Men jeg fant mange bilder som hadde mye å si for min egen del å se. Ja jeg viste jeg følte meg veldig komfortabel med eget utseende, og stresset ikke hverken med kosthold eller trening fordi jeg egentlig ikke brydde meg så hardt (Jeg slutter å ta fremgangsbilder automatisk så fort som jeg føler meg komfortabel for en eller annen idiotisk grunn) men jeg kjøpte masse klær i sommeren, og har tatt bilder av meg selv i de, og jeg er rett og slett forbanna på meg selv.

 

JEG SÅ JO SMASHING UT!
Sammenlignet med nå. Jeg var jo (Etter egen definisjon) slank, og jeg tenker, hvorfor lot jeg det der forsvinne? Jeg ga jo egentlig F hele jula når det kom til koshold, det var jo alltid så mye digg på bordet og jeg viste at jeg ikke kom til å ødelegge alt jeg har jobba for på en måned, men det er litt surt å se tilbake på bilder, spesielt i perioden Mai-Juli. Hadde jeg hatt like lav fettprosent nå som da vet jeg det ville vert tydelige muskler her og der.

 

Man kan jo ikke gråte over spilt melk, man må bare ta seg i nakken og komme seg tilbake dit man var. Jeg har jo vert bestemt på å skulle trene mer cardio, og å sakte men sikkert jobbe meg mot et sunnere kosthold til februar når jeg skal gi kostholdsplan et nytt forsøk. Problemet er bare; Når jeg faktisk til slutt når det målet jeg ønsker å nå – kommer jeg til å skjønne det selv?

 

Som sagt hadde jeg mye bedre selvtillitt i sommer enn på lenge, så på sett og vis må jeg ha vert klar over at jeg så bedre ut enn på lenge, men jeg veit at jeg ikke sto og nøt synet av hva jeg har “bygd” og jeg kunne tenkt meg det. Ja det høres veldig selvdiggende ut, men om man bruker så mye tid på å lage noe, om det er kroppsbygging, maling, tegning eller det å produsere en sang – ja da ønsker man å føle seg stolt når man ser resultatet.

 

Det er tydelig at jeg var realistisk med hvordan jeg så på meg selv, men kanskje noe streng i samme slengen. Det er vanskelig, for man blir blind på seg selv, men jeg håper bare at jeg klarer å være stolt av det jeg får til med kroppen fremover, og at jeg slutter å være så negativ til meg selv. Det er greit at det er slitsomt for de rundt meg at jeg er litt “selvhatende”, men tro det eller ei, det er MEG det tærer mest på.