I dag satt jeg og scrolla litt på instagram. Min egen vel og merke. Jeg har en app hvor jeg kan slette 1000 bilder med ett trykk om jeg vil.
Jeg vurderte det siden jeg har fokusert instragrammen 100% mot fjelltur og naturbilder, men så tenkte jeg «Fuck that»! Instagrammen min er jo hele livshistorien min omtrent! Som jeg har sagt ble jeg på en måte gjenfødt i 2014, og der inne ligger alle oppturer og nedturer jeg har hatt de fire siste årene ? jeg vil bare ikke kvitte meg med de.
Her har jeg bilde fra første gang jeg mestret å klatre i tau. Før denne dagen hadde det vert helt umulig for meg å komme høyere enn akkurat dit jeg traff idet jeg hoppet.
Jeg kjøpte en kjole i str. Small i trass, fordi jeg ble så forelska i den og det bare var èn størrelse igjen. Jeg sverget på at jeg skulle komme meg inn I kjolen til bursdagen min, og her er bildet av meg i den kjolen – på bursdagen min.
Dette var en utrolig opplevelse for meg, for jeg husket at jeg var deprimert og helt i kjelleren i tidsrommet bildet til venstre er tatt, men jeg kunne ikke forstå hvorfor. Jeg trives ikke med stor mage og dobbelthake. Jeg sier ikke at folk ikke kan se bra ut med ?litt ekstra? på kroppen, men for meg var det sjeleknusende å se sånn ut så å sammenligne meg var en ufattelig boost.
Det siste bildet er kanskje ikke så utrolig big deal, eller det burde ikke være det, men dette var første gang jeg innså hvor mye jeg hadde gått ned. Jeg vet ikke hvorfor jeg innså det i nøyaktig dette øyeblikket, tror jeg så at hofteleddet var blitt smalere enn låra (?) men jeg var ihvertfall kjapp til å dokumentere det med et stort smil om munnen!
Så ja, dette er jo bare noen få av mange store øyeblikk for meg som jeg har dokumentert der inne (blant en shitload fjas-bilder som jeg kan vurdere å fjerne etter hvert). Jeg klarer bare ikke å skilles fra de, for selv om jeg fint kan lagre alle bildene så er det ikke det samme som å scrolle gjennom og få frem datoene og å se hva jeg skrev i det øyeblikket disse nydelige tingene har hendt.
Noen som forstår hva jeg mener og kan ?relate? eller?
Da kjører jeg på igjen med diett og treningsprogram! Forrige gang klarte jeg ikke å følge planen fordi det rett og slett var dønn kjedelig trening. Jeg skulle ha Yoga to ganger i uka (To be fair ba jeg om dette for å øke mobilitet, men gikk lei).
Jeg fortalte min nye Coach om at jeg trener tung styrke og crossfit og det virka som han syntes det var utrolig kult og at han så frem til å coache meg for å nå nye høyder samt få ned fettprosenten min!
Det ene som kan bli litt interessant er å ta og sende bilder hver eneste uke. Første runden sendte jeg i dag for å vise utgangspunkt, og jeg må posere (Dear lord). Ikke sånn superposering heldigvis, men bare å flexe sånn at han ser musklaturen min og fremgang på den biten.
Jeg føler jeg klarer å få frem beina ganske greit, men ryggen var supervanskelig! Jeg har en sånn teit vane hvor jeg bøyer hodet fremover når jeg tar bildeav ryggen, og det gjør jo absolutt ikke ting bedre, men øvelse gjør mester! Det beste med ukentlige bilder er at jeg kommer til å få hyppigere tilbakemelding, og da er det enklere å holde seg motivert!
Nå skal jeg ha siste skift av siste sprenghelg på en stund, og det er digg det!
Før målte jeg hver femte uke på grunn av skiftplanen min, men nå måler jeg annenhver uke for å bedre se hva som fungerer på min kropp. Nå er det tre måneder siden jeg begynte og det er på tide å se over resultatene.
