Okei, så jeg føler ikke selv jeg er en feminist. Foretrekker menn generelt fordi jeg synes de er mye enklere å forholde seg til. Jeg mener heller ikke at alle kvinner hverken har en plass i tunge, mannsdominerte yrker, eller bak rattet (Alle har vel hørt at kvinner er farlige sjåfører). Likevel blir jeg irritert på enkelte påstander om kvinner som liksom har blitt “ok” å ytre uansett hvor kjønnsdiskriminerende de er.

Bilder som florerer på facebook og virkelig “shamer” kvinner blir jeg faktisk litt kvalm av, kanskje fordi jeg vet selv jeg ikke er “sånn”. Har selv blitt tagget i ting jeg virkelig ikke setter pris på, men jeg må jo bare le av det likevel siden det oftest er ment som spøk, men enkelte ganger blir jeg direkte forbanna.

For eksempel ta sjåførgreia.
Vi kvinner er liksom elendige sjåfører. Det er jo kvinner og asiatere som ikke kan å kjøre bil -> dette er ikke en personlig mening(!!) men ting man hører og leser til stadighet. Personlig er jeg en god sjåfør. Jeg er ikke redd for å si det, for jeg vet det er sant, og grunnen er at jeg har øvd masse (Nå skal jeg ikke påstå at jeg er en utmerket sjåfør, men jeg skal ihvertfall ikke ha på meg å være farlig eller ustødig bak rattet). Jeg kan å rygge inn på parkeringsplass uten å parkere oppå streken (Et hint til alle der ute som føler strekene er mer som en retningslinje og gjerne parkerer midt oppå de). Bruker alltid blinklys. Holder vikeplikt og fartsgrense. Kjøre og rygge med henger, og selvfølgelig å laste den opp og sikre lasten. Jeg leser skilt og følger det som står på de. Stopper alltid for gående traffikanter (selv om jeg ofte har lyst å meie de ned fordi de ikke bruker gangfelt). Jeg har aldri kræsja eller dulta borti en bil som står parkert/skilt/kantstein eller noe, og kanskje det viktigste er at jeg kan å lese trafikkbildet foran meg slik at jeg ikke plutselig må bråstoppe. Likevel har jeg på sett og vis klart å dra på meg rykte som en “typisk dårlig kvinnelig sjåfør”. Da blir jeg forbanna. (Håper det bare er i forbinnelse med min milde road rage hvor jeg ofte kan rope og kjefte på bilen foran fordi sjåføren ikke kan å kjøre, men det har ikke noe med mine kjøre-egenskaper å gjøre, men sinneproblemer)

En annen ting, det å være treig på badet.
Jeg bruker ca et total på 3 minutter i dusjen om jeg bare skal bli rein før sengetid for eksempel. Etter trening bruker jeg kanskje 5min og om håret må vaskes tar det maks 10-15min (Med eller uten hårkur). Jeg bruker sjeldent sminke, og må jeg det så er det to drag maskara alà 1min. Kanskje jeg børster meg om vi skal noe viktig. Jeg er dritrask til å fikse meg med mindre det er noe ekstraordinært planlagt, og da begynner jeg en time før vi skal dra og er likevel klar en halvtime før; Så det at alle kvinner er treige til å ordne seg er piss.

Å ikke kunne ta en spøk passer vel fint inn her!
At kvinner liksom tar så sykt på vei av en frekkis eller en vits rettet mot de er også bullshit. Dette gjelder ikke bare meg selv såklart, jeg vet mange kvinner som tar en spøk på bekostning av seg selv. Det er bare tull at kvinner ikke eier selvironi, for det er akkurat like mange menn som blir fornerma over småfrekke vitser som kvinner. Hvis noen ‘lekemobber’ meg for at jeg er tjukk (Si at jeg liksom ødelegger en jump box eller noe og noen kommentere “jaja godt du er polstret”) så blir jeg forbanna, for jeg har ikke akkurat den beste selvtilitten i utgangspunktet. MEN vri det til en annen vinkel, samme scenario og noen kommenterer “Du måtte spise den siste tacoen ja..?” DA er det morro selv om det bortimot går ut på det samme. Jeg tåler å bli mobbet for at jeg spiser MASSE og usunt, men ikke noe om at jeg har stygg eller feit kropp.

