Skada i huet.

Denne uka har jeg hatt bra fremgang kroppsmessig. Det er ikke ei hel uke siden jeg hadde en megasprekk – og likevell har jeg gått ned 500g. 500g på 6 dager, ikke inkludert den kiloen jeg la på meg på grunn av sprekken! I tillegg har jeg gått ned et total av 9cm på de ulike plassene hvor jeg måler meg (5punkter) og da må jeg jo være superfornøyd, sant? 

NOPE! Jeg er likevel ikke fornøyd! Jeg er naturligvis fornøyd med akkurat dette resultatet i form av cm og vekt, men jeg ser meg i speilet og jeg føler ikke jeg har forandra meg noe som helst. Da tenker jeg at “Hva faen er vitsen med diett når ingenting skjer!?”

På en måte veit jeg det har skjedd ting, jeg veit jeg er mer fit enn noen gang for jeg har aldri hatt ei så smal midje som nå (jeg har målene svart på hvitt foran meg, så dette vet jeg sikkert). Jeg har aldri følt meg så motivert og energisk før. Jeg har aldri sovet bedre eller følt meg freshere, og likevell så klarer jeg å se meg selv i speilet å tenke at “Det der er faen ikke bra nok”.

Jeg skjemmes over denne tankegangen. Jeg skader meg selv og folka rundt med når jeg er så sykt negativ om meg selv. For ikke å snakke om at jeg sikkert gjorde Coach dritforvirra da jeg trygla om å få beholde kostholdet sånn som det er uten å minke matmengden for et par døgn siden, og at jeg i går kveld sendte en på grensa skarp mail og krevde lavere matinntak fordi “jeg ikke får resultater”. Jeg ser på vekt og mål at jeg går ned, jeg får fremgang, men i speilet så ser jeg fremdeles den halvtykke jenta som bare spiste kebab og sjokolade i 2013.

Hvorfor skal selvbildet og hjernen kødde så sjukt med hvordan vi oppfatter resultat på egen kropp egentlig? Jeg har aldri hatt en Coach som gir mer og hjelper mer. Han stiller opp 100% uansett, og når noe ikke har vert bra eller jeg ikke har fått resultater, så er det alltid jeg som har kødda det til med å cheate på planen.

For å toppe det hele har jeg begynt å føle skyld fordi jeg er på plan. Jeg blir jo ganske ufin mot kjæresten hver gang han sitter og gomler i seg mat eller godteri som ikke jeg kan spise, og det er jo ikke rettferdig! Det er jo jeg som er på diett, noe han ikke engang mener at jeg trenger. Det er så egoistisk av meg å være sur på han fordi jeg har tatt et valg om at jeg ikke er fornøyd med kroppen min.

Hele opplegget gjør at jeg blir litt mindfucked og delvis schizofren. Problemet er at jeg ikke veit hvordan jeg skal få snudd på denne tankegangen. Hvordan skal jeg få til å endre alle tankene om meg selv når jeg ikke har klart det enda? Altså jeg husker veldig godt at jeg var selvsikker og følte meg utrolig bra da jeg var på diett forrige gang. Jeg var faktisk “større” i form av høyere fettprosent, men var likevell så stolt over hva jeg hadde oppnådd på de tre månedene jeg var på diett forut for dette.

Hvorfor kan jeg ikke føle det sånn nå? Hvorfor kan jeg ikke bare være stolt over det jeg har oppnådd så langt på diett, når det faktisk bare har vert to måneder og jeg allerede har oppnådd mer kroppslig fremgang enn før? Jeg har en liten plan for å kanskje få fortgang på et sunnere selvbilde, og det er å fokusere 100% på det som er positivt og glemme alt jeg ikke er fornøyd med, bare på den måten tror jeg at det er håp for å reparer den skada tankegangen min.

Ellers tar jeg mot alle tips for å klare meg på dietten uten å bli helt ødelagt i hodet av det, og kanskje tips til å få et mer reelt selvbilde?

 

3 kommentarer
    1. Det som hjelper for meg er å slutte å se på det som en “diett”, virker som om at du har veldig fokus på at denne skal jeg følge i en bestemt tid men så er det tilbake til cheat day osv. Hva med å legge bort fokus på at det er en diett som skal følges i en viss periode? Anbefaler å følge den planen du har fått men heller ha i hodet at du skal spise for å få nok energi, bedre treningsøkter, og med det vil resultatet også komme. Anbefaler myfitnespal om du ikke allerede har prøvd, da kan du f.eks legge til ditt daglige kaloriinntak, og f.eks mikse litt mer som du selv ønsker, så lenge det er innenfor. Du må også huske at forandringer tar lengre tid når du allerede er såpass bra trent, 1-2 mnd er ikke lang tid. Etter 3-6mnd vil du nok se størst resultater.

    2. J: Hehe ja det er jo sånn det er! Jeg følger jo ei plan med 5 bestemte måltider med veldig lite “slingrinsmonn”. Jeg velger jo nesten fritt på kjøttfronten men grønnsakene er jo fast. Jeg kommer jo ikke til å ta helt av med cheat days eller noe sånn, men gleder meg til å spise mer fritt – bare det å kunne spise wok haha.. Hvis jeg legger vekk alle tanker om at det faktisk er en diett så blir det bare sprekkingen og null fremgang, jeg sverger..

      Coach sa akkurat det samme faktisk, at det går treigere for meg når jeg faktisk er vant med hard trening og egentlig ganske bra kosthold utenom mine dårlige perioder. Jeg skal definitivt vurdere den appen når jeg ikke har Coach lengre, men enn så lenge stoler jeg på at han veit hvor mye jeg trenger 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg