Idag skulle jeg teste en flettekrone, sånn som går hele veien i rundt hodet. Det var overraskende enkelt å få til, selv om den ble litt “Messy” første gangen jeg prøvde, så syntes jeg nesten det ble bedre enn ei rein og ryddig flette!
Her er første forsøket, som da ble litt “Rotete”, men jeg brukte ikke børste engang så.
Andre gangen ble det mye strammere flette, men syntes den første var bedre uansett! Man fletter bare sånn “Dutch braid” som begynner bak øret, og fortsetter som en krans hele veien rundt.
Hvis du vil ha krone fletter du helt ned og legger den fletten som henger løst langs den som sitter fast og skjuler strikken inni fletten og fester med fliseklemmer 🙂 Easy peasy!
Ved siden av skolen jobber jeg på et treningssenter. Arbeidsoppgavene mine er å passe på at folk har på seg godkjent treningstøy (Som rene sko), hjelpe folk med innmelding, utmelding og andre problemer med medlemskap. I tillegg er jobben min å rydde i vektskiver og annet treningsutstyr. Det er ikke en kjempeslitsom jobb, men enkelte dager er verre enn andre. Når man skal rydde rundt beinpressen for eksempel, og må lempe rundt på 25kilos vektskiver, så kjennes det i korsryggen i slutten av dagen. Men såklart, korsryggen min har godt av trening, men det ergrer meg likevel at nesten ingen rydder etter seg.
Det er så mange jeg ser her iløpet av de 3-timersvaktene mine som soser rundt, flørter med damene og snakker med kompisen. Men når de er ferdig med en øvelse så har de langt ifra tid til å legge vektskiven på rett plass. Jeg tror absolutt ikke det er konseptet bak som er så vanskelig, for det å ikke henge opp de tyngste skivene 1,5m oppe i stativet, burde nesten vert en selvfølge. Dessuten er skivene størrelse og fargekodet! Blå på blå og grønn på grønn burde være et ganske simpelt konsept for de fleste, eller..?
Og hvorfor driver noen å flytter 1,25kg skivene fra benkpressen og over til knebøystativet? For jeg har vanskelig for å tro at noen øker med 2,5kg på knebøy eller markløft! Uansett om de faktisk da ikke øker med mer enn 2,5kg, så kan de i det minste legge skivene tilbake hvor de fant dem, eller på en litt logisk plass! Det gir så lite mening når jeg sorterer, og det er en 5kg, 10kg, 15kg og 2,5kg skive utenpå hverandre på èn henger. Virkelig..? Jeg kunne skjønt at de grønne og svarte 10kg skivene hadde blitt lagt utenpå hverandre hadde det ikkevert plass til de, men det er omtrent 20 ledige hengere for vektskivene som aldri blir brukt.
Det kan jo hende jeg har en litt vel stor dose med OCD, som så er en vond egenskap på et treningssenter. Men det blir i det minste ryddig på treningssenteret når jeg er på jobb (og tragisk nok i fritiden min..)
Er det bare jeg som ikke kan forda når vekskivene henger på ‘feil’ plass?
Jeg begynner å innse at denne lav-fett-dietten jeg har gått på i det siste, ikke egentlig fungerer for meg. Jeg har gått opp mer enn 12kg siden sommeren, og jeg savner følelsen jeg hadde. Jeg følte meg lett i kroppen og slik vil jeg føle meg igjen. Derfor skal jeg prøve meg på LCHF eller enklere da lavkarbo.
På lavkarbo minker karbohydratmengden og fettmengden øker (I kostholdet, ikke på kroppen). Så da blir det mindre (eller nesten ingenting) av brød, havregryn og generelt kornprodukt og mer kjøtt, nøtter og grønnsaker. Dietten skal være så naturlig som mulig, og minst mulig ferdigprodukt.
Min største svakhet? Min kjærlighet for sukkerfyllte desserter, is og sjokolade.
Bare en ting å gjøre med det; Være bestemt og ikke gi etter for fristelsen!
Jeg begynner med dette etter den 17 mai, logisk nok fordi jeg aldri i verden takker nei til mormor sitt koltbord (eller kaker).
Jeg har gått såppas lenge skade og sykdomsfri at jeg så den faktisk komme. Jeg har klart å få en rift i en muskel i skulderen min, så jeg kan ikke trene kettlebell før jeg har “Healet”, og med mitt hell så går det nok ikke fort. Jeg går på “Arcoxia” tabletter hver morgen, jeg har igjen to dager før jeg er ferdig med den og håper for guds skyld at det går bedre til da, slik at jeg slipper å ta kortisonsprøyte.
Jeg er bare så sliten og lei. Skulderen er vond, jeg aner ikke når det vil gå over og i tillegg får jeg knapt nok til å sove på grunn av at jeg er så ufattelig sensitiv når det kommer til lys. Jeg vil bare trene, spise, sove og være lykkelig. Kan jeg aldri bare få være frisk og sterk uten skader og sykdom?
Det virker kanskje som om jeg overdriver hvor dramatisk en liten rift i skulderen er, men med tanke på at jeg måtte ha en egen kategori på bloggen kalt “Skader/sykdom” fordi det alltid feiler meg noe, så tror jeg at jeg har lov til å være litt negativ. Det er bare så deprimerende å alltid falle tilbake så fort som jeg får noen form for fremgang. Jeg vet ikke hvor mange tilbakefall jeg klarer før jeg gir opp..
Jeg ble for fire dager siden døpt. Jeg fikk russenavnet “GRR” fordi jeg tydeligvis hele tiden trener, og fordi det er mine initialer. Kvelden ble avsluttet omtrent før midnatt, og jeg fryktet at jeg kom til å kjenne det på kroppen at jeg hadde “Ringt russetiden inn”, men både lørdag og i går følte jeg meg utrolig sterk! Det kjennes også på kroppen, da jeg er så støl bak skulderblad at det nesten kjennes ut som noen har slått meg over ryggen med et balltre. Idag blir det bare cardio for å la overkroppsmusklene få hvilt seg litt. En fjelltur og kanskje en joggetur er nok akkurat det jeg trenger for å kunne fortsette russefeiringen med god samvittighet!
Eneste jeg må gjøre først er å faktisk få meg venner som er Russ, slik at jeg har noen å feire resten av russetiden sammen med.. Hardt å være 3-5 år eldre enn alle andre!
Jeg begynner å bli “Lettere overvektig” eller hva jeg skal kalle det. Dessverre sliter jeg som F med å skulle spise sunt. Jeg vet hva jeg burde spise, og mye av det er godt, men når jeg må så vil jeg ikke. Jeg har alltid hatt et vanskelig forhold til mat. Enten spiser jeg for mye og for usunt eller for lite og “for sunt” som da vil si at jeg ikke har fått i meg det jeg har behov for å få i meg. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal prøve på for å klare å holde vekta nede uten å gå rundt sulten eller sugen etter noe godt hele tiden.
Akkurat nå kjenner jeg et sterkt “behov” etter is. Jeg vet jeg må bare være streng, men det er så sinnsykt vanskelig. Det er nesten verre enn å slutte med sigaretter eller snus. Det eneste jeg ønsker er å kunne gå rundt i korte shortser og løse topper, uten å føle meg som dette;
Hvordan skal jeg klare å si NEI til nydelig mat og JA til tørr og fæl sunn mat (Som jeg sikkert har kommet til å elske har jeg ikke vist den var sunn)? Hvis noen har tips til hvordan jeg skal klare å vri hodet i riktig retning så er jeg mer enn villig til å høre, for nå er jeg lei av å få brekninger av mitt eget speilbilde.
Skoleåret nermer seg slutten, våren er i anmarsj (Sett bort fra at det for øyeblikket snør) og treningen er i full gang. Dagene mine er fyllt opp med utregning av Masse- og energibalanse, trening og jobb. For å være helt ærlig er jeg utslitt.
Det er veldig enkelt å komme med uttalelser som at både jobben og skolen er sittende, hvordan kan jeg bli sliten av noe sånn? Jo, selv om kroppen er i ro kjører hjernen min på “overdrive”. Hadde jeg vert en datamaskin ville jeg nok “gått varm” og streiket, og det er akkurat slik det føles av og til.
Jeg vil likevel ikke klage, for ellers har jeg det ganske så bra! Jeg gjør det jeg elsker å gjøre, ofte sammen med de beste folka å gjøre det sammen med! Jeg begynner å bli tryggere på meg selv både i jobben og som KB-coach. Dessverre går det utover andre aspekter av livet mitt. Jeg har ikke overskudd til husarbeid, eller til å være en god kjæreste og venn. Det sliter ganske mye på meg, og mange ganger vil jeg bare sove gjennom hele dagen.
