Better sore than sorry.

I går hadde jeg en relativt kjapp økt, men den var ikke mindre vond av den grunn.

Kjørte back squat og deadlift til max og deretter ned igjen med max rep på hver vektskive (tok av den ytterste vektskiva hvert sett). Max på begge øvelsene var 90kg. Kjenner jeg har lyst å “leke” litt med å ta mange reps på en lavere vekt en liten stund for å se hvordan det fungerer på fremgang.

Vi avslutta økta med en wod.
3 runder på tid:
30 hopp med hoppetau
10 Clean squats med hantler (7kg per)
10 burpees
30 hopp med hoppetau
2min pause før neste runde.

Tror jeg endte på 18minutter slik omtrentlig. Her kommer da overskriften inn, jeg er sååååår i hele kroppen. Jeg forsto ikke hvordan jeg kunne være støl i ‘vingene’ og armene, men så husket jeg burpees.

Selv om det er kjempegøy med random wod’s som crossfit.com legger ut, så kunne jeg tenkt meg å teste de offisielle wod’sene også, ånn som cindy, helen, fran og murph.
Murph er da som følger;
1 mile Run
100 Pull-ups
200 Push-ups
300 Squats
1 mile Run

Hvordan skal jeg som ikke tar EN strak push-up få til 200? Ikke gjennomførbart, obviousely MEN – det finnes andre mer gjennomførbare wod’s og man kan alltids kjøre scaled.

Jeg har bare fått så utrolig dilla på crossfit. Kanskje fordi kroppen min kan virke ‘bygd’ for det. Jeg er naturlig sterk på grunn av kroppsbygning. I tillegg er jeg sta og jeg elsker å ha det vondt. Få ting føles bedre enn såre muskler og blodsmak i munnen, som er sykt med tanke på hvor vondt det egentlig gjør der og da.

De største svakhetene jeg har så langt innen alt crossfitrelatert er push-up, pull-up og alt innen tauklatring (Spesielt legless). Jeg trodde kanskje at hoppetau var på listen også, men det kommer seg hver gang jeg prøver. Eneste problemet er at jeg terger opp beinhinnebetennelse. Jeg har nok ganske lett for å få det, men jeg må bare fortsette å øve til jeg klarer lettere og mer skånsom landing.

Jeg trenger noe å strebe etter annet enn motbakkeløp og fjellturer, for jeg bor tross alt i Norge hvor sommeren og utesesongen (for noen som missliker alt vått og kaldt) varer knappe to måneder.  I tillegg trenger jeg å skulle strekke meg etter noe mer ‘overkommelig’. I de fleste sportene der ute er de definitivt beste i sine respektive grener unge. 18+ men under 25. I crossfit så er de i toppen oftest 25+. Jeg vet jeg ikke er “gammel” enda, men jeg trenger tid for å bygge meg opp, og jeg drømmer om å kunne konkurrere en dag. Ikke om å bli best, naturligvis, men jeg fantaserer om å kunne være en inspirasjon for andre, og å føle meg vellykket. De som faktisk har fulgt meg så kom jeg ikke særlig langt innen kettlebell. Ikke sammenlignet med de andre som konkurrerer ihvertfall.

Jeg gleder meg virkelig til å fortsette med trening. Det er endelig blitt skikkelig gøy igjen. Jeg har egentlig lyst å trene hele tiden! Det er dette livet mitt handler om, og jeg nekter å la noe komme i veien for det.

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg