Sosiale media og fallgruvene den har!

De fleste har jo en eller annen form for sosial media, og jo mer aktiv man er, jo større er sjansen for at du går i en av fallgruvene. Her er noen av de vanligste å gå i!

Skrivefeil!
Absolutt alle kan trykke på feil bokstav og bomme på et ord, men det er veldig tydelig at enkelte hverken kan rettskriving eller gramatikk.

Hvis du ikke kan å skrive engelsk så bør du faktisk droppe det. Det er vel spesielt på IG og Twitter folk føler de “må” skrive på engelsk for å gjøre seg forstått, men ofte går det motsatt vei. Hvor mange ganger i uka jeg ser folk skrive “to day” istedenfor “today” har jeg ikke kontroll på, og dette er en av de mildeste skrivefeilene jeg ser. Skriv heller på bokmål så kan den som ønsker det selv oversette (Det er alltid en knapp nederst i innleggene som oversetter teksten).

Det er jo ikke akkurat en viktig fallgruve å unngå da det eneste som skjer er at man viser at man ikke kan rettskriving/engelsk, men man kan dessverre virke uintelligent. Har man dysleksi eller andre lese/skrive-problemer så er “less is more” en fin regel. Dette er jo bare en personlig mening fra noen med OCD som ikke takler å se skrivefeil.. haha! 
BTW: Hvem, hva, hvorfor – ikke vem, va, vorfor. Barneskolenivå folkens.

Du trenger ikke dele alt.
DU tror kanskje du er morsom, men at du nøys så hardt at du tissa deg ut på butikken har ingenting på sosiale media å gjøre. Til nød kan du sende en snap om det til dine aller nermeste.

Yes det er knappe uken siden jeg så at noen hadde publisert dette på facebook for gud og hvermansen å se, og jeg synes virkelig ikke dette er noe å dele, som om man er stolt av det.

Det er nok ikke så mange som har interesse av å se bilder av absolutt alt kattene, hunden eller babyen din gjør på. Har du en baby/kjæledyr relatert instagramkonto eller blogg, spam ivei, for da er det nettop dette følgerne dine kommer innom din profil for å se, ellers kan man faktisk prøve å regulere litt hva man publiserer. Det er veldig begrenset hvor mange av dine facebook eller snap-venner som synes det er kjempegøy å se på at babyen din sitter og spytter ut grøt over hele stua di, faktisk.

Når du er syk.
Om du har egenmelding fordi du er forkjølt eller om du er langtidssykemeldt spiller ingen rolle her. Er du hjemme fordi du ikke kan på skolen/jobb så bør du egentlig ikke publisere noe som helst.

#1. samme som punktet over her så trenger du ikke legge ut om alt. “Æsj, har ikke sovet i natt, sår hals og snørr” er ikke en nødvendig facebookstatus. Ei heller en opphovna selfie med #Sick. Den eneste som bryr seg om at du også (som halvparten av Norge i vårsesongen) har blitt syk; er mora di.

#2. Du har ingen garanti for at ingen fra jobben eller skolen ser alt du legger ut. Om du er syk så tar det seg faktisk ikke ut at du har 3 venner på besøk, og ihvertfall ikke om du i tillegg velger å ta deg “Ei trøstepils”. Kom an, det her burde faktisk alle forstå.

#3. Skulle du være langtidssykmeldt av kroppslige plager som f.eks en knekt fot så burde du ikke bruke sykemeldingen som ferie og dra på reise. Å legge ut bilde fra strandkanten med gipsen høyt tar seg egentlig ikke veldig godt ut selv om man selvfølgelig er frisk nok til å gjøre det. Det sier jo seg selv at man fint kan ta et fly om man har knekt bein, men at å for eksempel humpe rundt og ha varetelling på Rema 1000 er kjipt.

Har du en jobb hvor de eventuelle kroppslige plagene, hva enn de måtte være, gjør at du ikke kan jobbe på en lengre periode bør du absolutt avklare med din overordnede om det er innafor å reise bort i denne perioden. Skulle det være greit trenger du likevel ikke gni det inn til andre folk på din arbeidsplass med bilder fra stranda.

Fyllebilder og statuser!
Denne tabben har jeg gjort selv i yngre alder. Da jeg fremdeles gikk skole kunne jeg jo aldri se for meg at bildene jeg la ut en dag kunne gi følger for fremtidig ansettelse (Noe de heldigvis ikke gjorde heller) men man veit aldri. Legger man ut bilder fra hver eneste helg hvor det er fyll, røyking og kanskje til og med helt eller delvis nakenhet sier det seg selv de fleste kan se seg skeptiske til å ansette deg. En barnehage vil ikke ha et fyllesvin som ikke kan oppføre seg i nærheten av barna, og de fleste andre bedrifter vil vel være skeptiske til om det kan bli mange “blåmandager” hvis de ansetter deg.

Grove vitser og sarkasme/ironi.
Den første og største grunnen til at det er en dårlig idè er fordi at det er fort gjort å missforstå på nett. De fleste plattformer tillater ikke kursiv eller bold skrift som kan legge trykk på at det faktisk er en spøk eller at du mener noe ironisk. Missforståelser fører sjeldent noe godt med seg, og dette veit jeg alt om da jeg gikk på en slik smell en gang tidligere, og jeg var heldig som klarte å ro meg ut fra den tabben.

Den andre grunnen er at selv om du synes det er gøy så kan andre ta seg nær av det. Jeg sier ikke at man må “gå på eggeskall” hele livet fordi man kan risikere å fornerme noen som kanskje er litt for følsom, men det går an å ha en liten sensur på nett. Husk at alt man publiserer blir lagret og kan bli brukt mot deg.

Personlig informasjon.
Fornavn og etternavn er så langt som jeg går, faktisk, og jeg synes egentlig selv det er litt i grenseland. Jeg ville aldri delt hvor jeg bor for eksempel, og angrer meg egentlig på at jeg delte et bilde på instagram da jeg anskaffet meg ny bil da reg. nummeret vistes. Du tenker kanskje at den type info er ubetydelig, men både identitetstyveri og innbrudd er enkelt om man har nok informasjon. Har man bare de 50 nermeste slektninger og venner på den lukkede sosiale plattformen så er det jo ikke så farlig å dele adresse eller telefon-nummer, men så fort noen du egentlig ikke kjenner personlig vet personlig info om deg så kan de bruke den eller selge infoen. Veit de adressen din og at du er bortreist er et innbrudd enkelt å gjøre for de som kan det, og du veit aldri hvem som er villig til å selge slik informasjon.

Litt paranoia er faktisk bare sunt.

MISC.
Ikke publiser noe du ikke ville likt at andre publiserte. Generell nakenhet av deg selv eller dine barn bør selvfølgelig unngås da man aldri veit hvem som ser bildene – eller hvilken sinnstilstand de er i. Ikke skryt av at du gjør eller har gjort shady ting, det beste er jo å ikke gjøre ulovlige ting men å skryte av det er jo bare dumhet (Grafitti, tyveri, slosskamper osv). Aldri publiser bilder eller videoer av andre uten deres tillatelse, i verste fall kan man bli saksøkt. Ikke publiser ting fra din arbeidsplass med mindre du er selvstendig næringsdrivende (SPESIELT ikke fra barnehager og sånn). Er du rasist så kan du holde det for deg selv, rasistiske utsagn har ingenting på nettet å gjøre, og dette gjelder egentlig all trangsynthet. Ellers gjelder jo sunn fornuft, BRUK HODET!

Kom gjerne med innspill hvis du mener noe mangler i lista!

Contouring, kødder du?

Jeg veit det har blitt en greie med såkalt “Instagram – makeup”, countouring og rett og slett bare være en kameleon på generell basis. For mange er det hobby, de elsker å leke med sminke som jeg godt kan forstå, for andre er det en sykdom. Man har rett og slett så lav selvtillitt at man ikke kan gå ut døra uten å slanke haka, panna nesa og kinnbeina med sminke slik at man ikke er gjennkjennelig etterpå.

Sånn helt seriøst, hadde jeg kjent denne jenta og aldri har sett henne uten sminke (eller omvendt) så hadde jeg kommet til å gå rett forbi uten å kjenne henne igjen. Det er jo ikke samme person lengre. Det var greit når folk bare klinte på seg brunkrem og 20 lag maskara, men når de til og med endrer ansiktsformen sin med sminke så synes jeg det begynner å bli sjukt. Vil likevel ha et åpent sinn her og si at det er selvfølgelig opp til hver enkelt, men jeg tror ikke det er helt sunt for hodet å holde på sånn, personlig mening.

Likevel, sminke er sminke og alle bruker det om det er lite og sjeldent eller masse og hver dag. Det jeg reagerer litt sterkere på er en trend som virkelig gjør meg forbanna i sjela. Kroppskontouring.

Sånn seriøst!?
Jeg husker jeg så en video som handlet om nettop dette for flere år siden. Jeg lette vel etter tips til mageøvelser og kom inn på en “instant abs” video hvor hun sminka på seg sixpack, men jeg trodde ikke det kom til å bli en greie som folk faktisk gjør!

For det første, du skjemmer deg ut. Virkelig, det mener jeg. Når man ser hvor tynn denne jenta her er så skulle det faktisk ikke så jævla mye til før hun har fått ekte abs, men neida, istedenfor å ta 30min til kjernetrening om dagen så bruker vi en time og sminker det på oss. HALLO hvor skutt i hodet er man når man gjør sånn!? Jeg vet jo naturligvis ikke om akkurat dette bildet kun er en eller annen airbrush-artist som vil vise hva han får til, men hvis folk gjør dette når de skal på stranden eller generelt være lettkledd så må det være noen dype mentale problemer, og de burde spare pengene de ellers bruker på sminke og dra til psykolog.

De eneste gangene det er greit å sminke på seg six-pack er hvis man skal kle seg ut på halloween som f.eks gladiator, eller hvis man er kraftig overvektig og har høy selvironi.

For det andre så ødelegger sånne folk for oss “normale”!

Jeg hater juks, og det er jo faktisk det. Det er jo juks å fake en perfekt kropp uten å faktisk jobbe for det (Gjelder jo ikke for de som vant i genetisk lotto og bare er perfekte by default; uansett hvor irriterende sånn er) men det å “male” på seg muskler. Det er jo ikke bare magen heller. Folk bruker contour på puppene sine, eller for å fremheve kragebeina for å se slankere ut. BARE SLUTT! Skjerp deg, gå inn i deg selv og finn ut om det virkelig er verdt det. Trenger du virkelig ei smalere nese, eller falske magemuskler? Hvis du virkelig tror at magemusklene kun er til pynt må du tenke om igjen. De har en funksjon, blandt annet å holde deg oppreist. Ta en jævla sit-up. Ligg i planke. Kjør stangøvelser over hodet eller noe. Og please, vurder psykolog.

Ebay hacks – hvordan kjøpe klær!

Jeg er helt sikkert ikke den eneste som shopper på ebay. Jeg er ikke første til å bli skuffa av bomkjøp heller. Problemet med ebay er at ingen sjekker produktene som sendes ut. De fleste har vel sett skrekk scenarioene av kjoler som ser flotte ut på bildet men er bortimot en søppelsekk når de kommer, et av mange eksempler er denne kjolen (Som ufattelig mange ebayere prøver å selge);

Yikes.
Jeg ville lage et innlegg om hvordan du kan UNNGÅ de verste tabbene! Hvis du ikke orker å lese alt så har jeg en stikkordsliste helt i bunn!

Første rådet jeg kan gi er SJEKK FEEDBACK PÅ SELGEREN!
Alle selgere (og kjøpere) på ebay har en feedbackprofil hvor de som kjøper kan legge inn om de er fornøyd med produktene eller ikke. I mitt hode er de fleste med 95% eller mer med “Positive feedback” relativt trygge.

Tallet som står i blått i parantes er antall feedback/salg. Jo høyere det tallet er jo flere har kjøpt produkter av denne personen. Hvis en selger har fem tall der og fremdeles mer enn 95% positiv feedback så er det veldig bra. Likevel kan de trikse med feedback. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lagt igjen negativ feedback fordi produktene har vert shitty og de har betalt meg for å endre den. De gir deler av betalingssummen tilbake for å endre feedback og det er jo ganske råttent gjort. Likevel, les de negative kommentarene. Ofte er det ikke problem med produkt, men med treg leveranse eller at de ikke får kontakt med selger.

Uansett selger gjelder denne; SJEKK BILDENE NØYE! Med mindre selgeren er en skredder så burde du ikke bestille når det bare finnes ètt bilde under annonsen, spesielt ikke om det ène bildet er tydelig tatt fra en moteside, katalog eller av en kjendis.

