A bad day made better.

Dagen ble absolutt ikke så god som forventet, alt på en måte raknet.

Da jeg kom hjem fra jobb i natt lå Neo i senga – som er kjempekoselig og vel fortjent når han er skadet og må ha på “krage” – men å krangle om dyna klokka 6 på morgenen er ikke det jeg helst gjør etter 12timerskift. På sett og vis klarte vi å bli enige om plassfordeling, og jeg sovnet sikkert rundt syvtiden.

Da klokka var rundt 11-12tiden vokna jeg av at Andreas kom hjem fra jobb, og siden jeg hadde gruppetime klokka 15 sto jeg opp selv om det egentlig var alt for tidlig. Dessverre viste det seg at til tross for min egen innsats å rekruttere så mange som mulig til å bli med på gruppetimen, så ble det ikke nok. Heller ikke at jeg reklamerte for det på facebook (og dette innlegget ble delt av mange!) så var det ingen som ville være med. Eller det var tre, blandt annet min samboer, men det må være minimum 5 påmeldte for at timen skal gjennomføres…

Jeg blir bare så lei meg og motløs når så utrolig mange viser interesse for en time når jeg pratet om den på andre gruppetimer. Da blir jo jeg kjempegira selv fordi det gir meg glede å være coach når de som trener får det de vil ha – men så er det ikke noen som faktisk blir med..

Det er jo ekstra ille nå, siden jeg ikke får trene skikkelig selv på grunn av skuldra. I tillegg så satt jeg oppe i natt som var, i samtlige pauser og la sjela mi inn i å lage et bra oppsett. Ikke minst at jeg sto opp mange timer tidligere enn nødvendig fordi jeg gledet meg.. Det er litt sårt, og skuffelsen bare bygde seg opp iløpet av dagen.

Det ble rett og slett alt som kom over meg på en gang. Hvordan det å ha betent skulder påvirker livet mitt på daglig basis, det at jeg alltid legger sjela mi I alt jeg gjør, og for hva? Nei som sagt, det ble for mye til slutt, og jeg kokte over.

Heldigvis har jeg opplevd slike “Blowouts” før, og vet å håndtere de.

Fysisk aktivitet og friskluft funker nesten alltid, så vi gikk en tur med Neo!

Til tross for at han er en skikkelig lykkespreder, og det var litt tragikomisk å se han prøve å navigere seg frem med kragen rundt hodet så hjalp det ikke særlig mye, så da gikk turen til Solariumet! Siden vinterdepresjoner er reelt og man blir ekstra trist I perioder med lite sol så vet jeg veldig godt at dette fungerer på meg!


#TurnThatFrownUpsideDown

Solarium er dritdeilig, og det at jeg faktisk sto og betalte for 18minutter sol med kronestykker hjalp også på humøret, rett og slett for at det var en komisk situasjon!

Siste ting på lista over ting som hjelper mot å være trist? God mat I magen! 

Hehehe..

Det ble så sykt enkelt som Toro Carbonara, men det var ikke mindre godt fordi om det var enkelt!

Nå er jeg kommet på jobb, og tidligere når jeg har hatt skikkelig dårlige dager, så ber jeg om å slippe unna kranarbeid (Rett og slett fordi man blir ukonsentrert om man tenker mye på andre ting), men jeg nektet å la dette påvirke meg, så jeg kjører kran som en helt og har sjeldent følt meg mer tilpass I krana enn det jeg gjør nå!

Dagens moral er at uansett hvor mye som går imot, så må man ikke la seg knekke! Jeg kommer ikke til å slutte å legge sjela mi i gruppetimene eller jobben min selv om jeg ikke får igjen noe for det! Jeg kommer ikke til å gi opp “DT” timen bare fordi ingen hadde guts til å delta første gang den var på timeplan, for så let lar jeg meg ikke knekke, faktisk.

Kommende torsdag får jeg enda et forsøk på å kjøre denne timen, og GOD DAMMIT jeg skal klare å rekruttere nok folk før den tid, slik at jeg får gjennomført den!

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg