I går var første live-leksjon av mitt online seminar om Ernæring og helse. I første leksjon fikk vi lært om “Basic ernæring” og hva maten vi spiser påvirker. Det mest sjokkerende var vel egentlig hvor mange som faktisk dør av hjertesykdommer i året, mye på grunnlag av feil mat! Det er hele 30% av alle dødsfall i året som er på grunn av hjertesykdom. I tillegg har Mexico forbigått USA som “verdens feteste land”.
Første leksjon var egentlig ikke så vanskelig, de fleste tingene har jeg hørt om før, og på leksjons “testen” fikk jeg 60% riktig, og 20% av det jeg fikk feil var fordi jeg las spørsmålene for raskt eller missforsto (Alt er på engelsk, og seminarene er fortalt av en Irsk dame, så dt gjelder å ha tunga rett i munnen! I morgen er leksjon 2, og da skal jeg delta live slik at jeg får være med på spørsmålsrunden i slutten av seminaret!
Jeg sliter for tiden med 3 problemer. En fot som låser seg fullstendig ved jogging, to legger som konstant er betente og ei skulder som ikke synes å bli bedre etter jeg (ifølge legen) har fått ei rift i muskelen. Jeg vet at hvis jeg stikker til legen, så vil han sette kortison på meg, og det har jeg ingen interesse av da det er gift for kroppen.
Jeg er drit lei nå, og ønsker klarhet i hva som faktisk feiler meg. Derfor vurderer jeg å dra til fysioterapaut. De skal jo liksom vite hva de driver med, så jeg håper at de faktisk gjør det og kan hjelpe meg. Er det noen som har erfaring med fysio kontra leger? Burde jeg heller vurdere kiropraktor? Eller skal jeg ta rådet om å hinte frempå til legen om at det er mye værre enn det faktisk er, og få en full scan med MR og hele hopprennet for å være på den sikre siden?
Jeg hater å skulle være hypokonder, men jeg hater mer å være redusert, så kanskje dette er det eneste håpet. Kom gjerne med tips, jeg trenger det virkelig nå..
Idag dro jeg, Andreas, Bodil og Marianne på tur. Da vi var kommet omtrentlig 1/4 av turen fikk jeg melding om at Frank også var på tur opp, og han nådde oss igjen like før toppen! Helt fantastisk tur, og vi er nå 5 over middels solbrente og fotløse folk!
Vettafjellet er 969 meter over havet, og tar alt fra 45min til 1,5 timer hver vei, alt ettersom hvilket tempo man setter!
Jeg blir svimmel av den utsikten! Så utrolig vakkert, og på toppen får man utsikten over Øksendalen (Som på bildet) og Sunndalen på andre siden!
Lille Sunndal fra oven! Her ser dere også Litl-kalken som er ca 1400moh, og dit skal jeg og kjæresten komme oss, så fort som snøen forsvinner.
Meg, kjæresten og Neo! Vi gikk begge i “bar overkropp” hele turen som resulterte i solbrente skuldre, og et veldig vakkert ryggsekkskille!
Flotte gjengen! <3
Vakre Neo! Ser så godt at han trives på tur, fordi han på en måte “smiler”!
Alt i alt var dette en fantastisk helg med mye sosialt og flere turer! Det har også vert bedre vær enn på lenge, så det har vert muligheter for å sole seg, grille og generelt være utendørs!
Idag dro jeg, Marianne, Andreas, Frank og Odd Egil på tur opp til Øverakselshaugen. Dette er en av mine favoritt-turer fordi den er semi-kort, altså at den ikke tar så sinnsykt mye tid og energi, og har helt fantastisk fin utsikt! Her ligger verdens nydeligste hund og slapper av! Han er så fæl til å rulle seg rett ved stupet og gi alle rundt hjerteinnfarkt.
Kanskje ikke det beste gruppebildet noen sinne men! Haha!
Jeg skulle absolutt opp på “huset” på toppen, men tenkte ikke på at jeg helst burde komme meg ned igjen også. Heldigvis hadde Frank en løsning på det! De fine guttene mine! <3
Er så glad for at det ble sol idag, det gjorde fantastiske ting med humøret og kroppen, så dette har vert en utrolig god dag! Dessuten kjenner jeg at jeg begynner å få skikkelig sansen for turer igjen!
Idag tok jeg meg en type hviledag. Da jeg i går kveld lå to timer og nermest vred meg i smerte fordi jeg var så sliten i rygg og skuldre, så tenkte jeg at en hviledag sikkert gikk bra.
Idag har jeg da støvsugd gulv, malt listverk og ryddet hele kjøkkenet! Jeg har også hengt opp den superkule gaven jeg fikk av Frank & Marianne på bursdagen min; Det er da en samling av mange av mine sjarmerende selfies fra 2014 som han har screenshottet, i tillegg til flere turbilder!