Resultatene så langt i år (fra tredje januar til nå) er;
Vekt; -3,4kg
Bryst; -1cm
Midje; -5cm
Hofte; -7cm (-0cm)
Rumpe; -3cm
Lår; -2,5cm
Som dere ser skrev jeg -7 (-0) fordi jeg er ikke 110% sikker på at jeg har målt på samme plass hver gang. Navlen min flytta seg når huden ble strammere, så det er jo naturlig at hvor jeg tar mål forandrer seg litt også.
Resultatet er ikke så mye som jeg hadde trodd og håpt, men en kilo i måneden er faktisk bra. Jeg har ikke fulgt en plan eller hatt noen restriksjoner på middag for eksempel, så resultatet er jo positivt. Det er en veldig jevn nedgang som kanskje er enklere å holde på fremover også så jeg slipper det der jævla jo-jo slankinga. Men det må jo nevnes at jeg kunne tenkt meg å ha før sommeren slik at det faktisk går an å kose seg litt med utepils og grilling uten at hele bufferen min sprekker og jeg er tilbake ved start. Kanskje (Og kanskje med stor K her altså) så kan jeg vurdere plan nå etter bursdagen min, for jeg kan garantere at kostholdet ikke blir så jævla godt hverken den dagen eller i Mai når vi drar til Kreta.
Uansett, her er ihvertfall resultatet etter tre mnd med helt vanlig sunt kosthold;
Disse bildene er tatt så og si med 100% samme vinkel på kamera og alt sånn, så det er en veldig korrekt representasjon av fremgangen. Jeg har krympet mye mer denne veien da, så “kulemagen” er fremdeles i full “vigør” dessverre, men den har jo blitt mindre den også (Tror jeg?)
Likevel det ène som reddet målingen fra å bli skuffende er faktisk èt bilde som jeg tok med speilrefleks.
Jeg har ALDRI hatt flat mage, og heller da aldri opplevd å være markert, men bildet viser at jeg faktisk er det nå hvis jeg stremmer magemusklene (Bittelitt) Jeg vil ikke vise det bildet fordi det er tatt med speilrefleks og kvaliteten gjør at det rett og slett ikke er mye som blir overlatt til fantasien, men kanskje en dag når jeg har mer å vise frem, eller jeg ikke trenger å knipe magemusklene så hardt at jeg nesten tisser meg ut for at det skal vises.
Wellwell, that’s it egentlig! Hadde ei ganske god (men kort) ryggøkt idag som dere skal få høre mer om senere!
Nå føler jeg endelig at jeg kommer meg en vei med markløften etter å følt meg ganske stillestående lenge!
Jeg kjørte jo 5×5 på 90kg her om dagen, og idag kjørte jeg 10×10 på 70kg! Det er 7000kg det! For å si det sånn så kjennes det også.
Jeg var så sykt sliten de siste fire settene at jeg nesten ga meg, men jeg kom meg gjennom det! Staheten lenge leve.
Nå ligger jeg flatt på spikermatta med fullt trykk på korsyggen, håper på å forhindre noe stølhet, for i morgen har jeg delfagprøve! Blir spennende å høre hva en nøytral tredjepart mener om jobben jeg gjør!
Nå er det kveld her iallefall, så er det påen igjen i morgen!
Jeg har jo hatt to delvis cheat days nå. Først vafler, pizza og 1/2 boks ben&jerrys på lørdag og litt twist, oreo og restene av ben&jerrys isen I går.
Idag er jeg ca 1kg lettere (800g) enn jeg var på fredagsmålingen!
Veit jo at vekten hopper litt opp og ned av seg selv, men jeg må si det var godt å se det tallet som kom opp! Et tall jeg ikke har sett siden I fjor! I tillegg var det ikke bare tallet som gjorde at jeg fikk en knallstart på dagen, men jeg så flere konturer av magemuskler! Altså de er der under et par cm for mye fett, men de er der! Jeg har faktisk muligheten til å få frem mer enn bare en flat mage og det synes jeg er en god følelse!
Det er jo egentlig vanskelig å ta noen mål på om magetrening funker fordi magen er kompleks og har utrolig mange forskjellige magemuskler som aktiveres av mange ulike øvelser. Derfor var det utrolig digg å se at det var muskler der, for jeg har hatt mindre magefett før uten å se det, det betyr at de øvelsene jeg har gjort faktisk funker bra!
