For de som kanskje ikke vet hele historien, kort oppsummering;

For omtrent 7måneder siden fikk jeg smerter i skuldra. Fikk arcoxia og tok meg fri fra trening. Fremdeles ikke bra, fikk mer arcoxia og time hos fysio. Fremdeles ikke bra. Dro til akkupunktør, føltes bra lenge, men blusset opp igjen etter sist jeg hadde tabata.

Nå til dagens “åpenbaring”;
Dro til kiropraktor klokka 11, fortalte ca samme historien som jeg skrev over her og ble undersøkt. Første reaksjonen hennes er at jeg var full av  låsninger og muskelknuter i hele nakke og øvre del av rygg. Hun kjente på venstre skulder i ulike posisjoner, la min venstre hånd på høyre skulder og presset opp albuen så det small. Jeg mener det virkelig SMALL i skulderen. Den var “seget ned” og hang i senen/musklaturen hvis jeg forsto henne riktig. Deretter satte hun på plass låsningene i øvre rygg og nakke samt høyre arm, og for et fyrverkeri det var i ryggen! Jeg begynte nesten å grine, men på ingen måte fordi det var vondt. Jeg kjente noe løsne. Å bli fortalt at fullt av ting i kroppen er på feil plass i tillegg til mengder av knuter burde i teorien ikke være positivt, men jeg ble dritglad! Hun skjønte hvorfor jeg sliter og begynte å “sette meg sammen” igjen ved kun å trykke litt her og der! Det er jo fantastisk!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hvis jeg skal beskrive følelsen I kroppen nå 16 timer senere må det  være at jeg føler meg sliten. Ikke støl men litt stram og ubevegelig. Jeg tipper det er en god ting for hun mente jeg kom til å få litt smerter i etterkant men kjenner ikke noe som er vondt.

Jeg er bare utrolig lettet. Lettet over at det faktisk var en feil å sette fingeren på. Og det som kanskje er best, hun mente at det var nakken sin skyld at jeg hadde fått skulderproblem, og hvis jeg ikke hadde kommet nå så kunne jeg risikert å fått det i høyre skulder også.
Jeg kommer aldri til å dra til legen igjen med kroppslige problem. Ifølge legen var det jo bare en muskelrift/betennelse.

Ellers var jeg på Yoga igjen idag. Jeg har en regel hvor jeg skal prøve noe tre ganger før jeg kan si at det ikke er noe for meg. Jeg må innrømme at det ikke er øverst over prioriteringer å kjøre yoga hver uke, men mye av det vi gjør føles bra. De gangene vi skal lage rare lyder, stønne, brøle eller puste høylytt feiger jeg ut. Problemet er ikke de andre i rommet, men generell komfortsone, hadde ikke klart det på egen stue engang. Dessuten er jeg ikke vant til det å skulle slappe av. Det å faktisk kjenne på at alle musklene hviler, at jeg sitter riktig og avslappet på samme tid. Det er tross alt ikke uten grunn at jeg er full av muskelknuter (noe både massør, akkupuntur og kiropraktor nå har konkludert med).

Jeg har nok godt av å roe ned, og jeg kan nok bare innrømme at det er noe Yoga gjør for meg. forrige yoga-time jeg prøvde fikk meg svært avslappet. Da var jeg halvt i svime på butikken etterpå og jeg ville egentlig bare finne sofaen. Idag ble det dessverre noe annet, for å sette opp til tabata og gå rundt å brøle rett etterpå er jo riktig nok ikke ideelt for å få best effekt.

Uansett; Yoga kan bli en slags hviledagøvelse, eller at jeg bruker det som uttøying etter egentrening!

men nå har jeg skrevet nok! Håper dere har en fin dag i morgen, og at de som sliter med kroppslige smerter vurderer kiropraktor, eller akkupunktur!

Mål er viktig for å holde driven og motivasjonen oppe, derfor vil jeg sette konkrete mål her og nå for å virkelig få fart på ting.

Samboeren min drar kommende søndag på rep-øvelse i militæret. I denne perioden har jeg kun meg selv og hunden å ta hensyn til (og selvfølgelig jobbene mine da) så da er det enklere å skulle være målrettet.

Målene jeg vil nå:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå årets målvekt allerede i mars!
Fremgangsmåte; Følge min gamle matplan til punkt og prikke. De såkalte spisedagene skal bestå av at jeg får ta meg en coca cola zero og spise en deilig middag av eget valg. Jeg skal altså ikke ha en av de klassiske “all you can eat” cheat days hvor jeg propper i meg 3 potetgullposer, 150g sjokolade og en halvkilo surt godteri. Ja det er seriøst slik jeg har cheat days, etterfulgt av sukker-fyllesyke de etterfølgende dagene.

