Egypt dag n - hotellet

Jeg var fast bestemt på å få til å blogge på denne turen, og jeg ville blogge både ofte og med masse bilder!

Vi er i Sharm el Sheikh ei uke fra idag, Andreas, mamma og meg. Idag var reisedagen.

Jeg og Andreas la oss 20:00 i går, sto opp 01:00 idag og var fremme i Egypt rundt 18:00.

Siden dagen gikk med på reise så har jeg ikke så masse å fortelle, så da får dere heller se noen bilder fra hotellrommet!

Det er ikke bare seng, bad og veranda. Vi har WALK-IN closet og et "stillerom" mellom veranda og seng! Jeg har aldri hatt et så stort hotellrom før, og jeg er veldig fornøyd! Men nå er jeg halvdød, så jeg skal prøve å komme sterkere tilbake i morgen!

Vlog - runde hos frisren!

I dag var jeg hos frisren i 4,5 timer for gjre meg sydenklar! om 20t gr flyet fra Oslo, og jeg gleder meg s sjukt at hele kroppen kribler! har sjeldent kjent p slik reisefeber fr! hper p f sove litt fr vi begynner kjre i 2-3tiden i natt, men med tanke p hvor sjukt oppgiret jeg er s er sannsynligheten heller liten!

vi snakkes i Egypt da!

 

Vinterdepresjon.

Oh Yeah baby, I've got it!

Det var vel 'p tide' at det skjedde, det er ikke akkurat noe nytt f det rundt denne tiden, men helt rlig? Det gr greit. Jeg har blitt spass voksen og godt kjent med meg selv at jeg vet forskjellen p nr noe er galt, eller nr hormonene og hjernen min krangler med hverandre. Det hjelper jo ikke en ting nr det str p, men det gr veldig i blger og jeg vil nesten g s langt som kalle det "anfall".

Jeg hadde ett p jobb her om dagen, og jeg mtte bare g meg en tur og snakke med Andreas p telefonen, etter et par timer sendte han noe s enkelt som en st GIF til meg, og det var over. Det skjedde ogs i grkveld og det var s rart fordi hodet begynte rase og jeg s for meg utrolig mange grusomme scenarioer hvor bare alt gikk mot meg - og det er jo nada grusomt som har skjedd med meg s hvor det kom fra aner jeg virkelig ikke.

De vanligste tankene som dukker opp er (Og dette er ddsmorsomt n som jeg har en opptur) "Jeg fortjener ikke leve fordi ingen liker meg", dyster much? "Andreas har funnet noen andre" tja, p de 2-3 minuttene det tar kjre fra jobb og hjem da eller? "De jeg jobber med hater meg" What? Hvor kommer den fra egentlig? og selvflgelig den standard "Jeg kommer aldri til fle meg lykkelig igjen".

N vil jeg bare presisere en gang for alle, jeg er lykkelig, jeg har f men srdeles gode venner, jeg og Andreas har det kjempebra sammen og jeg trives godt med de p jobb - og jeg tror de trives med meg. Alle kan ikke like alle like mye, da har vi ikke hatt bruk for ord som "bekjent", men jeg gr ikke rundt (til vanlig) og tror at folk har noe mot meg for jeg tror genuint ikke jeg er s fl mot noen.

Det jeg prver komme fram til er jeg ogs fr vinterdepresjon, og jeg har det akkurat n. Det er bde en "Heads up" til de som er nr meg om at jeg fra tid til annen kommer til vre nedfor, sur, grinete og direkte srbar. Det er ogs en slags "Hey, jeg veit hva du gr gjennom og det suger, men vi kommer oss gjennom det sammen" til de der ute som kanskje gr rundt med dette uten ville si noe om det, og spesielt de som tror de er helt alene om det i verden.

Vinterdepresjon er helt normalt, og skulle jeg gitt deg som kanskje sitter og fler deg skikkelig deprimert s ville jeg sagt; Fortell det til noen du stoler p, noen med empati, eller kanskje noen du vet kan f opp humret ditt. g bre p snn hjelper ingen, og spesielt ikke deg. 

Look at me, skriver blogg som om jeg har tusenvis av lesere som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver. Anyways, jeg flte for dele det, for i mitt hode kommer ingenting godt ut av g bre p sorgen alene. Husk ogs at de mest sannsynlig ikke er ekte sorg, men en kjemisk ubalanse i kropp og hjerne som fr deg til tro at alt er like grtt og trist som vret i Norge for tiden.

Kristiansund!

I dag dro jeg og Ona til Kristiansund, og jeg veit ikke helt hvorfor jeg fant ut at jeg skulle slenge kameraet inn i bilen fr vi dro, men oh boy er jeg glad for at jeg gjorde det! Jeg fikk tidenes vakreste soloppgang og noe forbedra bilder av hylandsoksene p Gyl (Som jeg tok bilde av for en mnd siden uten spesielt mye hell)

Tenker jeg ikke skal skrive s mye, og heller la bildene tale for seg selv.


Tok jo mange flere men gidder ikke gjenta samme motivene s sykt mange ganger.

Disse bildene er jo helt ubehandla, s er jo ikke snn veldig "wow" faktor, men de har masse potensiale! Elsker fotografering bare mer og mer, kjenner jeg! Dette er (utenom) trening den hobbyen jeg har vert s lidenskapelig om s lenge, faktisk! Jeg elsker jo tegning og alt snn, men som oftest er det mer som et kick p en mned.

Anyways var bare innom for vise disse, hper p kanskje f til lage en vlog ila helgen! Hadde vert gy om jeg fikk det til!

Min frste vlog!

I dag brukte jeg et par timer p f til en vlog. Jeg har utsatt det s lenge i frykt for lage noe krisedrlig og fullstendig uinteressant.

I dag bestemte jeg meg for at N skal jeg bare f det gjort slik at den frste videoen er ut av veien! Den ble helt sikkert bde krisedrlig og fullstendig uinteressant, men jeg mtte komme i gang siden jeg hadde ett par timer for meg selv for frste gang siden jeg ble ferdig med frusterte fruer (all min alenetid de siste mnedene har gtt med p enten fotografi eller den serien).

Jeg hper jeg etter hvert klarer bli komfortabel rundt et kamera, slik at jeg mer eller mindre kan kutte ut bloggingen helt til fordel for vlogging.

S her kommer i hvert fall min frste vlog! Den er klein, den er drlig, og det fr bare skure g frem til jeg lrer mer!

Seeya!

Typisk meg.

Det er ikke uten grunn at jeg til slutt mtte lage en egen kategori p bloggen som heter "skader og sjukdom", for surprise, jeg er skadet igjen.

P mandag var jeg jo p jobb som normalt, og hadde et srdeles unikt uhell. Jeg skulle dytte p plass et deksel (enkelt forklart ei stor stlplate) da det reiv i albuen. Det var ikke veldig tungt eller en dum vinkel, bare veldig typisk meg. Jeg tok heldigvis til fornuften og dro til bedriftshelsetjenesten som sendte meg rett til legen. Han kom frem til at jeg hadde ei sene/leddbnd i albuen som var delvis avrevet. Jeg mtte jo egentlig bare se p det positive; den var ikke helt avrevet. 

N m jeg da bruke armen minimalt de neste ti dagene, minimum. Jeg har laget putefort i sofaen for avlaste nr jeg ser p TV, bruker stttebandasje hele tiden utenom nr jeg sover, og har ftt oppgaver p jobb med pc, s jeg styrer egentlig bare datamusa med hyre armen.

Det er hplst bruke mobilen noe srlig siden alt jeg gjr m gjres med venstre hnd, noe som jeg ikke er vant med. Hele greia ender sikkert med at skulderbetennelsen kommer tilbake siden jeg m bruke venstre arm til absolutt alt. 

Alternativt kan jeg bli bedre til  bruke venstre hnd til vanlig. Kanskje styrken jevnes ut litt mer, og skuldra blir bedre av brukes mer, men jeg tviler sterkt. S heldig er jeg jo ikke.

Men jeg gidder ikke ha en pity-party, livet byr p mye rart og en av de tingene er jo skader og vondter. Jeg skal fortsette trene de tingene som jeg kan uten at det gr utover armen, som beinvelser uten vekt og tur. 

 

 

Trondheimsnatt.

" sjer stjerna som skinn over trondheim i natt, Som et smykke mot grkallens rand. ser lys fra et skip mot et skimranes hav, stille legg det fra land. Verden den viske god natt og sov godt, og den gamle dom'en hold vakt. Over hjerta som banke, over store og sm, over ei tronheimsnatt."

P onsdag i 13-tiden gikk turen til Trondheim. Jeg og mamma pakket bagger med sorte klr og tok oss god tid p turen med mange sm stopp og gode samtaler. 

Siden jeg alltid har bodd i Sunndal er jeg veldig lite komfortabel i bytrafikk, men vi kom oss velberget til hotellet p Tiller, og videre gikk turen p besk til storebror. 

Jeg klipte hret hans, og s gikk turen opp i hyden og inn i mrket. 

Jeg er ikke helt sikker p hvor vi var eller om turen i det heletatt har ett navn, men det var overraskende fin utsikt til vre i en by. Det var s flott med det varme lyset fra husene som ga gjenskinn i skyene over byen, det fltes godt legge alt fokus og all min energi i kameraet.

Etter en pizza og et glass rdt dro vi til hotellet og la oss for sove, og for frste gang p fire uker sovnet jeg uten timer med tankespinn, eller sloss med dyna. 

11.10.2018
12:00

Vi mtte resten av familien p parkeringsplassen utenfor Kolstad kirke. Hndtrykk, klemmer, beskjedne trer og tomme ord om sorg. 

13:00
Presten sier noen ord om guds kjrlighet, sanger blir sunget og familien deler noen ord fra hjertet.
Trondheimsnatt spilles p orgelet samtidig som jeg og fem andre familiemedlemmer brer kista ut, og vi tar et siste farvel med morfar.

Det har vert noen srdeles tunge uker, og jeg har ikke nsket delt noe om det. Jeg har kun snakket med noen f om det som har hendt, og gjerne bare de aller nrmeste. Jeg har ikke flt for annonsere det til verden.

Nr man allerede har det vondt gjr det ikke ting bedre alltid f blikk av medynk, og et ukomfortabelt "gr det bra med deg". Enda vrre nr folk ser p deg som en bombe som er i ferd detonere, og de unngr temaet fullstendig.

Allerede for en mned siden viste vi jo at morfar var syk, og vi dro p besk. Det er ei helg jeg alltid kommer til holde kjrt. Et siste minne hvor han var seg selv. Han var oppe og gikk, pratet og lo. Han virket som seg selv, slik jeg alltid har kjent han. Dessverre var det desto mer sjokkerende nr vi tre uker senere fikk beskjed om komme hvis vi ville se han en siste gang. Det var vondt se han s svak, men det var godt kunne holde han i hnda og ta farvel. 

Dere har kanskje hrt om de syv stegene av tap/sorg, og jeg var igjennom alle de seks frste stegene, allerede fr vi fikk beskjeden om at det var 'over'. Jeg har full tro p at hvis man er klar over stegene og tillater seg fle p de, s vil man takle slike situasjoner bedre. Sjokk, fornektelse, sinne, trygling, skyldflelse, depresjon - og til slutt, nr man er klar, aksept og hp. 