Dette er hvordan du ønsker at en annonse skal se ut når det kommer til bilder;

Her har man både de klassiske “modell bildene” i tillegg til bilde av kjolen for seg selv på et gulv eller en dukke/kleshenger. Da får du se det ekte produktet og ikke bare reklamebildet.  

Dette er jo en av kjolene jeg faktisk har bestilt fra ebay og er kjempefornøyd med. Forskjellen fra kjolen på modellen til den jeg fikk (Og jeg var ikke overrasket negativt) er at underskjørtet er 30cm kortere, og at det er færre lag på overskjørtet.

Så ja, en definitiv forskjell (Litt fordi jeg er veldig høy også da), men det er begrenset hva man kan forvente for 110,-

Som fører til neste punkt; IKKE FORVENT FOR MYE!
Hvis du shopper klær på ebay er det gjerne en eller to grunner til det; Det er billig og du har dårlig råd/er gjerrig eller på grunn av det store utvalget.
Klærne man får veldig billig på ebay er i de fleste tilfeller masseproduserte klær som er replicas (Hærmet) etter designer klær, kjendisantrekk eller populære bilder fra weheartit, polyvore eller pinstagram. Du kan ikke forvente klær i høy kvalitet som er 100% lik kjolen til Blake Lively på det røde teppet til en hundrings. Dette gjelder også de dyrere plaggene. Hvis du vil ha en replica av en designer kjole så er det flust av selgere som kan lage de mye billigere enn hva den egentlig koster, men en replica er og forblir en replica – da altså ikke ‘the real deal’ (Mer om dette under “Skreddere”). 

DU FÅR DET DU BETALER FOR.
På ebay som de fleste andre plasser så får du ikke mer enn det du er villig til å gi for et plagg. Jeg har funnet ut at det er en magisk grense om man krysser sånn omtrent 250,-. JA man kan definitivt bli ripped off selv om man betaler mer, men hvis du roter inne på ebay så mye som meg så er det enkelt å kjenne igjen kjolene som ikke burde være i den prisklassen. Det er enkelte kjoler, rompers og topper som 90% av alle kles-dealerne der inne selger og disse ligger ofte mellom 40-100,- de varierer kanskje max med 10,- fra plagg til plagg men enkelte selgere er så frekke at de selger med mye høyere pris i håp om å lure noen. Jeg kjøpte en gang en badedrakt til 60,- og så at èn selger prøvde å få 1500 for den (og hadde antagligvis lurt en stakkars jævel som hadde sjukt lyst på akkurat den badedrakta).

Over til STØRRELSE.

Her ser dere en stakkars som ikke las størrelsesbeskrivelsen før innkjøp.
Det er ikke enkelt å vite hvilken størrelse som vil passe deg. Noen selgere har s-m-l, andre har s-xxl, andre opererer med 6-16 osv. Det eneste gode rådet jeg har er å alltid sjekke størrelseskartet. De fleste har det på alle produkter. Ta mål av kroppen din (Skulderbredde, bryst, midje, hofte og armlengde) og alltid kryss-sjekk målene mot størrelsene på det aktuelle produktet. Jeg har bestilt klær i XXL som har vert for små og klær i M som har passet perfekt eller vert i grenseland store. Du må alltid sjekke mål. De fleste måler klærne liggende, ikke etter hvilke kroppsmål de passer, derfor bør du sjeldent velge den størrelsen som matcher dine egne mål perfekt (Med mindre de er tettsittende klær). Hvis målene dine er 80-60-80 (Bryst, midje hofte) så bestiller du ikke en baggy hettegenser med de målene, da velger du den størrelsen som har 90-70-90 slik at den er 10cm større enn målene dine. Her skal alt inn med teskje, haha. Ett mål som kanskje er viktigst er at du sjekker lengden på klærne. De fleste klærne er jo laget etter kinesiske mål og kjøper du en kjole som er veldig kort på bildet kan du fort ende opp med en topp, ikke en kjole. Mål fra skuldra og ned til dit du ønsker at kjolen skal nå.

Når det kommer til sko er det ekstra viktig å følge med. De fleste sko selges med US, UK eller EUR størrelse. I norge er jo vanlige størrelser 36-41, men på ebay vil de ofte være 35-39. Få tak i et ark og mål fot fra hæl til tå og sjekk det opp mot sålen på skoen du bestiller, det er like mange varianter av størrelse på sko som klær. En ebay-selger forklarte til meg at EUR-størrelsen i andre land har andre mål enn de i norge.

Hvite klær/blonder!
Selv på norske butikker må man være forsiktig med hvite klær. De er jo ofte gjennomsiktige, og det ønsker vi jo ikke. Du klarer omtrent ikke å finne klær som ikke er gjennomsiktige når de er hvite på ebay, men det er mulig! Likevel burde man alltid ha en lang, hvit singlet eller underkjole i backup til å ha under, dette gjelder også blondekjoler/topper. Ofte får man kun blondene, og modellen har faktisk en hvit kjole under (Som selgeren ofte har separat, og da står det beskrevet). Et eksempel er en kjole jeg selv har litt lyst å kjøpe;

Hvis man bestiller denne kjolen får man altså en 100% blondekjole som også er 100% gjennomsiktig.

Det leder meg inn på neste kategori; LES BESKRIVELSE NØYE!
Uansett hva du ønsker å kjøpe, les beskrivelse. I beskrivelsen ligger det også ofte flere eller større bilder. Jo mer beskrivelse av produkt, jo bedre er det. Aldri kjøp et produkt hvor det ikke er størrelses-kart eller beskrevet hvilket stoff klesplagget er laget av for eksempel, da er selgeren som oftest useriøs eller falsk. Du må også sjekke antatt leveringstid og fraktkostnad nøye. Jeg var litt kjapp en gang og la inn bud på et par sko til 10,- og fikk sjokk da jeg så fraktkostnaden. Å bestille fra ebay tar ofte lang tid med mindre selgeren tilbyr DHL express for eksempel, så vær tålmodig. Husk at produktene ofte reiser halve jorda rundt.

Siste kategori er SKREDDERE!
Denne er fersk for meg, men det viser seg at det er flust av skreddere som selger klær på ebay. Jeg bestilte en skreddersydd kjole “just for gag” for å se om det er trygt, og svaret er ish.
NEI
du får ikke alltid akkurat det som er på bildet, men veldig ofte er det så nære man har kjangs til å komme “the real deal”.

