Drikke en halvliter med en tampong i hver munnvik.
Spise en appelsin med tannkrem som dip.
Spise ditt eget russekort.
Signatur av 5 fremmede på undertøy. Denne bh’en var ikke særlig god uansett, så det gikk bra å ofre den. Haha!
I tillegg satt jeg under pulten i en skoletime. Det syntes læreren var veldig morsomt for vi var to som satt under pulten, og vi var de eneste som gjorde det vi skulle.
Alt i alt har faktisk denne russetiden vert bedre enn den forrige, jeg har hatt mye moro og angrer ikke på noe!
Kanskje bortsettfra dette.. dette var en dårlig idè…
Jeg fikk også sikkert rundt 40 signaturer på ene t-skjorten min, som rett og slett var langt over hva jeg hadde forventet!
Jeg er nå klar for å tilbake til hverdagen med trening og riktig kosthold! Jeg satser på at skulderen blir bra igjen snart, for selv om den “brenner” nå tror jeg den bare er støl, og jeg begynner med lavkarbo fra og med idag.
Til frokost spiste jeg egg og bacon, men her er problemet; Jeg elsker sprøtt bacon, så jeg lot det ligge i pannen veldig lenge og uten at jeg merket det ble det svidd. Da jeg gikk og sjekket virket det som det svidde baconet hadde “Smeltet” og var blitt til et slags svart slim. Utrolig sært, har aldri opplevd lignende! Kan ikke forstå annet enn at baconet rett og slett har “forkullet” seg og blir blandet inn med fettet i pannen, og derfor ble det som et slim, men kom gjerne med en annen forklaring hvis dere har det!
Nå må jeg ha meg tilbake til skolearbeidet. 1 uke til innlevering av årsrapporten, og jeg har mye jeg må rette opp i!
Det by FlexibleShopper” href=”#”>første møtet med trening får vi ofte på skolen, enten i friminuttene eller i gymen. Etter egen erfaring er friminuttene ofte brukt til enten slåball eller fotball. Her kommer den første dårlige erfaringen inn, for er du dårlig i sport, så blir du valgt sist. Barn er frekke, de tenker ikke over det å skulle inkludere alle og å holde munn hvis de ikke har noe pent å si.
Da jeg gikk barneskolen ble alltid de to beste (Evt. de som kom først på banen) satt på hvert sitt lag, og de skulle velge en og en av oss andre til sitt lag. Her ble da de beste valgt først, og de dårlige til slutt. Jeg opplevde faktisk det å stå igjen som sistemann, og en fra det laget som egentlig skulle velge/få meg sa til det andre laget; “Dere kan bare ta henne dere.” fordi de ikke ville ha meg på laget. Dessverre er det ikke bare barna som er frekke og mangler evnen til å inkludere alle. De som kanskje er aller verst er gymlærerne.
Jeg sier ikke at alle gymlærere er forferdelige mennesker, men de fleste jeg har slitt med opp igjennom har vert fæle, og en spesifikt. Jeg nevner aldri noen med navn, men jeg kan jo likevel fortelle litt om hvordan han er. Kunnskapen hans om kropp og kosthold er like utdatert som brillene hans, og det eneste han gjør er å kjefte og notere + og – i den lille blokken sin. Flere av mine 10-15år eldre venner er sjokkert over at han fremdeles er i live og jobber, fordi han var en fossil allerede da de gikk skole. Han har stadig vekk med seg barnebarnet inn i gymsalen, og endte da opp med å sette oss elevene til å gjøre noe for oss selv mens han sitter og underholder henne. Han setter oss også til de dummeste oppdrag.
