Idag har jeg hatt 3 timer med trening/coaching. Først Kettlebell (som jeg selv deltok på) deretter to timer med Tabata, og de som var med var helt rå! Jeg ble så imponert over pågangen deres, og hvor lett de justerte teknikken sin da jeg ga tips til mer skånsomme måter å gjøre øvelsene på!
Det er en hærlig følelse å bidra til at noen får gitt det lille ekstra, og å få høre at de er fornøyde med treningen! You guys rock!
I tillegg, for å toppe av hele dagen, fikk jeg sett nordlyset for aller første gang! Det var så vakkert og bevegde seg på en sånn måte at jeg ble helt oppslukt. Så jeg tok på meg varme klær og satt ute og stirret på himmelen leeenge! Håper det ikke er siste gang jeg opplever nordlyset (eller fornøyde tabataere!)
Idag på trening dro jeg frem den gamle treningsdagboken min for å sjekke hvor tungt jeg løftet sist jeg trente baseøvelser. Da jeg bladde litt i boken fant jeg “treningsloggen” fra i sommer, og for å si det slik ligger jeg rett og slett på latsiden i forhold til da! Iløpet av ei uke løp jeg 17,5km + et bakkeløp (Usikker på lengde), hadde 2timer tabata, 2 timer kettlebell og syklet 20km. Uka etterpå hadde jeg 3,5t kettlebell, 1time tabata og en 2timers bootcamp. I Juni hadde jeg 18 REGISTRERTE treningsdager, hvor det ofte var 2-3 timer/økter om dagen, – og da er det verdt å nevne at Juni var langt ifra den mest aktive måneden min i sommer!
Sommeren 2014 var fantastisk, jeg trente masse, koste meg gløgg ihjel og til tross for mye trening tok jeg meg tid til å slappe med filmkvelder med Frank og Marianne; og tok meg en og annen fest med Marion, min bror og mange andre! Livet mitt var så og si perfekt, og jeg håper kommende sommer blir nesten helt lik den i fjor.
Bilde fra en av de lengste turene i sommer (Sunndalsmarsjen, 22km).
Jeg skriver nemlig ikke innlegget for å fortelle hvor deilig min “treningssommer” var; Men for å fortelle hvor nære jeg var til å gå på en skikkelig smell. Mot slutten av sommeren var jeg nemlig utslitt. Jeg ville så gjerne delta på alt, være med alle på fest og stille opp hver gang noen ville ha besøk eller trengte sjåfør og lignende. Stig sa ifra til meg mange ganger at jeg måtte roe ned, men jeg skjønte ikke alvoret før jeg to dager på rad “gikk tom” fordi jeg ikke fikk i meg nok mat. Ene dagen endte jeg opp med å krabbe rundt i lyngen på en fjelltur for å plukke blåbær og spise, på dag 2 spilte jeg volleyball. Jeg så på ballen i det den kom mot meg, men brukte ikke en muskel for å stoppe den, for jeg klarte ikke. Jeg sto mer eller mindre oppreist og sov, for jeg reagerte ikke engang da jeg ble pratet til. Det var da det gikk opp for meg.
Et egenprodusert Paint-bilde som viser hvordan man møter veggen… ish.
Det er egentlig rart at jeg ikke ‘tok hintet’ tidligere, men det hadde jo blitt helt normalt for meg å stå opp tidlig, trene, hjem og sove, bli vekt av noen som skulle ha meg med på noe (Deretter delta på det de foreslo), hjem og sove enda mer også videre. Jeg tror at Kalle er den som best kan bekrefte det her, for omtrent samtlige telefonsamtaler vi hadde i sommer startet med et grynt fra min side og “Ja, jeg sov”. Det var faktisk en gang jeg var på trening og da jeg kom hjem i 7-8tiden på kvelden veltet jeg opp i sengen, udusjet og fullt påkledd, og der sovnet jeg.
Jeg sleit med vond korsrygg, kramper, løpelegger og nærmest narkolepsi (Jeg kunne sovne når som helst, hvor som helst og gjerne midt i en spennende BB episode), og hadde jeg fortsatt slik som jeg gjorde på det verste vet jeg virkelig ikke hvordan jeg hadde hatt det den dag idag. Konklusjonen her er at jeg oppfordrer naturligvis alle til å leve et sunt og aktivt liv, men føl an kroppen. Ikke kjør deg selv i grøften, la deg selv ha avslapning, spis nok mat, lær deg å si nei av og til, og ta deg en “Me myself and I”-dag en gang iblant, for alle har godt av litt selvpleie!
