Jeg sitter her nok en gang frustrert på meg selv. Idag har så absolutt ikke kostholdet vert i nærheten av greit. Jeg spiste Club Sandwich til frokost, slush for å kjøle meg ned, og selv om grillmaten kunne vert ganske sunn med salat og mais til kjøttet så klæsjet jeg på greit med kryddersmør på maiskolben. Toppet det hele med en New Energy sjokolade og en muesliblanding som kunne vert sunn hadde jeg ikke slengt over to sukkerposer med 6g sukker i hver.
Jeg er i en nedovergående spiral, og jeg vet at ganske snart kommer jeg til å se på vekta og begynne å gråte fordi jeg har lagt på meg et par kilo. Jeg vet det så godt i hodet at jeg må skjerpe meg, men kroppen hører ikke etter. Jeg liker å skylde på at det er sommer, eller det at kjæresten min tar litt lettere på kosthold og at dette rammer meg – men det er bare megselv det står på nå.
Jeg har flere planer jeg kan følge og har ingen hindringer (andre enn smaksløkene), jeg bare trenger skikkelig motivasjon, og det finner jeg ikke lengre der jeg har brukt å finne det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg sliter virkelig nå. Alle tips, uansett taes imot med stor takk, jeg må få dette til, om det ikke blir sommerkroppen så vil jeg bare ha kroppen!
Jeg tok en liten runde på Instagram og så igjennom bildene, og jeg har lagt ut hele 60 bilder, bare i Mai! Jeg er fullstendig klar over at det er voldsomt å legge ut 2 bilder om dagen, men det har skjedd mye denne måneden, så da tar jeg en oppsummering her inne også!
I mai har jeg vert på hyttetur med noen av mine favorittmennesker, jobbet hardt for å holde kostholdet i sjakk, gått på tur, møtt min første hund av Neo’s rase (de bare elsket hverandre <3), ryddet frem sommergarderoben, vert på grillfester med venner, gått mer på tur, tatt pers i både knebøy, markløft og frontbøy, vert på konsert, feiret 17mai slik som resten av Norge, fått ny hårsveis (Rastafletter som jeg tok ut idag, faktisk), vert på enda flere turer og i helga var jeg på vikingmartnad!
Dette har vert en fantastisk flott måned, en av de beste på lenge! Det store høydepunktet er selvfølgelig ikke spesielt sjokkerende; konserten med Mumford and Sons. Konserten i seg selv var veldig unikt, da musikken deres er så fantastisk hærlig, men hele opplevelsen av å være i Oslo på sikkert den fineste helga som har vert der på lenge var magisk. Det er noe spesielt med Oslo’s gater, en sjarm jeg egentlig ikke skjønner helt – men digger likevel!
Det andre store høydepunktet var nok badestampkvelden etter bootcampen. Herregud jeg kan ikke huske sist jeg har hatt det så gøy på en fest! Masse latter, god mat, drikke og desverre noen brannsår.
Det må også nevnes at å ta pers i to øvelser samme måned virkelig gir mersmak! Tok 95kg på begge øvelsene – og selv om jeg faktisk klarte 95kg for ca et halvår siden så forsvant mye av styrken i korsryggen da bekkenet mitt ble ‘knekt på plass’ til kiropraktor, så jeg måtte bygge opp de musklene jeg ikke har fått tak på før – så samme pers, bare med bedre og mer riktig teknikk. Utrolig merkelig hvordan litt knekking her og der kan forandre så mye i kroppen.
Takket være massevis med turer og styrketrening (I kombinasjon med relativt bra kosthold) har jeg endelig begynt å se resultater på kroppen min! Jeg har mer enn nokk fett igjen på kroppen, og jeg går egentlig bare og fantaserer om den flate magen som ikke har dukket opp – men jeg har blitt mye mer markert enn før. Om morgenen kan jeg faktisk se antydning til både kjærnemuskulatur og ‘v’ på magen. Stremmer jeg låra blir quadsene sykt tydelige og jeg har bulker både her og der på armer selv om jeg nesten aldri får trent de. Senest i går la jeg merke til en muskel på ryggen jeg ikke har sett før. Har lenge hatt ei såkalt ‘renne’ nedover ryggraden, men om jeg vrir meg eller på en annen måte aktiverer ryggmuskulaturen så har jeg faktisk en slags “V” der også fra korsrygg og opp mot skulderblad!