Idag fler jeg meg bedre. Jeg forstr hva som har skjedd. Jeg har innsett at jeg ikke kommer til f mte han igjen. Jeg veit at han blir et savn. Likevel fler jeg at det kommer til g bra med oss alle, p ett eller annet vis gr livet videre og det ville morfar helt sikkert at vi skulle gjort ogs. En mer geners og omtenksom person m man lete lenge etter, s jeg skal ikke sette meg ned og grte. Jeg nsker hedre han ved vre s bra et menneske som jeg kan. Hvor jeg skal begynne er jeg ikke sikker p, men jeg skal gjre sm steg for bli bedre enn det jeg er, for han. 


"Verden den viske god natt og sov godt, og deinn gamle dom'en hoill vakt. Over hjerta som banke, over store og sm, over ei tronheimsnatt."

Hvil i fred.

Synnhaugen

I dag var det for frste gang p lenge oppholdsvr, og selv om jeg egentlig ikke var kjempemotivert klarte vi dra oss ut p tur!

Vi gikk opp til Synnhaugen, og helt rlig var det fantastisk! Ja greit, jeg var kald og ganske s gretten, men det fltes s godt bruke den irritasjonen til noe godt. Jeg tror serist ikke jeg har gtt s raskt p tur noen gang fr, s noe m vel irritasjonen vre godt for!

Jeg sliter med humret for tiden, jeg er rett og slett deprimert, og det er ganske normalt p denne tiden av ret. Det har utrolig mye si at vi ikke har sol mer enn maks et par timer i dgnet, og selv nr vi har sol er det jo alt for kaldt til sitte ute nyte den. Jeg blir alltid deppa i vinterhalvret, og det er s alt for lite jeg fr gjort med det. Noen ganger hjelper det ta sol eller trappe innp vitaminer, andre ganger m jeg bare "ride it out".

Jeg veit ikke egentlig om jeg kan legge skylden p vinteren og mrket heller, for ting har skjedd i det siste i familien som ikke akkurat er hyggelig. Jeg vil ikke engang skrive om det, ikke akkurat n i hvert fall, men det har helt sikkert en innvirkning p humret mitt. Jeg bare hper at jeg kommer meg ut av denne bobla av sinne og depresjon fr jeg lar det g utover andre folk (Jeg er ikke den beste til skjule flelsene mine, s det gr fort utover andre nr jeg fler meg som dette). Likevel fler jeg det er greit at folk skjnner at jeg ikke nsker vre sur eller 'snappy' mot noen, men det kan skje og da vil jeg bare beklage p forhnd.

Milkyway

P mandag jobba jeg overtid, og etter jeg kom hjem var det blitt helt mrkt ute. Det var en ting jeg ikke viste/ikke husket at jeg savnet fra vinteren; Mrket.

Det er jo egentlig ikke s hyggelig at det er mrkt ute allerede I 8tiden om kvelden, men det er s utrolig vakkert nr man fr sett stjernene, og det fr man jo omtrent ikke til hele sommeren.

Jeg har jo egentlig Ganske nylig begynt lre meg triks med kameraet, og p mandag fikk jeg for frste gang tatt bilde av melkeveien!

Jeg er faktisk utrolig fornyd med dette bildet, det er ikke enkelt f riktig fokus p bilder som det her da autofokusen ikke finner noe fokusere p og du egentlig ikke ser en dritt gjennom viewfinderen, men jeg klarte det (At long last!).

En ting som bekymrer meg litt er de to stripene p himmelen der, for jeg tror ikke det er stjerneskudd. Har sett de same stripene p andre bilder som jeg har tatt med denne linsa og jeg frykter det er to mikroskopiske riper, selv om jeg ikke skjnner hvordan det kunne skjedd.

Jeg fr satse p at det faktisk er helt tilfeldig at disse stripene fortsetter dukke opp i bildene mine, og at en liten linse og sensorvask kan hjelpe! Gleder meg skikkelig til f ta flere stjernebilder etterhvert, og kanskje jeg fr mte p Aurora Borealis ilpet av vinteren ogs!