Før jeg får fullt av gratulasjonskommentarer; dette innlegget er ikke helt det dere tror.
Jeg er nemlig 3kg lettere enn for 24timer siden. Nå tenker sikkert mange “Oi! Jeg MÅ finne ut hvordan det går an!”, jo, alt jeg har hatt i meg (som er 3 riskjeks, 1.5boks ananas og 1/4 pizzastykke) har kommet ut igjen.
Jeg har nemlig fått farang. Antageligvis den desidert verste omgangssyken.
Jeg måtte bare fortelle om disse kiloene som jeg har tapt på 24t for å få flere av dere der ute som har misforstått alt til å forstå; man ser ikke nødvendigvis bedre ut selv om man går ned i vekt, det er snakk om stort væsketap og mangel på næring! Senest denne helgen leste jeg et innlegg om ei som skulle slanke av seg 10kg før sommeren, og jeg ble så sinnsykt provosert fordi hun til og med fortalte i innlegget at hum gjorde det samme året før; og nå har gått opp igjen de 10kg hun mistet.
Så til de av dere som ikke takler å gå litt opp og ned i vekt; kast baderomsvekten! Få inn 30-60min effektiv trening noen ganger i uka istedenfor å sulte der; for sunnhet og en fin kropp er så mye mer enn kilo og gram!
Denne helga har vert den tyngste, vondeste, mest lærerike og beste helga på utrolig lenge!
På fredag klokka 14:00 kjørte vi fra Sunndal til Værnes, tok fly til Oslo, ventet i 2 timer før vi fløy videre til Kristiansand. Vi var kommet på hotellrommene våres rundt 22:30 på kvelden, så da var det bare å legge oss, for på lørdag begynte morroa!
Kurset ble holdt av kettlebell norgesmester Per Helge Fjørtoft, og han hadde med seg Mergim Neziraj som hjelper! Begge to er i helt fantastisk bra form, og det var utrolig gøy å se hva de kunne gjøre (Og hvor lett de fikk det til å se ut).
Jeg vil ikke gå gjennom alt vi lærte, for det var mye, men jeg kan si jeg tok med meg mye hjem. Alle teknikkene er ikke inne på ei helg, men jeg vet hvordan de gjøres, og jeg skal ihvertfall fortsette å øve til det sitter!
En øvelse som var litt gøy, og som jeg tror jeg fikk til var “Galaxy Swing” som på bildet over. Da tar man en høy swing og snur seg 180grader rund før kula kommer ned igjen. Litt skummelt hvis man feilplasserer beina, men med lette kuler går det jo bra!
En annen øvelse jeg virkelig likte var “Turkish Get-up” jeg fikk den ikke til, men gud så morro det var å prøve! Det samme gjelder egentlig “Windmill” også.
På søndagen hadde vi en fysisk test som gikk på kroppsvekt/kulevekt. Jeg måtte ha 2×12 kuler på Long Cycle med 45reps på 10min (Det som jeg har prøvd å få til ei stund nå). Uten å overdramatisere for mye, så klarte jeg det og perset med 63reps (tidligere pers 47rep)! Det er ikke det at jeg klarte å gjennomføre som er så stort, men det at jeg trente 6 timer dagen før, og 2 timer samme dag før testen og likevel perset. Jeg tror det blandt annet har utrolig mye å si at jeg fikk innføring i pusteteknikk og beinstilling, som jeg riktignok har fått før også men ignorert (Sorry Stig).
Alt i alt har det vert ei fantastisk bra helg med mange nye bekjentskaper, og det skal veldig mye til for å toppe den!
Det er vel også verdt å nevne at jeg nesten begynte å gråte da jeg prøvde å få på meg sokkene i dagtidlig, så istedenfor trange jeans gikk jeg for den grå joggebuksen min i størrelse XL. Det er ikke særlig pent, men det er heller ikke gangstilen min idag (Nyfødt giraff-stil, google it).
I tillegg så kom vi hjem klokka 2 i natt, så jeg har bare tatt en “Trailerdusj” etter gårsdagens trening. Det er vel kanskje ikke så rart at det er bare fire stykker i klasserommet, inkludert læreren min. Love is in the air…?