Synes selv jeg har vert flink med tanke på hvor vond ryggen min var, og at jeg egentlig aller helst skulle ha sovet hele dagen! Det er jo tross alt litt aktivt å drasse rundt på støvsugeren og vaskebøtta! I morgen håper jeg at skuldrene har kommet over det at de liksom er så støle, og at jeg kan ta ei kettlebell-økt igjen! Alt for lenge siden sist nå!
Idag gikk jeg og Frank en litt lengre tur sammen! Turen tok 1 time opp, og vi endte opp i Jokerdalen! Vi gikk og pratet, tøyset og tok masse bilder (Eller, han tok bilder mens jeg poserte). Det var utrolig moro, og det ble en del morsomme bilder ut av det!
Obligatorisk selfie på “toppen”. Det var jo egentlig ikke en ordentlig ‘topp’ siden vi gikk inn i en dal!
Takker min manglende respekt og frykt for høyder for at jeg faktisk greide å komme meg ned igjen derfra. Kjenner flere som ville “fryst” fast der oppe, for utsikten var helt vill, og selv jeg fikk skikkelig magesug der oppe. “Hvis e sklir ivei må du pass på å få bilde av at det skjer!”
Nyter utsikten, som ironisk nok ikke vises særlig godt på bildet.
Everybody was kung-fu figthing!
King of the forest! Kan love alle og en hver at jeg angret på at jeg klatret opp i det treet da jeg løsnet beina, og fikk en halvkilo bark i hår, nakke og ansikt.
Virkelig den “Beste” øvelsen å briefe med, med tanke på at jeg ikke klarer å holde planke i mer enn 50 sekunder grunnet svak rygg.. Haha!
That’s that! Blir ei lita linselus med en gang jeg har på treningsklær fra Treningsshop! På denne turen har jeg på Fireball tightsen til ByMoxy som er en all-time favoritt (Og dette er min andre, siden jeg “brukte opp” den første, som endte i at den revnet midt på trening i en utrivelig stilling).
Etter turen ble jeg med kjæresten på en kjørerunde med lastebil for å se hvor han jobber, og hva han jobber med. Deretter dro jeg rett hjem og sov i nesten to timer! Jeg var helt utslitt!
Jeg skrev jo på Mandag et innlegg (som jeg valgte å slette) hvor jeg uttrykte hvor forferdelig selvbildet mitt er for tiden, og hvor mye det tærer på meg. Heldigvis kjørte jeg på med ei bein-økt samme dagen og presset 250kg i beinpress. Dette ga meg en så sykt deilig følelse, og det fikk meg til å tenke litt. Det er jo nesten en selvfølge at jeg følte meg mer komfortabel i en kropp som var 10kg lettere; Men jeg hadde ikke kjangs å presse så tungt på den tiden. Min gamle rekord var på 200, som er 50kg mindre enn på mandag, så kanskje jeg bør begynne å utnytte meg av de positive tingene med å være litt tyngre! Dessuten gikk jeg en tur på tirsdagsmorgen hvor jeg pratet med en som sliter med det samme som meg, altså det å stoppe opp helt vektmessig i flere uker, men han begynte å rase ned i vekt i måned 2 av lavkarboen, så kanskje det er håp, bare jeg ikke gir opp?
Jeg ser ihvertfall lysere på ting enn jeg gjorde på mandag, og selv om jeg vet de mørke tankene fort kommer tilbake, så har jeg flere gode venner som kan hjelpe meg når ting blir tungt!
Her ser dere innholdet i kjøleskapet til meg og Andreas etter vi ryddet ut all ikke-lchf mat!
Skapet inneholder meieriprodukt (melk, fløte, ost og rømme o.l), kjøttprodukt (kjøttdeig, kjøttpølser, skinke osv) og karbofattige grønnsaker (i hovedsak blomkål og brokkoli)!
Lavkarbo er enklere enn jeg først trodde, og nå som jeg endelig er kommet inn i det føles det lett.
Det e heller ikke feil at dette er innafor på helg!
Kroppen føles endelig lettere, og så fort “urolighetene” som forekommer i kroppen i starten av kostholdsskifte gir seg, så tror jeg formen og humøret vil være på topp!
Det har seg jo slik her i Norge, at vi ikke har lov til å skryte. Vi skal ikke tro at vi er bedre enn andre og alt det der, men har vi da lov til å skryte over noe vi har klart før?
Jeg vet det ikke akkurat viser sånn kjempemasse, men hvis jeg ser rundt kantene på shortsen og sports-bh’en legger jeg merke til en ting; Det er ingenting som “Tyter” utenfor. Det er knappe 4 dager siden sist jeg hadde på meg den shortsen der, og den så ikke slik ut da for å si det sånn!
Dette er fra første turen jeg var på etter jeg var friskmeldt fra kyssesyka, så det er jo ingen tvil om at mat-mangel har mye å si på at jeg så ut som jeg gjorde, men uansett, jeg vil bli seende slik ut by FlexibleShopper” href=”#76036545″> igjen!