Hva som utløste den akutte vektnedgangen veit jeg ikke. Kanskje jeg spiste mindre kalorier de dagene jeg hadde cheat day til tross for at det jeg spiste var usunt. Kanskje det at jeg slappet av og ikke tenkte noe på hva jeg hadde i meg hjalp, eller kanskje jeg har vert litt overdrevent streng i kosten og gått for mye på underskudd slik at når kroppen fikk noe ekstra å jobbe med så kickstartet forbrenningen. Who knows, who cares, as long as it works tenker jo jeg!
Alle klærne (Hot-pants topp og caps) får du kjøpt på Treningsshop med 25% avslag ut Mars! Denne hotpantsen er den diggeste jeg har faktisk, mykt stoff, høyt liv og null gjennomsiktig!
Nå er det bare to skift før jeg går ut på langhelg! Skal prøve å slappe skikkelig godt av og få senket skuldrene. Tror det har mye å si for vektnedgang sin del samt bare det å føle meg bra. Skal få lest litt, tegna ferdig mitt nåværende prosjekt og bare nyte friheten frem til jeg skal på job igjen! Dessuten skal jeg begynne å få litt cardio inn I treningsritualet mitt med sykling og gåturer så lenge været holder seg! Hele 10 grader nå, og det må man utnytte seg av!
Satser på at kiropraktoren klarer å finne ut hva som foregår med den sene/muskelstrekken også siden den blir værre hver dag, og da er det enklere å vite hva jeg burde holde meg unna. Håper ihvertfall at sykling går bra sånn at jeg kan på spinning på onsdag!
På fredag dro jeg, Andreas & Kolbjørn på hyttetur til Halsa. På lørdag kjørte vi til Kristiansund for å delta på den ukentlige wod’en som vi bruker å gjøre når vi er på Halsa. Dessverre hadde vi fått feil tidspunkt på gruppetimen og kom til avslutningen og fikk da ikke deltatt.
For meg var det like greit, det var mye som jeg ikke kunne deltatt på uansett – som roing og overhead swing, og siden vi kom da vi gjorde fikk vi pratet med fler av medlemmene der.
En av de jeg pratet med kunne fortelle at han har hatt nøyaktig samme problem med skuldra som meg. Han hadde begynt for hardt og dratt på seg betennelse bl.a grunnet trangt skulderledd. Han ga meg mange gode tøyeøvelser som han hadde brukt under sin rehabilitering.
Siden vi likevel hadde kommet fikk vi lov å ta i bruk utstyr av eget valg og egentlig gjøre som vi selv ønsket. Andreas og Kolbjørn bestemte seg for å kjøre den økta som var satt opp for dagen, så da utnyttet jeg meg av at det var erfarne crossfittere der og kjørte både trening av double-unders med hoppetau og øvelser for skuldra (skalert push-up, ring row og tøyeøvelser)
Double unders gikk egentlig som forventet, jeg klarte en og annen innimellom single hopp, men når jeg prøvde å hoppe flere doble på rad fikk jeg ikke nok “snert” i håndledd. Det positive er at jeg fikk egentlig til å hoppe som normalt (vanlig å begynne å hoppe kjappere når hendene går fortere) så det gjenstår bare å få med hendene på korrekt bevegelse.
Dessverre er leggene fremdeles vonde (testa å massere de godt idag og tror det kan være nøkkelen) så jeg må fremdeles ta det med ro der.
Men dette skulle jo handle om skuldra.
Jeg kjørte vel 3×10 på begge skulderøvelsene pluss en del tøying. Jeg fikk ikke noe vondt underveis eller rett etterpå, men da vi kom på hytta føltes det som et blåmerke på framsiden av skuldra. Jeg frykta at det hadde blusset opp igjen, men da søndagen kom var smertene helt borte igjen!
Jeg har jo omtrent ikke brukt skuldra det siste halvåret, så det må rett og slett bare ha vert sliten-vondt. Mye tøying og “mye” (i forhold til hva jeg er vant til) trening på en dag gir naturlig nok ubehag. Har jo “vondt” uansett muskel som blir brukt til tung eller uvant trening.
