I går gikk turen opp til Øverakselshaugen igjen! Denne gangen var jeg dessverre alene, men det gikk overraskende greit likevel. Jeg trodde virkelig ikke jeg skulle ha kjangs til å jogge hele veien alene, men det gikk faktisk enda bedre enn sist! Denne gangen jogget jeg helt opp til stien uten stopp, og på stien hvor det gikk an!
Vel oppe ble jeg sittende på kne og hoste, så jeg presset meg greit opp den siste bakken denne gangen også! Jeg tror jeg brukte omtrentlig 26min, men tørr ikke si noe sikkert for jeg glemte å stoppe klokka med en gang.
Jeg hadde en virkelig god dag, men var i tillegg hyperaktiv og hadde ekstremt behov for å være sosial. Derfor tror jeg det ble brukt litt vel mye tid og krefter på å sende snapchats både på turen opp og på toppen. Derfor er jeg ganske sikker på at jeg skal klare å presse ned tiden betraktelig neste gang!
Siden det er første turen jeg har gått alene siden Juni(?) fikk jeg “endelig” prøvd meg litt fram på noe jeg har hatt lyst å gjøre lenge!
//Jeg hadde et Mufasa-øyeblikk.. Dette bildet sendte jeg også på MMS til mamma og bestefaren min, om de forsto humoren vet jeg ikke, men det var gøy for meg. (Jeg er forresten ikke så stygg til vanlig, jeg har faktisk tenner… og hår)
Idag står Tabata/Sirkeltrening for tur og jeg har planer om å slite meg helt ut, og legge meg allerede i 19tiden!
“Sunndalsmarsjen går gjennom vill og vakker sunndalsnatur med start fra Vangshaugen Turisthytte, gjennom Grødalen og ned til endestasjonen på Grøa. Marsjen er 25 km lang og tar 6-7 timer i fint turtempo”
Sunndalsmarsjen blir arrangert en gang i året på sensommeren (24 August i år), og har lenge vert en populær “event” for mange. Dessverre har antallet deltagere avtatt de senere årene. Hvorfor aner jeg ikke, men jeg, Frank, Karin, Odd Egil og Hilde ønsket ihvertall å sørge for at de som går der i år får en positiv opplevelse!
Det vil si at vi pakket klyper, sakser, spraybokser med rødmaling og merkebånd i sekkene, og dro ivei!
//Bare “litt” stolt over den fancy ryggsekken min.
Turen startet som nevnt over på Vangshaugen. Da var det 4-5(?) kilometer med grusvei før vi kom frem på Stortæla, hvor jeg fikk sett igjen hytta til pappa for første gang på 5 år! Det var likevel ikke et søtt gjensyn da jeg skulle løfte vekk platen som var foran vinduet, og 20 feite spyfluer som hadde søkt dekning bak der kom og fløy meg i trynet. Dette var da 1 av 3 ganger jeg ble påskremt hjertefeil på turen.
For meg var det de første 4 kilometrene som var de verste fysisk. Skoene som bare har blitt brukt to ganger før var stive, i tillegg til å være en halv størrelse for små. Fotbladet begynte å skrike etter isbad og massasje med en gang! Heldigvis som med alle nye sko, så utvidet de seg etterhvert, og så fort vi kom oss vekk fra grus-stien ble det mye mer behagelig underlag!
Det er ingen som kan påstå at naturen her oppe ikke er vakker ihvertfall! Synd at bildene ikke får frem hvor nydelig det egentlig var! //Fra bakerst og frem; Odd Egil, Frank, Hilde, hunden Sara og Karin! Det var vel (om jeg ikke husker feil) her på sætra vi hadde vår første stopp. Da fikk vi plukket lyng ut av skoene og fylt på med energi og vann.
Blemmer som Karin fikk etter all klippingen langs stien! Man kan si enkelte var mer ivrige med saksa enn andre, men desto bedre resultat ble det også!
På turen møtte jeg til og med noen fjerne slektninger! De var ikke begeistret for å se meg igjen.. Kanskje det er karma for alle gangene jeg har løpt etter sauer som barn, men mine to resterene skrekk-opplevlser var forårsaket av sauer. En brun sau som sto alene midt i skogen og latet som den var en bjørn, og en sau som sto akkurat langt nok unna til at jeg trodde det var en mann (Ikke spør om hvordan synet mitt fungerer, for tingen er nok at det ikke fungerer). Disse to gangene kan jeg heller ikke skylde på at linsen min hadde falt ut, for det skjedde først helt på slutten av turen.
Og over ser dere mitt fotografiske mesterverk; Laddj i fossnedgang! Naturlig reaksjon på første møte med kamera. Heldigvis førte vår naturlige skjønnhet til at trollet som bor under broen var for skremt til å komme frem og spise oss.
Selv om jeg ikke er særlig vant til å gå så langt på tur, gikk det helt fint denne gangen! Stien var unormalt tørr og fin selv i myrområdene, og temperaturen var så høy at jeg gikk i singlet/t-skjorte hele veien!
Jeg vil ihvertfall skryte av alle mann! Stien er ryddet og godt merket slik at alle kommer seg frem, og det er ingenting å si på “Gå-på” spiriten deres ihvertfall! Det var en tur med godt mot, mye humor og minimalt med klaging av noe slag. You rock!
Selv om jeg ikke får vert med da jeg reiser vekk den helgen, håper jeg så mange som mulig ønsker å delta. Det er både tradisjon, god trening og noe nesten alle kan bli med på da turen for det meste er på flat mark!
Rett etter jobb idag dro jeg og leverte bilen min, da stereoanlegget hadde begynt å fuske. Der ble jeg hentet av Frank og Marianne og kjørte til Sande 2 (fotball/løpebanen). Der møtte vi Hilde og Kristina for å løpe 3000m så raskt som vi klarte!
Snill som Frank er ofret han sin egen 3000 for å coache meg igjennom den og pushe meg under min gamle tid (17m 35s).
Kort fortalt; jeg klarte det med 12 sekunder! Må bare legge til at det ikke hadde gått uten fantastisk god hjelp! Jeg tror rett og slett det er en sperre inni meg som blokkerer hvis jeg ikke blir presset… weird.
Klokka 17 ble det også en ny fjelltur opp til Røtdalen! (Da jeg desverre ikke fikk med meg alle navnene på de som var med velger jeg å ikke nevne noen, fair is fair) Vi var vel ca 10-15min unna toppen da jeg "gikk tom/møtte veggen", men etter litt kravling og blåbærspising klarte jeg å nå både postkassen og utkikksposten!
We're to sexy for our shirts ! Øøøh ja..
Nå er jeg så ødelagt i beina at selv huden på forsiden av lårene mine er helt nummen! Kjennes rett og slett ut som begge lårene "sover", som er nettopp det jeg har tenkt å gjøre nå!
Idag gikk turen opp til Øverakselshaugen! Er vel omtrent 350 moh. på toppen, og vi skulle jogge hele veien! Det gikk traktorvei i sikksakk mesteparten av veien, og avsluttes med sti (der jogget ikke jeg). Skal jeg følge pulsmåleren tok det 26:35min opp til toppen hvor jeg da hadde gjennomsnittspuls på 155bpm og max på 166bpm (oh lord jeg tipper det er gøy med alle disse tallene).
Kalle, Kolbjørn og Frank!
Kjenner det er 100% mer motiverende å ta slike turer sammen med andre! Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at alene; da hadde jeg aldri klart å jogge sammenhengende helt opp til stien. Det var en helt knall tur og det kjennes at det var godt for kroppen!
