Alle mennesker i hele verden sliter med en eller annen form for frykt. Uansett hvor fryktløs en person virker så finnes det noe der ute som skremmer vannet av de. I mitt hode finnes det to former frykt, rasjonell og irrasjonell frykt. 

Å frykte brann kan skje med alle uansett hvor forsiktig man er, så denne frykten er rasjonell. Likevel, hvis frykten går til det steget at man ikke tørr å nærme seg et bål så blir det en irrasjonell frykt. 

Jeg tror at alle typer frykt kan regnes ut i om den er rasjonell eller irrasjonell, og så lenge frykten er irrasjonell så kan man kureres!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har jobbet i mange år for å kurere meg fra frykt, det høres kanskje idiotisk ut, men det er sant. Alt fra vanlige ‘fobier’ som høydeskrekk og vannskrekk, til å frykte forpliktelser. jeg tror jeg har hatt alle typer frykt som eksisterer, og for å bli kvitt de har jeg måtte møtt de. 

Det er veldig mange som kaller meg fryktløs/uredd eller sagt at jeg er gal. Jeg synes det er litt komisk med tanke på at jeg på et eller annet punkt i livet har fryktet alt som kan fryktes, men, jeg har møtt de fleste fryktene og overkommet de.

Da jeg var på mitt aller første intervju på Hydro for å bli lærling på mekanisk fikk jeg spørsmålet “Frykter du høyder”. Jeg ville ikke lyve, og sa at jeg frykter ikke høyder, men jeg frykter å falle ned. Det var jo ikke direkte en løgn, men jeg hadde skjelven allerede i tredje trinn av en stige eller gardintrapp, så jeg hadde nok mer høydeskrekk enn jeg ville innrømme. 

Nå eier jeg ikke frykt når det kommer til høyder. Som alle normale folk får jeg magesug og blir småstressa av å sitte på kanten av et stup eller en fjelltopp, jeg er jo ikke udødelig, jeg er jo klar over at et kraftig vindkast kan sende meg utenfor kanten.
Men jeg gjør det likevel, for jeg har faktisk kontroll på situasjonen, og da blir jeg ikke redd. Hadde det vert kroppstaklende kraftig vind hadde jeg jo droppa det, selvfølgelig.

Idag skal jeg takle nok en frykt, frykten av å ha ansvar. Jeg skal på mitt første skift som skiftreperatør. Det vil si at på hele Hydro vil jeg være den eneste mekanikeren, og idet telefonen ringer må jeg ta ansvar over situasjonen uansett hva det måtte være. Jeg har tenkt at “I beste fall så skjer det ikke noe, og telefonen ringer ikke en eneste gang”, men innerst inne vet jeg at det kan være noe av det verste som kan skje. Hvis jeg ikke får en eneste jobb så får jeg ikke taklet frykten av å måtte ta fullt ansvar og løse en problemstilling. Jeg burde få ei utfordring idag, og jeg skal klare å løse den. 

Sånn får man vekk en frykt! Møt frykten din, bli utfordret på det du er mest redd for og kom ut på den andre siden litt sterkere enn før. 

(Det vil si at hvis du frykter brann; Ikke løp inn i et brennende hus og få en brann- eller røykskade)

Hva frykter du, og hvordan tenker du er beste måten å takle frykten?