For å gi et eksempel; En dag skulle vi ha fjelltur i gymen. Målsetningen var å oppnå høy puls selv om man har lav fart (Da å gå i motbakke). Men siden vi bor på en slik “flat plass” som Sunndalsøra og nermeste bakke ligger omtrentlig 23m unna gymsalen (Sense the sarcasm please), så måtte vi produsere vår egen fjelltur. Da med benker som skulle forestille trestokker, madrasser som skulle være “myr” og 3 bukker i stigende høyde som skulle være “motbakke”. På denne fantastiske måten fikk vi alt strevet med det å gå fjelltur, uten å måtte slite med ting som sol, frisk luft og utsikt på toppen.
I tillegg skulle samtlige av oss ha 170 i puls iløpet av 10minutter (For dette har han utregnet ut ifra et idiotisk eksempel at stemmer med vår alder), og vi fikk ikke lov til å løpe. For det første har jeg en absolutt max-puls på 180 (Jeg har testet), og for det andre var det 6 “hinder” fordelt på en hel gymsal, så det ble masse dødtid mellom hindrene i tillegg til at hinderne var elendige i seg selv.
Uansett hvor irriterende denne gymtimen var på grunn av det selvsagte (at jeg ville på fjelltur, og fikk ei hinderløype), så var det ikke det som var verst. Jeg fikk 3- på denne oppgaven fordi jeg ikke fikk høyere puls enn 130, og her kommer irritasjonen inn.
Gymlærerne har en A4 plan med hva vi skal få til, og hvilken karakter det vil gi. Antall push-up, sit-up og hvor langt vi hopper er ting som spiller inn på karakteren fra 8 klasse til siste året på videregående. Hvor fort vi løper 3000m, hvor langt vi kommer på cooper-testen og hvor høyt vi hopper har også en innvirkning på karakter. De tingene de legger vekt på har ingenting med hvordan kroppen vår skal fungere i arbeidslivet å gjøre; og det er urettferdig mot alle!
Jeg klarer kanskje 1 normal push-up, men tar mer enn 200kg i beinpress. Jeg hater å by FlexibleShopper” href=”#”> spille fotball som eneste jente mot 10 nypubertete(?LOL) gutter, men har stort engasjemang i alt jeg gjør (Helt til noen kommer i 40km/t mot meg), så hvorfor får jeg bare en middels god karakter? Jo, fordi gymlæreren ikke gidder å lage et oppsett som gir alle en fair sjangse til å vise hva de kan. Iløpet av skoleåret blir vi satt til å by FlexibleShopper” href=”#”> spille fotball kanskje 1/4 av dagene, og hvis vi som er jenter ber om å få gjøre noe annet blir vi sendt til apparat-rommet, men han kommer aldri og ser på hva vi gjør. Noen er flinke til å danse, noen er gode i fotball, noen er veldig sterke eller kan alt om trening og kosthold. Så hvorfor fokuserer de alltid på det vi ikke får til, istedenfor det vi faktisk klarer?
Som Albert Einstein sa: “Hvis du dømmer en fisk ut ifra evnen dens til å klatre et tre, vil den hele livet tro den er dum.“
Jeg vet jeg har sklidd litt ut på matfronten de siste månedene, men jeg er ikke den eneste! Jeg kjenner omtrent to by FlexibleShopper” href=”#”> personer (som jeg omgås) som spiser sunnere enn meg, men likevel nesten ingen som ser verre ut enn meg.
Jeg trener hard, ofte, får i meg nok vitaminer og søvn, men likevel øker jeg bare i vekt. På samme tid har jeg venner og bekjente som ikke spiser noe med mindre det er fritert og dyppet i dressing, og det mest aktive de gjør er å holde opp telefonen sin mens de scroller gjennom facebook, og disse er slanke! Det føles bare så urettferdig å måtte jobbe så hardt for noe som andre har, uten å løfte en finger, eller engang sette pris på det.
