“Sunndalsmarsjen går gjennom vill og vakker sunndalsnatur med start fra Vangshaugen Turisthytte, gjennom Grødalen og ned til endestasjonen på Grøa. Marsjen er 25 km lang og tar 6-7 timer i fint turtempo”
Sunndalsmarsjen blir arrangert en gang i året på sensommeren (24 August i år), og har lenge vert en populær “event” for mange. Dessverre har antallet deltagere avtatt de senere årene. Hvorfor aner jeg ikke, men jeg, Frank, Karin, Odd Egil og Hilde ønsket ihvertall å sørge for at de som går der i år får en positiv opplevelse!
Det vil si at vi pakket klyper, sakser, spraybokser med rødmaling og merkebånd i sekkene, og dro ivei!
//Bare “litt” stolt over den fancy ryggsekken min.
Turen startet som nevnt over på Vangshaugen. Da var det 4-5(?) kilometer med grusvei før vi kom frem på Stortæla, hvor jeg fikk sett igjen hytta til pappa for første gang på 5 år! Det var likevel ikke et søtt gjensyn da jeg skulle løfte vekk platen som var foran vinduet, og 20 feite spyfluer som hadde søkt dekning bak der kom og fløy meg i trynet. Dette var da 1 av 3 ganger jeg ble påskremt hjertefeil på turen.
For meg var det de første 4 kilometrene som var de verste fysisk. Skoene som bare har blitt brukt to ganger før var stive, i tillegg til å være en halv størrelse for små. Fotbladet begynte å skrike etter isbad og massasje med en gang! Heldigvis som med alle nye sko, så utvidet de seg etterhvert, og så fort vi kom oss vekk fra grus-stien ble det mye mer behagelig underlag!
Det er ingen som kan påstå at naturen her oppe ikke er vakker ihvertfall! Synd at bildene ikke får frem hvor nydelig det egentlig var!
//Fra bakerst og frem; Odd Egil, Frank, Hilde, hunden Sara og Karin! Det var vel (om jeg ikke husker feil) her på sætra vi hadde vår første stopp. Da fikk vi plukket lyng ut av skoene og fylt på med energi og vann.
Blemmer som Karin fikk etter all klippingen langs stien! Man kan si enkelte var mer ivrige med saksa enn andre, men desto bedre resultat ble det også!
På turen møtte jeg til og med noen fjerne slektninger!
De var ikke begeistret for å se meg igjen.. Kanskje det er karma for alle gangene jeg har løpt etter sauer som barn, men mine to resterene skrekk-opplevlser var forårsaket av sauer. En brun sau som sto alene midt i skogen og latet som den var en bjørn, og en sau som sto akkurat langt nok unna til at jeg trodde det var en mann (Ikke spør om hvordan synet mitt fungerer, for tingen er nok at det ikke fungerer). Disse to gangene kan jeg heller ikke skylde på at linsen min hadde falt ut, for det skjedde først helt på slutten av turen.
Og over ser dere mitt fotografiske mesterverk; Laddj i fossnedgang!
Naturlig reaksjon på første møte med kamera. Heldigvis førte vår naturlige skjønnhet til at trollet som bor under broen var for skremt til å komme frem og spise oss.
Selv om jeg ikke er særlig vant til å gå så langt på tur, gikk det helt fint denne gangen! Stien var unormalt tørr og fin selv i myrområdene, og temperaturen var så høy at jeg gikk i singlet/t-skjorte hele veien!
Jeg vil ihvertfall skryte av alle mann! Stien er ryddet og godt merket slik at alle kommer seg frem, og det er ingenting å si på “Gå-på” spiriten deres ihvertfall! Det var en tur med godt mot, mye humor og minimalt med klaging av noe slag. You rock!
Selv om jeg ikke får vert med da jeg reiser vekk den helgen, håper jeg så mange som mulig ønsker å delta. Det er både tradisjon, god trening og noe nesten alle kan bli med på da turen for det meste er på flat mark!
Har DU tenkt å delta på Sunndalsmarsjen?