Jeg er ikke komfortabel med å skulle kaste klærne og vise meg frem, men jeg håper bare jeg klarer å stremme inn kostholdet de kommende ukene slik at jeg faktisk blir så komfortabel!
Nå har jeg skrevet mer enn noen orker å lese uansett, så nå får det være nok! Ha en fin morgen/dag/kveld til de som evt. orker å lese, og ha en fin Juni, det skal jeg!
“V” eller oblique er muskelen som hår rett over hoftebeina og danner en v-form neders på magen. Den er vel mest kjent på menn – men det er nok kvinner som har det også.
Jeg er veldig sterk i magen, det har jeg alltid vert, men jeg har også alltid hatt mye fett på magen så jeg har aldri egentlig set tegn til at jeg har hatt muskler der – før idag.
Da jeg sto opp så jeg nemmelig at jeg har nettopp “V” hvis jeg lener meg til siden slik at musklenen blir aktivert.
Jeg har fryktet dette helt siden jeg innså at jeg er sterk i magen. Det er ikke noe mot de damene som jobber for markerte magemuskler og store armer – jeg har bare ikke lyst på det!
Har drømt om flat mage siden jeg var 12år, men det ser ut som jeg vil ende opp med markerte magemuskler når jeg går enda mer ned i fettprosent.
Men hvis jeg skal være helt ærlig? Jeg likte det jeg så. Jeg vet ikke hva det er, jeg bare elsket det å se en synlig muskel!! Som sagt har jeg aldri vert tynn, så det er alltid det jeg har ønsket, men å se plutselig at det dukker opp muskler her og der er jo sykt kult!
Det er ikke direkte det at jeg synes det er pent, men det er KULT!
Ja, jeg har slått min rekord på 3000m på mølla, gått ned 5kg og en del cm, men det store gjennombruddet skjedde nå for noen timer siden.
Jeg sa nei takk til grandis!
Hvorfor er det så stort?
1. Jeg er et gjennomsyret matvrak når det kommer til alt salt og feit mat.
2. Jeg hadde på en måte cheat day siden jeg uansett startet dagen med Club Sandwich (noe jeg unner meg hver lørdag).
3. Det er 2 uker siden sist jeg spiste godteri eller snacks.
Jeg kunne med god samvittighet tatt imot det pizzastykket, og tro meg, når de hadde stekt to pizzaer her luktet det HIMMELSK og det fristet mer enn jeg kan begynne og forklare; men jeg sa nei!
Det er nok vanskelig å forstå hvor stort det er, men for meg kan det sammenlignes med å gå 3 dager uten røyk og så bli tilbydd en sigarett midt i verste suget.
Jeg tror viljestyrken har økt drastisk, jeg er kommet så godt inn i matplanen at jeg klarer å takke nei til fristelser. Det at jeg ikke har hatt i meg tilsatt sukker på to uker hjelper nok mye det og. Det som er så greit er at jeg har satt opp til at jeg kan ha det ène “cheat” måltidet i uka. Enten CS-lunchen eller en bedre middag, så da har jeg mulighet til å kutte ned på andre måltider for å jevne ut kalori inntaket den dagen.
Jeg skal i bursdag neste helg, så da blir det taco på fredagen, og bortsettfra det blir det “Nazi – kosthold” frem til den 14. april (min bursdag).
Fra mandag av skal også alt av brus og saft ut av kostholdet; selv det som er sukkerfritt!
Jeg har vert mye oppblåst den siste tiden, så jeg må prøve å “pin pointe” hva som gjør det. Det står mellom eple, brus og evt. noe annet jeg har fast på planen, så jeg må rett og slett eliminere en etter en vare for å sette fingeren på det.
