Jeg var helt sikker på at jeg var fullstendig ferdig med overspisingen min, men i går skjedde det igjen.
Da jeg kom tilbake fra fjellturen var jeg utslitt, tom, sulten og direkte sinna. Ikke fordi jeg hadde en grunn til å være sint for noe, men fordi jeg er en kvinne (Jeg hater å spille det kortet selv om det er sant..). Dette resulterte i at jeg hadde i meg nesten EN KILO lapskaus.. Det er skikkelig ille, for hvis jeg følger kostholdsplanen til punkt og prikke skal jeg ha i meg 1,5kg per døgn, og absolutt ingen lapskaus! Det vil si at jeg hadde i meg 2/3 av døgndosen på hva? 15min? Det er jo helt utrolig.. Jeg lå faktisk i sengen i over TO TIMER uten å få sove på grunn av smerter i magen. SÅ jævlig mett ble jeg..
Jeg er ganske sikker på at det er en bivirkning av feriemodus, sykdom og vektoppgang. Jeg er så ivrig etter å gå ned igjen at jeg underdrev mat-inntaket i forhold til aktivitet hele dagen, og det endte i en “eksplosjon” da jeg virkelig ble sulten på kvelden.
Selv om jeg er utrolig skuffet over meg selv nekter jeg å la dette bremse meg, eller skape en negativ relasjon til mat igjen (For de av dere som ikke fulgte gamlebloggen så har jeg slitt med både over- og underspising, men anså meg selv som helt kurert da det var veldig lenge siden sist). Jeg vil bare si at jeg ikke hadde reagert på det om det ikke var for at jeg slet med det før (Bare sånn at de av dere som leser dette ikke blir skremt fordi det ble litt vel mye mat-kos i helgen, foreksempel). Jeg tror heller ikke det er noe som vil skje igjen siden jeg er lykkelig 97,3% av tiden, og det nesten alltid skjer når man er trist eller sint.
Jeg vil absolutt ikke ha oppmerksomhet, sympati eller “det går bra” kommentarer, så jeg har sperret kommentarfeltet på dette innlegget. Jeg ville bare dele det for å “buste/shame” meg selv litt, slik at jeg kanskje er mer obs på det neste gang jeg er sint og sulten samtidig!
Rett etter jobb idag dro jeg og leverte bilen min, da stereoanlegget hadde begynt å fuske. Der ble jeg hentet av Frank og Marianne og kjørte til Sande 2 (fotball/løpebanen). Der møtte vi Hilde og Kristina for å løpe 3000m så raskt som vi klarte!
Snill som Frank er ofret han sin egen 3000 for å coache meg igjennom den og pushe meg under min gamle tid (17m 35s).
Kort fortalt; jeg klarte det med 12 sekunder! Må bare legge til at det ikke hadde gått uten fantastisk god hjelp! Jeg tror rett og slett det er en sperre inni meg som blokkerer hvis jeg ikke blir presset… weird.
Klokka 17 ble det også en ny fjelltur opp til Røtdalen! (Da jeg desverre ikke fikk med meg alle navnene på de som var med velger jeg å ikke nevne noen, fair is fair) Vi var vel ca 10-15min unna toppen da jeg "gikk tom/møtte veggen", men etter litt kravling og blåbærspising klarte jeg å nå både postkassen og utkikksposten!
We're to sexy for our shirts ! Øøøh ja..
Nå er jeg så ødelagt i beina at selv huden på forsiden av lårene mine er helt nummen! Kjennes rett og slett ut som begge lårene "sover", som er nettopp det jeg har tenkt å gjøre nå!
I går var en delvis produktiv dag, det ble ihvertfall nok med trening!
Rundt klokka 15 hadde jeg styrketrening sammen med Stig og Kolbjørn. Jeg og Stig varmet opp med 5min snatch mens vi ventet på Kolbjørn. Øvelsene var 5×5 med benkpress, pullup, frontbøy, armpress, markløft og en til jeg aldeles ikke husker.
Det var veldig spesielt å prøve styrke igjen siden jeg ikke har trent det siden jul, som også er unnskyldningen min for at de tok 75kg mer i markløft enn meg. Syke folk!
Rundt 8tiden i går dro jeg og frank ut på tur! Vi endte opp med å jogge opp til Børsetsætra, og det var sykt deilig (og litt vondt)!
Alle som tidligere har lest bloggen min vet jo at jeg er svak for utsikt og elsker jogging, og denne turen ga meg begge!
Men selv om jeg elsker jogging er jeg helt overbevist om at jeg ikke hadde klart å jogge hele veien om det ikke var for Frank! Han er så flink til å oppdatere om hvor langt vi er kommet, hvor lenge vi har igjen og gir tips til teknikk hele veien opp.