Idag trente jeg to fysioøvelser + litt rumpe/rygg. I tillegg har jeg på jobb gjort de oppgavene jeg har vert “fritatt” fra grunnet skulderen de siste ukene under rehabiliteringen (opptrening + mye hvile) og det føles utrolig bra! Jeg har gjort så og si alle oppgavene uten problem, og bare én ting ga smålig ubehag som gikk over rett etter jeg var ferdig.
Jeg er så ufattelig glad for at ting fungerer! Etter hver oppgave jeg har gjort har jeg tatt meg et minutt til lett tøying og enkelt og greit rulling av skuldrene.
Jeg tenker at de dagene når jeg er på jobb så kan jeg ta det helt med ro på hjemmefront slik st skuldra får hvile godt mellom hver gang jeg bruker den.
Det ble jo et monster av et innlegg, men jeg blir bare så lykkelig og *munndiareisk* når ting går riktig vei!
Håper dere andre også har hatt en like god mandag som meg!
Dette er en øvelse jeg har vert forelska i siden jeg først så den! Ettbeins-knebøy liksom, jeg syntes det så dritkult ut og var veldig klar for å lære meg denne øvelsen som er tung på bein og balanse. Det var vel nyttårsforsett i årsskiftet 2015/2016, kanskje tidligere også.
Endelig får jeg det til!
Ikke bare med ètt bein og èn repitisjon heller, men flere og på begge beina. Jeg er riktig nok veldig mye svakere i høyre bein, i tillegg til nedsatt balanse i den ankelen, men jeg kommer meg ned og opp igjen!
Det er ikke så viktig hvor mange jeg klarer heller, men bare at jeg får det til! Så lenge som at jeg klarer èn og annen så kan jeg trene på det. I går tok jeg jo 5 per fot, men da klarte jeg ikke mer på høyrebeinet når jeg skulle ta neste sett.
Jeg er bare så glad for at jeg endelig klarer det. Enda et mål nådd, selv med ei arm som ikke fungerer! Det er virkelig slike oppturer som gjør at jeg klarer å komme meg igjennom dagene uten det jeg kaller “skikkelig trening”. For jeg klarer ikke trene 100% på noe når skuldra er betent, man blir alltid så passiv, selv på vanlig knebøy må jeg vurdere hvor jeg skal holde armen for å ikke irritere den med bevegelsene, så da er det så utrolig godt at jeg likevel kommer meg fremover på noe!
Siden jeg har gått inn i en fase hvor jeg prøver å trene 100% uten stenger og vekter for å være helt sikker på at skuldra på ingen måte blir berørt, så kommer jeg til å prøve å satse på denne øvelsen. Generell opptrening av balanse og teknikk på denne øvelsen vil være hovedmålet mitt fremover (og naturligvis fysiotrening for skuldra sin del). Jeg føler meg skikkelig motivert!
For litt over en måned siden skrev jeg et innlegg om at jeg var utrolig blind jeg var i sommer da jeg så bedre ut enn jeg klarte å innse på den tiden. I dag fikk jeg en motsatt opplevelse.
Jeg skulle egentlig prøve å sortere bildene mine fra den eksterne harddisken, men som vanlig endte det opp med at jeg bare bladde gjennom bilder, helt til jeg kom over noen jeg ikke hadde sett siden de ble tatt.
Bildene jeg fant var fra Juli 2015, da vi var på kurs innen Olympisk Vektløfting (OLY). Bare for å ha det helt klart, jeg er ikke akkurat i min beste form for tiden på grunn av lavere aktivitetsnivå og at jeg ikke har begynt med kostholdsplanen, men likevel er forskjellen fra da til nå skremmende;
Jeg måtte bare ta på meg samme klær for å se forskjellen. Jeg prøvde å stille meg opp sånn ca likt som på det første bildet, men ser jo nå at det faktisk ikke spiller noen rolle, forskjellen – uansett stilling – er alt for tydelig.