Dette er en kjole jeg bestilte selv om jeg var svært i tvil. Bildene er jo “Stjålet” fra Anna Campbell og dette viste jeg jo naturligvis. Jeg har siklet over kjolene hennes i antagligvis 5 eller flere år så jeg var 100% forstått med at kjolen ikke ville se ut som på bildene, men siden denne kjolen koster 45.000 kroner hvis jeg skulle kjøpt den ekte, så var 1000,- verdt et forsøk.

Jeg fikk kjolen idag, og den er vakker. Ikke helt lik originalen, men den har de viktigste likhetene! Jeg vil ikke vise frem hele greia, men noen detaljer kan jeg unne dere.

Jeg som den lille kontrollfriken jeg er sendte naturligvis over noen bilder fra Anna Campbell sin nettside, og der som er morsomt er at de tok hensyn(noe jeg ikke har sett før akkurat nå)! Hvis dere ser nøye på annonsebildet så ser ikke skuldrene i nærheten ut som det jeg har på, men jeg tror det er fordi jeg linket de et annet bilde;

Jeg veit det er mange ulikheter her, men kjolene til Anna er helt sjukt intrikate og med stoffer og mønster som helt sikkert hun er den eneste i verden som har tilgang på. Jeg er dritfornøyd med kjolen jeg fikk, og angrer ikke et sekund. En skredder vil alltid legge eget preg over det de lager, ferdig snakka. Kjolen jeg fikk var av svært høy kvalitet, og selv om det kanskje ikke vises så godt så er blondene under diamantene (Og ja, det er ‘stener’, ikke paljetter) helt fantastiske.

Så har du ikke 45k på lur er det helt klart verdt et forsøk inne på ebay.

Når det kommer til svæære ‘poofy’ ballkjoler må du alltid sjekke om det er med en såkalt “petticoat” eller ikke.
Dette er to kjoler som ikke egentlig er så ille men som definitivt trenger et underskjørt.

Det ser ut som fargene er feil men det kan jo faktisk være bildekvalitet og lys-setting. Ellers er jo ikke kjolen helt elendig, men hun ha underskjørt for å få den riktig!

Det er jo definitivt en billigere replica, men tenk på at den originale kjolen til venstre antagligvis koster 10 ganger mer enn den til høyre. Sleng på et stort underskjørt og “Enjoy the bargain”.

Avslutter med stikkordslista over hva man må tenke på!

  • Sjekk alltid feedback og bilder nøye før kjøp!
  • Les beskrivelsen nøye og kryss-sjekk dine mål mot størrelse!
  • You get what you pay for!
  • Vær forsiktig med hvite klær og blonder!
  • Senk forventningene dine!
  • Prøv og feil, let’s face it, det er ikke så dyrt at du går sulten av et bomkjøp.

PS: Søk gjerne på “Ebay dress/clothes fail” for å se hvilke produkter man burde styre unna. Etter et kjapt søk ser jeg at jeg faktisk har bestilt en av kjolene som folk har tabbet seg ut med..

Jeg så jo både det originale bildet og bilder de hadde på manekengen og det var absolutt ikke like ille som dette, men det gjenstår å se om det funker eller om det ser helt idiotisk ut, og da kan det hende jeg må frem med blonder selv og fikse det som fikses kan. Wish me luck!
 

Kontinuitet over intensitet.

Før trodde jeg på alt jeg leste på nettet om at interval-økter var “the shit” og at å trene korte og intense økter var mer enn nok for å bli “beast”. Men la meg fortelle noe, en person som trener 30-40min 5 dager I uka kan aldri I verden måle seg opp imot styrken til f.eks en bonde som gjør tunge løft hver eneste dag og flere timer om dagen. Tro meg, har prøvd å konkurrere mot bønder, og andre som har bodd på gård selv uten drift, de er sjukt sterke!

Det samme gjelder kostholdet. Man kan ikke leve av feit dritmat og godteri 9 av 12mnd I året og kjøre på med diett I 3mnd og se like fresh ut som de som alltid spiser fornuftig men koser seg av og til. Dette var også noe jeg trodde på før, og har derfor alltid hatt problem med kosthold. Det beste man kan gjøre for kroppen er å alltid sørge for å gi den det den trenger, og ikke mer eller mindre enn det. Det er synd det har tatt så lang tid å innse dette men bedre sent enn aldri, eller hva?

Hvis jeg klarer å spise normalt hele året, slappe av I jula og kose meg, og ha en liten “sluttinnspurt” mot sommeren så tror jeg det vil gjøre mer for meg enn å skulle stresse hvert år om den jævla sommerkroppen. Hva har det liksom å si om man er vel med kroppen I to måneder av året for så å la den farfalle de resterende ti månedene? I år så har jeg ikke forfalt, heldigvis! Jeg har hatt ei Ganske stabil vekt, og som en bonus for dette så ble jeg kvitt julekiloene på knappe to uker med godtefri! Jeg har ikke engang spist lite eller super-sunt, bare vanlige fornuftige måltid. Saus har jeg hatt på maten, og ikke minst mye kjøtt. Jeg føler ikke særlig mye godterisug heller, og har vel hatt i meg èn popcornpose (Tilsvarende 350 kcal) og idag ble det et lite kakestykke for å feire at arbeidsplassen min får pusset opp hallen der jeg jobber. Det synes jeg ikke er mye å “skli ut” med iløpet av to og ei halv uke.

Jeg kunne levd sånn som dette resten av året, med gode men ikke ekstremt-sunne matvalg. Dessverre er jeg utrolig utålmodig av meg, og har vel mål som overgår hva et normalt kosthold klarer å utføre. Selv om jeg har innsett at et kontinuerlig godt og normalt kosthold er det som gir best resultat på sikt så skal jeg likevel kjøre 12uker med kostholdsplan for å nå målene mine. Deretter skal jeg fortsette som jeg gjør nå. Har noen bursdag, eller er det jul, eller whatever, ja da tar man imot kakestykket, men man trenger ikke meske i seg tusenvis med kalorier hver helg – bare fordi det er helg!

Dagens preken, amen! Hahaha

“ingen kan å drikke..”

På Lørdag hadde jeg og samboeren stelt i stand et lite og intimt julebord for 6 av våre venner. Det ble et par øl til maten og jeg hadde egentlig ingen plan om at det skulle bli mer enn det, men da Kristina fortalte at hun skulle ut så kunne jeg ikke takke nei og slengte meg med likevel.

