Kan ikke være i ro.

De tre siste dagene har jeg prøvd å fulgt et slags mønster hvor jeg spiser minimum 6 måltider hver dag. 

Frokost, mellom, lunch, mellom, middag, kveldsmat. 

Frokosten består av ca 50g havregryn, en neve blåbær og 2dl proteinshake
Mellommåltid av Nøtter, riskjeks, gulrot, knekkebrød og lignende.
Lunch av cottage cheese, ananas og annen frukt.

Middagen er veldig tilfeldig, idag ble det faktisk proteinpannekaker og i går var det hva, og vi vet jo at du blir hva du spiser, så gjett om jeg følte meg svær og klumsete etter hvalbiffen var fortært! 

Jeg holder meg greit til planen, men jeg sliter når det kommer til å være i ro og alene. Fra skolen er ferdig i halv 3-tiden og frem til Andreas kommer hjem i 17tiden så vi får spist middag går jeg med forferdelige cravings (og ikke minst sære cravings) som jeg sprekker for. På mandagen spiste jeg nesten ei heil pakke med snack-a-jack, i går spiste jeg peanøttsmør med skje og i dag gomlet jeg sikkert i meg 100g med cocosa (Som for de som ikke vet det er kaldpresset cocosolje)..  

Jeg kan rett og slett ikke være alene sammen med mat! Jeg er rett og slett ikke sterk nok. 

Heldigvis er jeg så blakk at jeg prøvde å selge sjelen min mot full tank på bilen tidligere idag, så godteri og brus har jeg ikke råd til uansett. I don't like the cheatmeals, the cheatmeals like me..

Blond Ombre Hårsveis!

I går på jobb fikk jeg et kick da jeg ønsket å farge håret mitt i stilen "Ombre" hvor fargen gradvis endrer seg. De som kjenner meg vet at jeg er utrolig spontan, og får jeg først en idé så må den utføres umiddelbart. Så da ble det ombre på meg i gårkveld!

Jeg klinte bare på farge i tuppene og pakket de inn i aluminiumsfolie. Helt ærlig så aner jeg ikke om det ble bra og beint, for noe som er ganske lett-gjennomskuelig, så flettet jeg håret mens det enda var vått i går. Derfor gleder jeg meg til å få sett det når det er tørt, rett og helst ikke innsmurt i kokosolje. 

Jeg føler meg da skikkelig sossete på skolen idag med nybleiket hår, klær i matchende farger og nye tøysko!

Men egentlig så er det jo bare morsomt å kle seg litt utenfor komfortsonen. 

Ikveld står en lett gruppetime for tur, før det blir ei beinhard økt i morgen og fri frem til helgens hardkjør!

Hva står på din treningsplan?

Bånn gass!

Jeg har lenge slurvet med kostholdet. Selv om alle (Ok noen) måltid har vert gjennomsnittlig sunne, så har jeg kost meg mye med potetgull, sjokolade og is, selv på hverdag. Nå er det slutt! Fra nå av skal jeg spise mer grønt, mer protein og holde meg unna stivelse og sukker. Kostholdet mitt skal bestå av frukt, grønt, cottage cheese, kesam, egg, kjøtt, fisk og kylling! 

Jeg er bare nødt til å holde meg sterk, for kostymet til bursdagen min (Som er mindre enn 2mnd til) viser en del hud, og sånn som jeg ser ut nå; en del sideflesk.
Hvorfor kunne ikke jeg vert født med samme utgangspunkt som de i klassen? En etter en kom vandrende inn med pizza fra kantina idag, og de holder seg like tynne, mens jeg la vel på meg bare av lukta. Dessverre må man bare spille med kortene man får tildelt, uansett om man sitter med alle jokerne..

Ønske meg lykke til da, og kom gjerne med superduperfettreduserende tips, evt proteinrike mellommåltid!

 

Semi-sadistisk?

Det er da meg (med mindre begrepet er missforstått). Idag er andre gang jeg får med en ny øvelse på gruppetrening som gjør vondt helt inn i sjela å utføre.

