Sick and tired of being sick and tired.

Da er jeg vel omtrent på dag 10 av å være “under the weather” og begynner å bli sånn passe lei. Det begynte som en stusselig forkjølelse, litt hosting og snufsing, men utartet seg til “full on” influensa.

Formen er forbedret siden i går, da jeg nermest trodde at jeg hadde fått pesten selv, og vurderte å ringe mannen med Ljåen for å få fortgang på ting. Idag kom jeg meg opp etter bare andre alarmen ringte, og det er en imponerene selv når jeg er frisk! Selv om formen er forbedret er jeg snufsete og begynner å svette bare jeg reiser meg, i tillegg til at jeg da selvfølgelig blir dødssvimmel hvis jeg reiser meg i normalt tempo . Heldigvis har jeg funnet en teknikk på hvordan jeg skal slippe å gå i gulvet. Hvis jeg reiser meg opp så forflytter jeg meg kjemperaskt dit jeg skal og setter meg igjen før jeg svimer av, så det er egentlig bare forflyttning fra sitteplass til sitteplass.

I går var jeg instruktør på Tabata og Kettlebell-timer på Impulse. Normalt sett elsker jeg å være coach, men feberhjernen visket ut det lille jeg har av talekunnskaper og sosiale antenner, så jeg var rett og slett litt folkstygg. På Kettlebelltimen ga jeg beskjed om at jeg var syk og svak men glemte det helt på tabataen, så de som var med trodde sikkert jeg hadde slag eller noe der jeg vimset rundt meg selv og unngikk øyenkontakt.

I tillegg til å være syk skal jeg ikke skryte over at groende sår i kjeft/kjeve akkurat er deilig heller. På toppen av det hele er knærne vonde fordi jeg nesten ikke har brukt beina disse ti dagene, så egentlig er det bare sorgen. Neida. Som et plaster på såret fikk jeg masse fint i posten for to dager siden, vaser, skjermbeskytter til telefon og negledilldall er aldri feil, dessuten spanderte kjæresten mat på meg ute <3 


Jeg bare ELSKER Kähler Omaggio serien! Har nå alt i sølv-serien, det meste i gullserien og alt av det som er lyseblå/lysegrønn bortsettfra den medium vasen, men den finner jeg liksom ingen plass heller. Jeg har dekorert så mye hjemme til samboeren at det knapt nok er gjenkjennelig fra da jeg først flyttet inn der i fjor. Han mener jo selv at han liker hvordan jeg dekorerer, så satser på at han mener det også!

Når jeg kommer hjem fra jobb klokka 18 i kveld skal jeg prøve å spise ordentlig mat igjen. Jeg har egentlig bare fått i meg to OK måltider siden forrige Fredag (En kyllingwrap og club sandwich) ellers har det gått i blomkålsuppe, måltidserstattere, proteinshakes og boks-nudler som jeg helt ærlig ikke ser på som skikkelige måltider. Det vises godt på vekta at det har vert lite mat (2/3kg siste uka) men jeg har heldigvis en del ekstra å gå på, så ingen fare der! Nå som jeg alikevell er såppas småspist for tiden skal jeg utnytte meg av det å starte dietten tidligere enn planlagt. Dietten består av yoghurt til frokost, cottage cheese til lunch, kylling og ris/potet/pasta til middag og egentlig karbonadedeig til kvelds, men jeg vurderer å bytte ut den med proteinshake og havregryn evt. fruktsalat!

Så jeg får bare fortsette å smøre meg med tålmodighet og satse på at hellet snur!

 

Verste jeg har opplevd

HVIS DU HAR TANNLEGESKREKK, SKAL FJERNE VISDOMSTANN ELLER GENERELT ET SVAKT HJERTE/MAGE, IKKE LES VIDERE. Jeg legger ikke skjul på en eneste del av operasjonen. Dette er for spesielt interesserte eller nysgjerrige 🙂

Som jeg skrev i forrige innlegg hadde jeg time for å fjerne visdomstanna mi i går. Da jeg kom dit ga jeg beskjed om at > Jeg skal ha beroligende <. Fylte ut pasientskjema, leverte dwt, fikk beroligende, tok beroligende, så ventet vi. Både Tora og broren min ble med meg. Min bror som sjåfør og Tora som psykisk støtte. Vi satt sikkert i 30-40min og ventet på at jeg skulle få effekt av den beroligende tabletten. Jeg følte meg litt roligere, faktisk. Det var ikke slanger i magen lengre og pulsen sank litt. Men jeg tror ikke tabletten egentlig hadde så mye med det å gjøre.

