Tre dager.. Tre jævla dager uten trening, og jeg holder på å løpe på veggene. Idag har jeg vert så slapp at jeg tror nesten sofaen har fått liggesår av meg. Jeg har hatt hodepine, og bare det å skulle ta på meg klær var en kamp i seg selv.
Grunnen til at jeg har hatt treningsfri så lenge er at både jeg og Andreas har vert helt grusomt støl etter “Sterk kropp” seminaret, men ikke nok med det, men når det verste av stølheten forsvant så hang det likevel igjen. Hvor hang det igjen? Venstre skulder, som bestilt. Jeg har bare gått og ventet på det egentlig. Jeg hadde endelig fått begynt å trene armer igjen. Jeg både så og følte fremgang i samtlige øvelser, i tillegg til at tricep har blitt synlig for første gang siden starten av 2015. Jeg skrev vel et innlegg om dette, at det har gått bra så lenge at noe snart måtte gå til hellvete. Siden det ser ut til at ankelen ikke tok noe særlig skade av overtråkket – jo da måtte jo skuldra klikke.
Det må liksom alltid være en kamp å skulle få trene for meg. Enten blir jeg syk, skadet eller får betennelser. Er jeg jævla utsatt eller sliter flere med dette?
Klokka 12 går turen til Kiropraktor for å få dommen, om det er betent/låsning eller at skuldra har ‘løsnet’ litt igjen. Det er også veldig tydelig at håndleddsproblemene mine er svært relatert til skuldra, for der har jeg også blitt nummen igjen, og ‘støtene’ har kommet tilbake.
Det er jo ganske tydelig hvorfor jeg har hatt og stadig får tilbake skulderproblemene. Kettlebell Snatch.
Det ene positive er at jeg har bekreftet det nå. Så nå blir den øvelsen fjernet fullstendig for meg. Aldri igjen.
Grugleder meg til å høre hva Kiroen har å si, og om hun klarer å fikse det..
