Push-ups har alltid vert min store svakhet. Da jeg gikk skole i Molde hadde vi en test hvor man skulle ta så mange man klarte på ett minutt. Jentene fikk ta de på knærne, og likevel klarte jeg ikke èn.

Da jeg begynte på kettlebell I 2014 var pushups en del av oppvarminga, og jeg klarte fremdeles ikke EN push-ups. Jeg er usikker på hvor lang tid det egentlig tok før jeg klarte å ta de mens jeg sto på knærne, men det tok på tiden. Jeg vet det høres rart ut, alle får vel til push-ups? Ihvertfall de som trener daglig?? Dessverre ikke, og det har plaget meg lenge.

I 2015 skulle gjengen på en konkurranse I Kristiansund. Ene kravet var nettop dette. På et lag av 3 skulle 60 push-ups fordeles, og de matte gjøres med strak kropp. Jeg prøvde. Jeg øvde og øvde, men det var ikke nok tid. Jeg klarte ikke èn. Skuldra mi var heller ikke helt bra på denne tiden så jeg bestemte meg for å gi opp, men I den siste tiden har jeg prøvd til igjen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg har over en periode på et par uker sluppet meg ned på gulvet, stått I ferdigstilling og tatt halvveies push-ups. Da altså gått så langt ned som jeg har klart og opp igjen. Det bruker ofte å svikte etter 15-20cm (ja jeg har veldig lange armer). Jeg har gjort dette et par ganger om dagen, men likevel ikke følt stor fremgang.

For et par kvelder siden bestemte jeg for å teste noe. Jeg prøvde å endre benstillingen. Istedenfor å ha de klistret inntil hverandre spredte jeg de ganske mye. Jeg tenkte det ville gi stabilitet, og det gjorde de. Jeg kom meg helt ned, og opp igjen! Jeg vet ikke om denne formen ville vert godkjent i en konkurranse, naturligvis, men endelig føles drømmen om å kunne ta strake pushups innen rekkevidde! Jeg er utrolig glad for dette, og nå skal jeg jobbe enda hardere for å komme helt i mål!

Det viktigste er helt klart å ikke gi opp når man ønsker noe! Det eneste som fungerer er naturligvis å trene, og det skal jeg fortsette med til den dagen jeg dør!