Løpe 3 ganger i uka!
Så fremt det faktisk er mulig å løpe ute. Hvis jeg må på tredemøllen kan jeg ikke løpe oftere enn ca hver 4 dag for å unngå beinhinnebetennelsen. Har ikke kjent noe til den på flere måneder egentlig, så er ikke spesielt interessert i å få den tilbake. Hvis jeg må løpe inne erstatter jeg den ene løpedagen med to dager sykling eller fjelltur. Ja det høres kanskje snålt ut at jeg ikke kan løpe ute hvis jeg kan gå i fjellet, men jeg orker ikke løpe så gjørma spruter opp på ryggen.

Jobbe med pistol-squat!
Jeg var flink i januar til denne men de siste ukene har jeg knapt nok hatt egentrening. Tenker jeg prøver å ta f.eks 5×3 hver fot, hver eneste dag når jeg står opp for å aktivere de riktige musklene, uansett opp jeg ikke klarer å komme helt ned/opp igjen. Aner ikke om det er riktig fremgangsmåte men det vil vel vise seg.

Trene fysio-øvelsene!
Jeg har faktisk gjort dette mere nå enn før nyttår, men før jeg har vert til kiropraktoren vet jeg ikke om jeg fremdeles skal utføre disse. Isåfall tar jeg det samtidig med pistol-squat treningen hver dag/evt. etter anbefalning fra kiropraktoren.

Jobbe med kjernemusklaturen!
Har lest ufattelig mange artikler om å få flat mage, og bare 20% av det er magetrening og aller helst kjærnetrening, ikke sit-ups. Planke, sideplanke, sidehev og markløft var noen øvelser som gjentok seg. Så fremt skuldra tåler litt belastning skal jeg kjøre ei til to kjerneøkter i uka. Hvis det ikke går får jeg bare kjøre beinøkter.

Stretching!
Jeg satser på at jeg får kjørt stretchingtimer som gruppetreninger på Impulse, men uansett må jeg få til en time stretching hver eneste dag jeg trener. De periodene jeg har vert flink til dette har jeg definitivt følt meg bedre på trening. Mindre tung, stiv og uelegant.

For å få til disse målene skal jeg nå sette opp ei skikkelig plan! Jeg skal fylle inn hvordan jeg jobber, når jeg skal sove, når jeg skal spise og når jeg skal trene hva! Jeg har aldri fulgt ei plan før, så dette kan virkelig bli en spennende utfordring for meg! Selv om det blir utrolig rart å ikke få sett Andreas på 19 dager pluss minus så kan det nok bli deilig å være strukturert og kanskje til og med mindre stresset enn vanlig. Dette innlegget er egentlig mest for meg. For å se tilbake på om en måned og se hva jeg har klart og hvor jeg har feilet.

Og som en ekstra motivasjon, si hallo til drømmekroppen;

HOTDAMN !

Kjære helsenorge, jeg har vondt. Skuldra mi har vert betent, hatt en rift i muskelen, hatt stram muskulatur eller vert delvis ute av ledd i 7måneder, alt etter hvem jeg har spurt.

Legen gir meg Arcoxia, fysioterapauten gir treningsøvelser og akkupunktøren løser muskelknutene mine. Ingen av de er enige om hva som egentlig er problemet, men alle har  løsninger på det. Dessuten forandrer jo forklaringen på hva som er problemet seg for hver gang. Betennelse og muskelrift er to konklusjoner fra samme lege med et par ukers mellomrom.

Jeg kjenner også 3 andre som har hatt skulderproblemer, og de gikk gjennom akkurat det samme som meg. Fler forskjellige leger, fysioterapi, akkupunktør og til slutt kiropraktor (som jeg enda ikke har besøkt, men vurderer å ty til).

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det virker som de eneste tingene som faktisk funker er akkupunktør (det hjalp for meg) og kiropraktor som hjalp en av de 3 andre. Begge disse tar alt fra 3-600,- for 30-50minutter behandling, og da begynner jeg å lure på hvorfor vi har velferdsordningen. Hvorfor ha gratis legehjelp hvor feil diagnoser blir stilt, når vi kan betale for å få hjelp? For å si det slik ville jeg gledelig betalt ‘fullpris’ den første legetimen, hadde jeg fått riktig diagnose og blitt henvist til den som faktisk kan gi meg hjelp. Selv om jeg nesten tror det eneste som kan fikse skuldra mi er en eksorsist..