Forrige øvelse var "shake" hvor man holder ei kettlebell-kule opp ned og fører den frem og tilbake i brysthøyde så raskt som mulig. Idag viste jeg frem "rocket squat" som er to korte hopp og et langt som går rett ned i knebøy. Det er liten tvil om at det er en effektiv øvelse; men desto vondere å utføre!

Det verste er jo at jeg gjør det frivillig fordi jeg elsker nye øvelser (så fremt jeg får de til). Nye øvelser er alltid vonde og forhatt; men også veldig effektive og det elsker jeg!

Jeg var sykt utslitt så og si under hele treningen, men likevel koste jeg meg masse! Disse gruppetimene er blitt mitt "fristed" og deltagerne min familie, og det er ingen plass jeg heller ønske å være (uansett hvor smertefullt det er).

30/30

Idag hadde jeg og Andreas planlagt å delta på en kettlebell time på Training room på Lade. Dessverre så rakk vi det ikke på grunn av middag med familien og at vi måtte kjøpe treningsbukse til Andreas først, så vi bestemte oss for å bli med på 30/30 treningen istedenfor. 

Da vi var inne på XXL fant vi noen svarte crossfitsko (Som er svakt dempet med godt grep for innetrening) som vi begge falt pladask for, de kostet da 999,- per par, så vi fant riktig størrelse for hver av oss og tenkte at vi kunne bestille senere. Da vi kom bort til "Billigkroken" fant vi de nøyaktig samme skoene bare med neonfarger til halv pris. Det beste av alt? Vi fant størrelsene våres!

Så da ble det nye sko på oss begge før timen!

Jeg fikk de rosa, og han de gule!




Timen var 10 ulike øvelser hvor 30/30 intervall ble brukt 4 ganger per post. 

Øvelsene var; 
Battlerope med knebøy
Over Head DHS
Ins&Outs i TRX
Renegade row
Box jump
Wall ball
Rocket Squat (au)
Deadlift snatch 
Slam ball m/burpee
og en jeg ikke husker navnet på som jeg ikke følte jeg fikk til uansett.  

Det var ikke så mye som gikk på kondisjon, så det ble ei utrolig tung økt styrkemessig. De fleste øvelsene gikk også på bein, så jeg holdt seriøst på å falle ned trappa på tur ut. fordi musklene rett og slett sviktet. Det var utrolig gøy å prøve noe nytt med nye mennesker, og med litt ny inspirasjon blir det mer gøy å ha egne timer også! 

#Trening

A big step for me.

Jeg er et menneske som er utrolig lettbevegelig. Det skal knapt nok noe til for å imponere meg, og idag imponerte jeg meg selv.

Da vi var på Pirbadet var jeg fast bestemt på å teste alt (innenfor rimelighetens grenser), så jeg dro med meg andreas for å teste en av de "store" skliene. Ingen big deal tenkte jeg. Da vi var kommet øverst i trappen husket jeg brått min intense klaustrofobi (og dette var da en lukket rør-sklie for de av dere som ikke har vert der). Forrige gang jeg skulle ta ei slik sklie fikk jeg angstanfall og måtte krype ned igjen fordi jeg feiget ut.

Før jeg viste ordet av det var det min tur, og med 10folk bak i kø måtte jeg bare hoppe i det uten at jeg rakk å tenke meg om. Det gikk mye raskere enn jeg trodde, og idet jeg traff vannet nederst i sklien vrengte mer eller mindre bikinien min seg av. Heldigvis har jeg opplevd lignende nok ganger til at jeg fikk fikset det med en gang (forhåpentligvis før den hårete, halvfeite gamlingen som sto og stirret fikk sett noe interessant).

Jeg var kjempestolt av at jeg tok sklien, men jeg var ganske skremt av den farten og mangelen på kontroll som man har i ei slik sklie, så å skulle ta "storsklien" var på ingen måte noe jeg hadde lyst til; så da måtte jeg jo. Jeg overvant jo frykten for høyder, kanskje jeg kunne overvinne vannsklie-frykten også.

