Den siste tiden har jeg følt meg veldig glad. Jeg har hatt stor nedtur grunnet skulderen min som da er og forblir betent (Og har vert det i nermere et halvår) men til tross for dette har jeg det veldig bra. Jeg koser meg på jobb, jeg har fantastisk gode venner, en hærlig kjæreste og det virker som om familien min har det bra eller ihvertfall er på “bedringens vei” da mamma endelig har fått flytte hjem igjen etter noen måneder med opptrening etter beinbrudd.

Det har virket som jeg egentlig i 8 år alltid har slitt med et eller annet. Enten har mine forhold vert dårlige, med for eksempel venner som ikke har ønsket det beste for meg eller at de har løyet til meg (Som er det verste jeg vet), sykdom (veeeldig mye sykdom) eller generelt følt meg litt fortapt fordi jeg ikke har vert tilfreds med meg selv. De siste ukene har en etter en ting falt på plass, som jobbsituasjonen min. Jeg føler jeg får bare bedre og bedre kontroll på de oppgavene vi har, jeg skjønner programmene og hvorfor vi gjør de ulike tingene i fabrikken. Jeg vet også at de jeg jobber med stoler på meg. De kan gi meg en ordre og sende meg ivei uten å føle de må følge meg for å se at jeg gjør det riktig. Det er utrolig tilfredstillende å ikke føle at jeg er konstant stressa i jobbsammenheng.

I tillegg til fulltidsjobben føler jeg at mye har begynt å falle på plass når det gjelder gruppetimene mine. Selv om jeg har fått hørt at jeg har ganske harde timer så er de fleste fornøyde med at de virkelig får mye ut av disse timene. Jeg skjønner bedre hva de ønsker å gjøre på timene, og hvilke øvelser de helst vil slippe unna. På denne måten har de timene jeg setter opp blitt forbedret, og så lenge de er fornøyde, så er jeg fornøyd!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg kjenner også at alle mine forhold er sterkere og bedre enn på lenge. Jeg vet hvilke venner som er der for meg, som bryr seg og som ønsker å være i livet mitt, og de er så sinnsykt viktige for meg. Kjæresten er helt fantastisk, og han har aldri gjort noe annet enn å stille opp for meg “trough sickness and health”, sant? Jeg føler også at jeg er flinkere til å ta kontakt med familien enn jeg har vert på lenge. Når livet blir kaotisk glemmer man fort slike ting. Bare det å ringe og spørre “hvordan går det?” føles enklere nå, og jeg er veldig glad jeg har fått mer kontakt med familien enn jeg hadde for f.eks 2 år siden.

I treningssammenheng står jeg kanskje litt stille. Skuldra vil liksom ikke bli helt god, så da er jeg redusert til å kunne trene bare halvparten av alt jeg ønsker å trene. Når såppas mange timer i uka går bort til gruppetreninger som jeg faktisk ikke kan delta på nettop på grunn av skuldra, så blir det litt lite tid til å trene ting jeg kan være med på. Dette er jo likevel ingen unnskyldning. Jeg vet jeg bare trenger å planlegge litt bedre, for en joggetur trenger ikke ta lengre enn 30-40minutter for å være veldig effektiv! Jeg ser likevel at vekta sakte men sikkert går ned på grunn av små justeringer i kosthold. Baby steps!

Alt i alt er jeg veldig glad for den situasjonen jeg er i nå, og jeg måtte bare få det ut. Å dele gleder er noe jeg sjeldent gjør, så det var på høy tid med et glad-innlegg!

Et bilde av de som var hos oss på Halloweenfeiringen i helgen! Noen av de beste folka jeg kjenner, og en av grunnene til at jeg er så lykkelig nå!

<3