Jeg aner ikke hva klokka var da de hentet meg inn, men da var brått slangene og hjerteklappen tilbake. De tok sånn superfancy røntgen av tennene mine hvor jeg sto oppreist, bet på en pinne mens en omvendt “U” snurret rundt hodet mitt. Dette var det minst skremmende som skjedde. Jeg la meg i stolen, ble tildekt med hårnett og en sikleduk under haka. Jeg ga beskjed om at jeg ikke ville vite hva de gjorde, at jeg helt ærlig var livredd og bare ville at det skulle være over. Jeg fikk en bedøvende spray på jeksel og kjeveområdet hvor han skulle sette bedøvelsen. Den svei på tunga i noen sekunder, så ble det ømt. Naiv som jeg er trodde  jeg den ville fjerne følelsene slik at jeg ikke kjente sprøyta. Jeg tok feil.

Jeg knep sammen øyene og tok et kraftig tak med høyre hånd rundt venstre håndledd. Bedøvelses-sprøyta var så smertefull at tårene begynte å trille, og jeg kleip så hardt rundt håndleddet at jeg mest sannsynlig stoppet blodsirkulasjonen i venstre hånd. I tillegg klynket jeg som en hund. Lydene som kom var vel så fæle som smerten. Knasing og kntitring. Når han endelig trakk ut sprøyta fikk jeg skylt munnen mens han gjorde klar ei ny dose. Leppa og tunga visnet vekk, så da ville jo ikke den neste sprøyta gjøre vondt, sant?

Jommen sa jeg smør. Den var mye verre. Knaselyden var høyere og det føltes mer som at han skjærte med i kjeven enn at han stakk. Jeg vet også at han på et eller annet tidspunkt enten stakk meg eller skjærte i tannkjøttet for å sjekke om det gjorde vondt noen plass, men jeg husker ikke i hvilken rekkefølge det skjedde.

Jeg skalv. Mer enn noen gang. Mer enn noen gang heg har vert kald eller redd. Hele kroppen vibrerte, tårene trillet og jeg var så skremt.

Nå var jeg tross alt bedøvd, jeg skulle ikke kjent noe smerte, men ubehaget og faktum at jeg var livredd for hva som egentig skjedde var verst da han begynte å skjære, eller hva det var han gjorde.

Jeg hørte knasing, som om at han prøvde å skjære tanna mi over på midta. Knasing, press, vridning og riving for å åpne kjeften. Jeg var så redd for jeg var sikker på at “NÅ kommer kniven til å glippe sånn at han setter den gjennom kinnet mitt”. Jeg kjente at hjelpepleieren hadde ek hånd på skuldra mi, som at hun prøvde å trøste meg. Samtidig tørket hun tårene mine som jeg ikke klarte å holde igjen.

Etter mye knasing, knekking og det som hørtes ut som skjæring sa han fra at han MÅTTE skjære litt, og at det ville sprute saltvann og set var bare å svelge. Jeg forsto ingenting hva han mente før jeg hørte en grusom lyd. Det hørtes litt ut som en bitteliten vinkelsliper, men på ingen tidspunkt torte jeg å åpne øynene for å se. Det presset og knaset og det føltes ut som det sprutet små tannbiter i hele kjeften. Det kjentes ut som han dro kniven frem og tilbake på langs over krona på tanna. Etter ei stund sluttet skjæringen. Så var det på igjen. Det var så ubehagelig. Lydene var verst.

Så stoppet ‘saga’ og pleieren sa “NÅ er tanna ute! Men vi må sy”. Jeg kjente egentlig ikke mye av selve syingen, bare tråen som lå over  tunga og i munnviken. Så klippet han tråden. Jeg skylte munnen og spyttet blod, så la de en “dott” med gasbind der tanna en gang hadde vert, og jeg var ferdig. Jeg skalv enda, men tårene sluttet å trille. Jeg kjente endelig effekten av bedøvelsen, jeg kjente faktisk ingenting på venstre side av munnen. Det var ikke vondt lengre!

De spor om jeg ønsket å ha med tanna hjem. Selvfølgelig ville jeg det!

Jeg fikk regning, 4 paracet, en pose med gasbind og en resept på smertestillende, så fikk jeg dra. Jeg var så lykkelig! Det var faktisk ferdig, det aller verste jeg hadde opplevd var over!