Da jeg gikk opp trappen kjente jeg at pulsen økte for hvert steg, og idet jeg kom på toppen hvor starten på skliene er; så vrengte magen seg. Ikke hjalp det at det var bare to gutter der heller, og begge sto i kø på den andre sklien. Jeg hadde ingen unnskyldning til å somle. Da jeg satte meg på huk foran sklien så jeg at eneste TILLATTE stilling var å ligge flatt med hendene bak hodet (som aldri er et bra tegn), i tillegg så jeg hvor bratt starten på sklien var, og at vanskelighetsgraden var satt til "maks". Hele kroppen skrek om at jeg skulle gå ned igjen, men heldigvis er jeg så sta at jeg slengte meg ned.

Følelsen var ubeskrivelig. Hjertet banket fortere enn under en sprint, og jeg klemte armene så hardt inntil kroppen at det er rart ingen ribbein bristet; og det hjalp ikke akkurat på at jeg mistet kontrollen i ene svingen og 'lettet' i omtrent et nanosekund. Plutselig traff jeg vannet i bunn og jeg skjønte at jeg hadde overlevd (det var touch and go en stund).

Dette var da (however patethic) et stort steg for meg! Å klare å ta en lukket sklie ikke bare en, men to ganger på rad, er noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle tore. Nå vet jeg bedre enn noen gang at jeg kan klare alt, for den biten som sier "dette kan du ikke gjøre" eller "det er for farlig" sitter faktisk bare i hodet!

Hvilken frykt skulle du ønske du kunne overkomme?

Byen i mitt <3

Siden jeg er halvt Trønder er det vel ikke særlig rart at jeg elsker Trondheim. Jeg var faktisk på vei til å søke jobb her og flytte i sommer, men så ble livet på Sunndal veldig bra, så søknaden ble aldri sendt.

Idag har jeg og Andreas vert på "shopping" hvor det eneste som ble kjøpt var en awesome topp fra Carlings. Etter shoppingen spiste vi middag på "Lille" på Torget. 

Deretter dro vi for å besøke besteforeldra mine på det vi trodde var en kafeteria, men som viste seg å være et eldresenter. Så vi har tilbragt mesteparten av kvelden på gammeldans, avsluttet med et foredrag fra tidligere fotballstjerne Gøran Sørlot. Både jeg og Andreas ble veldig inspirert av foredraget for han kom med mange viktige punkt. Han fortalte om hvordan det norske landslaget var like sterke som det engelske på grunn av hvor tett de var på hverandre, og hvor godt kjente de var. Det å jobbe i et godt og positivt miljø med folk man stoler på har alt å si, og det er noe jeg kjenner meg igjen i. I kettlebellklubben, og generelt alle vi som trener kettlebell, så har vi det gode miljøet som er en stor del av grunnen til at så mange ønsker å delta. Det er ikke bare trening, men sosialt samvær blant venner, med god stemning. 

Denne dagen har rett og slett vert veldig kjekk, og i morgen gleder jeg meg til første tur innom pirbadet!

Alltid en unnskyldning!

Som de fleste mennesker som har litt manglende motivasjon, så er jeg ekspert til å finne på unnskyldninger! Før fant jeg på unnskyldninger til å ikke trene, nå finner jeg på unnskyldninger til å spise sjokolade og drikke brus. Frem til september hadde jeg jo egentlig vert veldig flink, men de siste månedene har jeg sklidd helt ut, og jeg klarer alltid å finne unnskyldninger til å kose meg med noe godt. 

"Jeg er syk"
"Jeg er støl"
"Det er helg"
"Det er valentines"
"Jeg er ensom" 
"Jeg var flink på trening idag"

Om det er premie eller trøst spiller ingen rolle, men å trø det i meg skal jeg.  

De siste månedene (Siden jeg var i Sverige) har jeg hatt fullstendig dilla på Kinder Bueno, hvor mange hundre kroner jeg har brukt på den sjokoladen vet jeg ikke, og nå er det firkløver som jeg bare "må" ha. Idag kjøpte jeg ei storplate firkløver og i pakke med minibakkels. Sjokoladen er allerede borte, og halve pakken med minibakkels. Eneste grunnen til at det er igjen noe som helst er fordi jeg vil at Andreas skal få litt når han kommer hjem fra jobb. 