Jeg er bare så utrolig glad for at ting fungerer. Rent bortsettfra en mini-meltdown som skyltes mangel på trening så har jeg det utrolig bra for tiden, og det var det jeg ønsket å dele!
Ellers kan jeg informere mine faste lesere (ja alle 6 av dere) at det er mye mer givende å følge min instagram siden jeg poster noe hver dag! samme navn der også! gogo!
Jeg hadde en formsjekk i går (?) og ble gledelig overrasket!
Jeg veide meg og tok bilder fra alle vinkler og sammenlignet de med bildene fra to uker siden, og selv om det ikke var banebrytende stor fremgang – så var det like stor forandring som jeg tidligere har opplevd etter kanskje 1-2mnd!
Jeg er nå kommet ned på 78tallet, altså 78+ kg! Dette var da årsmålet mitt! Jeg ser også at jeg helt sikkert har igjen 3-4kg igjen å ta av, uten problem! Jeg tror faktisk at jeg ikke trenger den “ekstra” planen etter jeg er ferdig med disse 6 ukene!
Jeg må jo uansett følge planen helt eller delvis selv etter jeg er ferdig med de 6 ukene for å opprettholde, men da kan jeg i det minste spise godteri på helg (tipper jeg).
Det er ihvertfall digg å se at det har en virkning, selv etter så kort tid! Jeg kjenner jeg allerede gleder meg til neste formsjekk (dag 28)!
16 min 40 sek sto det idet kilometeren bikket over til 3. Det er akkurat 5 skunder bedre enn i 2007! Min forrige rekord på denne tredemøllen var på 17m 40s, Mai 2014. I 2015 har jeg ikke løpt noe særlig, men i år vil jeg fokusere mer på løping og generelt cardio!
Her er resultatet for litt over 2 år siden, før jeg begynte med kettlebell! 6minutter forbedring!
De nye målene jeg vil sette er disse;
1. 3K på 15min.
Denne blir tøff, virkelig tøff. For å greie det må jeg ha konstant fart på 12km/t, og det er fort. Til vanlig avslutter jeg løpeøktene med et par minutter i 12km/t for å presse ut siste rest av energi, så å holde ut i 15min i det tempoet vil kreve hardt arbeid, mye tøying og perfeksjonere den nye løpeteknikken (som garantert er grunnen til at jeg klarte ny PR).
2. 1mil på 1t eller mindre.
Denne er lettere gjennomførbar. Her må jeg “bare” løpe 10km/t, men siden mitt “løpe behagelig-tempo” ligger på 9.5km/t i følge mølla så går det sikkert ikke på første forsøk. Det nermeste jeg har vert er kaptein dreyer (12km) på 1t 20min.
3. Løpe karihaugen og åsbrona.
Dette er begge “korte” stikk-ut turer som jeg har løpt før. Disse skal jeg klare igjen. Jeg drømmer også om å løpe Haremsdalen men denne er nesten dobbelt så lang og krevende, så jeg har den som et sidemål.
4. Løpe halvmaraton.
Et halvmaraton er vel rundt 22km om jeg ikke husker feil. Dette vil jeg gjøre! Om jeg må ha en liten gåpause etter en time, eller en kort drikke/spisepause driter jeg i, jeg skal bare gjennomføre det på en eller annen måte!
Så det er mine nye mål! Jeg vet ikke om det er mulig å klare alle i 2016, men det er ikke så viktig uansett. Det er bare ting som skal gjennomføres! 3k på 15min har alltid vert et drømmemål, men når det har tatt 2år å klare 1640målet må jeg bare være tålmodig med å klare 1500 målet!
Da starter min 3 ukers “korte” reise. Nazi kosthold, store mengder cardio. Stretching og fysio-øvelser annenhver dag, og ikke minst, det å faktisk være alene.
Klokka 8 idag dro kjæresten til Rep-øvelsen. Så nå er jeg alene.
Jeg er veldig spent på hvordan det vil gå, å bo alene, sove alene og ha fullt ansvar for hus og hjem i 3 uker.
