Jeg liker egentlig ikke å sutre, spesielt når jeg ikke engang er sur/trist! Det er faktisk litt komisk og noe jeg har blitt vant til, men jeg mener det helt seriøst – jeg er overbevist om at kroppen min hater meg.
Jeg har slitt med skuldra i to år men endelig har den hatt en skikkelig bedring. De fleste dagene har jeg ikke vondt, og det føles bare bedre av å trene fysioterapi og de andre øvelsene jeg stoler på.
Jeg er jo kjempeglad for at den endelig begynner å funke som normalt, men gleden er som alltid kortlevd.
Jeg har beinhinnebetennelse, ei hofte med krampetendenser og et kne som er sjukt vondt så og si hele tiden – og alt har skjedd etter skuldra begynte å bli bedre. Det er så typisk mitt hell at når èn ting er på bedringens vei så kommer det ti nye ting som ødelegger. I tillegg klarte jeg å dra på meg en strekk i en muskel eller sene mellom hals/nakke og skulder i går på jobb. Jeg gjorde ikke noe spesielt, jeg bare strakk meg. POFF, fort gjort.
Problemet med hofta kan jeg bare anta har noe med at jeg hadde uttøying etter en gruppetime, og selv om jeg kjente at det ble ubehagelig så holdt jeg stillinga av den enkle grunn at det er kleint når coachen ikke får til å vise frem øvelsen engang. Det er lite motiverende det.
Kneet har jeg flere forslag på hva som feiler. Jeg har ofte litt småvondt i knær, det kan ha med at jeg jobber mye godt på murgolv å gjøre, eller at jeg har vert lat hele livet frem til nå de siste tre årene. For å ta litt nyligere ting er det ikke lenge siden jeg kjørte 10×10 på knebøy med 40kg på ryggen. Når jeg allerede hadde vondt klarte jeg å slå kneet inni en skaplås og knakk nøkkelen, så det er jo awesome og veldig hjelpsomt når man har vondt fra før av.
Legghinnebetennelsen er antaglig noe som ikke kommer til å forsvinne igjen, sånn, noen gang. Jeg drepte vel leggene allerede i 2015/2015 da jeg løp veldig mye og ofte og gjerne ignorerte at jeg hadde vondt. Dessuten hadde jeg lange perioder hvor jeg trente veldig intenst med hoppetau på relativt hardt gulv.
Jeg tror og håper at strekken går fort over, for jeg har følt veldig på at skuldra blir vondere i de periodene jeg ikke bruker den, men å trene ei skulder når jeg har strekk skal jeg si er drittvondt. Det er som å bli smekket med en knallhard gummistrikk som brenner.
Alt i alt er kroppen veldig i mot meg. Det eneste jeg alltid kan trene er mage, men jeg blir jo selvfølgelig støl i den også, og klarer ikke yte hver eneste dag. Dessuten er det ikke bra å ikke bevege seg heller, så da må man egentlig bare bite i seg smerten, og jobbe seg gjennom det en dag av gangen.
Det verste er ikke engang smerten, eller det at jeg alltid har vondt et sted. Det aller verste er at jeg føler at folk blir lei av meg. Absolutt alle jeg prater med på treningssenteret veit jo om skuldra, og at jeg har hatt problem med den. De er jo kjempesnille og spør hvordan det går når de ser meg, og jeg har så lyst å bare si “Det går kjempefint!” Men så drar jeg alltid inn den “Meeeeen altså…” så legger jeg ut om neste vonde ting. Jeg klarer ikke stoppe meg selv heller, jeg er vokal av meg, og legger ut i det vide og brede når det er noe som plager meg. Tett som ei sil, egentlig.
Jeg vil egentlig gi meg selv litt skryt, for har jeg vondt i kneet gjør jeg ting som ikke irriterer knær. Har jeg vondt i skuldra trener jeg ting som ikke gjør vondt for den. Har jeg vondt i rygg trener jeg mage og omvendt. Jeg gjør det jeg kan med det jeg har, men akkurat idag så hadde jeg ikke noe av noe.
Støl i mage, vondt i hofte og knær og toppet det hele med en strekk i skuldra. Endte med at jeg kjørte 104 hamstring curl (Liggende lårstrekk på godt norsk).14kg på 3×15, 20kg på 3×10 og 27kg på 4×8.
Jeg blir smågal når jeg ikke får trent, og når jeg alltid sliter med et eller annet så blir alle treningene halvgjort og shitty, men det positive er jo at jeg faktisk blir veldig kreativ.
Jeg er bare så lei av å hangle på 10%-50%, og kunne tenkt meg, bare èn dag hvor jeg er 100%. Men 80% funker det også! En dag hvor jeg kan gjøre alt det alle andre kan (Med forbehold at de ikke er av de tullingene som tar handstand-pushups på strak arm og human flag som deload). Please liksom. Lord give me strenght.