Selv om det er gøy å se på disse bildene og hvor mye slankere jeg var, vet dere hva som er mest gøy? Jeg var fullstendig blind for by FlexibleShopper” href=”#69164260″> hvordan kroppen min hadde forandret seg. Jeg hadde absolutt ingen anelse om hvordan jeg så ut kroppslig, selv om det var flere som kommenterte det. Jeg gikk rett og slett bare ut ifra at de prøvde å være hyggelige fordi de viste hvor hardt jeg prøvde, og hvor streng jeg var i matveien. Beviset på hvor blind jeg var? Dette innlegget! Her refererer jeg faktisk til meg selv som en chubby person, og det rundt da bilde 1 ble tatt.
Til tross for at jeg trodde jeg var tykk, så hadde jeg en veldig deilig følelse. Jeg var mye mer selvsikker enn jeg er nå. Jeg syklet tross alt gjennom sentrum i det antrekket på bilde nr.1, og det ville jeg aldri i verden gjort med den kroppen jeg har nå (Altså, det er samme kropp, bare mer av den).
Poenget her er egentlig at man kan se bra ut, men være helt fullstendig blind for det, og mye av grunnen er denne Janteloven som sier at vi ikke har lov å være fornøyde med oss selv. Så med det sier jeg drit i janteloven, vær fornøyd med den fremgangen du har klart å få! Du har all grunn til å være stolt!
Ok, så jeg har forfalt litt. Kanskje mer enn litt, jeg har vel egentlig blitt en klump. Heldigvis høres det værre ut enn det er, siden jeg er nesten 1,8m høy. Jeg har ryddet opp i kostholdet og trener regelmessig, men har enda ikke fått noen resultater. Før jeg begynte med lavkarbo for to ukers tid siden, så var jeg vel nesten 90kg tung, nå er jeg ca 86kg. De 3-4 kiloene forsvant fort, så jeg går ut ifra at det var vann siden det er det første som slipper på lavkarbo- og paleo-kosthold. Uansett er jeg forferdelig missfornøyd med at jeg ikke har sommerkroppen, og at det allerede er Juni! Før jeg vet ordet av det er vi vel midt i september, og jeg har fremdeles ikke klart å bli kvitt de overflødige kiloene med fett. Og ja jeg mener fett, jeg er ikke redd for vekta, men det som veier på kroppen min, og det er flesk.
Jeg vet akkurat hva jeg må gjøre for å få til det jeg prøver på her, og det er å kutte alle karbohydrater fra kostholdet i noen uker slik at jeg virkelig kommer inn i ketosen. Jeg vet ikke engang om jeg er 100% trygg på at dette er veien å gå, men jeg nekter å gå tilbake til kostholdet jeg hadde i fjor da jeg gikk på smell etter smell fordi jeg ikke fysisk klarte å spise nok ift. aktivitetsnivået mitt. Selv om dette selvfølgelig gjorde underverk for kroppen og fettprosenten, så var jeg helt tom på slutten av sommeren, og jeg får fremdeles høre det fra enkelte rundt meg at jeg “ødelegger meg selv”.
I år blir det ikke slik. I år skal jeg trene som en helt, men også hvile som en! Jeg skal bygge opp kroppen, ikke bryte den ned. Jeg gleder meg til sola kommer frem og uteaktiviteter blir et alternativ. Når skuldra blir god igjen blir det også mer trening for overkroppen! Jeg skal tross alt på konkurranse opptil flere ganger i år, og da må jeg jo aller helst være i fysisk form til å tåle en 10minutter!
Jeg vet at jeg ikke får til alle disse iløpet av sommeren, men jeg skal begynne og jobbe mot de i sommer, og jeg skal ikke gi meg før jeg har klart de alle!
1. Bli like “Stram” og få lik fettprosent som jeg hadde i fjor sommer! 2. Klare en 10minutter med 2×16, antall reps er irellevant. 3. 10min OALC med 20kg, ca 60 rep! 4. 10min snatch 16kg, ca 140 5. Ta en hang-up/pull-up 6. Push-up på tærne 7. 2min wall-sit (90graderen) 8. 3km på 17min eller mindre 9. Komme meg opp på de største fjelltoppene i Sunndal 10. Delta på skåla opp, og faktisk komme til topps!
I går hadde jeg en ganske drøy treningsdag, først med sirkeltrening (15 øvelser, 3 x 40/20 intervaller), deretter 12km løping!
Både sirkeltreningen og løpet gikk forholdsvis greit, og med en tid på 1 time og 33 minutter var jeg fornøyd med tiden også. Eneste som var et problem var at camelbacken som jeg hadde fylt med vann og BCAA var råtten. Altså det var gamle rester av vann fra forrige turen jeg brukte den (som sikkert er 1 år siden). Jeg kastet fra meg sekken etter 4-5km men da hadde jeg drukket fler munnfuller. Da jeg var ferdig med løpet ble jeg skikkelig uvel. Det tok vel omtrent 3-4 timer før jeg ble ‘frisk’ igjen, men da hadde jeg også tømt hele systemet mitt også.
Idag skal vi kjøre 5min LC som skal filmes og sendes inn, kanskje jeg går en restitusjonstur i tillegg, men morgendagen blir nok 100% treningsfri.