For meg var det en kjempemoro kveld! Jeg drikker normalt ikke alkohol sammen med andre enn de desidert nærmeste, det er derfor jeg sjeldent drikker mer enn kanskje 5-10 ganger i året fordi jeg foretrekker “lukket lag” hvor jeg får invitert de jeg føler meg mest komfortabel med. Denne gangen ble det jo slik at jeg først var på Vors til Kristina sine bestevenninner og deretter dro vi ut på “puben”.

Jeg koste meg egentlig skikkelig. Møtte en drøss med folk jeg normalt ikke møter på fest og mange jeg kanskje ikke har sett på flere år siden de ikke bor på Sunndal utenom i julen. Dessverre så kan jeg ikke å drikke. Det er naturligvis ingen problem å få ølen ned i magen, problemet er å beregne hvor mange enheter jeg kan/må drikke for å holde meg “i form” uten å ende opp alt for full.

Sist jeg sjekket klokka var den 1. Jeg var egentlig helt ferdig etter å møtt så mange folk og ville egentlig dra tilbake til der vi hadde vorspillet, men i følge min bank-konto så ser det ut til at jeg gikk inn for en siste bestilling i baren før vi skulle dra. Etter dette er det svart. Helt svart.

Jeg er kjent for å være håpløs i fylla. Enten sier jeg mye rart, mister kontroll over beina og faller overalt eller søler. Jeg blir alltid mobbet og fortalt “VET du hva du gjorde eller?”

Jeg brukte å bli utrolig klein. Syntes det var flaut at jeg gjorde så mye rart, men vet du hva? Jeg driter i det, og blir egentlig bare sint.

Ja så kanskje jeg er litt håpløs. Jeg faller, søler, forteller folk litt for mye eller er litt mer glad i de enn jeg normalt ville vert var jeg edru, men er ikke det positivt? Jeg er hyggelig og sosial i 90% av tilfellene. Prøver alltid å hjelpe til om jeg kan, prøver å stoppe de som slåss eller løse opp konflikter. Er ikke det bedre enn hvis jeg skulle vert en dritunge i fylla som alltid ender opp på trappa mens jeg griner fordi noen har ignorert meg? Eller hvis jeg var dritsint og slåss mot alle jeg møtte? Tenk på alle de som fyllekjører, stjeler, slåss, gjør hærverk eller generelt skaper dårlig stemning – er ikke det å være fotløs og fjern litt bedre likevel?

Jeg føler at spillet “10 Dumme ting Gunnhild har gjort i fylla” begynner å bli en utdatert og jeg er ikke interessert i å spille det lengre. Å rett og slett gå inn for å skjemme meg ut ved å fortelle alle om den ene gangen jeg skulle skifte klær men ble distrahert og løp rundt i undertøyet er stygt gjort og ikke noe en venn gjør mot en annen venn. Personlig driter jeg i om jeg ender opp lettere avkledd. Ja det er sikkert kleint for de som ikke har sett ei halvnaken jente før, men dette er 2016, det er nakne kvinner overalt. Egentlig burde mine såkalte “venner” være glad på mine vegne at jeg har fått et såppass chill forhold til kropp at jeg ikke pakker meg inn i de svære baggybuksene og hettegenserne lengre og faktisk tørr å bli sett i bikini eller undertøy.

Poenget her er at folk må slutte å shame de som blir litt for full. Det er ikke greit å mobbe, det er en barnelærdom som voksne definitivt burde lært seg for mange år siden. Hvis jeg (Og andre som blir alt for fulle) er så forferdelig å dra ut på fest sammen med; Slutt og inviter oss.

Voldtekt er jenta sin feil.

Jeg er sint, frustrert og oppgitt. Jeg har i en lengre periode chattet med en gutt/mann som ganske nylig har flyttet til Norge (virker det som på språkegenskapene). Jeg synes det er helt greit å prate med fremmede på nett, for jeg føler ikke jeg legger ut informasjon som kan bli brukt mot meg, som adresser osv. Han virket jo grei og oppegående i starten, men idag ble jeg forbannet. Det er på ingen måte bare denne personen som har denne tankegangen, men det er skremmende å oppleve det at noen faktisk sier det rett ut på den måten som han gjorde.

Han klaget over hvor vanskelig det var å få seg “date”. Jenter var skeptiske til sånn. Greit nok det, men så sier jeg at det helt sikkert har en sammenheng med hvor mange som blir voldtatt på slike ‘blind dates’ og møter med menn de kanskje bare har truffet en gang.

Da sier han at det ikke er noe å tenke på, for de jentene som blir voldtatt ber om det når de kler seg seksuelt og søker oppmerksomhet.

Hva i hellvete er det som skjer med menn og denne tankegangen?? Om jeg tar på meg den aller korteste kjolen jeg eier, kliner trynet fullt av sminke, drikker meg drita og snakker høylytt om at jeg glemte å ta på meg truse før jeg dro hjemmefra, så har jeg fremdeles ikke bedt om at hvem som helst kan ta for seg kroppen min og bruke den etter eget ønske!!

Det sier jo seg selv at oppførselen jeg beskrev over her er relativt farlig for ei jente å ha, det finnes jo mange menn som tar det som en invitasjon, men kvinner verden over blir voldtatt daglig fullt påkledd eller ikke, så å påstå at noen som helst ber om det er faktisk helt sykt. Kvalmende, skremmende tankegang. Dessverre har jævla mange menn denne tankegangen, kanskje de fleste dessverre. Det er helt feil å tenke slik også, for ingen og da mener jeg ingen ønsker å bli voldtatt. Mange ønsker sikkert et one-night-stand når de kler seg vågalt og drikker litt mye, men da må de be om det. Det burde ikke ligge noen tvil om kvinnens ønske hvis du faktisk skal ha sex med henne. Uansett om hun kler seg som en callgirl og flørter uhemmet med deg hele kvelden så kan du faktisk ikke forvente at hun er interessert i mer enn bare det å flørte! Det må da være lov å flørte og danse med noen uten å måtte knulle de etterpå. Dessuten til de menn som mener at hvis man spanderer en drink på ei jente, så skylder de deg sex!? Gå og dø, det er helt frivillig å spandere på jenter; noen ganger får du napp, andre ganger ikke. Vil du betale for sex så må du skaffe deg ei hore.

NO MEANS NO!

