En kort time-lapse av solnedgangen jeg filma her om dagen! GoPro Hero 5 er faktisk helt genial til sånn type bruk, for jeg fant ut at istedenfor å ta ett bilde hver 10’ende sekund som jeg må redigere etterpå (Som jeg gjorde med min første timelapse) så kan den faktisk sette sammen bildene til en video uten at jeg må samle bildene og sette de sammen selv. Dessverre er det ikke alltid den funkjsonen kommer opp av seg selv på kameraet når jeg slår det på. Jeg har nok mye å lære, både om speilrefleks og GoPro før jeg blir god, men jeg er ihvertfall veldig interessert i å bli flinkere!
I går dro jeg ut tidlig for å prøve å få noen bilder av tåka. Jeg prøvde virkelig å få til gode tåkebilder, men var bare ett fåtall av de som ble bra eller ok.
I går kjørte jeg opp til Vettamyra for å ta noen solnedgangsbilder. Jeg innså ikke hvor jævlig basic det er å ta bilder der før jeg kom opp dit og møtte på en som var på tur ned igjen med et kamera jeg tror koster et sted mellom 15-20.000,-
Jeg innså også at jeg var for seint ute. Jeg klarte vel så vidt det var å skrape sammen et par bilder som ble helt OK etter kraftig redigering. Okei det er bare teit å si for jeg fikk faktisk et par jeg ble kjempefornøyd med blant annet dette;
Det jeg liker med det er mest at jeg traff stilen jeg er ute etter ganske perfekt, og med bittelitt cropping så får jeg en perfekt balanse mellom trær, himmel og vei.
Jeg hadde med både Canon, Nikon og GoPro, som dere skjønner trodde jeg dette var en skikkelig kul event (det var det ikke).
Canon gikk tom for strøm etter 20 bilder. GoPro’en etter ca 3sekunder med filming. Suveren planlegging Gunnhild.
Jeg fikk rundt 160 bilder med Nikon før jeg så at kameraet begynte å gjenta det siste bildet om og om igjen. Bildene jeg tok ble ikke lagret. Jeg prøvde å bytte linse, minnekort og å ta ut batteriet men ingenting fungerte.
Etter intensiv googling fins det bare en løsning, og det er å sende kameraet på service/rep.
Jeg har endelig lært meg å ta bilder manuelt. Jeg har endelig fått fjernkontroll til kameraet. Jeg var så sjukt gira på å bare “Shoot Wild” nå, så skjer dette.
Jeg skal kjøre bort til Elkjøp og levere kameraet nå, så får jeg i hvert fall et prisoverslag på hva reparasjonen vil koste, og eventuelt om det skulle vert bedre å bare gå til innkjøp av ett nytt kamera. Jeg trenger jo uansett ei vidvinkel-linse (10-20mm ish) til å ta lanskapsbilder med, så jeg får begynne å se litt etter det sånn i tilfelle kameraet er ‘tapt’.
For meg er det at jeg er fjern, glemmer og legger igjen ting overalt, roter, ødelegger og generelt kløner det til med det meste. Det er en konstant kamå for meg å prøve å endre på disse kjennetegnene. Jeg prøver å legge ting på samme plass hver dag, som f.eks å henge nøklene i nøkkelskapet eller å la de ligge igjen i ryggsekken jeg bruker på jobb. Jeg prøver å tenke litt fremover, slik at jeg ikke ødelegger noe ved et uhell, for det skjer dessverre ofte, og jeg tror kanskje det også skjedde idag.
Da jeg kom på jobb så jeg at kontoret ‘mitt’ eller da skiftrep kontoret var nymalt og nesten alt innholdet på kontoret var dratt ut på gangen. Jeg benytta muligheten til å rydde og tørke litt støv på de gjenværende møblene. Jeg så at tastaturet var direkte møkkete og bestemte meg for å rengjøre dette også.
I mean, check this out (Håper ingen sitter og spiser mens dere leser dette);
Altså, det er jo ikke så veldig rart tastaturet blir litt skittent. Det blir jo brukt så og si døgnet rundt av mekanikere som ikke alltid har mulighet eller orker å kaste bort tid på å skrubbe hendene før de bruker det, men dette var faktisk ille.