Begge foreldrene mine er (var) i sin ungdom slanke, det samme med mine besteforeldre. Selv om kraftig matlyst ligger i nær slekt, så gjør ikke overvekt det, så det gir ikke mening at jeg skal slite med å komme meg ned i vekt. Selv om jeg var kjempetynn på hele kroppen da jeg var yngre, så hadde jeg alltid “Tjukk” mage. Mamma sa jeg ikke skulle begynne å trene den bort hver gang jeg klagde, “Det er valpe-fett, det forsvinner når du blir eldre.” men nå er jeg tross alt 22, og jeg har fremdeles dette “valpefettet” og jeg føler jeg aldri vil bli kvitt det. Jeg har vel egentlig ingen rett til å klage på dette nå, for jeg har vert på en “Feit-og-usunn-mat-bender” ganske lenge, men det er så tungt å skulle begynne når jeg vet hvor sykt mye jeg må gi opp for å få by FlexibleShopper” href=”#”> resultater..
Forrige gang jeg gikk ned nok i vekt (og omkrets) til at jeg følte meg komfortabel i min egen kropp hadde jeg først vert så syk at jeg ikke spiste stort annet enn vannmelon 1mnd, trente så mye at jeg nesten møtte veggen og var så sliten at jeg nærmest sovnet på flekken hver gang jeg hadde trent. Det er ikke meningen at jeg skal måtte leve slik for å få resultatene jeg ønsker vel?
Det er ikke bare vekten jeg sliter med heller, men generelt at jeg aldri er frisk. Jeg har følt meg småforkjølt i sikkert 2-3uker, også er det den skuldra som aldri vil bli heeelt frisk. I går da vi gikk tur låste leggen min seg helt, og jeg følte meg utmattet hele turen. Det er så urettferdig at når jeg prøver å snu om livet så møter jeg bare motgang..
Idag skulle jeg teste en flettekrone, sånn som går hele veien i rundt hodet. Det var overraskende enkelt å få til, selv om den ble litt “Messy” første gangen jeg prøvde, så syntes jeg nesten det ble bedre enn ei rein og ryddig flette!
Her er første forsøket, som da ble litt “Rotete”, men jeg brukte ikke børste engang så.
Andre gangen ble det mye strammere flette, men syntes den første var bedre uansett! Man fletter bare sånn “Dutch braid” som begynner bak øret, og fortsetter som en krans hele veien rundt.
Hvis du vil ha krone fletter du helt ned og legger den fletten som henger løst langs den som sitter fast og skjuler strikken inni fletten og fester med fliseklemmer 🙂 Easy peasy!
Ved siden av skolen jobber jeg på et treningssenter. Arbeidsoppgavene mine er å passe på at folk har på seg godkjent treningstøy (Som rene sko), hjelpe folk med innmelding, utmelding og andre problemer med medlemskap. I tillegg er jobben min å rydde i vektskiver og annet treningsutstyr. Det er ikke en kjempeslitsom jobb, men enkelte dager er verre enn andre. Når man skal rydde rundt beinpressen for eksempel, og må lempe rundt på 25kilos vektskiver, så kjennes det i korsryggen i slutten av dagen. Men såklart, korsryggen min har godt av trening, men det ergrer meg likevel at nesten ingen rydder etter seg.
Det er så mange jeg ser her iløpet av de 3-timersvaktene mine som soser rundt, flørter med damene og snakker med kompisen. Men når de er ferdig med en øvelse så har de langt ifra tid til å legge vektskiven på rett plass. Jeg tror absolutt ikke det er konseptet bak som er så vanskelig, for det å ikke henge opp de tyngste skivene 1,5m oppe i stativet, burde nesten vert en selvfølge. Dessuten er skivene størrelse og fargekodet! Blå på blå og grønn på grønn burde være et ganske simpelt konsept for de fleste, eller..?