At vi er så sykt overfølsomme. Hah lol.
Denne har jeg ikke akkurat ‘fått høre’ av noen, for alle vet hvilken kald og tom sjel jeg har, men hører selvfølgelig kommentarer om de jævla følsomme damene som alltid griner eller snakker om hva de føler osv. Det er ikke nødvendigvis at damene er så sykt følsomme i forhold til menn, men vi utrykker de bare annerledes. Er en kvinne trist gråter hun og prater. Er en kvinne sint gråter hun og roper. Er en kvinne glad gråter hun og hyler. Det er egentlig et ganske reelt mønster for hvordan regla går for de som virkelig viser følelser, mens menn som er trist er stille og tom i blikket. Menn som er sint er stille og smeller litt ekstra med skapdører og menn som er glade er stille og smiler. You see? Følelsene er like, reaksjonen er ulik. Personlig kan mitt følelsesmønster gå helt motsatt. Jeg kan smile når jeg er sint og se sint ut når jeg er glad. Jeg også blir ofte stille om jeg er sint, men er jeg SINT sint så bør de fleste skygge banen. AKA mitt følelsesmønster er bortimot sånn som mannfolk sitt. Det fører tilbake til disse agresjonsproblemene mine (jobber med de).

Kvinner prater og prater og prater.
Denne kan jeg absolutt ikke forsvare 100%, for det er veldig mange kvinner som prater og prater og prater (Det er de kvinnfolka jeg styrer unna så godt det lar seg gjøre). Men hva med alle mannfolka med konstant munndiare? Er de kvinner eller bare ikke verdt å kritisere? Det med pratinga kommer tilbake til personlighetsforskjeller. Mange mangler filter og klarer ikke å holde noe som helst inne og bare fosser ut med alt, og er utømmelige når de først drar i gang. Det er likevel ikke en ‘kvinnfolkgreie’!! Men det MÅ sies at de som sliter med munndiare faktisk har veldig raskt for å dømme andre med munndiare, mest sannsynlig fordi de er 100% avhengig av full fokus på de de forteller, og en ekstra person med munndiare stjeler litt av den oppmerksomheten.

Kvinnfolk stjeler senga/dyna.
Nei, det er ikke sånn, kvinner bare er snillere og kommenterer ikke at menn også gjør det. Både i nåværende og tidligere forhold har jeg vokna dyneløs eller av at jeg nesten har ramla i gulvet, men jeg har aldri mobba mannfolka for det (Bortsettfra et comeback skulle de vert dumme nok til å kommentere at jeg har gjort noe i søvne). Ingen kan kontrollere hva som skjer når vi sover. Jeg vet at jeg spesielt i en periode i fjor var fæl til å legge meg helt inntil eller oppå Andreas, mest sannsynlig for at jeg fryser når jeg sover. Han vekket meg naturligvis og ba meg om å flytte meg, og det gjorde jeg. Hver gang. MEN om jeg vokner midt på natta med dyne ca på halve kroppen så legger jeg meg på siden og helt inntil han i håp om å få litt dyne istedenfor å vekke han, og vi snakker ikke om det dagen etterpå. DAMER ER IKKE DYNE-HOGGERE, vi er bare smarte nok til å ikke mobbe folk for hva de gjør mens de sover, og velger å ikke vekke noen som skal opp klokka 6 om morgenen.

Dette er vel det jeg husker i farten av mannsjovinistiske påstander om kvinner. Kom gjerne med flere påstander så skal jeg med glede knuse de også!