Jeg prøvde å være framsynt og brukte en “Contact cleaner” for å få vekk det verste, dette er forresten et rengjøringsmiddel som brukes på støpsel og kontakter så den er ment til elektriske dingser, etterpå gikk jeg hardere til verks og sprayet en papirbit med universalvask og gikk grundigere til verks og resultatet ble egentlig veldig bra;
Så skulle jeg koble det opp til pc’n, og hva tror dere skjer? Det funker ikke. Prøver å bytte batterier og tilkaller en av de som jobber mest fra kontor i håp om å få det til å virke, noe det ikke gjorde, og han endte opp med å tilkalle IT-avdelingen slik at jeg fikk helt nytt tastatur.
Som jeg skrev; så sykt typisk meg!
Nå vil ikke jeg ta på meg noen skyld i at tastaturet ikke fungerte, for før jeg vasket det noe i det heletatt så ‘børsta’ jeg over knappene for å få vekk noe støv, og datamaskinen reagerte ikke på at jeg rørte knappene så jeg tror nok at det har falt ned da de malte kontoret, men uansett er det typisk meg for enten har jeg ødelagt tastaturet med rengjøring, eller så har jeg brukt 30minutter av dagen på å vaske et ødelagt tastatur *facepalm*.
Andre ting som er typisk meg? Jeg har helt spaced på bursdagen til typen. Hadde ikke han kommet med en ironisk kommentar da jeg så at Reebok hadde 50% avslag på salgsvarer (Noe som “Ja men da kan du jo kjøpe gave til meg også da!) så har jeg seriøst kommet til å glemt det, frykter jeg.
Det med bursdager har for meg bare blitt værre med årene. Til tross for Facebook så glemmer jeg å gratulere selv nære venner og familie, litt fordi jeg ikke egentlig bruker facebook, men også for at tid egentlig har blitt mer som en illusjon for meg, spesielt etter jeg kom på dagtid. Jeg trenger aldri å tenke hverken på hvilken dag eller dato det er. Nå som jeg jobber skift igjen må jeg jo være litt obs på datoer på grunn av at jeg må sjekke skiftplan for å se når jeg jobber og hvilket skift jeg skal på osv men det er jo bare tre uker.
Det er rett og slett skremmende hvor lite jeg ‘får med meg’ av datoer og sånn, og hadde ikke alle rundt meg (Venner, familie, sosiale media og tv-reklamene) vert så sjukt “på” før 17mai, jul, påske osv så hadde jeg nok ikke fått med meg det heller.
Det er definitivt noe jeg bør jobbe med, men i første omgang burde jeg nok fortsette å få kustus på rotingen og ødeleggelsene rundt meg (Og ja, viste dere at jeg har knust telefonen min igjen?)
Jeg kan riktig nok ikke ta all cred for denne ødeleggelsen siden jeg ikke hadde mista den om det ikke var for at Neo så en sau, skjøt fart og røsket armen min fremover. Jeg merka ikke engang at den ble knust før mange dager senere siden jeg hadde deksel på den som dekker mesteparten.
Det her ble egentlig et superlangt innlegg nesten helt uten innhold det gitt! Nå skal jeg begynne å forske litt i retning av gaver til Andreas, tror jeg holder meg til norske nettsider slik at jeg slipper å være den som sier på bursdagen “Gaven din kommer altså, jeg sverger!”. Det har jeg gjort alt for mange ganger i det siste, og til Jul fikk han et løfte/gavekort til Trondheim Rocks, men vi ble enige om at vi egentlig ikke var så gira på det så jeg betalte sydenturen istedenfor (jeg fikk jo tur til Egypt av han i julegave, så det var helt fair synes jeg)
Nei nå skal jeg holde kjeft, drikke litt vann og krysse fingrene for at det ikke blir fler oppdrag før avløsninga mi kommer om 45min!
Jeg har ikke slutta å trene helt selv om jeg prioriterer fjellene!
I går ble det en grusom teamWOD som jeg aldri vil gjenta, men det var så godt for kroppen og jeg er så insane støl i skuldre idag at jeg ikke kommer på sist de føltes slik!
