere når jeg kan bruke språket, toner, sarkasme og ironi for å forklare hva jeg mener, og det går ikke an på en skriftlig blogg. 

Jeg jobber for tiden med en såkalt “kjenningsmelodi” og hva jeg evt skal poste, og jeg tipper det blir bra når jeg kommer i gang, men det kan jo bare tiden vise.