Og hvorfor driver noen å flytter 1,25kg skivene fra benkpressen og over til knebøystativet? For jeg har vanskelig for å tro at noen øker med 2,5kg på knebøy eller markløft! Uansett om de faktisk da ikke øker med mer enn 2,5kg, så kan de i det minste legge skivene tilbake hvor de fant dem, eller på en litt logisk plass! Det gir så lite mening når jeg sorterer, og det er en 5kg, 10kg, 15kg og 2,5kg skive utenpå hverandre på èn henger. Virkelig..? Jeg kunne skjønt at de grønne og svarte 10kg skivene hadde blitt lagt utenpå hverandre hadde det ikkevert plass til de, men det er omtrent 20 ledige hengere for vektskivene som aldri blir brukt.
Det kan jo hende jeg har en litt vel stor dose med OCD, som så er en vond egenskap på et treningssenter. Men det blir i det minste ryddig på treningssenteret når jeg er på jobb (og tragisk nok i fritiden min..)
Er det bare jeg som ikke kan forda når vekskivene henger på ‘feil’ plass?
Jeg begynner å innse at denne lav-fett-dietten jeg har gått på i det siste, ikke egentlig fungerer for meg. Jeg har gått opp mer enn 12kg siden sommeren, og jeg savner følelsen jeg hadde. Jeg følte meg lett i kroppen og slik vil jeg føle meg igjen. Derfor skal jeg prøve meg på LCHF eller enklere da lavkarbo.
På lavkarbo minker karbohydratmengden og fettmengden øker (I kostholdet, ikke på kroppen). Så da blir det mindre (eller nesten ingenting) av brød, havregryn og generelt kornprodukt og mer kjøtt, nøtter og grønnsaker. Dietten skal være så naturlig som mulig, og minst mulig ferdigprodukt.
Min største svakhet? Min kjærlighet for sukkerfyllte desserter, is og sjokolade.
Jeg har gått såppas lenge skade og sykdomsfri at jeg så den faktisk komme. Jeg har klart å få en rift i en muskel i skulderen min, så jeg kan ikke trene kettlebell før jeg har “Healet”, og med mitt hell så går det nok ikke fort. Jeg går på “Arcoxia” tabletter hver morgen, jeg har igjen to dager før jeg er ferdig med den og håper for guds skyld at det går bedre til da, slik at jeg slipper å ta kortisonsprøyte.
Jeg er bare så sliten og lei. Skulderen er vond, jeg aner ikke når det vil gå over og i tillegg får jeg knapt nok til å sove på grunn av at jeg er så ufattelig sensitiv når det kommer til lys. Jeg vil bare trene, spise, sove og være lykkelig. Kan jeg aldri bare få være frisk og sterk uten skader og sykdom?
Det virker kanskje som om jeg overdriver hvor dramatisk en liten rift i skulderen er, men med tanke på at jeg måtte ha en egen kategori på bloggen kalt “Skader/sykdom” fordi det alltid feiler meg noe, så tror jeg at jeg har lov til å være litt negativ. Det er bare så deprimerende å alltid falle tilbake så fort som jeg får noen form for fremgang. Jeg vet ikke hvor mange tilbakefall jeg klarer før jeg gir opp..
Jeg ble for fire dager siden døpt. Jeg fikk russenavnet “GRR” fordi jeg tydeligvis hele tiden trener, og fordi det er mine initialer. Kvelden ble avsluttet omtrent før midnatt, og jeg fryktet at jeg kom til å kjenne det på kroppen at jeg hadde “Ringt russetiden inn”, men både lørdag og i går følte jeg meg utrolig sterk! Det kjennes også på kroppen, da jeg er så støl bak skulderblad at det nesten kjennes ut som noen har slått meg over ryggen med et balltre. Idag blir det bare cardio for å la overkroppsmusklene få hvilt seg litt. En fjelltur og kanskje en joggetur er nok akkurat det jeg trenger for å kunne fortsette russefeiringen med god samvittighet!
Eneste jeg må gjøre først er å faktisk få meg venner som er Russ, slik at jeg har noen å feire resten av russetiden sammen med.. Hardt å være 3-5 år eldre enn alle andre!