Jeg skrev jo ett innlegg i går om hva jeg har lyst å rette fokuset mitt mot fremover, fotografering. Jeg har jo som sagt alltid elsker å ta bilder, jeg har gradvis blitt bedre, men jeg har ikke nok fritid til å skulle ‘figure it all out’ på egenhånd, så jeg har hatt en skikkelig ‘puggeseksjon’ omtrent konstant siste døgnet for å få så mye inspirasjon og input som overhode mulig på kortest mulig tid! (Vel, frem til mandag når jeg har fri på formiddag, slik kan ta i bruk de triksene jeg har lært).
Jeg har lært mer om ISO og lukkertid, vinkler, hvordan ta gode portretter. Jeg har til og med hatt en “Cram session” på hvordan man burde redigere ulike typer bilder for best resultat.
Hvis jeg går litt tilbake på IG ser jeg at jeg hadde ‘en mørk periode’ i livet, hvor alle bildeneer grusomt overredigert, og de svir faktisk å se på.
Altså.. Gud hjelpes det her ser jo ikke bra ut! Det kunne jo blitt ganske bra bilder, og jeg har jo bare destruert de fullstendig! Det er heldigvis lenge siden jeg gikk vekk ifra denne stilen (Bildene er fra 2015), men jeg har jo fremdeles en tendens til å overdrive med både farger og eksponering.
Et eksempel, her er hvordan jeg normalt ville redigert bildet mitt, det tok i underkant av 20 sekunder, jeg bare dro fargemetning til himmels, eksponeringen rett opp til maks, senket varmen i bildet og boostet strukturen;
For det første; Slik overredigering gjør bildet kornete, alt for skarpt og ikke noe behagelig å se på. Ja bildet blir dramatisk, men ikke en levende sjel ser bildet og tenker “Oi så vakkert og naturlig!”
Slik bestemte jeg meg for å redigere bildet istedenfor. Å tone ned galskapen litt gir et mye mer behagelig og naturlig utrykk enn å bare skyte alle farger og eksponering til himmels. Dette bildet ble jeg faktisk utrolig fornøyd med. Det var jo et nydelig bilde i utgangspunktet (Takket være Andreas overraskende gode fotoøye), og med riktig redigering ble det kanskje ett av de bedre bildene mine på veldig lenge. Jeg har prøvd å ‘etter-redigere’ mange av de andre bildene jeg har tatt også (Som dere skjønner har jeg hatt to rolige dager nå *kremt*) men så langt har jeg egentlig bare fått til ètt bilde slik som jeg ønsket det, og jeg skal love at det tok på tiden å redigere og justere det perfekt, eller hva jeg anser som perfekt i forhold til akkurat det bildet.
Etter å ha sett på så mange proffe fotografer sine bilder, hvilken tone de setter på bildene sine og slik så føler jeg at mine bilder rett og slett kommer til kort! Jeg veit det er helt normalt (For de sa det i ene videoen 😉 men istedenfor å være demotiverende har jeg aldri hatt ett så stort behov for å komme meg ut og fortsette fotograferingen!
Med det håper jeg virkelig at dere har lyst til å fortsette å følge meg på denne foto/instagram/road-to-fame (TULLA) eventyret! Kjenner jeg meg selv riktig (og det frykter jeg at jeg gjør) så går det enten 3 måneder og jeg har funnet en ny hobby, eller så har jeg tatt ut permisjon for å reise rundt og fotografere ‘hot spings’ på Island! Haha, ønsk meg lykke til!
Jeg tror kanskje en av grunnene til at jeg er lite aktiv på bloggen for tiden har noe med at jeg føler meg fortapt. Jeg er ikke meg, på en måte.
Jeg har ansett meg selv som en nok så viljesterk person. Sterke meninger, store drømmer og jeg veit hva jeg vil. Jeg føler jeg har mista den litt, det er liksom ikke så mye med meg for tiden.
Det er faktisk bare èn ting jeg er helt sikker på at jeg ønsker akkurat nå, og jeg veit det høres kleint og kvalmt ut ‘but bear with me on this one’; Jeg vil bli instagram famous.
Yeah yeah I know, snakk om å være innbilsk og overfladisk, men det er ikke ment så teit som det høres ut som.