Det vil nok ikke roe seg med det første heller. Til helgen er det bootcamp og helgen etter starter russetiden. Heldigvis er det mange helligdager i Mai, og da har jeg kanskje mulighet til å ta meg inn litt før Juni, juli og august som antagligvis kommer til å være de mest aktive månedene mine!
Jeg har endelig begynt med riktig kosthold igjen nå da, så da er det håp for at jeg har nok energi til alt jeg skal gjøre!
Jeg skal ikke lyve, dette har vert en skikkelig blåmandag. Selv om jeg ikke måtte stå opp før klokka var halv ti syntes jeg forferdelig synd i meg selv, og ville aller helst holde sengen hele dagen. Helgen var helt super, først på lørdag hadde vi sirkeltrening, deretter spilte vi 4 volleyballkamper og toppet av kvelden med pizzabuffet og pilsing med de andre lagene. ‘
Jeg hadde det skikkelig morsomt på lørdagskveld, men det stoppet dessverre ikke fyllesjuka fra å komme (Går ut ifra at den bare ble forsterket av den grunn). Uansett synes jeg det var verdt det. Det var utrolig gøy å gjøre noe annet med folk jeg normalt bare trener sammen med.
Det er hverken salmonella, influensa eller spysjuka som er den verste folkesyken som går rundt for tiden. Den verste folkesyken er nemlig den at vi skal være best, i alt, alltid.
Det er greit nok at vi før i tiden (Og ja jeg sier “vi” selv om dette er lenge før min tid) sto opp klokka 6 om morgenen og jobbet på gården eller i huset til klokka 18 kvelden; men etter klokka var 6 hadde vi i det minste hele kvelden på oss til å gjøre håndarbeid, underholde barna våre eller for de mer lekne; ‘hoppe i høyet‘. Nå har vi ikke tid lengre.
Dagens ungdom og unge voksne må være best i alt. Vi går skole eller hjemmeskolerer oss, samtidig som vi jobber på si. Når fagbrev nr.1 er i boks er det bare å jobbe på med det neste, mastergraden eller annen kursing (Gud forby at vi har bare ‘alminnelig’ utdanning).
Vi skal ha både barn og husdyr før utdanning er i boks; og de får selvfølgelig all kjærlighet og oppmerksomhet de trenger. Huset er alltid ryddig og nyvasket, og så stilrent at det ikke ser ut som noen bor der. Å trene eller trimme er en selvfølge nå til dags, og middagen skal være så sunn og avansert at det kunne vert på menyen til Hells Kitchen. Det viktigste er å poste et bilde av maten på facebook slik at alle våre såkalte “venner” skal vite at nettopp du, er perfekt.
Vi jobber så hardt for å være fantastiske, at vi ender opp utbrente, ulykkelige og i ustand.
Som 21åring er jeg også fra ‘generasjon perfekt’, og sykdommen har nok smittet meg som så alt for mange andre. Jeg vil være best i alt jeg prøver! Nei, jeg måvære best…
Jeg skal løpe raskest, løfte tyngst og tjene mest. Jeg har allerede et fagbrev og fire førerbevis – og er nå på vei mot fagbrev nummer to. Målet er en CV som ikke lengre kan komprimeres til èn enkelt side. Mekaniker, prosessoperatør, personlig trener, kunstner, verdens beste kjæreste, norgesmester, fredsmegler, helt..
Har vi blitt så besatt av tanken på å være best, at vi har glemt helt av hva som er viktigst? Det er ikke utdanningen vi tok, pengene vi tjente eller middagene vi hadde som varmer hjertet når vi blir gamle. Ikke vårt rykte, utseende eller vår støvfrie sofa heller. Det som er viktigst er at vi har det gøy, skaper minner og lever (nesten) hver dag som det var vår siste! Selv om vi ønsker å tenke på fremtiden, så er det ikke nødvendig å glemme at vi lever nå. Vi må alle lære oss å slappe av en gang i blant. Legge fra oss leksene, slå av telefonen, ta oss en fridag og lytte til fuglene kvitre. For fortell meg; når var sist gang du slapp alt du hadde i hendene, og bare nøt at du er i live?
