I dag var det for første gang på lenge oppholdsvær, og selv om jeg egentlig ikke var kjempemotivert klarte vi å dra oss ut på tur!
Vi gikk opp til Synnåhaugen, og helt ærlig var det fantastisk! Ja greit, jeg var kald og ganske så gretten, men det føltes så godt å bruke den irritasjonen til noe godt. Jeg tror seriøst ikke jeg har gått så raskt på tur noen gang før, så noe må vel irritasjonen være godt for!
Jeg sliter med humøret for tiden, jeg er rett og slett deprimert, og det er ganske normalt på denne tiden av året. Det har utrolig mye å si at vi ikke har sol mer enn maks et par timer i døgnet, og selv når vi har sol er det jo alt for kaldt til å sitte ute å nyte den. Jeg blir alltid deppa i vinterhalvåret, og det er så alt for lite jeg får gjort med det. Noen ganger hjelper det å ta sol eller trappe innpå vitaminer, andre ganger må jeg bare “ride it out”.
Jeg veit ikke egentlig om jeg kan legge skylden på vinteren og mørket heller, for ting har skjedd i det siste i familien som ikke akkurat er hyggelig. Jeg vil ikke engang skrive om det, ikke akkurat nå i hvert fall, men det har helt sikkert en innvirkning på humøret mitt. Jeg bare håper at jeg kommer meg ut av denne bobla av sinne og depresjon før jeg lar det gå utover andre folk (Jeg er ikke den beste til å skjule følelsene mine, så det går fort utover andre når jeg føler meg som dette). Likevel føler jeg det er greit at folk skjønner at jeg ikke ønsker å være sur eller ‘snappy’ mot noen, men det kan skje og da vil jeg bare beklage på forhånd.
Dagen i går var ganske magisk! Jeg, Tora og Joakim dro for å finne ett sted jeg har vert rett og slett litt “obsessed” med å finne siste tiden. Plassen kalles bare “kulpan”, og det er mange som bader der, til tross for at det er en del av ei elv = kaldt.
Det ble en liten klatretur for å finne plassen, men gud så fornøyd jeg var da vi fant det, til tross for at jeg protesterte på at vi var på riktig sted i starten. Jeg mente det nemlig at det absolutt var feil plass fordi det var for grunt vann (dette stemte heller ikke).
Jeg brukte sikkert 20min på å bli vant med kulden før jeg tok en kort svømmetur. Jeg er jo en forferdelig dårlig svømmer, så jeg tok ikke noen sjangse med understrømmene.
Vannet var jo sjukt kaldt, men det var så verdt det! Føler jeg brøt nok en barriere for min egen del, da jeg egentlig er veldig feig når det kommer til vann. Vet ikke om det er fordi man på en måte aldri kan vite hva som er i vannet (Hai og slik, veldig normalt i Norge) eller om det er fordi jeg rett og slett er for dårlig til å svømme. Ikke tørr jeg å stupe eller hoppe fra noe mer enn maks 2m heller, og det er noe jeg må jobbe med.
Det ser kanskje ut som jeg er livredd, men egentlig var jeg veldig fornøyd med at jeg ikke feiga ut, for det er det jeg normalt ville gjort!
I går må ha vert en av årets tyngste turer. Vi skulle gå til steinhytta som er på vettafjellet, og etter vi var kommet dit gikk vi også til toppen av Vettafjellet som var greit langt unna og avaluttet med å passere viksætra. Jeg tror vi var i fjellet 4-5 timer totalt, og beina mine ga opp ca en gang i timen.
Det var jo utrolig koselig å være på tur, men været var veldig ustabilt. I ene øyeblikket regnet det, i det neste var det strålende sol. Ganske fornøyd med bildene jeg endte opp med, men når jeg allerede i utgangspunktet ble fragått fordi jeg var sliten så var det vanskelig å finne tid til å ta alle bildene jeg ville uten at de andre måtte vente for mye.
Jeg fikk faktisk overaskende mange fine bilder av hundene også! Jeg forsto ikke helt hvorfor hundene stilte seg opp for å bli tatt bilde av før de begynte å sikle (jeg hadde kameraet i ei hånd og brødskiva mi i den andre).
Usikker på om jeg vil eller i det heletatt klarer noen form for tur eller trening idag, men tror jeg har godt av god oppvarming og litt tøying, for hamstringen min er som en fiolinstreng akkurat nå.
Idag lå tåken langt nedover fjellsiden, så istedenfor å gå en tre-timers tur og muligens ende opp på toppen av ett fjell helt uten utsikt – så kjørte vi opp på fjellet!
Torbudalen er et ganske populært sted å ha hytte, og det skjønner jeg godt med tanke på hbor vakkert det var der – selv med tåke!
Jeg var litt irritert, faktisk. Ikke bare kostet det 100,- å kjøre gjennom bommen, men på en av de første bildene jeg tok så gikk jeg på trynet og slo både lår, legger og klemte fingeren i tripoden.
Jeg tenkte “skal jeg seriøst bli blakk (ok alt er relativt) og skadet uten å få noe ut av det!?” Fordi jeg følte alle bildene ble skikkelig kjedelige, men jeg synes de endte opp ganske bra likevel!
