Det begynner faktisk å nerme seg nyttår. Herregud dette året har rast forbi, men det er tema for en senere anledning.
“New year, new me.”
Hvert år er det på tusenvis av folk som ønsker å forandre noe over nyttår, og veldig mange av de ønskene er relatert til trening. Det finnes tusenvis av innlegg og artikler om hvorfor du burde trene. Hvilke øvelser man får mest ut av å gjøre. Hvor ofte bør du trene. Når bør du ha hviledag? Hvor mye du skal spise, hva skal du spise og når er det greit med en cheat day. Det er absolutt ingen mangel på plasser hvor du kan tilegne kunnskap om trening og kosthold – Så da burde det jo være enkelt.
Så er vi plutselig i 2017. Du hæler deg gjennom noen cardio- og styrke-økter, tvangs-spiser tørre knekkebrød og skyr mens du lengter etter lørdag når du endelig får en fridag fra kosthold og trening. Før Januar er over har du allerede mistet den gnisten du hadde den 31 Desember, da du fortalte alle som ville høre på hvordan dette ville bli året du forandret deg for godt.
Det er ikke meningen å hetse noen som ønsker å forandre seg over nyttår, det er en flott ambisjon, men så alt for sjeldent vellykket. Selv hadde jeg nok ikke klart det hadde jeg ikke gått inn på den første gruppetimen med kettlebells på nyåret i 2014. Før dette brukte jeg treningsrommet på arbeid. Der satt jeg med en 6-kilos hantel og tok biceps-curls, tok utfall, knebøy og sit-ups. Det var tross alt de eneste øvelsene jeg viste om på den tiden. Jeg var ganske hekta på jogging da, men løp jo aldri mer enn 3km. For å være helt ærlig; det var ganske deprimerende.
Jeg gjorde det fordi jeg måtte, ikke fordi jeg ville, og det var veldig enkelt for meg å droppe treningene de dagene jeg egentlig ikke hadde lyst. Så fant jeg kettlebell, og jeg syntes det var dritgøy, og sånn ble jeg bitt av basillen.
Her er da altså cluet; man vil aldri lykkes med en livsstilsendring hvis man synes det er et jævla slit, og man ikke har noe lyst å hverken spise det man burde, eller å være i fysisk aktivitet. Det tok meg relativt mange nyttårsforsett for å komme hit hvor jeg er nå, og jeg hadde sikkert aldri klart det om det ikke var for at jeg fant en treningsform jeg syntes var gøy. Etterhvert som formen min ble bedre, så var plutselig alt av aktivitet moro (Bortsettfra hoppetau i starten, for det fikk jeg faen ikke til!)
Se på det slik; Om du ble veltrent av å se på tv så ville du gjort det hele tiden (Kanskje du allerede gjør det uansett), så hele poenget er å finne den aktiviteten du finner glede i. Prøv alt, og da mener jeg alt. Prøv løping, prøv styrketrening, prøv gruppetimer, yoga, aerobic, kettlebell, crossfit, håndball, fotball, dvergkasting – you name it! Hvis man finner noe man virkelig liker så føles det ikke som et gjøremål som du må gjennomføre, men noe man tar seg tid til fordi man ønsker det.
Jeg synes for eksempel at crossfit er dødsmoro, men det er absolutt ikke for alle. Det er svintungt, og man må kjenne egne grenser for å ikke brenne seg ut med en gang. Dessuten er det svært teknisk, så selv om jeg naturligvis oppfordrer absolutt alle til denne treningsformen, så kan det lønne seg å ha trent litt fra før av, både for teknikk og mobilitet sin del.
Uansett så oppfordrer jeg nå som hvert år at du begynner med en gang, og ikke venter til Januar. Om du tenker at du vil vente til nyttår med å melde deg inn i noe treningssenter så er jo selvfølgelig det greit, men kjøp deg noe så enkelt og billig som ei yoga-matte. Ta stretching foran tv’n når du likevel skal se på noe. Kjør 3x10rep med sit-up, knebøy og push-ups (Jeg skulle anbefalt burpees, men jeg har aldri møtt noen som fikk lyst å trene mer etter sine første 30 burpees). Søk opp yogaøkter, hiit-kroppsvekt-økter og lek deg litt. Til slutt kan du komme over noe du virkelig digger, og da er du plutselig i gang.
Jeg skriver dette fordi jeg håper at så mange som mulig faktisk slenger seg på ‘treningstrenden’, for jeg har aldri hatt et bedre liv enn det jeg har nå, nå som trening er livet mitt.