Jeg skal ikke sitte og være for negativ mot de norske legene. Hadde det ikke vert for ene legen den ene gangen ville jeg voknet midt på natten første juledag fordi jeg ikke hadde klart og puste, og i verste fall blitt kvelt av min egen hals. Det at denne legen var den fjerde legen som sjekket meg, og den første til å se hva som faktisk var galt burde ikke ha noe å si, vel? Det var sikkert nødvendig at jeg levde en hel måned på flytende pencilin, kraftig smertestillende og melk. Det var vel nødvendig at jeg gikk på pencilin i over to måneder og en dag voknet av smerte og ikke klarte å prate lengre, før noen tenkte “her er noe galt”.

Det er sikkert tilfeldig at jeg ble sendt hjem fra sykehuset med forstuet fot med bare en støttesandal og krykker til hjelp. Det gikk vel to dager før jeg ble oppringt og fortalt at beinet faktisk var knekt, og at jeg måtte gipses. Første legen fortalte at jeg hadde et knekt bein i foten. Neste lege så to. På tredje sjekken var det brått hele tre knekte bein og en bristet knokkel. Men dette er vel irellevant, et knekt bein eller tre, prosedyren er jo den samme uansett, ikke sant?

Sommeren 2014 fikk jeg også tre ulike diagnoser på omtrent 1mnd. Første lege mente jeg hadde lungebetennelse. Neste så jo helt klart det var en halsbetennelse. Tredje lege ga riktig diagnose. Kyssesyken. Da jeg til slutt ble sendt til sykehuset fikk jeg vite at det hadde spredt seg til stemmebåndet mitt som igjen gjorde jeg ikke klarte å prate. Hun som foretok undersøkelsen sa hun aldri har sett et så voldsomt tilfelle. Jeg fikk de kraftigste antibiotikaene som de hadde og ble frisk iløpet av kort tid.

Nå har jeg vert til lege, på mr og tilbake til lege for å finne ut hvorfor det svartnet for meg og jeg voknet på gulvet utenfor toalettet på jobb. Det var jo ikke alvorlig, for jeg kjente at det kom og fikk tak i dørhåndtaket før jeg datt sammen. Første legesjekk var alt normalt. Blodprøvene fikk jeg som svar var fine. Neste legesjekk etter MR var tatt fikk jeg vite at alt var normalt, men nå var plutselig blodtrykket mitt lavt? Vel det kan vel skje det, blodtrykket forandrer seg vel hele tiden, eller hva?

Jeg vet det finnes gode og dårlige leger. Du har de som elsker jobben og virkelig gjør det lille ekstra for sine pasienter, men også de som kun ser på det som en jobb. Noe man må gjøre for å ha mat på bordet og tak over hodet. Jeg vet også at legesenter rundt om i Norge, og sikkert hele resten av verden kryr med hypokondere. Folk som drar til legen fordi de nøs to ganger forrige tirsdag, eller de som tror de har betente muskler hver gang de er støle. Dette betyr ikke at man kan slutte å ta jobben sin seriøst. En lege har faktisk kunnskapen til å forbedre folk sin livskvalitet, uansett om det betyr å gjøre ekstra forskning på menneskekroppen eller bare forsikre en hypokonder om at de er friske.

1 av 100 gidder kanskje å lese alt dette, og ingen av de kan gjøre en ting for å fikse skulderen min, men det måtte bare ut. Jeg har hatt smerter av ulik grad i 1/4 (for å ta hardt i) av mitt “halv-voksne” liv og mye kunne vert forhindret hadde jeg fått riktig diagnose ved første legebesøk..

Jeg vil også legge til helt til slutt at dette ikke er min måte å si at legene i Norge er ubrukelige, eller at velferdsordningen bør avskaffes. Jeg vet veldig godt at det finnes fantastiske leger, og at vi er heldige som har krav på hjelp! Folk blir kurert for kreft, får gipset brukne bein og lærer å gå igjen takket være helsenorge. Men på den andre siden av skalaen har man de som ikke får hjelp, ender opp med varige men og til og med dør på grunn av feil legene gjør. Det er ikke svarthvitt og det finnes alltid to sider av en sak, men av egen erfaring så skulle jeg ønske noen tok tak, og ryddet opp i de som skal sørge for at alle får riktig hjelp når vi trenger det..

Jeg vil bare si med en gang at det er lenge siden jeg så dette, men har bare aldri skrevet om det!

Den velkjente plus-size-modellen “Tess Holiday” la ut en video som handlet om at mannlige modeller alltid er ‘fit’ mens kvinner har fått fler og fler “everyday-models” eller hva jeg skal kalle de. Plus size jenter, tynne jenter, modellen med downs syndrom osv. Men dette stemmer jo ikke, ihvertfall ikke i Norge!