Etter turen spiste vi middag til svigers og trente. Vi fant 10RM i markløft hvor jeg stoppet på 80kg, og vi kjørte en 12min EMOM med
10cal row, 10cal Assault bike og 10 burpee. Bare 3 runder med bare 60sek å få unna reps og cal var ganske ille sammenligna med 40min emom hvor man kjører eget tempo. Jeg velger ALLTID lange økter i eget tempo ovenfor korte økter med høyt press, og det er kanskje derfor jeg ikke presterer så godt når jeg må jobbe raskt også.
I går dro jeg på den første skikkelige turen siden før Osloturen. Det var den tyngste fjellturen siden vi hadde fjellmaraton i Eikesdalen siden jeg hadde med meg en sekk med msse kamerautstyr på sikkert 10kg.
Litt overrasket over at jeg kom meg opp i det heletatt egentlig, men det var utrolig fint der, så helt klart verdt det!
Haremdalen er mellom de to fjellene i bildet og ligger på 650m.
Jeg elsker å leke med lukkertid når det kommer til fosser/bekker og egentlig vann generelt, men det var så utrolig sterkt lys at det var vanskelig å få riktig effekt.
Nå har crossfit games begynt, så jeg kjenner jeg er bare mer og mer gira på å sakte bygge opp igjen styrken jeg hadde før open i Februar. Jeg tror jeg er klar for å pushe meg litt mer igjen, så lenge jeg er forsiktig.
I helga var jeg og samboeren på hytta på Halsa. Vi koste oss skikkelig på hytta, gikk på tur og slappet av. På søndag kjørte vi Atlanterhavsveien og gikk noen turer der i området også!
Jeg husker ikke navnet på alle turene, så her får dere det som faktisk er interessant; bildene!
Det er en ganske tøff tur på grunn av at det er bratt hele veien opp, så man har ikke et eneste punkt på denne turen hvor man får “gått seg ned” eller langet ut, men med den utsikten man får på toppen er det helt klart verdt det!
Fra toppen får man sett hele Sunndalsøra; *EttEllerannetStedJegIkkeKjennerTilFordiJegIkkeEierStedsans*
Øksendal;
Jeg ble så sjukt solbrent på Onsdag (Bryst, skuldre, armer og ansikt) at selv om jeg dekte overkroppen i solkrem så måtte jeg gå turen i bomulls-skjorte for å beskytte huden. Det var bareIittfor varmt kan man si.
Noen andre det ble litt for varmt til var Neo. Normalt sett er det noen små bekker på turen opp, men på grunn av at sommeren har vert så varm og tørr var det omtrent ikke en vanndråpe å finne til de firbeinte. Takk og pris for at Kalle hadde med ei flaske vann med ‘innbygd’ skål som hundene fikk drikke av.
Irriterer meg veldig noen av bildene ble ultracrap etter jeg redigerte de. Jeg har ikke noen bilderedigeringsprogram fordi jeg liker å bruke instagram som redigeringsprogram. Jeg synes det er veldig enkelt, men det blir fort kornete og dårlig oppløsning da.
Q: Hvilke program bruker dere for å redigere bilder med høy oppløsning?
Den ble ikke så bra som den første synes jeg, men sangen jeg valgte var en verre sang å lage video til, føler jeg, så ble litt random her og der egentlig. I tillegg er sangen til tider litt dyster og rar som ikke akkurat gir det utrykket man vil i en slik video, men skitt au.
Jeg fikk ikke filma særlig bra uansett fordi jeg la igjen stativet, så jeg måtte holde selve kameraet i hånden og da blir det veldig ustabilt. Likevel gøy! Det er jo en prosess å lage disse videoene og bli bedre til det så.
Anbefaler å se den med best mulig oppløsning, hvis ikke blir den veldig blurry og dårlig!
I går tok jeg meg en liten runde til Dalavatnet for meg selv. Jeg vokna tidlig og bestemte meg rett og slett for å ta en fototur, da morgen lyset er et fantastisk for detaljbilder!
I dag har vi vert på to turer på Meisingset, først på Hufatet, deretter en roligere tur som gikk til “Myravatnet”.
I går var vi jo som jeg skrev på fire turer i Eikesdal og omegn, og det var første virkelige test på GoPro kameraet mitt! Jeg samla de beste klippene i en treminutters video og jeg klarer ikke å slutte å se på den! Jeg føler liksom jeg får opplevd turen litt på nytt. Sikkert mer interessant for meg enn så mange andre, men her er den!
Folk spør meg til stadighet hvorfor i alle dager jeg har med meg kamera overalt, og får ikke alltid positive kommentarer heller. “Er det ikke kjipt å drasse på?”, “Drit i å film hele tiden da” med mer.
Jeg gjør det for meg. Drit i janteloven litt, og la meg bare si at jeg elsker livet mitt! Jeg elsker alle aspekter av livet mitt, og selv om jeg selvfølgelig husker de gode dagene (og de dårlige) så elsker jeg å kunne gå tilbake og faktisk oppleve det en gang til! Jeg kan se opp igjen videoer jeg har laget ti ganger uten å bli lei, eller scrolle på bloggen/instagram og kose meg gløgg ihjæl, for det bringer tilbake alle følelsene jeg har i de ulike settingene. Det er viktig å huske fortiden selv om man ikke skal leve der! Sådetså! Haha