Frokosten består av ca 50g havregryn, en neve blåbær og 2dl proteinshake Mellommåltid av Nøtter, riskjeks, gulrot, knekkebrød og lignende. Lunch av cottage cheese, ananas og annen frukt.
Middagen er veldig tilfeldig, idag ble det faktisk proteinpannekaker og i går var det hva, og vi vet jo at du blir hva du spiser, så gjett om jeg følte meg svær og klumsete etter hvalbiffen var fortært!
Jeg holder meg greit til planen, men jeg sliter når det kommer til å være i ro og alene. Fra skolen er ferdig i halv 3-tiden og frem til Andreas kommer hjem i 17tiden så vi får spist middag går jeg med forferdelige cravings (og ikke minst sære cravings) som jeg sprekker for. På mandagen spiste jeg nesten ei heil pakke med snack-a-jack, i går spiste jeg peanøttsmør med skje og i dag gomlet jeg sikkert i meg 100g med cocosa (Som for de som ikke vet det er kaldpresset cocosolje)..
Jeg kan rett og slett ikke være alene sammen med mat! Jeg er rett og slett ikke sterk nok.
Heldigvis er jeg så blakk at jeg prøvde å selge sjelen min mot full tank på bilen tidligere idag, så godteri og brus har jeg ikke råd til uansett. I don’t like the cheatmeals, the cheatmeals like me..
I går på jobb fikk jeg et kick da jeg ønsket å farge håret mitt i stilen “Ombre” hvor fargen gradvis endrer seg. De som kjenner meg vet at jeg er utrolig spontan, og får jeg først en idé så må den utføres umiddelbart. Så da ble det ombre på meg i gårkveld!
Jeg klinte bare på farge i tuppene og pakket de inn i aluminiumsfolie. Helt ærlig så aner jeg ikke om det ble bra og beint, for noe som er ganske lett-gjennomskuelig, så flettet jeg håret mens det enda var vått i går. Derfor gleder jeg meg til å få sett det når det er tørt, rett og helst ikke innsmurt i kokosolje.
Jeg har lenge slurvet med kostholdet. Selv om alle (Ok noen) måltid har vert gjennomsnittlig sunne, så har jeg kost meg mye med potetgull, sjokolade og is, selv på hverdag. Nå er det slutt! Fra nå av skal jeg spise mer grønt, mer protein og holde meg unna stivelse og sukker. Kostholdet mitt skal bestå av frukt, grønt, cottage cheese, kesam, egg, kjøtt, fisk og kylling!
Jeg er bare nødt til å holde meg sterk, for kostymet til bursdagen min (Som er mindre enn 2mnd til) viser en del hud, og sånn som jeg ser ut nå; en del sideflesk. Hvorfor kunne ikke jeg vert født med samme utgangspunkt som de i klassen? En etter en kom vandrende inn med pizza fra kantina idag, og de holder seg like tynne, mens jeg la vel på meg bare av lukta. Dessverre må man bare spille med kortene man får tildelt, uansett om man sitter med alle jokerne..
Det er da meg (med mindre begrepet er missforstått). Idag er andre gang jeg får med en ny øvelse på gruppetrening som gjør vondt helt inn i sjela å utføre.
Forrige øvelse var "shake" hvor man holder ei kettlebell-kule opp ned og fører den frem og tilbake i brysthøyde så raskt som mulig. Idag viste jeg frem "rocket squat" som er to korte hopp og et langt som går rett ned i knebøy. Det er liten tvil om at det er en effektiv øvelse; men desto vondere å utføre!
Det verste er jo at jeg gjør det frivillig fordi jeg elsker nye øvelser (så fremt jeg får de til). Nye øvelser er alltid vonde og forhatt; men også veldig effektive og det elsker jeg!
Jeg var sykt utslitt så og si under hele treningen, men likevel koste jeg meg masse! Disse gruppetimene er blitt mitt “fristed” og deltagerne min familie, og det er ingen plass jeg heller ønske å være (uansett hvor smertefullt det er).
Idag hadde jeg og Andreas planlagt å delta på en kettlebell time på Training room på Lade. Dessverre så rakk vi det ikke på grunn av middag med familien og at vi måtte kjøpe treningsbukse til Andreas først, så vi bestemte oss for å bli med på 30/30 treningen istedenfor.