Så var det på tide å dra. Ca 20min etter jeg var ferdig slo plutselig den beroligende inn, og jeg endte med å gå sidelengs, snøvle og le uten grunn. Jeg var rett og slett litt full. Det var litt deilig. Å bare bli helt avslappet igjen etter en sånn fæl opplevelse.

Nå er jeg forferdelig opphovnet, men ellers går det greit. Jeg klarer ikke åpne munnen særlig mye, eller tygge, men jeg ser på det som en diett.

Jeg er tilbake på jobb og nå er det bare å ta det med ro til smertene er borte. Jeg sier ikke at jeg angrer på at jeg fjernet tannen, men jeg tror jeg heller lever med betennelse annenhver måned enn å gjennomgå dette en gang til!

Jeg må selvfølgelig vise stingene mine, så lukk øynene hvis du ikke vil se!

Stolt, faktisk!

Ut med vettet!

Vel ikke akkurat, det er faktisk visdomstanna som skal ut, men samme det vel. Midt på dagen i morgen skal jeg trekke/operere ut visdomstanna mi (hurra!) og jeg gleder meg til å få den ut men gruer meg til prosessen.

Ekstrem sprøyteskrekk i tillegg til det å hate å ikke ha kontroll kan bli problem, men jeg fikk heldigvis muligheten til å få beroligende før tanna skal trekkes, så da krysser jeg fingrene for at den faktisk beroliger meg.

Jeg har operer kun en gang, og det var da mandlene så jeg var i full narkose. Aller helst skulle jeg jo hatt det nå også. Å vokne ferdig operert var så bra, da slipper man liksom skrekken av å vite man blir skjært i (eller i dette tilfellet “nappet i” med tang).

Jeg har lovt meg selv å ikke overtenke det, så jeg prøver å dra tankene unna det som skal skje så mye som mulig. Så det har vert ufattelig mye spam på bl.a instagram, men det funker! I morgen rundt 15tiden er alt over, og jeg er ferdig med det!

Har noen av dere trukket visdomstann, eller noen tann som helst? Alltid vert null hull og generelt lite tannproblem, så har ikke noe å sammenligne med.

Hypokonder, jeg?

Idag var jeg til legen, igjen. Jeg har brukt å vært der inne støtt og stadig skal jeg være helt ærlig, og 2015 er det første året på tre år hvor jeg ikke har fått frikort.

Jeg la frem mine plager. Blodtrykksfall, tidvis kvalme, svimmelhet og manglende matlyst. Han konkluderte med at jeg var gravid, jeg konkluderte med at han tok feil. Jeg er faktisk ikke gravid – så han tok noen prøver. Jeg måtte reise meg, sette meg, reise meg igjen. Ligge på benken, reise meg og deretter ta 3 knebøy. Underlig, joda, men jeg ble faktisk ikke det minste svimmel. Typisk at når man skal vise frem hva som er problemet, så er man friskere enn noen gang. Selv tannpina var borte da jeg var på lege-kontoret.

Han sa det ikke direkte, men som en underliggende beskjed at jeg kanskje er bittelitt hypokonder. Jeg? Jeg som ikke kan fordra folk som syter og klager over egen situasjon, fysisk og psykisk. Jeg som er motstander av tabletter med mindre jeg har så vondt at jeg hverken hører, ser eller orker å prate. Er jeg hypokonder? Kanskje litt. Men si meg dette, ville ikke du vert det?

De siste årene har jeg blitt sendt til Ålesund i hui og hast etter den fjerde legen jeg besøkte over 2mnd fant ut at jeg hadde en abcest i halsen. Jeg har hatt knekt fot, kyssesyke, fler influensaer og forkjølelser enn man kan telle, beinhinnebetennelser i fleng, betennelse i underarm to ganger, betennelse under visdomstann og ei skulder ingen helt klarte å finne ut som feiler (Men som jeg selv fant ut at faktisk er ‘løs’).

Hver gang jeg har følt noe har vert galt, så har det faktisk vert noe, og i de fleste tilfeller har det blitt bagatellisert av leger. Jeg er da ganske sta, så når jeg faktisk har kjent at det har vert problemer har jeg ikke gitt meg på det. Arcoxia og apocillin kan ikke fikse alle problemer, så da har jeg dratt til andre leger og til slutt fått svar.

