Må bare beklage stillheten fra meg den siste tiden, men har hatt mer enn nok “on my plate” etter kreta til at bloggen ble nedprioritert.

Selv om egentlig ingenting foregår for tiden, så har det vert ganske mye likevel!

StikkUt! 2018:
Både jeg og samboer har virkelig savna fjellene nå i vinter, og har fått skikkelig dilla på stikk ut turene, det er jo flott med turer generelt, men konkurranseinnstilt som vi er liker vi det godt når det er litt statistikk og konkurranse i bildet og da er stikk ut perfekt for oss!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

17Mai tok jo også vekk litt oppmerksomhet fra bloggen. Jeg har ingen forklaring på det men alle høytider stresser meg ekstremt mye, spesielt etter jeg ble “voksen”. Med tanke på at både jeg og Andreas begge er skillsmissebarn og har besteforeldre som er i live så er jo slekta relativt svær, og i høytidene er det jo normalt å ville være med familien, så hele 17mai var delt opp i 2timers intervallerpå hvem vi skulle henge med.

Jeg har generelt et høyt indre stress for tiden, som også er grunnen til at jeg ikke har skrevet noe siden 13 mai. Det er liksom jobb, diett, venner, familie, kjærestetid, trening, tur, husarbeid og det blir litt for mye for meg. Man får jo “kjempebra” tips med folk “Bare koble av sosiale medier så blir alt bra”, men som dere ser på mangelen av innlegg her inne V.S hvordan jeg føler meg nå, så har jeg gjort det og det hjelper ikke en dritt. Bloggen er faktisk som et fristed hvor jeg kan komme med utblåsninger, tankespinn og det føles godt å bare få det ut, og det hjelper meg mye mer enn å koble av sosiale medier.

Som de fleste veit er jeg ikke en “Ring en venn”-type person, så å sette meg ned med typen eller venner og snakke om hva som foregår inne i hodet er ganske unaturlig for meg, og da er bloggen den beste terapi jeg kan få. Her kan jeg skrive om alle mine “first world problems” og ingen kan dømme meg for det, for de fleste bare scroller videre uansett og kommenterer “fine bilder”. Hvis noen velger å lese hele greia så er de faktisk interessert i de tafatte problemene mine, og da har jeg på en måte fått pratet med en venn, likevel.

Med det tar jeg kveld.