Så hvorfor er det så enkelt å finne unnskyldninger til å spise ting som absolutt ikke er bra for kroppen? Trening og helse er det viktigste i livet mitt (bortsettfra venner og familie, selvfølgelig) og likevel finner jeg alltid en unnskyldning til å ødelegge for meg selv. Så spørsmålet mitt er;

Er det flere der ute som sliter med det samme, men klarer å holde søtsuget unna? Isåfall hvordan? Jeg trenger all hjelp jeg kan få!

Dobbeløkt!

Idag hadde jeg, Andreas, Kolbjørn og Stig ei trening på Impulse. Jeg var (og er fremdeles) støl i absolutt alle musklene i kroppen, så det ble bare løping, markløft og rundt-om-kuking på meg (dette eksisterer).

Etter vi var ferdigtrente dro jeg og Andreas hjem og spiste lunch, før det ble klesskifte og tur!

Vi dro mest på tur for å prøve å nå tak i solen, og greide det etter omtrentlig en times gåtur!

Det var helt nydelig å nå tak i sola igjen etter flere måneder i mørket, så det gjorde helt klart noe med humøret!

Neo virket også overlykkelig over sola og ikke minst det å løpe fritt i skogen!

Neo er da ikke særlig glad i å bli tatt bilde av. Samme reaksjon hver gang mobilen kommer frem!

Det var en nydelig tur, selv om vi måtte snu en 5-10min fra toppen grunnet råtten snø og vind!

Hva har du trent idag?

Snusfri!

Nå tørr jeg faktisk å skryte på meg å være helt snusfri! Seks uker har gått siden forrige snus, og jeg har ikke slitt med skikkelige abstinenser på ei stund. Jeg og Andreas bestemte oss like før nyttår å slutte, og han sluttet to dager før meg!

Kostholdsmessig har jeg vert håpløs etter jeg sluttet, for abstinenser og snus-savn fører til munchies og sjokosug. 7kg tyngre enn i sommer, men snusfri, og det er vel viktigere enn "litt" fett. Så nå ser jeg frem til varmere og lysere dager som kanskje kan trigge viljen til bedre kosthold!

Gunnhild aldrifrisk!

Siden jeg fikk kyssesjuka i sommer så har jeg egentlig aldri blitt helt frisk igjen. Jeg var vel egentlig frisk i den perioden hvor jeg opererte vekk mandlene, men da hadde jeg så vondt at det ikke spilte noen rolle om jeg var frisk eller ikke. 

Jeg er lei av den konstante snufsingen, hostingen og nysingen, vil det ingen ende ta?

Jeg spiser sunn mat, er over middels aktiv, tar kosttilskudd og kler meg godt når jeg går ut og likevel blir jeg syk gang etter gang (Eller rettelse, blir aldri frisk).

 

Jeg er også blitt veldig flink til å spise mer feit fisk og skifter tannbørste og sengklær etter jeg har vert syk. Så hvorfor jeg ikke blir frisk er et mysterium, men alle tips til hvordan å bli frisk; mottas med stor takk! Antibac i baklomma, eller konstant munnbind? Jeg gjør hva som helst!

 

Babalu motivasjon!

En av de merkene som Treningshop.no distribuerer er Babalù. Jeg har sett en del på klærne deres og la merke til at modellene har helt rå kropp! For en gangs skyld er det ikke syltynne utsultede kvinner som viser frem klærne; Men veltrente damer med litt kjøtt på beina. 



Dette bildet er jo forferdelig overredigert, men de ser jo veltrente ut!

Jeg kan aldri få en slik kropp som disse, rett og slett fordi at jeg er for kraftig bygd (Og faktum er at de faktisk er modeller, dream big liksom..), men det er uten tvil bedre kropper for yngre jenter å drømme om, enn foreksempel Victoria Secret modeller (som liksom er "sunne").

Flere enn meg som blir glad av å se dette?

Første mål i 2015!

Idag nådde jeg mitt første mål i 2015; å "holde ut" en hel gruppetime med 16kg! Jeg har tidligere klart å stå med 16kg gjennom en powertime; men powertimen er for min del lettest; Så der skal jeg klare å stå med 18kg iløpet av året!