Det samme gjelder om dama du tar med deg hjem angrer seg når det begynner å bli “hett”. Kanskje hun var på jakt etter en rebound men kjenner så at hun ikke er klar for det. Kanskje hun faktisk er jomfru og hadde planer om å ikke være det etter denne kvelden, men angret seg når hun ble litt mer edru. Kanskje hun faktisk har kjæreste eller ektemann som hun har kranglet med og bestemte seg for å hevne seg på men innså at “det her er faktisk for dumt”. Uansett hvilken grunn kvinnen har for å angre seg på valget når det er like før, så skal du la henne gå. Det burde ikke være en ubrytelig kontrakt å bli med noen hjem. Ja det suger selvfølgelig å bli liggende med “blue balls” når det var såååå nære, men det er ingen unnskyldning til å bryte seg på noen som ikke lengre ønsker sex.

Regler alle menn burde ha så jævla klart for seg er;
Nei betyr nei, uansett når de sier det, og uansett om de har sagt ja tidligere.
Er hun bevistløs er det også er stort jævla NEI.
Er hun så full at hun ikke klarer å prate for seg selv så er det også et NEI.
Er hun lettkledd så er det ikke en invitasjon.

Flørt gjerne med jenter, se om hun er interessert, får du napp så kjør på, vil hun ikke? La henne gå.

Get it trough your head.

Feminist!

Okei, så jeg føler ikke selv jeg er en feminist. Foretrekker menn generelt fordi jeg synes de er mye enklere å forholde seg til. Jeg mener heller ikke at alle kvinner hverken har en plass i tunge, mannsdominerte yrker, eller bak rattet (Alle har vel hørt at kvinner er farlige sjåfører). Likevel blir jeg irritert på enkelte påstander om kvinner som liksom har blitt “ok” å ytre uansett hvor kjønnsdiskriminerende de er.

Bilder som florerer på facebook og virkelig “shamer” kvinner blir jeg faktisk litt kvalm av, kanskje fordi jeg vet selv jeg ikke er “sånn”. Har selv blitt tagget i ting jeg virkelig ikke setter pris på, men jeg må jo bare le av det likevel siden det oftest er ment som spøk, men enkelte ganger blir jeg direkte forbanna.

For eksempel ta sjåførgreia.
Vi kvinner er liksom elendige sjåfører. Det er jo kvinner og asiatere som ikke kan å kjøre bil -> dette er ikke en personlig mening(!!) men ting man hører og leser til stadighet. Personlig er jeg en god sjåførJeg er ikke redd for å si det, for jeg vet det er sant, og grunnen er at jeg har øvd masse (Nå skal jeg ikke påstå at jeg er en utmerket sjåfør, men jeg skal ihvertfall ikke ha på meg å være farlig eller ustødig bak rattet). Jeg kan å rygge inn på parkeringsplass uten å parkere oppå streken (Et hint til alle der ute som føler strekene er mer som en retningslinje og gjerne parkerer midt oppå de). Bruker alltid blinklys. Holder vikeplikt og fartsgrense. Kjøre og rygge med henger, og selvfølgelig å laste den opp og sikre lasten. Jeg leser skilt og følger det som står på de. Stopper alltid for gående traffikanter (selv om jeg ofte har lyst å meie de ned fordi de ikke bruker gangfelt). Jeg har aldri kræsja eller dulta borti en bil som står parkert/skilt/kantstein eller noe, og kanskje det viktigste er at jeg kan å lese trafikkbildet foran meg slik at jeg ikke plutselig må bråstoppe. Likevel har jeg på sett og vis klart å dra på meg rykte som en “typisk dårlig kvinnelig sjåfør”. Da blir jeg forbanna. (Håper det bare er i forbinnelse med min milde road rage hvor jeg ofte kan rope og kjefte på bilen foran fordi sjåføren ikke kan å kjøre, men det har ikke noe med mine kjøre-egenskaper å gjøre, men sinneproblemer)

En annen ting, det å være treig på badet.
Jeg bruker ca et total på 3 minutter i dusjen om jeg bare skal bli rein før sengetid for eksempel. Etter trening bruker jeg kanskje 5min og om håret må vaskes tar det maks 10-15min (Med eller uten hårkur). Jeg bruker sjeldent sminke, og må jeg det så er det to drag maskara alà 1min. Kanskje jeg børster meg om vi skal noe viktig. Jeg er dritrask til å fikse meg med mindre det er noe ekstraordinært planlagt, og da begynner jeg en time før vi skal dra og er likevel klar en halvtime før; Så det at alle kvinner er treige til å ordne seg er piss.

Å ikke kunne ta en spøk passer vel fint inn her!
At kvinner liksom tar så sykt på vei av en frekkis eller en vits rettet mot de er også bullshit. Dette gjelder ikke bare meg selv såklart, jeg vet mange kvinner som tar en spøk på bekostning av seg selv. Det er bare tull at kvinner ikke eier selvironi, for det er akkurat like mange menn som blir fornerma over småfrekke vitser som kvinner. Hvis noen ‘lekemobber’ meg for at jeg er tjukk (Si at jeg liksom ødelegger en jump box eller noe og noen kommentere “jaja godt du er polstret”) så blir jeg forbanna, for jeg har ikke akkurat den beste selvtilitten i utgangspunktet. MEN vri det til en annen vinkel, samme scenario og noen kommenterer “Du måtte spise den siste tacoen ja..?” DA er det morro selv om det bortimot går ut på det samme. Jeg tåler å bli mobbet for at jeg spiser MASSE og usunt, men ikke noe om at jeg har stygg eller feit kropp.

At vi er så sykt overfølsomme. Hah lol.
Denne har jeg ikke akkurat ‘fått høre’ av noen, for alle vet hvilken kald og tom sjel jeg har, men hører selvfølgelig kommentarer om de jævla følsomme damene som alltid griner eller snakker om hva de føler osv. Det er ikke nødvendigvis at damene er så sykt følsomme i forhold til menn, men vi utrykker de bare annerledes. Er en kvinne trist gråter hun og prater. Er en kvinne sint gråter hun og roper. Er en kvinne glad gråter hun og hyler. Det er egentlig et ganske reelt mønster for hvordan regla går for de som virkelig viser følelser, mens menn som er trist er stille og tom i blikket. Menn som er sint er stille og smeller litt ekstra med skapdører og menn som er glade er stille og smiler. You see? Følelsene er like, reaksjonen er ulik. Personlig kan mitt følelsesmønster gå helt motsatt. Jeg kan smile når jeg er sint og se sint ut når jeg er glad. Jeg også blir ofte stille om jeg er sint, men er jeg SINT sint så bør de fleste skygge banen. AKA mitt følelsesmønster er bortimot sånn som mannfolk sitt. Det fører tilbake til disse agresjonsproblemene mine (jobber med de).