Det jævligste er at jeg husker at jeg kommenterte at det var vanskelig å dra stanga opp og legge den på skuldra fordi magen min var i veien, likevel innså jeg ikke at det ville gått bra, hadde bare ikke magen min vert et jævla fjell. ALTSÅ HALLO!! Når du ikke lengre ser tærne i dusjen så burde man faktisk ta et hint. PS: Gilde ringte, de ville ha tilbake pølseskinnet sitt. Jeg prøvde å veie meg en gang, men baderomsvekta løp sin vei da den så meg. OH! bare èn til; Hva er forskjellen på Gunnhild i 2015 og ei gjødselbille? Gjødselbilla spiser mindre dritt.
Sånn. Nå er jeg ferdig.
Fra spøk til alvor, jeg kan ikke huske at jeg var så ‘stor’. Jeg husker ikke å ha følt meg overvektig, eller at jeg skjønte at jeg hadde lagt på meg så mye. Dessverre, det jeg husker alt for godt, er hvordan jeg kunne begynne å gråte av mitt eget speilbilde, men forsto ikke hvorfor jeg hatet det så mye. Jeg trodde jeg bare var hormonell.
Jeg burde egentlig innsett at jeg begynte å bli stor da vi skulle på klubbmesterskap i kettlebell. Dette var i starten av August, omtrent to uker etter kurset. Jeg husker at jeg var gråtkvalt da jeg måtte veie meg inn og alle kunne se hva som sto på vekta. Det var en grusom følelse, når man ikke veit hva man veier, og tror man ikke har lagt på seg særlig mye, for så å få et tall større enn de verste forventningene slått i trynet. Likevel så var jo dette ‘bare et tall’, kanskje jeg trodde det var vannvekt, eller muskelmasse. Jeg skjønte i hvert fall ikke at jeg faktisk var på grensa til overvektig enda. OG JEG VAR FAKTISK DET. For å regne ut med BMI (som naturligvis ikke er en fasit, men likevel en liten pekepinn) så var jeg overvektig (BMI på 28), og 5-7kg unna å være kandidat for slankeoperasjon (gastric binding).
Jeg mener ikke det er korrekt på noen måte fordi jeg er fremdeles overvektig ifølge den kalkulatoren (BMI på 25), men dere skjønner tegninga.
Jeg husker også veldig godt en annen hendelse, dette var to uker etter klubbmesterskapet. Vi skulle i et større familieselskap og jeg hadde bestilt meg flere nye kjoler for anledningen. Problemet var bare at jeg bestilte i min gamle størrelse. Som sagt var jeg aldri klar over at jeg hadde blitt så stor. Det var en kamp, rett og slett. Jeg prøvde på en etter en av disse nydelige kjolene – I “min” størrelse – og de passet naturligvis ikke. Det endte faktisk med at den siste jeg prøvde (Da jeg var svett, sliten og på gråten), satt seg fast. Jeg rev i stykker glidelåsen for å få den av meg og satt meg ned på badegulvet og hylgrein. Det var en forjævlig følelse, rett og slett.
Jeg tror det var da jeg skjønte det. Jeg hadde jo så lyst til å skylde på nettbutikken for at de produserte alt for små kjoler i forhold til størrelsene. Det er jo alltid enkelt å skylde på alle andre enn seg selv – men innerst inne viste jeg vel at noe måtte gjøres. Jeg ser jo på bloggen at det skjedde ting i perioden etter dette, jeg fant også et formbilde fra oktober, så jeg tipper jeg hadde begynt så smått å skjerpe inn og ville ha bilder for å følge prosessen.
Jeg veit at fra klubbmesterskapet i August til Mars så hadde jeg gått ned 8kg på egenhånd, etter dette kjøpte jeg jo kostholdsplan og gikk ned fem ytterligere kilo før Juni da jeg var på mitt desidert letteste. Per dags dato er jeg ganske lik sånn jeg var i Mars i fjor når det kommer til vekt, men noe ‘strammere’ ifølge kroppsmål.
