Da har bloggen blitt flytta fra èn plattform til den neste, og det er ingenting annet jeg heller kunne tenkt meg å skrive som første innlegg.
Når livet omhandler trening i så stor grad som det gjør i mitt liv (Forklaring; Jeg trener, tenker på trening, prater om trening, leser om trening, skriver om trening og ser filmer om trening) så opplever man utrolig mange ulike personligheter, om det er treningsbloggere, noen på gymmet eller for den del noen på Instagram. Du har de sykt spreke, ekstremt sterke eller de som bare er flinke til alt eller ser fantastisk ut, og jeg lar meg imponere av alle.
Vel, helt til mange av de åpner kjeften sin privat eller klyser seg til på DM’s. Uansett hvor fit du ser ut har du ingen rett til å stå å le av hun overvektige jenta som jobber ræva av seg på spinningssykkelen. Uansett hvor sprek du er finnes det ingen unnskyldning for å himle med øya til han som holder på å dø når han løper 3k på 25minutter. Uansett hvor sterk du er, så er det ondsinnet å le av han som gir alt for å få opp den vekta du varmet opp med.
Du veit ikke en dritt om livssituasjonen til den personen du hetser for at hun eller han er “dårligere” enn deg på den respektive treningsformen. Han som løper “sakte” kan ha astma, hun overvektige på spinningssykkelen kan ha problemer med stoffskiftet og han som ikke klarer å løfte oppvarmingsvekta di kan ha kne/skulder/ryggplager – eller kanskje de nylig har begynt å trene og rett og slett ikke får til å prestere på det nivået som du tydeligvis forventer at alle burde prestere.
Det finnes ingen unnskyldning du kan komme med som rettferdiggjør det å hetse andre fordi de er tykkere, tregere eller svakere enn deg.
Jeg er så sykt takknemlig for alle de plagene jeg har hatt etter jeg begynte å trene. De har ødelagt muligheten min til å bli skikkelig god i noe som helst. Etter jeg har sett hva som skjer med oppførselen til enkelte av de som faktisk gjør det utrolig bra i sin spesifikke treningsform, så foretrekker jeg faktisk å være middels grei på alt.
Det verste jeg veit er faktisk når folk prøver å rettferdiggjøre de unødvendige kommentarene de kommer med. “Jamen han har jo trent masse, han burde jo være sterkere”. Well fuck you and that horse you rode in on, jeg er også en av de som har trent masse men fremdeles er halvfeit, løper treigt og ikke får til ting som pull-up (for det er tydeligvis noe alle får til.)
Jeg tror alle har godt av å bli “gruset” av andre av og til for å faktisk få jekket ned egoet. Å ha selvtillit er en fin ting jeg gjerne skulle hatt litt mer av, men ikke la det gå på bekostning av andre folk som presterer litt “dårligere” enn deg.
Jeg skal ikke sitte her å late som jeg aldri har rakket ned på noen i hele mitt liv jeg heller, det har jeg så absolutt, men noen folk må jo faktisk vokse opp – og jeg har faktisk fått endra mentaliteten min til det bedre på denne biten og det synes jeg absolutt alle andre burde også.