Kanskje jeg er litt hypokonder, og har litt lett for å besøke fastlegen, men da jeg snøt meg ista holdt jeg på å gå i gulvet fordi jeg var så svimmel. Ei nattvakt på jobb reiste jeg meg fra stolen, ble svimmel, så ble det svart og jeg ‘våknet’ ved do-døra som er seks meter unna stolen. Poenget er at jeg har ikke tenkt å en dag sitte hos en lege og få beskjeden “Har du bare kommet til oss tidligere…”

(U)Heldigvis mente han også at å bli så svimmel at det svartner er ganske alvorlig, spesielt i så ung alder i tillegg til mitt aktivitetsnivå. Jeg tok tre blodprøver og iløpet av de ti neste dagene får jeg innkalling til MR av hodet for å se om det er noen merkelige aktiviteter der oppe. Jeg kan garantere at det er ganske mye rart som foregår i mitt hode, men håper det ikke er mer alvorlig enn at jeg tenker for mye. Kanskje det bare er kostholdsforandringer, kanskje jeg bare er så høy at lufta brått blir for tynn når jeg reiser meg, men jeg kommer til å sove mye bedre når jeg vet om jeg er frisk.

Negledesign!

Negledesign var jo en av de store drømmene å holde på med før jeg startet som lærling på Hydro Aluminium i 2012. Jeg elsker å holde på med slike ting, men jeg har jo en forholdsvis travel livsstil, så den siste tiden har det blitt lite. I går begynte jeg å rydde opp litt i mine tinger, og da bestemte jeg meg for å sortere neglelakkene mine, og da måtte jeg jo bare leke litt med de i samme slengen!

Her er det jeg klarer å prestere med venstre hånd. Et under at det går så bra med tanke på hvor dårlig finmotorikken i den hånden er!

Her er da venstre hånd. Det designet jeg liker best må være den på langfingren, siden den er såppas enkel at man kan bruke til hverdags uten å bruke en evighet på det! samme gjelder pekefingeren, men den som kanskje er finest må være galakseneglen (ringfingeren), men den tar lang tid å få til riktig, med mange lag ulike farger.

Hva synes dere, og er det noen andre her inne som bare digger neglelakk?

Nattskift = dagdrømming

Når man ikke får sove om natten må man søke mot dagdrømmer istedenfor. Da finner jeg trøst i å faktisk få sett det man drømmer om, og da går man til Weheartit.com




Merkelig at man dagdrømmer om senger når man er trøtt gitt.

Alle bilder er fra Weheartit!

Ødelagte skuldre!

Så akkurat som jeg forutså idag er jeg fullstendig ødelagt i skuldrene. Det er hverken bicep eller tricep, men den “kulen” øverst på utsiden av overarm som har fått det, men det var jo den som svei i går, så jeg er ikke direkte sjokkert. Jeg aner ikke hva den muskelen heter, men uansett navn så har den fått kjørt seg. Derfor får den nytt navn, så enkelt som skulderklumpen. Så ja, skulderklumpen min er helt og fullstendig oppbrukt, og jeg ser ikke for meg at den blir brukt mer enn absolutt nødvendig fremover. Som en litt mere hyggelig opplevelse føles ikke venstre skulder stort verre ut enn høyre! Ja, den lille ‘murringen’ midt inne i leddet, men den er ikke spesielt værre enn til vanlig! Noen dager hvile er nok alt som skal til!

Idag hadde jeg mitt første Basic kettlebell-kurs helt alene. Dette var skummelt, men også veldig gøy! Da jeg så de påmeldte på oversikten, syntes det var veldig få på listen, men det kunne egentlig ikke vært flere. Det var mer enn nok å følge med på når 6 som aldri har rørt en kettlebell skulle begynne å swinge, snatche og prøve å få en clean til å sitte riktig! Kettlebell er ufattelig vanskelig å få til i starten, jeg husker selv hvordan jeg tok en snatch for litt under to år siden. Da var hånden uten kule i godt plantet på låret for å “få mer kraft”, og clean lå aldri på noen måte behagelig. Jeg vet også hvor frustrerende det kan være å ikke få øvelsen til å sitte, eller ikke klare å skyte frem hofta, så jeg håper de følte de fikk den hjelp de hadde behov for.

I morgen har jeg min første gruppetrening på senteret, og dette gleder jeg meg veldig til! Jeg har til og med snoket på påmeldingslisten og gleder meg til å se igjen alle mine ‘faste kettlebellere’! Jeg har ikke laget oppsett enda, men tror jeg går for noe veldig enkelt og greit. De er nok godt vant med mine harde og bein-drepende timer, så håper det ikke blir skuffende at jeg har en lettere time for en gangs skyld!