Jeg har naturligvis startet opp med jostholdet, og de to første måltidene var helt greie. Ikke noe å hoppe i taket av men jeg blir vel vant! det viktigste er vel å holde meg positiv, i bevegelse og å teste ulike krydder!
Jeg har mengder av prosjekter å ta meg til, så å underholde meg selv burde ikke være noe form for problem. Jeg har også to sprenghelger (12timer skift) så det spiser jo mye av tiden!
Selv om jeg kjente at jeg nesten begynte å gråte da Andreas dro vet jeg at det er sunt! Akle forhold har godt av en pause (da snakker jeg ikke om den pausen hvor begge går rundt og har sex med andre for å se om de finner noe bedre nei!!) men bare det å kunne kjenne på at man savner hverandre. Gleden av å møtes igjen etter 3 uker tror jeg vil være verdt det uansett.
Nå skal jeg prøve å få ryddet første etasjen, vasket gulv og generelt gjøre husarbeid! Klokka 1330 har jeg kiropraktortime, 1400 får jeg besøk av Tora (som skal overnatte), 1730 skal jeg løpe og på stretching og 1930 har jeg tabata, så dag 1 vil nok gå veldig fort!
Ha ei flott uke, og gjør det meste ut av dagene deres!
Det har seg jo slik her i Norge, at vi ikke har lov til å skryte. Vi skal ikke tro at vi er bedre enn andre og alt det der, men har vi da lov til å skryte over noe vi har klart før?
Jeg vet det ikke akkurat viser sånn kjempemasse, men hvis jeg ser rundt kantene på shortsen og sports-bh’en legger jeg merke til en ting; Det er ingenting som “Tyter” utenfor. Det er knappe 4 dager siden sist jeg hadde på meg den shortsen der, og den så ikke slik ut da for å si det sånn!
Dette er fra første turen jeg var på etter jeg var friskmeldt fra kyssesyka, så det er jo ingen tvil om at mat-mangel har mye å si på at jeg så ut som jeg gjorde, men uansett, jeg vil bli seende slik ut by FlexibleShopper” href=”#76036545″> igjen!
Selv om det er gøy å se på disse bildene og hvor mye slankere jeg var, vet dere hva som er mest gøy? Jeg var fullstendig blind for by FlexibleShopper” href=”#69164260″> hvordan kroppen min hadde forandret seg. Jeg hadde absolutt ingen anelse om hvordan jeg så ut kroppslig, selv om det var flere som kommenterte det. Jeg gikk rett og slett bare ut ifra at de prøvde å være hyggelige fordi de viste hvor hardt jeg prøvde, og hvor streng jeg var i matveien. Beviset på hvor blind jeg var? Dette innlegget! Her refererer jeg faktisk til meg selv som en chubby person, og det rundt da bilde 1 ble tatt.
Til tross for at jeg trodde jeg var tykk, så hadde jeg en veldig deilig følelse. Jeg var mye mer selvsikker enn jeg er nå. Jeg syklet tross alt gjennom sentrum i det antrekket på bilde nr.1, og det ville jeg aldri i verden gjort med den kroppen jeg har nå (Altså, det er samme kropp, bare mer av den).
Poenget her er egentlig at man kan se bra ut, men være helt fullstendig blind for det, og mye av grunnen er denne Janteloven som sier at vi ikke har lov å være fornøyde med oss selv. Så med det sier jeg drit i janteloven, vær fornøyd med den fremgangen du har klart å få! Du har all grunn til å være stolt!
Jeg må bare få ut dette, og det er at livet mitt er helt fantastisk for tiden, og jeg er utrolig lykkelig! Det føles som alt går min vei akkurat nå!
I går var jeg helt alene som instruktør på en kettlebell-time! Det gikk egentlig veldig bra, sett bort ifra at jeg glemte en øvelse og måtte endre litt på opplegget iløpet av de 15sekundene med pause mellom øvelsene! Jeg syntes egentlig ikke det var så skummelt heller, men det kan ha noe med at det bare var 10 stykker der.
Jeg har også begynt å leke litt med ulik triksing eller hva jeg skal kalle det. Stå på hodet, stå på hendene og diverse balanseøvelser.