Da vi var inne på XXL fant vi noen svarte crossfitsko (Som er svakt dempet med godt grep for innetrening) som vi begge falt pladask for, de kostet da 999,- per par, så vi fant riktig størrelse for hver av oss og tenkte at vi kunne bestille senere. Da vi kom bort til “Billigkroken” fant vi de nøyaktig samme skoene bare med neonfarger til halv pris. Det beste av alt? Vi fant størrelsene våres!
Timen var 10 ulike øvelser hvor 30/30 intervall ble brukt 4 ganger per post.
Øvelsene var; Battlerope med knebøy Over Head DHS Ins&Outs i TRX Renegade row Box jump Wall ball Rocket Squat (au) Deadlift snatch Slam ball m/burpee og en jeg ikke husker navnet på som jeg ikke følte jeg fikk til uansett.
Det var ikke så mye som gikk på kondisjon, så det ble ei utrolig tung økt styrkemessig. De fleste øvelsene gikk også på bein, så jeg holdt seriøst på å falle ned trappa på tur ut. fordi musklene rett og slett sviktet. Det var utrolig gøy å prøve noe nytt med nye mennesker, og med litt ny inspirasjon blir det mer gøy å ha egne timer også!
Jeg er et menneske som er utrolig lettbevegelig. Det skal knapt nok noe til for å imponere meg, og idag imponerte jeg meg selv.
Da vi var på Pirbadet var jeg fast bestemt på å teste alt (innenfor rimelighetens grenser), så jeg dro med meg andreas for å teste en av de “store” skliene. Ingen big deal tenkte jeg. Da vi var kommet øverst i trappen husket jeg brått min intense klaustrofobi (og dette var da en lukket rør-sklie for de av dere som ikke har vert der). Forrige gang jeg skulle ta ei slik sklie fikk jeg angstanfall og måtte krype ned igjen fordi jeg feiget ut.
Før jeg viste ordet av det var det min tur, og med 10folk bak i kø måtte jeg bare hoppe i det uten at jeg rakk å tenke meg om. Det gikk mye raskere enn jeg trodde, og idet jeg traff vannet nederst i sklien vrengte mer eller mindre bikinien min seg av. Heldigvis har jeg opplevd lignende nok ganger til at jeg fikk fikset det med en gang (forhåpentligvis før den hårete, halvfeite gamlingen som sto og stirret fikk sett noe interessant).
Jeg var kjempestolt av at jeg tok sklien, men jeg var ganske skremt av den farten og mangelen på kontroll som man har i ei slik sklie, så å skulle ta “storsklien” var på ingen måte noe jeg hadde lyst til; så da måtte jeg jo. Jeg overvant jo frykten for høyder, kanskje jeg kunne overvinne vannsklie-frykten også.
Da jeg gikk opp trappen kjente jeg at pulsen økte for hvert steg, og idet jeg kom på toppen hvor starten på skliene er; så vrengte magen seg. Ikke hjalp det at det var bare to gutter der heller, og begge sto i kø på den andre sklien. Jeg hadde ingen unnskyldning til å somle. Da jeg satte meg på huk foran sklien så jeg at eneste TILLATTE stilling var å ligge flatt med hendene bak hodet (som aldri er et bra tegn), i tillegg så jeg hvor bratt starten på sklien var, og at vanskelighetsgraden var satt til “maks”. Hele kroppen skrek om at jeg skulle gå ned igjen, men heldigvis er jeg så sta at jeg slengte meg ned.
Følelsen var ubeskrivelig. Hjertet banket fortere enn under en sprint, og jeg klemte armene så hardt inntil kroppen at det er rart ingen ribbein bristet; og det hjalp ikke akkurat på at jeg mistet kontrollen i ene svingen og ‘lettet’ i omtrent et nanosekund. Plutselig traff jeg vannet i bunn og jeg skjønte at jeg hadde overlevd (det var touch and go en stund).
Dette var da (however patethic) et stort steg for meg! Å klare å ta en lukket sklie ikke bare en, men to ganger på rad, er noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle tore. Nå vet jeg bedre enn noen gang at jeg kan klare alt, for den biten som sier “dette kan du ikke gjøre” eller “det er for farlig” sitter faktisk bare i hodet!