Kvinner prater og prater og prater.
Denne kan jeg absolutt ikke forsvare 100%, for det er veldig mange kvinner som prater og prater og prater (Det er de kvinnfolka jeg styrer unna så godt det lar seg gjøre). Men hva med alle mannfolka med konstant munndiare? Er de kvinner eller bare ikke verdt å kritisere? Det med pratinga kommer tilbake til personlighetsforskjeller. Mange mangler filter og klarer ikke å holde noe som helst inne og bare fosser ut med alt, og er utømmelige når de først drar i gang. Det er likevel ikke en ‘kvinnfolkgreie’!! Men det MÅ sies at de som sliter med munndiare faktisk har veldig raskt for å dømme andre med munndiare, mest sannsynlig fordi de er 100% avhengig av full fokus på de de forteller, og en ekstra person med munndiare stjeler litt av den oppmerksomheten.

Kvinnfolk stjeler senga/dyna.
Nei, det er ikke sånn, kvinner bare er snillere og kommenterer ikke at menn også gjør det. Både i nåværende og tidligere forhold har jeg vokna dyneløs eller av at jeg nesten har ramla i gulvet, men jeg har aldri mobba mannfolka for det (Bortsettfra et comeback skulle de vert dumme nok til å kommentere at jeg har gjort noe i søvne). Ingen kan kontrollere hva som skjer når vi sover. Jeg vet at jeg spesielt i en periode i fjor var fæl til å legge meg helt inntil eller oppå Andreas, mest sannsynlig for at jeg fryser når jeg sover. Han vekket meg naturligvis og ba meg om å flytte meg, og det gjorde jeg. Hver gang. MEN om jeg vokner midt på natta med dyne ca på halve kroppen så legger jeg meg på siden og helt inntil han i håp om å få litt dyne istedenfor å vekke han, og vi snakker ikke om det dagen etterpå. DAMER ER IKKE DYNE-HOGGERE, vi er bare smarte nok til å ikke mobbe folk for hva de gjør mens de sover, og velger å ikke vekke noen som skal opp klokka 6 om morgenen.

Dette er vel det jeg husker i farten av mannsjovinistiske påstander om kvinner. Kom gjerne med flere påstander så skal jeg med glede knuse de også!

Hvordan finne treningsgnisten?

Det begynner faktisk å nerme seg nyttår. Herregud dette året har rast forbi, men det er tema for en senere anledning.

“New year, new me.” 
Hvert år er det på tusenvis av folk som ønsker å forandre noe over nyttår, og veldig mange av de ønskene er relatert til trening. Det finnes tusenvis av innlegg og artikler om hvorfor du burde trene. Hvilke øvelser man får mest ut av å gjøre. Hvor ofte bør du trene. Når bør du ha hviledag? Hvor mye du skal spise, hva skal du spise og når er det greit med en cheat day. Det er absolutt ingen mangel på plasser hvor du kan tilegne kunnskap om trening og kosthold – Så da burde det jo være enkelt.

Så er vi plutselig i 2017. Du hæler deg gjennom noen cardio- og styrke-økter, tvangs-spiser tørre knekkebrød og skyr mens du lengter etter lørdag når du endelig får en fridag fra kosthold og trening. Før Januar er over har du allerede mistet den gnisten du hadde den 31 Desember, da du fortalte alle som ville høre på hvordan dette ville bli året du forandret deg for godt.

Det er ikke meningen å hetse noen som ønsker å forandre seg over nyttår, det er en flott ambisjon, men så alt for sjeldent vellykket. Selv hadde jeg nok ikke klart det hadde jeg ikke gått inn på den første gruppetimen med kettlebells på nyåret i 2014. Før dette brukte jeg treningsrommet på arbeid. Der satt jeg med en 6-kilos hantel og tok biceps-curls, tok utfall, knebøy og sit-ups. Det var tross alt de eneste øvelsene jeg viste om på den tiden. Jeg var ganske hekta på jogging da, men løp jo aldri mer enn 3km. For å være helt ærlig; det var ganske deprimerende.

Jeg gjorde det fordi jeg måtte, ikke fordi jeg ville, og det var veldig enkelt for meg å droppe treningene de dagene jeg egentlig ikke hadde lyst. Så fant jeg kettlebell, og jeg syntes det var dritgøy, og sånn ble jeg bitt av basillen.

Her er da altså cluet; man vil aldri lykkes med en livsstilsendring hvis man synes det er et jævla slit, og man ikke har noe lyst å hverken spise det man burde, eller å være i fysisk aktivitet. Det tok meg relativt mange nyttårsforsett for å komme hit hvor jeg er nå, og jeg hadde sikkert aldri klart det om det ikke var for at jeg fant en treningsform jeg syntes var gøy. Etterhvert som formen min ble bedre, så var plutselig alt av aktivitet moro (Bortsettfra hoppetau i starten, for det fikk jeg faen ikke til!)

Se på det slik; Om du ble veltrent av å se på tv så ville du gjort det hele tiden (Kanskje du allerede gjør det uansett), så hele poenget er å finne den aktiviteten du finner glede i. Prøv alt, og da mener jeg alt. Prøv løping, prøv styrketrening, prøv gruppetimer, yoga, aerobic, kettlebell, crossfit, håndball, fotball, dvergkasting – you name it! Hvis man finner noe man virkelig liker så føles det ikke som et gjøremål som du gjennomføre, men noe man tar seg tid til fordi man ønsker det.

Jeg synes for eksempel at crossfit er dødsmoro, men det er absolutt ikke for alle. Det er svintungt, og man må kjenne egne grenser for å ikke brenne seg ut med en gang. Dessuten er det svært teknisk, så selv om jeg naturligvis oppfordrer absolutt alle til denne treningsformen, så kan det lønne seg å ha trent litt fra før av, både for teknikk og mobilitet sin del.

Uansett så oppfordrer jeg nå som hvert år at du begynner med en gang, og ikke venter til Januar. Om du tenker at du vil vente til nyttår med å melde deg inn i noe treningssenter så er jo selvfølgelig det greit, men kjøp deg noe så enkelt og billig som ei yoga-matte. Ta stretching foran tv’n når du likevel skal se på noe. Kjør 3x10rep med sit-up, knebøy og push-ups (Jeg skulle anbefalt burpees, men jeg har aldri møtt noen som fikk lyst å trene mer etter sine første 30 burpees). Søk opp yogaøkter, hiit-kroppsvekt-økter og lek deg litt. Til slutt kan du komme over noe du virkelig digger, og da er du plutselig i gang.

Jeg skriver dette fordi jeg håper at så mange som mulig faktisk slenger seg på ‘treningstrenden’, for jeg har aldri hatt et bedre liv enn det jeg har nå, nå som trening er livet mitt.

Vil jeg ha barn..?

Jo mer jeg tenker på det, jo mer usikker blir jeg på dette spørsmålet.

Jeg har samboer, jeg er deleier av et hus, jeg har innen februar er over to fagbrev og forhåpentligvis fast jobb. Jeg er voksen, og jeg må begynne å vurdere spørsmålet om å få barn. Det er en tanke jeg har ‘lekt med’ flere ganger, men kommer aldri til et fast, bestemt og sikkert svar.

Hvorfor skulle jeg ønske barn? For å ha noen å dulle og leke med? Noen å le av når de begynner å prate og sier mye rart? En arving? Noen til å ta seg av meg når jeg blir gammel og grå? Fordi foreldre og svigerforeldre har lyst på barnebarn?

Er dette gode grunner? Finnes det andre grunner til å få barn som jeg ikke ser?

På andre siden finner man en liste over grunner til å ikke få barn. Den er betraktelig lengre enn listen over, og inneholder blandt annet; Kroppen blir ‘ødelagt’ av en fødsel, man >kan< rett og slett ødelegge seg selv og ‘understellet’. Å bli foreldre er en livslang forpliktelse, man kan ikke levere tilbake barnet om det viser seg at du ikke liker å være en forelder. Ni-jævla-måneder. Et år uten arbeid. Trassalderen. Tenårene. Barn er svindyre. Man får ikke tilbake friheten sin før barna er gamle nok til å ta seg av seg selv (8-10år?).

Hvis dette er listefordelingen min, hvis dette er “Pro’s and con’s” for å få barn eller ikke, er jeg ikke da fullstendig uskikket til å bli mor? Kan det forandre seg i fremtiden når det ikke har gjort det til nå?

Det er så vanskelig, for “alle” har barn. Hvor mange godt voksne mennesker kjenner du som ikke har barn? Det er ikke mange. Alle får barn, det er liksom en del av livs sirkel. Man blir født, man får barn, man dør. Men må jeg få barn for å være et velfungerende menneske? Kommer jeg til å sitte og angre meg som 40åring om jeg dropper barnegreia og heller kjøper meg en hund?

Jeg hater dette temaet og tror nok jeg aldri vil være sikker på hva jeg mener om saken, og da burde jeg heller ikke vurdere eller planlegge å få barn.

Hvis du har barn eller er gravid; viste du at du ønsket å få barn før ‘det skjedde’?
Hvis du ikke har barn eller er gravid; Ønsker du barn eller ikke, og er du helt sikker?

Ignorance is bliss!

Dette er et av mine favorittordtak. “Uvitenhet er lykke” er det da oversatt, og det stemmer veldig bra.

Jeg har som en regel å holde meg unna nyheter, om det er på tv, radio eller i avisa. Nyheter har for vane å gi meg en av tre følelser; Sint, trist eller redd. Tre følelser jeg virkelig ikke ønsker å føle. Det er jo også et ordtak at “det du vet, har du godt av!” men det trenger heller ikke å stemme. Jeg hadde ihvertfall ikke godt av å finne ut at mennesker svelger x antall edderkopper i søvne hvert år, og det er bare et av mange eksempler.

Dessverre, til tross for at jeg virkelig prøver hardt å unngå nyhetene så kommer jeg naturligvis innom de av og til – sånn som idag. Jeg hørte på P4 mens jeg kjørte kran, og hver halvtime eller noe så kjører de jo “nyheter” (Jeg bruker hermetegn for når de har fortalt akkurat det samme for tredje gang er det faktisk ikke nyheter lengre, det ligger tross alt i ordet at det skal være nytt).

På disse nyhetene fikk jeg i all hovedsak høre om 5 ulike ting.. For eksempel at alle langrennsutøverne må gå gjennom grundig sjekk fordi èn utøver brukte astmamedisin (og det var vel ikke langrenn engang!?) Jeg fikk også vite at en mann har voldtatt kona si med en gjenstand og sagt han ønsket å filme det og vise det til folk. Det som likevel virket som var den verste gjerningen var at han hadde brutt besøksforbudet. Jaja, sånn kan det gå. Neste sak jeg fanget opp var at saken til ABB (Jeg nekter å skrive navnet hans) ble anket til januar. I min mening kan den ankes til 2045 når saken er en klage på behandlingen han får i fengselet. Det er vist inhumane forhold. Jeg hørte naturligvis om alle de som døde i Italia, men ikke helt fanget opp hva som skjedde (?) Den siste saken jeg bet meg merke til var at 1/4 av ungdom i Oslo på utesteder er dopet, men da tenker jeg; er det så jævla rart!?

Når Idrettsutøvere må gjennomgå store tester på grunn av en manns pustevansker og folk voldtar andre med gjenstander. Når Norges store terrorist får støtte (til tross for ankingen) fordi han blir behandlet ‘inhumant’ – ja da er det ikke rart at ungdom doper seg. èn dag av livet mitt har jeg hørt på nyhetene, og selv jeg får lyst til å forlate virkeligheten for en stund.

Jeg er sikkert uviten, jeg er vel i enkelte sine øyne dum, men jeg tar den. Jeg kan med glede ta mot å bli kalt dum, uviten eller egoistisk så lenge som at jeg slipper å vite hvor ødelagt verden er. Dere kan få alt, krig, naturkatastrofer, voldtekter og nye sykdommer – ta de, så tar jeg alle de andre nyhetene. Jeg vil veldig gjerne høre om venneparet som har bestemt seg for å gifte seg. Jeg vil høre om din nye leilighet, eller det at du endelig har blitt gravid. Gi meg alle de gode, hærlige og gledelige nyhetene og la meg for guds skyld slippe all dritten som foregår i verden. Jeg har ikke kapasitet til å ta inn alt det negative, å ihvertfall ikke til å skulle engasjere meg i det.