Skal ikke skryte på meg å være særlig stødig eller stabil i det jeg gjør, men jeg har gått fra å ikke kunne stå på hodet, til å stå på armene (Med støtte) på en uke. All fremgang er jo nettop det; fremgang.
I går fikk jeg min første 5’er på skolen etter jeg begynte på kjemilinja! Jeg hadde prøve om parallellkobling, seriekobling og kombinertkoblinger, og måtte regne ut resistans, spenning og strøm på ulike figurer. Jeg er utrolig fornøyd og ganske så stolt for å være helt ærlig!
Jeg føler alt begynner å løsne nå! Jeg trives med hva jeg gjør, og de folkene jeg gjør det sammen med. For folkene som er i livet mitt nå, er ganske så fantastiske!
Nok en gang ligger jeg alt for sent oppe og føler meg sentimental. Jeg har opplevd og gjort så mye den siste tiden at jeg begynner å se tilbake på hvor det hele startet.
“Good things take time, but great things happen all at once.”
Dette er en quote fra filmen Rat race (av alle ting), som jeg etterhvert har begynt å forstå virkelig er sant.
Bare siden sommeren har livet mitt blitt fullstendig endevendt. Ingenting er som de brukte å være, og det er en god ting.
For et halvår siden bodde jeg et annet sted, spiste 90% drittmat, lå 4 av 7 dager rett ut på sofaen, ble sur da jeg ikke lengre fikk stå bakerst under KB-treningene og gjorde alt i min makt for å komme meg unna den uhøytidelige kettlebell-konkurransen, som jeg til slutt deltok på i Trondheim. Jeg takket som oftest nei til alle sosiale sammenkomster, var ofte deprimert og negativ til det meste. Jeg så ikke mot fremtiden, og tenkte ikke noe særlig på hva jeg ønsket i livet.
Idag hadde jeg for første gang ansvaret for en kettlebell-time, jeg har kvalifisert meg for NM i Desember, begynner å komme meg godt inn i Paleo eller LCHF-dietten og har en helt ny ‘klikk’. Jeg ser helt annerledes på livet, og er mer lykkelig enn på lenge.
Livet mitt føles ganske dramafritt. Enkelt.
Det er ubeskrivelig deilig å føle denne friheten, og Jeg vet nøyaktig når det hele startet. Det startet den dagen jeg bestemte meg for å ta en sjanse, selv om det var det mest skremmende jeg hadde gjort. Den dagen jeg bestemte meg for å prøve noe nytt, og kun tenke på meg selv, uansett hvor egoistisk det måtte være. Den dagen jeg begynte å gjøre ting, bare fordi det var noe jeg aldri kunne funnet på før.
2014, og spesielt sommeren 2014 vil jeg nok huske for alltid. Sommeren da livet mitt forandret seg. Sommeren da jeg forandret meg.
I all hovedsak er det tre mennesker som jeg virkelig føler dyp takknemlighet ovenfor. Tre mennesker som har motivert meg, presset meg ut av min komfortsone og åpnet en helt ny verden for meg. Dere burde vite hvem dere er, men for de som ikke vet hvem eller hvorfor så kan de forklares slik: Det er det mennesket som ga meg første sparket, som aller først klarte å rive meg ut fra mine gamle vaner og åpnet opp en ny verden for meg. Det mennesket som tok seg av meg da jeg var langt nede. Som lærte meg nye ting hver dag, og viste at alt er mulig med rett motivasjon og god hjelp. Det mennesket som aldri tar nei for et svar, og får meg til å hoppe milevis ut av komfort-sonen min, gang etter gang. Det store fellestrekket er at dere alle har gjort en større forskjell i livet mitt enn dere kanskje er klar over.
Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig skulle frem til i dette innlegget, men det føles godt å reflektere over hvor sykt godt jeg har det og hvor langt jeg har kommet. Ikke minst det å ta meg litt tid til å sette pris på menneskene i livet mitt.
^ Noe av det mest smertefullt nøyaktige jeg har lest på lenge ^