Denne plakaten henger i 5x4m format på Dressmann hjemme på Sunndalsøra. Jeg har sett flere plakater også med den vanlige mann på dressmannbutikker, og det er så flott! For vet dere hva? Her har man egentlig hele spekteret! Tynn, eldre men fit, ung og fit, lettere overvektig, chubby, slank og “pappakroppen”, dette er kanskje ikke de ordene nettop du ville brukt for å beskrive de men dere skjønner jo tegninga.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tror ingen får mindre lyst å kjøpe klær fordi det bare er en “typisk” modell på dette bildet. Jeg tror heller det fungerer motsatt. Man ser at alle disse ser flotte ut i dette undertøyet uansett kroppsfasong, og tenker “hey, I can pull that off!”.

 Jeg kunne naturligvis tenkt å sett en bodybuilder, eller en strongman der oppe, for ikke alle som trener tungt ender opp med kroppen til nr. 2 og 3. Det er fremdeles en drøss andre kroppsfasonger som ikke er med på bildet her, men vi kan ikke bli grådige heller! 

Jeg ville bare skrive dette fordi jeg synes egentlig dette bildet, og generelt de fleste dressmann-reklamer har fått alt for lite ros over at de velger normale menn i sine reklamer!

Okei, så litt spesi overskrift, la meg forklare; I går så jeg og samboeren en episode av “new girl”. Uten å spoile for mye i tilfelle noen ikke har sett den møter gjengen en mann med perfekt utsende; Men han har micro-penis. Det er altså en eksepsjonelt liten penis (Sånn 1cm lang eller noe). Iløpet av episoden kommer alle med sine egne “micropeniser”, altså, små feil med kroppen sin. Alle har det, ikke begynn å påstå annet enn at akkurat du har en eller annen form for komplekser med ditt utsende. Det er naturlig fordi absolutt ingen er perfekte i egne øyne.

For min del var mitt eneste kompleks i ung alder magen min. Alltid hatt litt mage, mellom en håndfull og kanske bortimot et bøttelass med fett som jeg på en måte aldri har klart å bli kvitt. Ettersom årene går kommer det nye ting. Jeg har et ganske stygt arr på kneet etter bråbrems i bil, poser under øynene sånn som resten av slekten på farsiden har (Av alle ting jeg kunne arvet fra pappa, måtte jeg arve akkurat det),  alltid hatt komplekser med å være for høy, men etterhvert som jeg ble eldre ble det et mindre og mindre problem. Da jeg var rundt 15år begynte lårene å bli større, sikkert en del av puberteten men dette plaget meg også. Håret mitt vokser aldri forbi en viss lengde og øyenbryn og vipper er usynlig med mindre jeg farger de annenhver måned. Jeg har snåle arr og fødselsmerker spredt rundt om kring, kraftig og tildels manndig kroppsholdning, korte og tykke fingre hvor jeg får svære blodårer bare jeg bruker armene litt. Generelt har jeg massevis av ting jeg gjerne skulle endret hvis jeg kunne, men slik er det ikke.

Jeg kunne selvfølgelig tatt plastisk kirurgi for å blitt kvitt posene under øynene (Tragisk nok noe jeg lenge har vurdert). Jeg kunne brukt laser for å bli kvitt både arr og strekkmerker, slanket meg for å bli kvitt mage og lår. Men hvorfor? For å bli “perfekt”? Det er ikke noe som heter perfekt i en verden full av smak og behag. Ofte er det de små feilene man finner så sjarmerende med en person! Som et eksempel; Jeg vet ei som har komplekser med at hun har for små øyne, men de er så utrolig nydelige! Hun har skikkelig dådyrøyne og i min mening er det noe av det vakreste med henne, men dette er da noe hun ikke liker/ikke er fornøyd med selv.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg trenger ikke komme med alle eksemplene, men jeg vet at det er så mange ting folk missliker med seg selv som jeg synes er vakre. Det er de små ‘feilene’ som gjør oss alle unike og verdt å huske. Derfor jobber jeg hardt for å godta alle mine feil. Lære meg å elske det jeg ikke kan forandre selv med trening og kosthold. “Embrace your micro-penis”, på en måte.

Husk på alle de positive tingene med deg selv. Trekk frem det du selv liker, og glem de små feilene. Ikke gå å tenk på de. Ikke føl på at noen andre ser det, for jeg kan love deg at noe som er så forferdelig tydelig og i din egen mening uattraktivt, kan være den eksakte grunnen til at noen liker akkurat deg.