Alt i alt en super dag (som virkelig kjennes på kroppen)
Nå står 7 timer jobbing på plan før det blir en 3000m test, håper jeg er like heldig med joggeformen som i går!
I går ble det arrangert bootcamp til inntekt for barn4 avdelingen. Jeg, Mari, Stig og Kalle var Coacher og det var en helt spesiell og ikke minst morsom opplevelse!
Jeg hadde aldri trodd jeg hadde tort å gå rundt og rette på andre folk sin teknikk eller å pushe de, men det gikk!
Alle som deltok og de tre andre coachene var helt rå! Det var utrolig mange som imponerte meg så sinnsykt og ga meg enda mer motivasjon til å pushe videre.
Med loddsalg og donasjon klarte bootcampen også å dra inn 6525,- og en Nintendo Wii til avdelingen, som er veldig imponerende med tanke på at det var ‘bare’ 26 deltagere! Dere er konge!
Hvis noen lurer på øvelsene på bildene er det bare å spørre, men jeg tror de viser like bra som jeg kan forklare.
Det var en fantastisk dag som gjorde at jeg bare gikk rundt og smilte fra øre til øre!
Jeg var også på styrketrening og en fantastisk jogge-fjelltur idag som jeg ønsker å skrive om i morgen, men nå skal jeg sove!
I går hadde jeg mine to første skikkelige treninger på lenge! Det var Kettlebell og Tabata på plan, og fy søren hvor deilig det var!
Med streng beskjed fra Stig måtte jeg bruke 8kg kule, istedenfor 10 og 12 som jeg har brukt tidligere. Dette er jeg egentlig bare glad for, da det ble tungt nok likevel!
Det var så fantastisk deilig å være tilbake! Ikke bare det å trene, men miljøet. Å se igjen folk jeg ikke har sett på lenge og å virkelig pushe på! Det er noe helt spesielt med miljøet rundt Tabata og Kettlebell, for uansett hvor sliten jeg er, så er det noen eller noe som får meg til å smile og le!
Den siste tiden har vert full av usikkerhet og spørsmål. “Hvorfor skjedde dette meg?”, “Når blir jeg frisk igjen?”, “Er jeg frisk nå?”, “Når kan jeg trene igjen?”, “Sprakk nettopp milten min?”..
Idag fikk jeg svar på et av spørsmålene, og svaret var som musikk for mine ører; Jeg kan trene igjen, effective immediately!
Leveren min er litt forstørret, men så lenge som jeg holder meg unna Rugby, fotball, håndball, taekwondo, ju jitsu eller bilkræsjing så skal det gå helt fint å gjøre alt som normalt igjen!
Forrige lørdag sto jeg opp som normalt og spiste frokost. Da jeg satt ute på trappen med mamma fortalte hun at hun skulle dra på hytta til sine foreldre og bli borte noen dager. Panikken bredte seg. Skulle jeg liksom være helt alene ut helga eller lengre? Jeg er jo absolutt ingen fan av å være alene, og missliker stillheten som så mange er glad i.
Kort fortalt; jeg og Kjetil (som da er min ex kjæreste, for de som ikke vet det) pratet om hvor kjedelig og lite innholdsrik begges ferier hadde vert, og det utviklet seg ganske raskt;
Det endte opp med at jeg fant en ferietur til Kreta for to på restplass samtidig som jeg gikk en gåtur med mamma. Uspesifisert hotell, uspesifisert hvor på Øya vi ville havne.
14 timer før avreise fra Gardemoen ble billettene bestilt, vi pakket bare det aller nødvendigste og satte oss i bilen, klar for 5timer kjøretur etterfulgt av 4 timer i fly.
Det gikk vel ikke helt opp for oss hva vi egentlig hadde gjort før vi gikk av flyet på Heraklion flyplass i Kreta. 3timer i buss senere ble vi satt av på Afroditi hotell i Geourgioupolis.
Vi fikk en hybel-leilighet på størrelsen med den gamle leiligheten til Kjetil med kjøkkenhjørne, badekar og en liten veranda. Selv om standaren på hele 'kåken' var litt lav så var det mer enn forventet, og vi trivdes veldig godt der!
Turen varte frem til denne lørdagen klokken 11:30, og vi var kommet tilbake på Sunndal klokken 1 natt til søndag (i går). Jeg vil heller ta meg tid til å lage et bedre innlegg med "happenings" fra turen og bilder senere, men nå vet ihvertfall alle hva jeg har bedrevet med den siste uken! Håper alle hadde en like fortreffelig avslutning på ferien som meg, for gud som jeg har kost meg på turen!
