Jeg er drittlei av skulderplager, drittlei av å føle tiden aldri strekker til, drittlei av å sove vekk dagene, drittlei av å være drittlei.
Det verste er jo at alt er min egen feil. Jeg trente for hardt og fikk betennelse I skuldra mi. Jeg roter vekk min egen tid foran tv’n med HBO hver morgen. Jeg velger selv å slumre fordi jeg er trøtt om morgenen, eller i et desperat forsøk på å få en ‘lucid dream’, som naturligvis aldri dukker opp nå lengre som jeg har fått smaken for de.
Alt er min egen feil, og jeg lærer aldri. Hver gang jeg står opp tidlig, jogger eller går meg en tur, gjør litt husarbeid for så å lese eller tegne er dager jeg elsker, men allerede dagen etter er det glemt.
Jeg har allerede nå, i September, fått vinterdepresjoner. Jeg klarer liksom ikke å nyte de fine, varme og solfylte dagene vi har hatt, for hver morgen ser jeg at det tar lengre tid før solen treffer i vår hage. Hver morgen er det litt kaldere, litt mørkere og en del mer trist. Jeg skulle aller helst hatt sola hver dag. Jeg er kanskje gjerrig sånn, men jeg skulle virkelig hatt den rundt meg hele tiden.
Hadde hver dag vert solfyllt ville jeg gått tur hver morgen, vasket og hengt ut klær så fort det hadde vert nok klær til å fylle en maskin, klipt gresset hver uke og stelt blomsterbeddene våre. Jeg ville bodd på verandaen med bøkene og tegningene mine og ikke minst spist sunnere. Trøstemat er ikke til å spøke med skal jeg si dere.
Jeg vet hvor ille vinterdepresjonene mine kan bli. Det har vert ganger jeg ikke har klart å fått mot til å komme meg ut av sengen. Dager jeg gråter og gråter uten å egentlig ha noen grunn.
Når jeg bor i Norge tilbringer jeg tross alt mer enn 2/3 av livet i mørket. Skal man regne på antall timer sol jeg faktisk får nyte i forhold til hvor mange timer jeg er i live blir vel brøken nærmere 1/20.
Dette er klimaet jeg er laget for. Sol, strender, uteliv og varme. Hadde ikke trengt å bo ved stranden eller i en by, hadde jeg bare fått noen flere soldager i livet..
Det er mer enn to år siden jeg var i Kreta, og siden da har jeg ikke vert utenfor landegrensa omtrent (Sverige telles ikke). Jeg holder faktisk på å gå på veggene på grunn av savnet jeg føler. Jeg trenger sol. Solbleket hår, brun hud. Det er ingenting jeg trenger mer, faktisk..