Det er et lite minus for egen trening å være coach, for jeg kan ikke ta meg like hardt ut. Jeg må jo kunne vise frem neste øvelse i pausen, i tillegg til å motivere de som er der. Så neste mål  som skal nås; er å stå en av Stig sine timer med 16kg! Han er i tillegg langt fra like generøs på pausene som meg! ;)

Ellers tror jeg at jeg blir sengeliggende i morgen grunnet swing-squat øvelsen (DHS med knebøy når kula er rett ut). Så god natt!

Et nytt liv.

På fredag skrev Stig et innlegg på sin blogg, "Trening, bra for mental helse". I innlegget skriver han; 

"Et annet eksempel er min gode venn, treningspartner og coach Gunnhild, når hun begynte med kettlebell så var det omogjort og stå så langt bak som mulig, se ned i gulvet og gjøre det som skulle gjøres for så og komme seg hjem igjen. Idag, holder hun egene kettlbell og tabata timer, er med og arrangere bootcamps, stå fremst under oppvisningen i amfishowet, deltatt på NM i kettlebell sport osv osv. Selvtilitten har vokst, og det vises godt. På alle måter. Nå er hun tilogmed leder i Lockout Kettlebell Club. Og alt dette kommer ifra trening, og mestringsfølelsen som har blitt skapt der."

Dette hadde jeg da ikke tenkt noe spesielt over før han skrev det, hvor "Fælt" jeg egentlig hadde det med meg selv. Før jeg begynte å trene klarte jeg ikke ringe til den lokale pizzasjappa og bestille mat, fordi jeg var for folkestygg og sjenert. De grå joggebuksene fra Cubus i størrelse XL var mine beste venner, og egentlig de eneste klærne jeg orket å ta på om morgenen (Tragisk nok mine eneste venner også..). På butikken gikk jeg gjerne og stirret på beina mine, i håp om å unngå å få øyekontakt med kjentfolk. 

Dagene besto av jobb, dra på bunnpris eller expressen og kjøpe den feiteste maten som var og finne og gomle den i meg før det ble 5 timer sofasliting med filmer, serier eller fotball (Ikke mitt valg). Jeg hadde fremdeles venner som inviterte meg til å finne på ting, men jeg orket ikke. Hadde liksom ingen interesse av å finne på noe som helst med noen andre enn daværende samboer. Energinivået var lavt og temperamentet høyt (PMS kunne vert mellomnavnet mitt).

Jeg prøvde etter ei stund å være litt aktiv. Det ble en og annen fjelltur, og etter Marion dro meg med på Kettlebell så begynte jeg der også to ganger i uka. Da jeg først begynte med kettlebell sto jeg helt bakerst. De gangene jeg kom litt sent og måtte stå en annen plass fikk jeg hjerteklapp og ble småkvalm. Men jeg var sta, så å være der selv når Marion ikke kunne, eller jeg måtte stå bak, var et must. Etter ei stund ble jeg flyttet lengre og lengre frem av Stig. Deretter ba han meg om å være med på oppvisning i senteret. Jeg ville absolutt ikke, men jeg ville heller ikke skuffe han så jeg sa ja. Ikke lenge etter ba han meg med på konkurranse i Trondheim (IKFF open), og jeg sa at så fremt jeg ikke svimte av i senteret; Så skulle jeg bli med. Jeg svimte ikke av, og måtte begynne å forberede meg til konkurransen. 

På denne tiden var jeg også med på flere og flere "Privat-treninger" i garasjen til Stig, som var favoritt-treningene mine. Jeg trivdes så utrolig godt sammen med den gjengen. Dessverre da det begynte å nærme seg slo panikken inn, og jeg løy på meg skulder-plager fordi jeg ville lure meg unna konkurransen, og jeg begynte å skippe flere og flere gruppetimer for å få det til å virke troverdig. 

Uten å gå for mye inn på detaljer så forandret alt seg på ei helg. Ei helg hvor jeg gjorde noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre, hvor jeg tok en sjangse og hoppet langt ut av min lille trygge boble. Etter det ble ting bare bedre og bedre. Først ble jeg med på konkurransen hvor jeg fikk amatør-rank med 8kg kule, deretter bootcamp i trondheim, Kaptein Dreyers minneløp (12km), Vettafjellet, vikfjellet, "Bokturnè" på sykkel (5mil), og så Norgesmesterskapet i kettlebell sport.