Egentlig er det jeg ville frem til med innlegget at fysisk form og utseende har alt å si for det psykiske velbehag – uansett om man innser det eller ikke. I sommeren 2015 var jeg deprimert og uvel uten å være klar over at jeg hadde blitt lettere overvektig, men i sommeren 2016 var jeg utrolig lykkelig og selvsikker – uten å se hvor bra jeg så ut i forhold til året før. Akkurat nå er jeg på mellomstadiet. Jeg veit jeg har ei ganske sunn vekt og at jeg ikke ser ut som, vel, “Gunnhild2015”, men jeg veit også at jeg klarer bedre. Jeg gikk ned TRETTEN KILO, og de første 8 helt på egen hånd, uten kostholdsplan eller måltidserstatninger.
Jeg veit jo fra i fjor at jeg har minst fem kilo på kroppen jeg ikke trenger, sikkert enda mer også siden målet er å lure frem noen mageruter. Etter å ha sett disse bildene veit jeg også hvor jeg kan ende hvis jeg ikke begynner å ta kostholdet mer seriøst igjen, så jeg føler meg endelig klar. Jeg ønsker å satse på kostholdsplanen, så da får jeg heller gå glipp av kosekveldene med potetgull og brus. Jeg vet jo at “Nothing tastes as good as fit feels” er et ganske stygt ordtak, men det er mye sannhet i det også, og jeg vil heller føle meg som jeg gjorde i fjorsommer, enn i 2015…
Alle som har lest et blogginnlegg om trening, vektreduksjon og kostholdsregulering har nok kommet over den lille ‘talen’ i slutten av innlegget. Ja selv jeg har skrevet den lille talen opptil flere ganger. Den går ca slik; “Vekta er ikke så viktig så lenge man er aktiv og frisk.” “Litt fett på kroppen er bare sunt!” “Muskler veier mer enn fett, så det er normalt å legge på seg når man trener!”. Dere skjønner regla. Dessverre kan ikke disse fornuftige kommentarene tilføres alle tilfeller. Ihvertfall ikke i mitt.
Dette er meg for ganske nøyaktig et år siden.
Jeg smiler og har en ‘tommel-opp’, men er på ingen måte lykkelig her. Få timer tidligere sto jeg gråtkvalt på innveiingen, og så at jeg var like tung som min nesten 10cm høyere kjæreste. Å veie det samme som kjæresten, eller noen andre for den saks skyld var ikke det som var mest skremmelde, det var tallet som skremte meg. Et år før dette hadde jeg sverget på å aldri bli tyngre enn 80kg igjen. Desember året før var jeg 80 blankt på innveing før NM i kettlebell, og her var jeg nesten 88kg tung. Si hva faen dere vil om at vekt er bare et tall, og ikke spiller noen rolle, men det var ikke 8kg muskler som hadde lagt seg på hoftene for å si det sånn!
Etter dette gikk det opp for meg hva jeg hadde gjort mot kroppen min de foregående 8 månedene. Alt jeg jobbet så utrolig hardt for i 2014 var ‘ruinert’, og jeg betalte prisen for vektøkningen.
Omtrent 20 dager etter dette skulle vi i et selskap, og jeg hadde kjøpt inn mange kjoler i det jeg trodde var min klesstørrelse. Vi var tosammen om å prøve å få de på, men vi hadde ikke sjangs. Jeg var for tjukk til samtlige av kjolene mine, både nye og gamle. Jeg satt i en haug av for små kjoler og hylgrein, rett og slett. Jeg var knust.
Dette var heller ikke siste gang noe lignende skjedde. Andreas var så heldig som til stadighet fant meg foran speilet, hvor jeg sto og grein og studerte alle mine feil. Jeg var helt ødelagt, både fysisk og psykisk. Jeg hadde latt meg selv forfalle så mye at jeg ikke så mål på hvor jeg skulle begynne å reparere skadene.
Hvordan jeg gjorde det er egentlig irellevant til historien her, men å gå ned i vekt var omtrent livsviktig for meg. Jeg er per dags dato ti kilo lettere enn på bildet over. Jeg er langt fra fornøyd og vil alltid komme til å jobbe med kroppen, men jeg er lykkelig. Jeg gråter ikke foran speilet lengre heller, så er det sagt. Istedenfor å se på meg selv med forakt, så ser jeg på meg selv med nysgjerrighet nå. “Akkurat her kommer det til å dukke opp en muskel hvis jeg blir litt slankere” er en favoritt. Jeg vet at det går an. At vektreduksjon ikke er en myte, og jeg har faktisk alt jeg trenger for å kunne gå ned mer i vekt, og selvfølgelig å holde meg nede.
