Det har vert på og av litt amper stemning i huset de siste ukene, eller mer spesifikt, siden vi kom hjem fra syden.

Da vi var der nede kjøpte jeg meg jo tidenes nydeligste ‘badeleke’, en 2 meter stor enhjørning som fant sin plass i hjertet mitt nokså kjapt.

//People who say money can’t buy happiness doesn’t know where to shop.

Jeg er litt rar sånn at jeg får faktisk ekte følelser for ting. Jeg ble kjempeglad i Unini (ja jeg gav han et navn), så når han var utfor en ulykke knuste det faktisk hjertet mitt litt.

Etter litt enhjørning-wrestling klarte en i følget vårt å lage en rift i ene vingen. Han lovde å bøte enhjørningen med sykkelsaker så Unini ble med hjem. Jeg hadde god tro på det der med sykkelsakene i starten selv om jeg ikke likte tanken på en svart og oransj skyteskive på enhjørningen, men etter å ha sett en video på youtube bestemte jeg meg for å fikse den selv – med strykjern og aluminiumsfolie.

Det viste seg å være vanskeligere enn først antatt.

Å få smeltet de to delene av riften sammen var nært til håpløst, enten så ble det ikke bra nok smeltet, eller så smeltet det for mye slik at det ble flere og større hull enn det første. Det var ikke god stemning da jeg måtte legge meg i går i sinne over at det ikke fungerte.

Etter ei god natts søvn og en hel dag hvor jeg fikk vurdert rundt hvordan jeg skulle klare å fikse det uten flere fuck-ups fikk jeg endelig reparert vingen og jeg tror faktisk det holder!

Jeg er så overlykkelig over at det til slutt fungerte! Så glad at jeg bare måtte dele gleden her inne!

Ja jeg vet jeg er en barnslig dritunge som blir sur når lekene går i stykker men jeg må vel bare “own it” og godta at jeg er litt barnslig! Leken min er i hvert fall i orden nå, og livet føles litt bedre!