Jeg har alltid elsket å ta bilder. Beste gavene jeg fikk som barn var engangskamera, og det var til stor glede da vi fikk bildene fremkalt! Allerede på min første mobil med kamera lekte jeg med bilder utrolig mye, selv om man knapt kunne se hva bildene var av. Fikk digitalkamera i konfirmasjonsgave og det ble mildt sagt godt brukt. Gleden av å ta bilder har bare økt med årene og jeg har skikkelig lyst å bli flink til det, så flink at folk faktisk ser profilen min og tenker “hun der vil jeg følge!”
Har ramla innom et par slike profiler i det siste og jeg har så lyst å være en av de.
Det er sikkert smak og behag på slike ting som alt annet, men jeg digger ihvertfall denne profilen, og profilen til det som mest sannsynlig enten er kjæresten eller ihvertfall reisefølget hennes!
Det er en sånn profil jeg ønsker meg. Ikke nødvendigvis fullt så “gloomy” men definitivt en profil som er så behagelig å se på!
Selv er jeg kanskje litt for glad i kraftige farger, og overredigerer det meste skal jeg være helt ærlig med meg selv, men jeg har alltid brukt instagram sin bilderedigering og da blir man litt låst. Enten blir naturen brun og kjedelig eller ekstremt grønn eller blå.
Det er jo uansett ikke sånn at jeg tror at det er nok å være god til bilderedigering for å kunne få en profil som dette, man må jo uten tvil både ha et godt øye for detaljer og være villig til å dra dit andre ikke vil. Disse to reiser tross alt rundt i verden (altså, hvor får folk pengene fra?).
Anyways, det er liksom det jeg drømmer om for tiden. Det har jo ikke noe med fame å gjøre, men mer at jeg ønsker å lykkes i noe. Så langt i år har jeg feilet i håndarbeid, feilet i kostholdet, treningen, og jeg føler jeg ihvertfall feiler som samboer da stakkars Andreas omtrent lager midda hver eneste dag og i tillegg står for det meste av husarbeid. Det hadde vert så utrolig gøy med en “win”, og siden jeg uansett alltid har med kameraet, så hvorfor ikke?
Det er en ganske tøff tur på grunn av at det er bratt hele veien opp, så man har ikke et eneste punkt på denne turen hvor man får “gått seg ned” eller langet ut, men med den utsikten man får på toppen er det helt klart verdt det!
Fra toppen får man sett hele Sunndalsøra; *EttEllerannetStedJegIkkeKjennerTilFordiJegIkkeEierStedsans*
Øksendal;
Jeg ble så sjukt solbrent på Onsdag (Bryst, skuldre, armer og ansikt) at selv om jeg dekte overkroppen i solkrem så måtte jeg gå turen i bomulls-skjorte for å beskytte huden. Det var bareIittfor varmt kan man si.
Noen andre det ble litt for varmt til var Neo. Normalt sett er det noen små bekker på turen opp, men på grunn av at sommeren har vert så varm og tørr var det omtrent ikke en vanndråpe å finne til de firbeinte. Takk og pris for at Kalle hadde med ei flaske vann med ‘innbygd’ skål som hundene fikk drikke av.
Irriterer meg veldig noen av bildene ble ultracrap etter jeg redigerte de. Jeg har ikke noen bilderedigeringsprogram fordi jeg liker å bruke instagram som redigeringsprogram. Jeg synes det er veldig enkelt, men det blir fort kornete og dårlig oppløsning da.
Q: Hvilke program bruker dere for å redigere bilder med høy oppløsning?
Den ble ikke så bra som den første synes jeg, men sangen jeg valgte var en verre sang å lage video til, føler jeg, så ble litt random her og der egentlig. I tillegg er sangen til tider litt dyster og rar som ikke akkurat gir det utrykket man vil i en slik video, men skitt au.
Jeg fikk ikke filma særlig bra uansett fordi jeg la igjen stativet, så jeg måtte holde selve kameraet i hånden og da blir det veldig ustabilt. Likevel gøy! Det er jo en prosess å lage disse videoene og bli bedre til det så.
Anbefaler å se den med best mulig oppløsning, hvis ikke blir den veldig blurry og dårlig!
I går tok jeg meg en liten runde til Dalavatnet for meg selv. Jeg vokna tidlig og bestemte meg rett og slett for å ta en fototur, da morgen lyset er et fantastisk for detaljbilder!
I dag har vi vert på to turer på Meisingset, først på Hufatet, deretter en roligere tur som gikk til “Myravatnet”.