En ny start.

Som jeg nevnte i forrige innlegg er jeg rett og slett deprimert for tiden, og jeg har prvd grave litt dypt i hvorfor jeg har blitt deppa - for jeg kan ikke klage over livet mitt!

Problemet er nok at jeg ikke har ett "oppdrag" p lenge. Det hres teit ut, men jeg er mer lykkelig nr jeg utfordrer meg selv, og som dere vet har jeg ikke hatt verken treningsplan eller kostholdsplan p lenge. Jeg har knapt nok trent siste halvr. Jeg har hatt to runder med sjukdom, vert generelt utslitt og egentlig deprimert s og si hele perioden.

Energinivet mitt har endelig bedra seg, jeg sover svrt sjeldent p sofaen etter jobb noe jeg var avhengig tidligere for fungere. N har jeg jo sovet sikkert 14 timer om dagen for bli frisk igjen men det synes jeg ikke burde vre en del av beregningen.

ANYHORSE!
Jeg har lyst gi meg selv ei utfordring/oppdrag for se om det hjelper p humret. Mlet er g ned til ei viss vekt fr desember. N vil jeg ikke dele hvor mye jeg veier, nsket vekt osv for uansett hvor mange ganger jeg skriver "Dette er passende vekt for meg og min kropp" blablabla s hjelper det srt lite hvis noen veier det samme eller mer enn meg og blir krenket fordi jeg synes selv jeg er 'for tung'.

Men mlet vil vre g ned 9kg p 9 uker, som er hundre prosent gjennomfrbart og ikke egentlig veldig vanskelig hvis jeg er veldig streng med meg selv. Jeg hadde ei plan om spise vanlig husmannskost og bare telle macroene mine, men problemet er bare at det er s utrolig lite spesifikt og det kan ta flere uker fr jeg fr noen resultater, derfor skal jeg g tilbake til min gamle kostholdsplan disse ni ukene bare for sikre at jeg nr dette mlet.

Jeg bladde nettopp gjennom bildene mine fra diett-tiden. Selv slik jeg s ut p det absolutt frste formbildet gir meg nesten trer i ynene. Hvordan kunne jeg la meg selv g opp s mye i vekt igjen etter all den harde innsatsen jeg la ned for bli kvitt de ekstra kiloene? I HAD ABS FOR GODS SAKE. Jeg blir s irritert fordi jeg sier alltid til alle andre at jojo-slanking ikke er bra, men s gjr jeg det selv omtrent hvert r.. Dette er jo fullstendig 'besides the point' men jeg mtte bare f litt utlp.

Poenget er ihvertfall at jeg har funnet et prosjekt. Jeg tror det blir bra, for jeg har egentlig sjukt mye tid til overs om dagene, og de kaster jeg uansett bort p frustrerte fruer binge-watching. Da kan jeg heller bruke de 1.5 timene p lage mat. S n skal jeg finne den hersens kostholdsplanen og skrive opp den ukentlige handlelisten, s blir lrdag fast handledag, sndag fast mealprep dag.

Jeg har jo prvd og feila p de diettgreiene hele ret, s jeg tror at ved gjre det til et prosjekt med spesifikke ml og en "finish-line" s kan jeg klare det. Men igjen s er det ikke frste gang jeg har skrevet et langt innlegg om at jeg skal begynne p diett og at jeg endelig har "en grunn" til klare det bare for drite meg ut 2 sekunder senere og drukne sorgene i en ostepop-pose. Vi fr se. Nei vi fr ikke se jeg SKAL klare dette. Fast bestemt. Basta bom, tankens kraft og slik. Ugh, jeg m begynne med den listen n. Kommer tilbake neste uke for fortelle hvordan det har gtt! (Flere andre urelaterte innlegg kommer fr den tid)

bye!