Nå skal jeg drikke resten av burn-boksen min og se om ikke jeg klarer å holde meg våken til klokka 6 i morgen tidlig (Idag tidlig? ehh, samesame)

 

Det sviiiir

Når jeg tisser!

Tulla, jeg er på grensen til overtrøtt og da kommer min virkelig dårlige humor frem, dessverre.

Idag åpnet Impulse på Sunndal opp underetasjen (Gruppetreningssalen og garderobene) for allmennheten, og for en dag! Jeg kom dit rundt halv fire for å få en gjennomgang før Mix-timene som vi skulle ha som åpning av gruppesalen, og klokka 16 startet vi opp.


/Se så fint det ble da!

Gruppetimen besto av fem elementer, oppvarming, kettlebell, puls, tabata og uttøying. Puls er ganske likt Aerobic, bare enda raskere og ikke fullt så vanskelig å komme inn i da hver øvelse eller steg kjøres gjennom en hel sang. Øvelsene vi kjørte på KB og tabata var Swing hand to hand, halo, halo med knebøy, good morning, doble press, planke, planke hvor vi går opp i ferdigstilling og ned igjen (walking plank?) og burpees. Som dere ser var armer og skuldre med på absolutt alle øvelsene så jeg er helt kjørt. Skulle tro venstre arm ville hatt det verst siden den har vert ute av drift så lenge, men begge skuldre er helt utslitt (Kanskje det er håp for at ikke alle muskler er tapt).

Jeg har også jobb fra 22 til 06 til og med torsdag, og hadde jeg vert klar over at vi hadde ‘rensking’ idag, så ville jeg nok prøvd å tatt det mer med ro på trening. Kort forklart foregår renskingen slik at vi står med en kniv (Av typen man spikker med på barneskolen) og skraper på stål for å få vekk pakninger og koks. Jeg kjente fort at det begynte å svi skikkelig i overarmen, så jeg kommer sikkert til å være støl i ei uke!

Håper på at jeg får bruke meisel når vi skal fortsette jobbingen nå, for jeg tror ikke jeg klarer mer skraping. Musklene er rett og slett alt for såre!

Skal bli godt å komme hjem til senga om rundt 5-6timer iallefall!

Outfit fra Reebok!

I går fikk jeg pakke fra WODbutikken med et sett fra Reebok. De har så fantastiske sko, og klærne er absolutt ikke å klage på, men har ikke nok klær til at jeg kan si om jeg er solgt eller ikke enda!

Tightsen har forsterkede parti på fremside lår for hang-clean og hang-snatch, men ble litt forundret over at det ikke var noe på leggene, med tanke på markløft, box jump og andre ting hvor de er utsatt. Ikke at det har noe som helst å si for min del, jeg var ikke klar over forsterkningen på lårene engang.

Jeg må si at selv om jeg bare hadde på meg klærne hjemme i stua, så er jeg forelsket! det beste er jo hvor bra antrekket passet sammen, til og med skoene matchet t-skjorten!

og det beste? Mønstret på skjorta lyser i mørket! Haha!

Jeg var bare nødt å vise frem, for jeg bare digger hele antrekket. Skoene er selvfølgelig å anbefale, sånn som alle sko fra Reebok. Har skoene fra ‘forrige’ kolleksjon også (4.0) og de brukes til nesten alt. Disse er enda stivere over hæl slik at de kan brukes bedre til tunge løft som knebøy, mark og OLY.

Dessverre ser jeg også at dobbelthaka er tilbake fra ferien sin, så den skal ihvertfall bort nå i vinter!

Tiësto!

Idag skal jeg, som 2499 andre, på Tiësto i Trondheim! Jeg gleder meg skikkelig nå! I går kveld klarte jeg ikke å se frem til det, rett og slett fordi jeg var dødssliten. Jeg håper på at jeg faktisk får sove litt på bilturen, for hvis ikke blir det ei lang natt!

Konserten starter klokka 20, og kjøreturen tar 3 timer, så vi drar klokka 14, give or take.

Jeg har vert på konsert med Klingande og David Guetta, så etter i kveld står det igjen å komme meg på Avicii og evt Kygo, så er jeg faktisk fornøyd! Er mange artister jeg ønsker å se, men sånne ting koster litt, så man får ta det gradvis!

Jeg gleder meg også til både fredag og lørdag i Trondheim. Vi håper på å få lurt oss med på noen gruppetimer på Maxpuls, og selvfølgelig shoppe litt så lenge beina holder oss oppe etter treningen! Jeg tror det blir en lang og deilig helg!

Hva skal dere i helga?