Jeg har sluppet tøylene veldig mye i det siste. Jeg har slappet mer av og er ikke så strukturert eller nøye når det kommer til mat, men jeg er klar igjen. Etter dette bildet dukket opp på profilen har en glød sprunget frem i meg. Jeg må holde koken. Jeg må skjerpe inn før alt sklir ut slik det gjorde året før. Jeg kan bare ikke havne i den situasjonen hvor jeg blir uvel av eget utseende.
Å gå ned i vekt er ikke noe vi gjør for å gjøre andre fornøyde skjønner dere. Jeg slanker meg ikke for at folk rundt meg skal si “Wow du ser bra ut!” eller at kjæresten skal synes jeg ser bedre ut. Jeg ønsker å gå ned i vekt og holde meg nede for å ikke måtte havne i en situasjon som den jeg var i for et år siden, hvor jeg hatet alt med meg selv, og var deprimert. Jeg vil ikke måtte begynne på nytt, og jeg vil aldri, aldri se ut som jeg gjorde på dette bildet.
Idag kjørte jeg og Frank formsjekk igjen for femte gang i år! Som jeg skrev i går har vi sjekk hver måned den 20. Vi tar bilder fra alle sider (i noen lunde samme antrekk hver gang) og tar i hovedsak mål av 5 punkter.
Lår, legg, hofter/kjærlighetshåndtak, midje og rygg/bryst. Jeg har ikke målene foran meg, og er heller ikke gira på å legge ut de enda, men jeg har fordelt på disse 4 månedene gått ned 26cm og nesten 10kg! Jeg er veldig kritisk til egen kropp, og ser sjeldent noe positivt med meg selv – men jeg synes faktisk det er sykt kult at jeg har gått ned såppas! Dessverre så er det ikke bare “kult”, for jeg er bittelitt frustrert. Jeg tenker jo selvfølgelig “YES!! Virkelige resultat!”, men så kommer den kritiske stemmen inn “Tenk hva du kunne oppnådd om du ofret alle cheat-meals’a?”.
Det er jo bare typisk meg å skulle ødelegge noe positivt med negative tanker. Tenker at jeg kunne gjort enda bedre. Jeg kunne hatt helt flat mage, eller markerte muskler på beina når jeg står vanlig. Jeg knuser egentlig selvtilitten min med slike tanker, men jeg tror også at det er disse slemme tankene som driver meg. Hver trening, hver kilo jeg går ned og hver cm som forsvinner så tenker jeg bare “Du kan bedre enn dette!!”, så gjør jeg bedre neste gang. Det er kanskje ikke så dumt å være kritisk til meg selv, så sant det ikke går over stokk og stein. Jeg ønsker virkelig ikke en spise eller treningsforstyrrelse (Eller å dra på meg flere skader).
Når jeg likevel skriver om skader; Var jo på MR idag også, og da sto håndledd for tur! Jeg snakket jo med radiologen eller hva det kalles før jeg gikk inn og ut fra min forklaring så mente han at det kunne være “trange tilstander” som gjorde at jeg har vondt. Rett og slett at det er noe som ligger i klem. Jeg håper han har rett, for da er det en relativt grei sak å få løsnet opp!
Før jeg dro inn på MR rakk vi også både å gå på tur og shoppe litt, så det kommer ut bilder både fra tur og hva jeg kjøpte enten ikveld eller i morgen! Ikke at noen bryr seg med tanke på at jeg har knappe 5 besøkende på bloggen om dagen. Det er egentlig ikke noe bedre at jeg sitter her og skriver til meg selv enn de som prater med seg selv. Men igjen, det er tross alt mest for meg selv slik at jeg kan se tilbake på dette om et år – når jeg er tjukk igjen! #alwayspositive