Sommeren 2014 besto av massevis av fjellturer, jogging, deltagelse og arrangering av bootcamps (Og dette i tillegg til at jeg hadde kyssesjuka). Nå idag tørr jeg påstå at de som jeg har trent med ikke bare er treningsvenner, men ekte venner. Jeg holder også egne timer med sirkeltrening, tabata eller kettlebell. Jeg går fremdeles inn i hver time med klump i magen og klamme hender, men det er også utrolig morsomt når jeg først er i gang!

Livet mitt har blitt helt snudd på hodet på et år, med ny jobb, nye hobbyer og ny vennekrets. Selv om jeg har vert igjennom mye vondt og tungt det siste året, så er det verdt det. Det jeg vil si til alle der ute som er bare middels tilfredstilt med livet; Ta en sjangse. Bryt dere ut av vanen og gjør noe du ellers ikke ville gjort. Ikke minst; Begynn å trene, og finn ditt eget "treningscrew". For ingen venner er bedre enn de som er sterke nok til å holde deg oppe (Bokstavlig talt). 



24kg!

Til tross for ganske laber form idag klarte jeg å slite meg gjennom 10 tunge minutter med TALC (Two arm long cycle). Jeg sto med 2x12kg, og jeg tror det er første gang jeg har kommet meg igjennom 10min med to 12ere! Jeg tror nok ikke alle 43 repetisjonene hadde blitt godkjent i en konkurranse, men så var det bare en liten test for min egen del uansett!

I tillegg til 10minutteren tok jeg 30sek planke, deretter 40sek planke, 65 knebøy og 50 sit-up (Som en del av Februar-challengen). 

Jeg er endelig på bedringens vei og satser på å være helt frisk til i morgen når Andreas kommer hjem etter ei uke i Trondheim! Gleder meg!

 

Tragisk.

Alle har rett til sin egen mening, og ikke minst å ytre den (Noe jeg er glad for siden det er det jeg er best til). Men idag da jeg bladde over den lokale nettavisen måtte jeg fnyse av den ene overskriften;

"Vi er lei treningsmaset"

"Tre av fire nordmenn synes det er et altfor stort fokus på kropp."

Altså, jeg ville sagt at minst to av fire nordmenn har blitt bitt av treningsbasillen og er aktive på ihvertfall ukentlig basis, så ikke bare er matematikken feil, men det blir for dumt! Det har endelig blitt en trend å gjøre noe positivt med kroppen. Å bli sunnere, friskere og ikke minst mer lykkelig er noen få positive ting som skjer når man trener regelmessig; i tillegg blir kroppen seende bedre ut. Så hva er problemet? For 5-10år siden var det om og gjøre for alle kvinner å ned i s/xs, og for å si det sånn var det ikke akkurat reklamert for så veldig sunne metoder å få den kroppen på. 

Kroppspresset har ikke blitt større, det er bare hvilken kropp folk flest vil ha som har endret seg. Jeg husker at jeg hadde venninner som levde på kun et par knekkebrød om dagen og vann for å få "Tigh gap" og "bikini bridge", er det liksom bedre enn treningspress? Vil dere heller sulte dere enn å måtte trene 3-4timer i uken for å møte "kroppspresset" vi har idag?

Jeg sier ikke at det er riktig å måtte forandre seg for å møte andres forventninger, men de forventningene som er blitt satt av samfunnet idag er i det minste et sunnere mål en de som var før, og bare det burde være en liten seier i mine øyne! Jeg er jo over middels interessert i trening, men det er jo fordi jeg vet hvor godt det gjør for kropp og sinn. Hvis de "3 av 4" som er lei av kroppspresset bare prøver å trene og kjenner hvor deilig det er, så er det kanskje lettere å skjønne hvorfor det er så mye mas om det. 

Poenget mitt er at det finnes så mye negativt vi heller kan bruke energi på å endre, så hvorfor klage på noe som faktisk er positivt? Til syvende og sist sitter mesteparten i hver enkelt sitt hode; for hvis du klarer å bli glad i den kroppen du allerede har, så vil du ikke bry deg noe om kroppspresset.

Hva er din mening om saken?